Initiativretten (etter innsendt klage) mot Øvre Smaalenene

PFU-sak 92-104


SAMMENDRAG:
Øvre Smaalenene hadde torsdag 2. juli 1992 et førstesideoppslag med tittelen «Senile NN (80) gror inne i møkk». I teksten heter det: «- NN (80) lever et «hundeliv» i trygdeboligen på xx. Han har brukt den samme underbuksa i hele vinter. Han vasker heller ikke seg selv. Jeg må bade han som en baby. Nå orker jeg ikke ta ansvaret for min senile eks-mann lenger, sier AA (73).»

På et bilde over fire spalter holder AA og NN frem et sett tydelig skittent undertøy. I tillegg har avisen brukt et enspalters portrett av NN.

Inne i avisen er det en artikkel med tittelen «NN gror inne i møkk» . Ingressen er identisk med teksten på førstesiden. I brødteksten heter det blant annet: «- NN kom full hjem kveld etter kveld. Han klarte ikke å styre det hissige temperamentet sitt i fylla. Til slutt orket jeg ikke mer. Jeg var rett og slett for gammel til å bli banket opp i hytt og pine. Det endte med skilsmisse, sier AA. Etter skilsmissen fikk NN hjelp til å komme ut av alkoholens klør. Først var han på Blå Kors, og så på Ørmen vernehjem ved Fredrikstad.»

Videre heter det: «I februar fylte NN år. AA ba han ta på seg en pen dress, for de skulle ut og spise middag sammen. – Da NN kledde av seg, begynte jeg nesten å gråte. Den lange underbuksa hans var ubeskrivelige møkkete, full av flekker etter urin og avføring. Sannsynligvis har han brukt den i hele vinter, uten å skifte en eneste gang. Også trøya var stiv av skitt og møkk. Skjortekraven var helt brun. Det verste var imidlertid å se ryggen hans. Den var full av sår, sier AA med tårer i øynene.»

Mot slutten av artikkelen heter det: «-Jeg trodde at min eks-mann var i de beste hender. I og med at han er såpass senil, var jeg sikker på at han fikk all den hjelp han trenger. Isteden opplever jeg at han nesten gror inne i sin egen møkk. Det skulle ikke gå an. Han klarer jo ikke engang å vaske hendene sine selv. Jeg har spurt på «sosialen» og på bo- og service-senteret, om hvorfor Johan har det sånn. Alle sier bare «vet ikke», sier AA fortvilet. Nå orker hun snart ikke mer. Kan ikke noen sørge for at NN får mer hjelp, ber hun inderlig.»

Artikkelen er ledsaget av to bilder. På det ene bildet hjelper AA sin eks-mann med å vaske hendene. På det andre bildet holder de to frem en tydelig skitten underbukse.

Under tittelen «- NN har et godt tilbud» kommenterer pleie- og omsorgsleder Kari Nor saken. «- NN har stående tilbud om hjelp til både bading og vasking av klær. Han vil imidlertid ikke benytte seg av tilbudet», sier pleie- og omsorgslederen til avisen. Hun viser til at NN er myndig, og at kommunen ikke kan tvinge ham til å bade.

Under tittelen «-Sosialen tok pensjonen» fremgår det at sosialkontoret har tatt hånd om 50 000 kroner som NN skal ha fått i pensjon fra Viking Dekk. Det heter blant annet: «-Sosialen slo kloa i pengene med en gang. Har de lov til å ta pengene hans. NN er jo myndig, undrer AA. Hun synes det er fryktelig leit å gå den tunge veien til sosialkontoret hver gang NN trenger noen kroner ekstra.» Det fremgår videre at AA en gang skal ha vært nødt til å vente i seks uker før sosialkontoret friga penger til nytt undertøy.

Under tittelen «-Vi har fullmakt» forteller sosialleder Frithjof Bull at NN har gitt sosialkontoret fullmakt til å disponere hans konto. Han begrunner ordningen med at sosialkontoret frykter at deres klient skal «få en sprekk» og bruke pengene sine til «rusmidler».

Generalsekretæren i Norsk Presseforbund har benyttet seg av sin initiativrett, etter en klage fra en utenforstående. I sitt brev til utvalget gjør generalsekretæren oppmerksom på at det etter hans syn ikke er grunnlag for å innhente samtykke fra den berørte part i dette tilfellet.

Generalsekretæren fremholder viktigheten av at pressen retter søkelyset om skjevheter i samfunnet, men understreker at det også er viktig at hensynet til personvernet blir ivaretatt. Generelsekretæren ber utvalget vurdere om reportasjen i Øvre Smaalenene er i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.3 om personer som ikke er klar over virkningen av sine uttalelser, punkt 4.3 om respekt for menneskers identitet og punkt 4.4 om omtanke.

Generalsekretæren mener at det særlig er aktuelt å vurdere utsagnene om den omtalte personens senilitet og hans tidligere alkoholforbruk, bildet av underbuksen og sosialsjefens utsagn om personen.

Utvalget blir bedt om å vurdere om avisen her har ivaretatt ønsket om å belyse skjevheter på en slik måte at det er krenkende for vedkommende som er omtalt. Generalsekretæren peker også på at den omtalte personen og vedkommendes pårørende kan ha ulike oppfatninger av hva som tjener saken og personen best.

Øvre Smaalenene, ved redaktør Birgit Wiig, tilbakeviser at avisen i den aktuelle saken har brutt god presseskikk. Hun viser til at «flertallet «på landet»» har et «rett fram forhold til begreper som alkoholisme, senilitet, underbukser og møkk», og at argumenterer med at dette er «fakta og
ikke»skam»». I følge redaktøren vil et flertall av innbyggerne i distriktet mene at det ikke er noen
skam å være eller å ha vært alkoholiker, og hun anfører at underbukser «så avgjort ikke er noe tabuplagg».

Birgit Wiig viser til at det til en hver tid er delte meninger i folket om hva som kan skrives, og at grensene stadig flyttes. Gjennom tidene har folk ved å stå frem åpnet for å behandle en mer åpen behandling av ulike former for «avvik». De to som er omtalt i reportasjen, føler seg i følge avisen ikke krenket, tvert om.

Redaktøren mener at avisens omtale har åpnet for innsyn i hvordan sosialetaten bruker sin autoritet til taushet omkring sitt arbeid, og innsyn i hvordan sosialetaten har øvd press mot vedkommende som tok kontakt med avisen. Både for avisen og for lokalsamfunnet har saken bidratt til å åpne øynene, og fungerende ordfører har sendt brev til familien for å beklage at pleien er for dårlig. Øvre Smaalenene opplyser at reportasjen ble til etter sterk anmodning fra den omtalte mannens tidligere ektefelle.

Spørsmålet om de som står frem har vært klar over virkningen av dette, besvarer avisen ved å peke på at virkningen har vært positiv for så vidt som den omtalte mannen nå ha fått hjelp av kommunen.

Øvre Smaalenene mener at omtalen «etter alt å dømme» ikke får skadevirkninger for vedkommende. Redaktøren peker for øvrig på at kommunen motsier seg selv når man på den ene siden har fratatt ham bestemmelsesretten over seg selv, uten å umyndiggjøre ham eller oppnevne hjelpeverge, og når kommunen på den andre siden sier at mannen må ta kontakt med advokat dersom han ikke er fornøyd. Det anføres at mannen neppe er i stand til å kontakte advokat.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Pressens Faglige Utvalg mener Øvre Smaalenene var i sin fulle rett til å ta opp den situasjon den omtalte mannen var kommet i ved at han ikke fikk hjelp av det offentlige hjelpeapparat.
Utvalget legger vekt på at reportasjen er begrunnet i ønsket om å gjøre offentligheten oppmerksom på kritikkverdige forholdene innen sosial- og eldreomsorgen.

Derimot mener utvalget at Øvre Smaalenene har gjengitt så mange negative opplysninger om mannens livssituasjon og uimotsagte påstander fra hans tidligere ektefelle at artikkelen ikke fremstår som en samfunnskritisk reportasje, men som en krenkende omtale av mannen.

Utvalget mener at avisen her ikke har vist den nødvendige saklighet og omtanke, slik det fremgår av Vær varsom-plakatens punkt 4.4, første ledd.

At mannen har fått en bedre livssituasjon kan ikke legitimere måten avisen har utformet reportasjen på.

Øvre Smaalenene har brutt god presseskikk.

Fredrikstad 1. oktober 1992
Per Edgar Kokkvold,
Edith Nærbø, Thor Woje, Kjell Børringbo,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen