Vannsengspesialisten Norge A/S mot Budstikka

PFU-sak 92-074


SAMMENDRAG:
Asker og Bærums Budstikke hadde 9. april 1992 en reportasje med hovedtittel: «-Selgeren stjal vannsengen vår!». I ingressen skriver avisen blant annet: «Etter gjentatte klager på feil madrass, lurte leverandøren seg inn i ekteparets bolig, tappet vannet og tok med seg madrassen – uten
å legge igjen ny.»

Av artikkelen går det frem at det omtalte ekteparet i sin tid bestilte en halvdempet madrass. Da madrassen ble levert, var den udempet. Ekteparet klaget flere ganger og krevde en madrass lik den de hadde bestilt. Ny madrass kom, men den var for stor for sengen. Denne madrassen fjernet Vannsengspesialisten mens de to ektefellene var på jobb. Forretningens representant kom seg inn ved å overtale moren til den ene av ektefellene. Den riktige madrassen ble senere levert, men også denne ble fjernet da ektefellene nektet å betale et pristillegg på 850 kroner.

Under tittelen «Christensen bør få pengene tilbake» er det gjengitt et intervju med Henny Andenæs, som er daglig leder ved Forbrukerkontoret i Oslo og Akershus. Hun mener at ekteparet var i sin fulle rett til å nekte å betale, under henvisning til at de kunne kreve refusjon av utgifter som saken hadde påført dem.

Under tittelen «-Vi stjal ikke» får Frank Wassdahl i Vannsengspesialisten komme til orde. Han viser til at madrassen ble hentet etter skriftlig avtale, og han kan ikke forstå at det dreier seg om tyveri. Han mener at ingen har blitt lurt, og at avisen overdramatiserer. Når foretningen krevde ekstra betalt, var det fordi kunden hadde ombestemt seg og ønsket en madrass som var mer dempet enn den som opprinnelig ble bestilt.

Under tittelen «Politiet henlegger» skriver avisen at politiet har henlagt tyverianmeldelsen mot Vannsengspesialisten på grunn av manglende kapasitet.

Saken er også omtalt på førstesiden under tittelen «Anmeldt for tyveri». . I teksten heter det blant annet: «-Det endte med at selgeren lurte seg inn i leiligheten, tappet ut vannet og tok med seg madrassen uten å legge igjen noen ny, sier Harald Christensen. De har anmeldt saken til politiet.»

I et innlegg med vignetten «INNSPILL» og tittelen «Påstand om tyveri av vannmadrass tilbakevises» får Vannsengspesialisten komme til orde 12. mai. I innlegget viser forretningen til at madrassen ble tatt med på grunn av manglende betaling, og at hentingen skjedde i henhold til en skriftlig avtale. I tilknytning til innlegget har Asker og Bærums Budstikke skrevet en redaksjonell kommentar med følgende ordlyd: «Budstikka vil gjøre oppmerksom på at punktet om manglende kontant betaling kun dreier seg om et tillegg på 850 kroner for tilleggsutstyr. Kjøpesummen på 6500 kroner hadde kjøperen betalt tidligere. Red. »

Klageren viser til at det ikke er dekning for tittelen, noe som fremkommer i brødtekst og bildetekst. Klageren mener også at avisen ikke har tatt hensyn til skriftlig svar som Vannsengspesialisten sendte inn før artikkelen ble trykket. Klageren anfører også at avisen tross gjentatte henvendelser ikke har tatt inn tilsvar i løpet av den måneden som har gått fra artikkelen ble publisert til klagen ble sendt.

Klageren opplyser at madrassen ble hentet fordi kunden nektet å gjøre opp for seg. Frank Wassdahl i Vannsengspesialisten ble kontaktet for kommentar, og han ba da om å få et døgn på seg fordi saken var så komplisert at han ville sette opp svaret skriftlig. Via telefon svarte han på et par spørsmål, noe han i følge klagen gjorde for å dokumentere «kompleksiteten i saken.»

I oppslaget ble det i følge klageren ikke tatt hensyn til svaret. Bare de muntlige svarene var tatt med, og disse ble i følge klageren forvrengt og tatt ut av sin sammenheng.

Klageren peker dessuten på at et tilsvar ble levert tirsdag før påske. Først tirsdag over påske kom fax om at tilsvaret ikke kunne aksepteres, avisen viste i den forbindelse til tittel og et par formuleringer. Klageren faxet straks tilbake et svar, hvor tittelen var endret men øvrige formuleringer opprettholdt.

Asker og Bærums Budstikke viser til at tittelen «-Selgeren stjal vannsengen vår» er et sitat fra paret som hadde kjøpt vannsengen. På bakgrunn av episoden leverte paret en politianmeldelse. Avisen peker på at en vannmadrass er en viktig del av en vannseng, og at det derfor ikke betyr noe for realiteten i saken at avisen brukte ordet «vannseng» og ikke ordet «vannmadrass». Asker og Bærums Budstikke mener at tittelen avspeiler kundens fortvilte situasjon, og viser til at det er svært sjelden at et forbrukerkjøp tilspisser slik at en leverandør på en slik måte fjerner en vare som allerede er betalt. Blant annet av denne grunn ble saken vurdert som interessant for avisen.

Avisen bestrider at den ikke har tatt hensyn til Vannsengspesialistens fremstilling. Forretningens kommentar ble innhentet i form av et telefonintervju. Frank Wassdahl sa at han også ville sende en skriftlig redegjørelse etter å ha konferert med sin advokat. Avisen opplyser i sitt tilsvar at journalisten da sa fra at dette ikke var nødvendig, og minnet om avisens tidsfrister. Redegjørelsen kom senere på dagen, og inneholdt etter avisens syn ikke vesentlig nye momenter.

Asker og Bærums Budstikke bestrider også påstanden om at klageren ikke har fått adgang til tilsvar. Avisen viser til at klageren sendte et innlegg 14. april med tittelen «Tyver, mordere og banditter». Sammen med brevet mottok avisen en telefax hvor klageren ba om at brevet først måtte trykkes torsdag 23. april, etter påske. Avisen pekte på at tittelen ikke kunne aksepteres, og krevde dessuten at innlegget måtte korrigeres for faktiske feil. Blant annet skrev vannsengspesialisten at selgeren hadde tatt med seg madrassen på grunn av manglende kontant betaling, og avisen gjorde da firmaet oppmerksom på at kunden allerede hadde betalt 7700 kroner og at restbeløpet bare var på 850 kroner.

Tilsvaret mottok avisen tirsdag 14. april. Påsken startet 16. april, og avisens innvendinger ble gitt skriftlig etter påske tirsdag 21. april. 27. april kom en fax fra vannsengspesialisten, hvor firmaet antydet at avisen forsøkte uthalingstaktikk. Avisen svarte da at den ventet på et korrigert innlegg som Vannsengspesialisten selv hadde bebudet. 28. april kom et nytt tilsvar hvor kun tittelen var endret, og avisen ba da på nytt om at de øvrige endringer måtte foretas. Da det ikke kom noe nytt innlegg, valgte avisen på eget initiativ å publisere tilsvaret med en kort, redaksjonell kommentar hvor det påpekes at det kun dreier seg om 850 kroner i manglende betaling.

Klageren hevder at politiet i sine rapporter konkluderer at «intet straffbart foreligger». Klageren avviser at Vannsengspesialisten har fått anledning til å gi sin versjon av saken eller komme med tilsvar. Klageren hevder også at tilsvaret som ble trykket en måned etter den første artikkelen, kom som en reaksjon på at saken var innklaget for PFU. Dessuten er klageren misfornøyd med at avisen omtaler Vannsengspesialisten mens Pressens Faglige Utvalg har en klagesak til behandling. Som en dle av tilsvaret har klageren vedlagt et utklipp fra Asker og Bærums Budstikke 29. mai, hvor avisen skriver at Forbrukertvistutvalget er i ferd med å behandle 13 klagesaker mot Vannsengspesialisten. Denne artikkelen er ikke innklaget, men klageren vedlegger det som en illustrasjon på det han mener er tendensiøs journalistikk.

Asker og Bærums Budstikke viser til at politiet ikke har konstatert at det ikke foreligger noe straffbart forhold, men derimot har henlagt saken på grunn av kapasitetsmangel. Som dokumentasjon vedlegger avisen kopi av politiets melding til anmelderne. Avisen benekter også at den bare har tatt hensyn til den ene part i saken, og viser til at Asker og Bærums Budstikke har undersøkt saken på vanlig, journalistisk måte.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Asker og Bærums Budstikke har omtalt en forhold hvor klageren er politianmeldt for å ha stjålet en vannmadrass. Politiet har henlagt saken. I denne situasjonen må Asker og Bærums Budstikke kunne gjengi innholdet i anmeldelsen og historien bak politisaken. Klageren har dessuten fått komme til orde med sin redegjørelse samtidig med at angrepet ble publisert.

Utvalget vil ikke kritisere avisen for å ha avvist klagerens tilsvar, ettersom tilsvaret inneholdt faktiske feil. Utvalget kan heller ikke se at avisen har trenert behandlingen av innlegget.
Den redaksjonelle kommentaren som er knyttet til innlegget er ikke en polemisk replikk, og er derfor ikke i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.12.

Tittelen er formet som en påstand fra kunden, og klagerens versjon av saken kommer klart frem i artikkelen og i leserbrevet. At tittelen inneholder en feil ved at det er brukt ordet «vannseng» og ikke «vannmadrass», er etter utvalgets mening ikke av vesentlig betydning når reportasjen vurderes i sin helhet. En samlet vurdering tilsier derfor at avisen ikke har brutt Vær varsom-plakatens punkt 4.4, siste ledd, hvor det heter: «Sørg for at titlene ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.»

Asker og Bærums Budstikke har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 16. juni 1992
Per Edgar Kokkvold,
Thor Woje, Gunhild Støver
Brikt Jensen, Edith Nærbø, Sølvi Wærhaug