Troms Lærerlag mot Nordlys
Lørdag 29. februar 1992 hadde Nordlys et større oppslag om et såkalt MDB-barn (avisen forklarer i teksten hva MDB står for og hvilke symptomer som følger sykdommen) under tittelen «- Skolen svikter min sønn/Lærer i Harstad anmeldt for overgrep». I ingressen heter det: «Hun er fortvilet og sint. Men først og fremst redd. Fryktelig redd. – Hva vil skje med min 11 år gamle sønn? Vil den fornedring og ydmykelse han utsettes for i skolesammenheng ende i en desperat handling? Det må ikke få lov til å skje. Noen må hjelpe oss….»
Moren forteller at «Gutten er ressurssterk og fullt på høyde reint faglig» og at hun derfor legger skylden på skolen og en enkelt lærer for at «Trond» sitter hjemme og ikke lenger er velkommen i klassen. Læreren omtales som forutinntatt, og at han støttet av enkelte foreldre, har hatt som mål å få den syke gutten fjernet fra klassen. Det opplyses at foreldrene etter en bestemt episode har anmeldt læreren for fysiske og psykiske overgrep og krevet vedkommende suspendert. Moren forteller at læreren grepet inn overfor «Trond» fysisk og holdt gutten fast mellom 30 og 45 minutter mens han samtidig uttalt at «det skal gjøre vondt».
Avisen har samtidig intervjuet en lektor ved Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri som blant annet uttaler at «Bytte av lærer kan løse konflikter» (tittelen). Videre har avisen forelagt saken for skolesjefen og rektor ved den aktuelle skolen som begge nekter å uttale seg. Nordlys referere også fra en artikkel avisen hadde i 1986 hvor tre mødre med MBD-barn uttaler at de som har «makt og myndighet innafor skoleverket» ikke gjør nok for barna.
Vel en uke senere har avisen en ny artikkel med tittelen «11-åring fortsatt uten skole-tilbud». Det opplyses at det ikke foreligger noen løsning i saken og at «Trond» derfor fortsatt må være hjemme. Både barnets advokat, skolesjefen og lokalpolitikere er intervjuet. Foreldrene sier at de opprettholder anmeldelsen mot læreren fordi de mener læreren fysisk og psykisk har mishandlet «Trond».
18.mars skriver Nordlys at gutten er tilbake på skolen. Avisen gjentar påstanden om at «Et konfliktfylt og dårlig samarbeidsforhold toppet seg etter en episode i klasserommet der 11-åringen ifølge foreldrene ble fysisk mishandlet». Det opplyses at en «håndplukket lærer utenfra» har sagt ja til oppgaven «å bygge opp tillitsforholdet mellom eleven og skolen». Tittelen er «Tilbake på skolen! MBD-gutten fikk ekstra ressurser».
Nordlys har senere brakt flere leserinnlegg om saken. Et leserinnlegg 17. mars har en satirisk form, og her heter det blant annet: «»Da du nå sist, etter at du var blitt mobbet i flere timer av en medelev, ba læreren om hjelp, så fikk du en passende straff for din oppførsel. Etter at medelevene dine var blitt jaget ut på gangen, prøvde hun derfor ved hjelp av eleven som mobbet deg, selvfølgelig, å brekke armene dine bakover på ryggen samt å tilføre deg noen gode spark i legger og lår. Dette var selvfølgelig gjort i beste mening da hun sikkert var redd for at du skulle skade deg selv på noen måte.»
I forbindelse med att av leserinnleggene har avisen brakt faksimile av oppslagene 29. februar («- Skolen svikter min sønn/Lærer i Harstad anmeldt for overgrep») og 18. mars («Tilbake på skolen! MBD-gutten fikk ekstra ressurser»).
Klageren stiller spørsmålet om Nordlys har brutt god presseskikk «både i forhold til artikkelens innhold, overskrifter og ingress». Det hevdes at avisen har omtalt saken på en måte som gjør at det ikke er vanskelig å finne ut hvem, den aktuelle læreren er. Man stiller også spørsmål om saklighetsnivået i artiklene er tilstrekkelig ivaretatt ved at man har referert påstandene fra den ene part. Det påpekes at læreren indirekte har blitt ett offer, og det påpekes at både lærer og arbeidsgiver har taushetsplikt og derfor ikke kan uttale seg offentlig.
Avisen går imot klagerens påstander. Ansvarlig redaktør Ivan Kristoffersen skriver: «Jeg vil tvert imot hevde at dette er en av de sakene hvor en avis ville satt seg sterkere utover hensynet til god presseskikk ved ikke å følge opp henvendelsen som avisa mottok fra «Tronds» mor.
Personvernreglene er til for å sikre anonymitet for mennesker som av forskjellige grunner ikke vil eller bør stå fram for offentligheten. Reglene skal ikke oppfattes slik at de er til hinder for aviser som på fritt grunnlag velger å ta opp sosiale spørsmål på vegne av enkeltmennesker og deres pårørende. I dette tilfellet har Nordlys ivaretatt begge hensyn. Vi har iakttatt både personvernet og tatt opp en sak som til slutte er blitt lykkelig løst.»
Redaktøren påpeker at selv om det foreligger en politianmeldelse, er det ikke den siden av saken Nordlys har vært opptatt av i reportasjen.
Det vises videre til at moren ikke er gjenkjennelig på bildet og at gutten er gitt et fingert navn. Han peker også på at Harstad er en by med 22.000 innbyggere og med 15 rene barneskoler. Han kan derfor vanskelig å finne ut hvem den omtalte læreren er.
Redaktør Kristoffersen innrømmer at saken «har fått en noe ensidig framstilling basert på foreldrenes oppfatning», men det pekes på at både skolesjefen i Harstad og rektor ved den angitte skole er blitt bedt om å uttale seg før artikkelen kom på trykk, noe de imidlertid avslo. «For at dette ikke skulle dreie seg om et enkeltstående tilfelle refererte Nordlys også uttalelser og synspunkter fra andre foreldre og fra spesialister», skriver redaktøren som også påpeker at Nordlys flere ganger har skrevet at den aktuelle læreren har vært i en vanskelig situasjon.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Ifølge Vær Varsom-plakatens punkt 1.5 er det «pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.»
I denne prosessen er det naturlig at enkeltmenneskers opplevelser blir et partsinnlegg. Men dette må balanseres med uttalelser fra den annen part, eller ved at avisen refererer andre synspunkter som gir saken den nødvendige bredde. At myndighetene nekter å kommentere saken, kan imidlertid ikke hindre pressen fra å utføre sin oppgave.
Selv om pressen retter søkelyset mot forsømmelser og/eller overgrep, innebærer ikke det nødvendigvis at den også beskylder den enkelte ansatte for å opptre kritikkverdig. Men en offentlig ansatte må tåle den belastning det er å møte direkte eller indirekte kritikk. Utvalget kan ikke se at Nordlys har identifisert den aktuelle læreren utover den krets som hadde et naturlig kjennskap til saken.
Etter utvalgets oppfatning var Nordlys i sin fulle rett til å rette et kritisk søkelys på den aktuelle saken, referere foreldrenes oppfatning samt politianmeldelsen. Avisen har bedt den annen part om å uttale seg, noe den har avslått. Avisen har dessuten forsøkt å balansere artikkelen med aktuelle uttalelser om sakens prinsipielle sider.
Nordlys har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 16. juni 1992
Per Edgar Kokkvold,
Thor Woje, Gunhild Støver
Brikt Jensen, Sølvi Wærhaug, Edith Nærbø