Åkershagan v/sjeflege Torkel Bache mot Hamar Dagblad

PFU-sak 92-051


SAMMENDRAG:
Torsdag 12. mars 1992 hadde Hamar Dagblad et førstesideoppslag om en psykisk utviklingshemmet og alvorlig syk person under tittelen «TÅLER JON TVANGSFLYTTING?» Det opplyses at personen har levd i usikkerhet om fremtiden i ett år, men at fylkesmannen og Stange kommune nå vil tvangsflytte ham til Vestre Toten. «Familien frykter at Jon ikke vil tåle en slik flytting. Deres siste håp er at sosialministeren griper inn», skriver avisen som har avbildet personen på første side.

Saken følges opp på side 6 med tittelen «Må Jon tvangsflyttes?». Det opplyses at personen, som opprinnelig er fra Vestre Toten, har bodd det meste av sitt liv på Åkershagan. Avisen har under tittelen «- Rar avgjørelse av fylkesmannen», intervjuet ansvarlige for gjennomføringen av HVPU-reformen i Vestre Toten som sier at de er forundret over fylkesmannens avgjørelse.

Avisen har også intervjuet legen ved Åkershagan som bekrefter at personen er alvorlig syk. Han sier videre at flytting vil være en stor belastning.

Lederen for fylkesmannens sosial- og familieavdelingen fastslår overfor avisen at «Taushetsplikten gjør det umulig for fylkesmannen å kommentere klientsaker fra Åkershagan».

Klageren mener fotograferingen av den omtalte personen er brudd på god presseskikk. Det påpekes at klienten ikke har oppnevnt verge eller hjelpeverge, at han er meget svekket og selv ikke kan vurdere hva en slik fotografering innebærer.

Klageren har forlangt at avisen ikke skal bruke bildene i fremtiden, men avisen har nektet å destruere bildene.

Avisen mener den har gått korrekt frem etter de regler som gjelder for fotografering av beboere ved Åkershagan, og at avisen ikke kan klandres for at det i ettertid viste seg at broren som ga tillatelse ikke formelt sett er verge. Avisen anfører at meningen var å ta kontakt med en ansvarlig pårørende som «moralsk og menneskelig kunne handle på beboerens vegne. Avisen viser også til at fotograferingen ved institusjonen skjedde i full åpenhet, og at de ansatte visste bakgrunnen for fotograferingen. Hamar Dagblad mener at bruk av bilde ikke utelukkende kan nektes under henvisning til at en person er psykisk utviklingshemmet. Avisen viser også til HVPU-reformen, som er bakgrunn for oppslaget. Reformen innebærer nettopp at psykisk utviklingshemmede skal likestilles med andre mennesker, og avisen peker på at mennesker med psykisk utviklingshemming har den «samme moralske rett som andre på oppmerksomhet og bevåkenhet fra pressens og medias side.» Hamar Dagblad viser endelig til at klageren ikke har protestert på at saken ble tatt opp eller på selve saksfremstillingen, og avisen mener da at bildet ikke kan komme i noen annen kategori enn resten av saken.

Klageren har i et tilsvar pekt på at institusjonen i mange år har hatt regler for fotografering, og at det er sjeflegen som skal ta stilling til om fotografering kan finne sted. I dette tilfellet ville sjeflegen ikke gitt noen slik tillatelse om han hadde blitt spurt. Det begrunnes med at beboeren ikke har no språk, og ingen innsikt i situasjonen. I tillegg er han alvorlig syk og har trolig ikke lenge igjen å leve. I tillegg til tillatelse fra sjeflege skal det også innhentes tillatelse fra hjelpeverge/verge, eventuelt klientens nærmeste pårørende. Det er ikke tilstrekkelig med tillatelse fra klagerens bror. Klageren beklager at personalet ikke orienterte ham om fotograferingen, noe som forklares med at de ansatte trodde at tillatelse var gitt.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
For den pressefaglige vurderingen er det ikke avgjørende om fotograferingen skjedde i tråd med interne regler, så lenge det ikke dreier seg om kritikkverdig opptreden fra avisens side. Det sentrale spørsmål er hvorvidt fotografering og bruk av bildet i seg selv fremtrer som forsvarlig i tilknytning til reportasjen.

Utvalget mener at avisen gjennom kontakten med beboerens bror på en betryggende måte har forvisset seg om at fotograferingen var i tråd med familiens ønske. I dette tilfellet kan ikke Pressens Faglige Utvalg se at Hamar Dagblad på noen måte har opptrådt kritikkverdig under fotograferingen, ettersom det ikke er påstått at avisen uriktig har lurt ansatte til å tro at det forelå tillatelse.

Hamar Dagblad har utført en av sine viktige samfunnsoppgaver ved å sette søkelyset på en utsatt persons vanskelige situasjon, og utvalget kan ikke se at dette på noen måte er krenkende for den berørte personen. Bildet i Hamar Dagblad fremstår som en naturlig del av reportasjen.

Hamar Dagblad har ikke brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 26. mai 1992
Johan O. Jensen,
Per Edgar Kokkvold, Thor Woje, Helen Bjørnøy,
Brikt Jensen, Sølvi Wærhaug, Edith Nærbø