Ski kommune v/rådmannen mot Østlandets Blad

PFU-sak 92-046


SAMMENDRAG: Torsdag 19. mars 1992 hadde Østlandets Blad et intervju med en 13 år gammel gutt som sier at han har vært «drita full», «blitt henta hjem fra fest av mutter’n, «får lett tak i øl» og «tar en fest med kameratene av og til». Gutten er omtalt med navn og avisen har brakt et større bilde av ham. Intervjuet har sitt utgangspunkt i den såkalte «13 årssamtalen» som Justisdepartementet og Rusmiddeldirektoratet har tatt initiativet til, og hvor målet er å få foreldre og barn til å snakke sammen om alkoholproblemene.

Fredag 20 mars brakte avisen en beklagelse over 3 spalter. Her beklaget avisen 1) at samtalen ga grobunn for misforståelser, 2) at avisens rutiner for aktpågivenhet ikke ble fulgt, 3) at virkningene for gutten og familien ble svært negative og 4) at foreldrenes samtykke ikke var innhentet.

Mandag 30. mars beklaget avisen på nytt sin omtale. Her presiserte avisen at 13-åringen ikke er alkoholmisbruker, men at hans erfaringer begrenser seg «til å ha smakt». Avisen gjorde også oppmerksom på at den hadde misoppfattet 13-åringens generelle uttalelser og trodd at uttalelsene var knyttet til hans egen situasjon. Østlandets Blad gjentok også beklagelsen over at avisen ikke hadde utvist kritisk sans, ikke hadde fulgt kontrollrutiner og ikke innhentet tillatelse fra guttens foreldre.

VEDRØRENDE SAKSBEHANDLINGEN:
Klagen er fremsatt av rådmannen i Ski kommune etter en uttalelse i helse- og sosialstyret som reagerte på at avisen ikke hadde innhentet foreldrenes samtykke.

Sekretariatet ba 31. mars om at klageren måtte innhente samtykke. Til tross for purring kom det intet svar, og sekretariatet fikk melding fra Østlandets Blad om at saken var løst i minnelighet gjennom de to beklagelsene og en økonomisk kompensasjon. Etter anmodning fra sekretariatet tok Pressens Faglige Utvalg 16. juni til etterretning at saken var løst gjennom en minnelig ordning.

1. juli skrev advokat Jon Swensen til utvalget og opplyste at det forelå samtykke, og at erklæringen om dette hadde blitt forsinket fra hans side. Dette utløste en omfattende korrespondanse om gyldigheten av samtykket i forhold til forliket som var inngått. Etter at den omtalte guttens foreldre gjorde det klart at samtykket opprettholdes, besluttet Pressens Faglige Utvalg i sitt møte 1. oktober 1992 at klagen skal realitetsbehandles.

Familien som er berørt av omtalen, har bedt om at utvalget også må vurdere den oppførsel som representanter for Østlandets Blad har vist i forbindelse med diskusjonen om gyldigheten av samtykket. Advokat Jon Swensen har gjort oppmerksom på at familien har følt seg presset av uhøflige personer. Særlig reagerer familien og deres advokat på at Østlandets Blad skal ha truet med å «innberette» ytelser i forbindelse med forliket dersom ikke samtykket trekkes tilbake. Disse ytelsene er for øvrig klart ikke skattepliktige, men advokaten mener at trusselen innebærer at Østlandets Blad opprinnelig har vært innstilt på å medvirke til å unndra beskatning av noe ledelsen trodde var skattepliktig.

Østlandets Blad vedgår at avisen har omtalt 13-åringen på en uriktig måte, og beklaget omtalen overfor foreldrene til 13-åringen allerede samme dag som reportasjen ble publisert. Det vises til at det ble skrevet to beklagelser, i tillegg til at familien fikk en London-tur som kompensasjon for tort og svie. Østlandets Blad mener at avisen har opptrådt i tråd med PFUs anbefaling, ved å søke kontakt med familien med sikte på en minnelig ordning.

Østlandets Blad mener at det avgjørende må være at familien er fornøyd med beklagelsen, og at det ikke er avgjørende hvorvidt en rådmann reagerer.

Til trusselen om «innberetning», bemerker Østlandets Blad følgende: Turen til London var kompensasjon for tort og svie, og et element i en avtale om at saken skulle være ute av verden. Etter avisens mening har familien brutt avtalen ved å gi samtykke til klagebehandling. Avisen avviser at den aktuelle redaktøren har opptrådt truende. Når avisen opplyste til familien at den ville vurdere å innberette beløpet som var betalt, var det i lys av det Østlandets Blad betraktet som et avtalebrudd.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
I tilknytning til omtalen foreligger det en minnelig ordning. Partene er uenig om den minnelige ordningen berører PFU-behandlingen. Utvalget har vurdert dette og har kommet til at det påklagede forhold skal behandles som en klagesak.

Artikkelen reiser flere spørsmål av presseetisk karakter, først og fremst om avisen i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til om intervjuobjektet var klar over virkningen av sine uttalelser. Uansett om opplysningene om guttens alkoholforbruk var korrekte eller ikke, burde avisen forstått at intervjuobjektet – en gutt på 13 år – ikke selv forsto hvor skadelig hans uttalelser måtte være for ham.

Utvalget viser i den sammenheng til Vær varsom-plakatens punkt 3.3 hvor det heter:

«Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller dømmekraft.»

Det neste spørsmålet gjelder om avisen gjennom de to beklagelsene har rettet opp den skade som har skjedd og dermed det presseetiske overtramp som foreligger ved publiseringen.

Utvalget kan ikke se at så er skjedd. Østlandets Blad har i forbindelse med publiseringen så grovt tilsidesatt de presseetiske normer at overtrampet ikke kan «utlignes» gjennom ellers prisverdige beklagelser.

Påstanden om press fra avisen er vanskelig å ta stilling til, bortsett fra på et punkt hvor avisen har sagt at den vil vurdere å innberette den økonomiske kompensasjonen for skattemyndighetene hvis ikke samtykket blir trukket tilbake. PFU finner grunn til å påtale en slik opptreden fra avisens side, fordi den uttrykker at Østlandets Blad var innstilt på ikke å innberette en ytelse avisen mente var skattepliktig. Østlandets Blad har her opptrådt på en måte som kan bidra til å svekke avisens troverdighet, og som dermed kan vanskeliggjøre dens samfunnsoppgave som kritisk overvåker. Det er også lett å oppfatte utsagnet som utilbørlig press mot familien.

Østlandets Blad har brutt god presseskikk.

Tønsberg 17. november 1992
Johan O. Jensen
Inger Bentzrud, Per Edgar Kokkvold, Thor Woje
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Inge Lønning