Avd. overtannlege Bjarte Grung mot Rogalands Avis
Rogalands Avis hadde 14. mars 1992 et oppslag over det meste av førstesiden under tittelen : «Slo ut fire tenner, men legen avviste Jon Harald/»Ikke ble han vasket, ikke fikk han noe for smertene sine»». Et bilde av den psykisk utviklingshemmede Jon Harald Myrdal er en del av oppslaget. Teksten på førstesiden lyder: «Psykisk utviklingshemmede Jon Harald Myrdal var uheldig og kjørte utfor en trapp med rullestolen. Resultatet var fire utslåtte tenner. Med tennene i melk ble han sendt i ambulanse fra Nærlandsheimen og inn til Sentralsjukehuset for behandling. Mer der ble han blankt avvist av overlegen. Lege Einar Haukås ved Nærlandsheimen synes oppførselen til denne legen er så graverende at han har skrevet rapport til fylkeslegen.»
På innsiden er det en artikkel med tittelen «Ble avvist på sykehuset» . Under overskriften er det et bilde i hele sidens bredde, med bildeteksten : «AVVIST: Da Jon Harald kom til sykehuset med fire utslåtte tenner, ble han avvist av overlegen.»
I artikkelen er det gjengitt uttalelser fra lege Einar Haukås ved Nærlandsheimen. Rogalands Avis skriver blant annet: «-Jeg tviler på om det samme ville skjedd med eksempelvis en gymnasiast…. Einar Haukås sier til Rogalands Avis at både han selv og personalet som fulgte Jon Harald til sykehuset sitter tilbake med en følelse av at han ble avvist fordi han er psykisk utviklingshemmet.» I samme artikkel beskriver Jon Haralds mor hvordan sønnen så ut da han kom ut fra sykehuset: «-Jon Harald fikk rett og slett en grusom behandling, det finnes ikke annet ord. Han hadde sterke smerter og var blodig og tilsølt. Ikke ble han vasket, ikke fikk han noe for smertene. Han ble bare sendt rett ut av sykehuset uten at verken jeg eller følget fra Nærlandsheimen fikk noen forklaring.»
Roglands Avis hadde 16. mars en henvisning på førstesiden med teksten «»Jon Harald ville ha dødd»» . Inne i avisen var det en artikkel med tittelen «-For risikabelt å behandle Jon Harald». I teksten får klageren komme til orde, og han peker på at pasienten kunne ha risikert å svelge sine egne tenner dersom de hadde blitt satt inn på vanlig måte. Klageren opplyser også at pasientens munn ble spylt for at skadene kunne bedømmes. Dersom pasienten skulle opereres, var det behov for full narkose. For å ordne i stand narkoseutstyret ville det ha gått så lang tid at tennene ikke ville ha festet seg igjen. Etter en medisinsk vurdering fant klageren at det ikke var forsvarlig å forsøke å sette tennene på plass.
Klageren viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, og klager på at Rogalands Avis ikke innhentet kommentar fra ham før artikkelen ble publisert. Klageren viser til at han hele ettermiddagen dagen før puibliseringen var tilgjengelig via sykehusets sentralbord og calling-anlegg. Han opplyser at han også hadde telefonsvareren innkoblet hjemme, slik at han ville ha returnert en eventuell telefonisk henvendelse. Klageren viser også til at fagmiljøet i Stavanger er så lite at han føler seg identifisert selv om han ikke er omtalt ved navn. Klageren gjør utførlig rede for hendelsesforløpet ved mottakelsen av pasienten, og utdyper de opplysningene som han fikk gi på trykk 16. mars.
Rogalands Avis viser til at avisen ikke fikk kontakt med klageren, og at saken derfor ble lagt over til neste dag. Heller ikke denne dagen var det mulig å komme i kontakt med klageren, til tros for at avisen forsøkte å ringe både privat og til klagerens privat-praksis. I følge avisen var det ikke telefonsvarer noen av disse stedene.
Når artikkelen ble publisert uten kommentar, skjedde det etter grundig overveielse fra avisen. Redaksjonen mente at kildematerialet var svært godt, og la i den forbindelse vekt på at fylkeslegen bekreftet at han hadde mottat en klage fra legen ved Nærlandsheimen. Avisen vurderte det også slik at den hadde gjort det som var mulig for å få tak i klageren, og viser i den forbindelse til at avisen ventet en dag med å publisere artikkel.
Avisen peker dessuten på at holdninger til psykisk utviklingshemmede og andre svake grupper i samfunnet er et viktig «overvåkingsområde» for en våken lokalpresse.
Klageren svarer med å peke på at han hele fredag 13. mars var til stede på sykehuset i den normale arbeidstiden, og at han således kunne kontaktes der. Han gjentar også at det var telefonsvarer koblet til hans privattelefon, og at det ikke var lagt igjen noen beskjed der.
Rogalands Avis fastholder at både privattelefonen og nummeret ved klagerens privatpraksis ble ringt jevnlig hele kvelden, helt opp mot dead-line. Avisen mener den hadde et svært godt kildemateriale i behandlende lege Einar Haulås og fylkeslege Egil Willumsen. Rapporten til fylkeslegen er for øvrig senere oversendt Helsedirektoratet. Avisen peker også på at klageren senere fikk anledning til å komme til orde.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Påstand står mot påstand i spørsmålet om Rogalands Avis har gjort forsøk på å komme i kontakt med klageren, og det er umulig for Pressens Faglige Utvalg å ta stilling til hvem av partene som har rett. Faktum er imidlertid at avisen brakte saken uten kommentar fra den angrepne part.
Vurderingstemaet blir derfor om Rogalands Avis burde ha ventet med å publisere artikkelen til redaksjonen fikk kontakt med klageren.
Pressens Faglige Utvalg har tidligere slått fast som en hovedregel at den som angripes skal få komme til orde samtidig med at angrepet publiseres. I dette tilfellet dreier det seg om svært alvorlig kritikk med beskyldninger om faglig svikt og diskriminering av en psykisk utviklingshemmet person. Fordi angrepet er så kraftig, blir det ekstra viktig å innhente kommentar fra den angrepne part før artikkelen publiseres. Redaksjonen kunne også ha kontrollert påstandene ved å forelegge saken for andre tannleger med oralkirurgisk kompetanse.
Utvalget vil ikke legge avgjørende vekt på at fremstillingen fra pasientens mor er bekreftet av en lege fra Nærlandsheimen.
Rogalands Avis har brutt god presseskikk.
Oslo, 16. juni 1992
Per Edgar Kokkvold,
Thor Woje, Gunhild Støver,
Brikt Jensen, Edith Nærbø, Sølvi Wærhaug