Torill Kvalheim Nygård v/advokat Lars Dørheim Nilsen mot Bergens Tidende
Bergens Tidende har gjennom flere større oppslåtte artikler omtalt den såkalte «Taktekker-saken» hvor Bergens Tidende hevder at det har foregått korrupsjon i forbindelse med byggearbeider på Haakonsvern. Klagerens ektefelle, Svein Nygård, sto i den i fokus gjennom sine firmaer Eurotek A/S, Eurotek Bergen A/S og Eurobygg Bergen A/S. Den første artikkelen sto på trykk 06.06.1991. Forsvarsdepartementet iverksatte administrativ etterforskning og to ansatte i forsvaret ble anmeldt for straffbare forhold. Departementet anmeldte også Svein Nygård. 16.10.91 omtaler BT dette forhold. Svein Nygård omtales blant annet under tittelen «Takbelegg til dobbel pris». Grunnlaget for anmeldelsen mot Nygård var at selskapet Eurotek Bergen A/S skulle ha sendt faktura til VSD på kr. 250.000 på arbeider som ikke var utført. Økokrim etterforsket saken og saken ble deretter henlagt. Avisen skriver i sin omtale at saken mot Nygård ble henlagt fordi «Økokrim ikke trodde man kunne overbevise en rett om forsett i alle de utførte handlingene».
Klageren hadde 23.09.91 et leserinnlegg til BT under tittelen «Vær varsom BT» hvor hun rettet kritisk søkelys mot BTs håndtering av saken. Det neste leserinnlegget «BT og taktekkersaken» (på trykk 20.12.91), var en oppfølging av det første leserinnlegget. Klagerens advokat opplyser at etter at sjefredaktøren hadde lovet å ta inn innlegget, fikk klageren senere beskjed av en vaktsjef at innlegget likevel ikke kunne komme inn. Etter visse omformuleringer kom imidlertid innlegget på trykk 20.12.92 utstyrt med en «hale» hvor avisen, ifølge klagerens advokat, stiller seg åpenbart i forsvarsposisjon mot den kritikk innlegget reiser mot avisen. Klagerens advokat skriver at BT naturligvis har rett til å forsvare seg mot kritikk, men at det er forbausende og bekymringsfullt når avisen etter et innlegg fra en enkeltperson som føler familien tildels trakassert av pressen, finner grunn til en redaksjonell kommentar og hale. Klagerens advokat mener dette er et brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.12 om tilsvarsretten.
Avisen skriver i sitt tilsvar at Bergens Tidende er påpasselig med å gi spalteplass for tilsvar og kritikk av avisen og ikke utstyre slike tilsvar med en redaksjonell, polemisk replikk. Når det gjelder det aktuelle innlegget, skriver avisen at selv om klageren – etter en streng fortolkning – ikke kan betraktes som en angrepet part, ville man likevel slippe henne til. Redaksjonen forsøkte å få klageren til å forkorte innlegget. Det ville hun ikke gå med på og avisen valgte å trykke innlegget i sin helhet. Siden klageren stilte flere spørsmål direkte til avisen, fant avisen det riktig å besvare disse spørsmålene straks. For at spørsmål og svar skulle være lett tilgjengelig, plasserte man svarene direkte under leserbrevet. Hadde leserbrevet vært kortere, ville man plassert det på debattsiden og isteden plassert svaret på ledersiden, heter det i avisens tilsvar.
Klagerens advokat påpeker i sitt tilsvar at temaet for klagen, avisens «hale», er et helt annet enn hva som vil være tema for en rettslig belysning. «Det bekymringsfulle i denne sak fra et presseetisk synspunkt er at avisen når den blir utsatt for kritikk gjennom et leserinnlegg, i umiddelbar tilknytning til dette gir en «hale» i form av en polemisk replikk», skriver advokaten som mener at avisens argumentasjon for plassering av kommentaren ikke er særlig overbevisende.
Avisen fastholder sine synspunkter vedrørende plasseringen av «halen» og understreker at det ble lagt vekt på at formen ikke skulle få karakter av polemisk replikk. Dessuten understrekes det at avisen har vært meget liberal overfor klageren med hensyn til å ta inn hennes innlegg.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Det spørsmål som skal underlegges en presseetisk vurdering, er etter Pressens Faglige Utvalgs oppfatning, et helt annet enn de spørsmål som eventuelt vil være gjenstand for en rettslig belysning. Klagen rammes derfor ikke av bestemmelsene i paragraf 4 i vedtektene og kan således gjøres til gjenstand for en presseetisk vurdering.
Sentralt i vurderingen av den aktuelle saken, er Vær Varsom-plakatens punkt 4.12, annet ledd, hvor det heter at man ikke skal utstyre et tilsvar med «redaksjonell, polemisk replikk». Forståelsen av dette punkt går ikke på den fysiske plassering av replikken, men på det forhold at redaksjonen ikke må utnytte sin stilling til å imøtegå et tilsvar i samme utgave som tilsvaret publiseres. Ettersom det bare er redaksjonen selv som kan imøtegå et innlegg umiddelbart, tilsier god presseskikk at et tilsvar skal få stå uimotsagt i den avisutgave det trykkes. Annerledes vil det være hvis det reises konkrete spørsmål til avisen som det forventes svar på.
Bergens Tidende har brutt god presseskikk.
Utvalget vil i denne sammenheng påpeke at når det gjelder periodiske publikasjoner, bør hovedregelen kunne fravikes for å oppnå en sammenheng i debatten. Men forutsetningen er at redaksjonen ikke utnytter sin stilling, men behandler alle parter likt.
Oslo, 24. april 1992
Johan O. Jensen,
Per Edgar Kokkvold, Thor Woje, Helen Bjørnøy,
Gunhild Støver, Sølvi Wærhaug, Oddbjørn Harnes