Jahn Teigen mot Verdens Gang
Mandag 28.oktober 1991 hadde Verdens Gang et førstesideoppslag under tittelen «Teigens gjeldsbombe, SKYLDER 4 MILL.» I oppslaget forteller avisen at Teigen hver måned betaler 50 000 i gjeldsrenter, at han på flere av lånene betaler mer enn 20 prosent rente og at han til sammen har fire millioner i gjeld til forskjellige banker. På to helsider inne i avisen utdypes Teigens «pengeproblemer», ved en inngående beskrivelse av Teigens passiva. I et mindre oppslag nederst på den ene siden, under tittelen «Ingen kommentarer», avviser Teigen at gjelden er noe problem. Hvis han selger aktiva, vil han være kvitt det meste av gjelden, sier han, men ellers ønsker han ikke å kommentere sin egen økonomiske situasjon.
Klageren , advokat Helge Svarva på vegne av Teigen, hevder at VG tegner et bilde av en kjent person i dyp økonomisk krise. «Man får lett det inntrykk at Jahn Teigen er det de fleste vil kalle konkurs.VGs artikkel og prangende førstesideoppslag har ikke noe aktverdig formål. Formålet er å tjene mest mulig penger på hva de fremstiller som en persons økonomiske tragedie. Etter vår mening er oppslaget et pliktbrudd både med hensyn til kravet om å gi et balansert og korrekt bilde av den faktiske situasjon, og til å vise respekt for menneskers privatliv.» Klageren sier at Teigens aktivaside er omtrent like stor som passivasiden, og at VG hadde opplysninger om aktivasiden men unnlot å redegjøre for dem. Dermed blir fremstillingen misvisende. Klageren sier også at opplysningene om høye renter er uriktige. Ytterligere klager advokaten over at bildene som er brukt er tatt i en annen sammenheng.
Verdens Gang gjør i sitt tilsvar nøye rede for avisens forsøk på å få Teigen til å kommentere opplysningene. Avisen hadde gjort det klart at saken ville bli ensidig hvis han ikke ville kommentere den, fordi han naturlig nok var den eneste som kunne gi opplysninger om aktiva. Tross gjentatte henvendelser fastholdt Teigen at han ville ha fred og ikke ville kommentere saken. Dagen etter offentliggjørelse gav Verdens Gang plass for en redegjørelse fra advokat Erik Hirsch som påpeker at Teigens aktiva er nesten like store som den omtalte gjelden.
Avisens konklusjon er at Teigen som «superkjendis» må forvente og heller ikke har hatt noe imot personfokusering, og at han da må finne seg i nærgående fokus også i forbindelse med vanskeligheter eller negative foreteelser. VG mener at ingen av opplysningene er bestridt, bortsett fra den høye renten – som avisen kan dokumentere. Avisen mener at det ikke er påvist noen ensidighet, bortsett fra det som Teigen selv må ta ansvaret for, og som ble balansert gjennom intervjuet med advokat Hirsch. Når det gjelder bildene sier VG at de er tatt i forbindelse med hans boligbygging som spiller en sentral rolle i hans økonomiske situasjon (bildene ble tatt i forbindelse med kontroversen med byggmesteren).
Klageren fremholder at til tross for at VG visste at Teigen satt med store aktiva, unnlot avisen å kommentere det i sitt store oppslag. I denne forbindelse vises det til VGs eget utsagn om at «VG ikke så mye som antydet at Teigen er konkurs. Tvert i mot er det hele tiden presisert at han eier en rekke eiendommer som kan omsettes for større verdier enn gjelden.» Ut fra dette mener klageren at artikkelen mangler balanse.
Klagerens oppsummering lyder: Som forventet fremhever VG i sin konklusjon at Jahn Teigen er en såkalt «superkjendis» som må forvente en betydelig grad av personfokusering. Jahn Teigen erkjenner at han må akseptere betydelig grad av mediefokusering og ikke bare positiv omtale. Spørsmålet i denne saken er imidlertid nettopp hvor mye såkalte kjendiser skal måtte tåle av presseomtale og graving i sitt privatliv. Vi antar at heller ikke kjendiser er rettsløse i den forstand at de må akseptere en hvilken som helst forfølgelse og omtale. Et grunnvilkår må ihvert fall være at omtalen gir et rimelig korrekt og balansert bilde av den situasjon som omtales, og dessuten må det også være berettiget å hevde at også kjendiser har krav på en viss respekt og omtanke når de i enkelte situasjoner føler behov for å verne sitt privatliv. Vi finner det rimelig klart at VG ikke har opptrådt i samsvar med slike grunnleggende vilkår.
Verdens Gang sier i sitt siste tilsvar at VG ikke vil hevde at Teigen som en kjent person må finne seg i enhver omtale til hvilket tidspunkt og i hvilken som helst sammenheng. Avisen mener at det var faktiske begivenheter omkring Teigens person, og også hans egne handlinger og kontroversielle forretningsdrift, som aktualiserte omtalen.(Avisen fremla samtidig dokumentasjon for de renter Teigen skulle betale for sine lån.)
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Utvalget mener at personer som selv søker offentlighet må tåle en nærgående oppmerksomhet fra massemedienes side. Jahn Teigen er en av dem som i utpreget grad søker offentlighet omkring sin person i ulike sammenhenger. I dette tilfelle finner ikke PFU at Verdens Gang i sin omfattende fremstilling av Teigens økonomiske forhold, har overskredet grensen for hva han må avfinne seg med.
Men utvalget er enig med klageren i at omtalen må være korrekt og balansert, og at det er grunn til å kritisere Verdens Gang for avisens skjeve presentasjon av Teigens økonomiske situasjon. På den annen side har Teigen hatt anledning til å gi de nødvendige supplerende opplysninger, og hans advokat har senere fått anledning til å redegjøre for at den økonomiske situasjonen ikke er så ille som avisen har skapt inntrykk av.
Utvalget understreker at en person ikke skal kunne stanse en omtale ved å nekte å gi kommentar, men samtidig påligger det avisen å sørge for at motforestillingene kommer rimelig til syne. I denne henseende er VGs meget sterke fokusering på Teigens gjeld kritikkverdig, ved at hans påvisning av aktivasiden gis så beskjeden plass.
Utvalget mener at billedbruken ikke er i strid med god presseskikk. Selv om bildene er tatt på et tidligere tidspunkt, er situasjonen knyttet til hans økonomiske forhold. Det synes også som om VG har dokumentert de faktiske opplysninger om høye renter som var bestridt fra klagerens side.
Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 20. februar 1992
Johan O. Jensen,
Per Edgar Kokkvold, Thor Woje, Helen Bjørnøy,
Brikt Jensen, Edith Nærbø
(Sølvi Wærhaug fratrådte behandlingen da hun er ansatt i Verdens Gang.)