Konrad Lillejord v. adv. Per Chr. Eriksen mot Bergens Tidende

PFU-sak 91-093


SAMMENDRAG:
Fredag 5.april 1991 hadde Bergens Tidende et førstesideoppslag under tittelen «81-åring svindlet millioner» som anførte at «Konrad Lillejord fra Måløy stakk unna to millioner bare en uke før han gikk personlig konkurs ifjor. Nå risikerer den fargerike pensjonerte forretningsmannen fra Vågsøy lengst nord i Sogn og Fjordane å bli tiltalt for økonomisk kriminalitet.» Inne i avisen lyder tittelen «81-åring konkurs, stakk unna to millioner», og her beskriver bobestyreren sitt syn på saken, og i artikkelen heter det til slutt at «Lillejord nekter plent å uttale seg om noe som helst, hverken til bobestyrer eller politi.»

TILSVARSRUNDEN
Klageren (ved advokat Per Chr.Eriksen)tok opp saken i brev til PFU den 20.august (PFU besluttet å se bort fra foreldelses-fristen), hvor det hevdes at saken er uriktig fremstilt og unødvendig infamerende. Avisen har fremstilt saken fra bare en synsvinkel, overskriften på 1.side har ingen dekning i fakta i artikkelen og klageren er ikke kontaktet – det burde vært undersøkt nærmere hva saken egentlig dreier seg om, heter det.

Avisen svarer at artikkelen bygger på opplysninger fra bobestyreren som fastholder at dette er en riktig fremstilling. Lillejord er politianmeldt og artikkelen beskriver en alvorlig anklage, der årsaksforholdet synes opplagt og at ordet «svindel» synes å være godt dekkende. Avisen bekrefter at Lillejord ikke ble kontaktet, fordi man mente han ikke ville være mer imøtekommende overfor avisen enn overfor bobestyrer eller politi. Endelig fastholder avisen at innholdet i artikkelen er korrekt. Lillejord har ikke henvendt seg til avisen for å prøve å få beriktiget artikkelen.

Klagerens tilsvar går ut på at avisen forskutterer politiets etterforskning og at Lillejord burde fått anledning til å uttale seg. Advokaten påpeker forøvrig at Lillejord var 71 år, ikke 81 år, men sier selv at det ikke har noen betydning for saken.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Pressens Faglige Utvalg finner at Bergens Tidende i sin førsteside-tittel fastslår klagerens skyld på grunnlag av bare en anmeldelse. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5 hvor det blant annet heter:

«Gjør det klart at det som kommer frem i anmeldelser, siktelser, tiltalebeslutninger, stevninger o.l., ikke kan tas som kjensgjerninger før det er prøvet for retten.» fastslår uttrykkelig at skyldspørsmålet først er avgjort når rettskraftig avgjørelse foreligger. «Gjør det klart at det som kommer frem i anmeldelser, siktelser, tiltalebeslutninger, stevninger o.l. ikke kan tas som kjensgjerninger før det er prøvet av retten».

Avisen burde også forsøkt å få den annen parts synspunkt frem. Det er ikke tilstrekkelig å formode at den annen part ikke vil uttale seg.

Bergens Tidende har brutt god presseskikk.

Oslo, 13. november 1991
Johan O. Jensen,
Per Edgar Kokkvold, Thor Woje, Helen Bjørnøy,
Edith Nærbø, Sølvi Wærhaug
(Brikt Jenesn og hans vararepresentanter, Arne Pran og Gunhild Støver hadde forfall.)