NN mot Verdens Gang

PFU-sak 91-091


SAMMENDRAG:
Verdens Gang hadde 2.juni 1991 førstesideoppslag under tittelen «SØNN DRAPSSIKTET: BRENTE MOREN PÅ BÅL». Avisen opplyser at en ikke navngitt 30-åring fra ……… hadde drept sin mor. Avisen sier at mannen i en årrekke har fått psykiatrisk behandling og vil bli fremstilt for varetektsfengsling, men at han nekter ethvert kjennskap til drapet. Oppslaget følges opp inne i avisen over to sider med et bilde på 22 x 52 centimeter av to menn som bærer bort det innhyllede liket, under tittelen «MOR DREPT OG BRENT PÅ BÅL». Fremstillingen inneholder ikke mange detaljer om drapet.

3.juni har VG en helside med bilde av åstedet, og i teksten fortelles det at siktelsen er utvidet til overlagt drap: «Ugjerningen skal være godt planlagt». Deretter følger det noen flere detaljer omkring drapet og omstendigheter omkring det. Det blir opplyst at siktede har hatt psykiske problemer og at en lege har opplyst at siktede tidligere er erklært sinnslidende.

4.juni har reportasjen denne tittel: «Drepte moren: – HUN HELTE UT BRENNEVINET MITT». I reportasjen bringer avisen flere detaljer fra siktedes forklaring, men hans sinnslidelse nevnes ikke.

TILSVARSRUNDEN

Klageren er eldste sønn av avdøde og bror til tiltalte, og innklager Verdens Gang til PFU i et brev datert den 12.august . Klagen går ut på at avisene har a) offentliggjort opplysninger som undergraver en sinnslidende persons rett til taushet vedrørende sine sinnsykelige symptomer, b) vist manglende respekt for gjerningsmannen, for offeret og de pårørende som forsvarsløst har fått sitt privatliv utlevert for offentligheten. Han mener at offerets minne er svertet, at gjerningsmannen var sinnslidende og at det er mange barn blant de pårørende . Sinnslidende og barn bør ha krav på særskilt beskyttelse. Særlig omtanke bør utvises i rettsreportasjer, heter det i klagen. c) viderebragt direkte feilaktige opplysninger om offerets bevissthetsnivå og skrik i forbindelse med selve drapshandlingen.

Klageren henviser til at politiinspektør Odberg på pressekonferansen lørdag nevnte at hendelsen overveiende sannsynlig var en intern familietragedie og at den mistenkte var erklært sinnslidende.

På politiets pressekonferanse ble navnene på tiltalte og offeret oppgitt og «man leste ordrett vår brors tilståelse – til tross for at vårt bror var erklært alvorlig sinnslidende».

«Da det gikk opp for oss hvilket perverst sirkus som foregikk, var det dessverre for sent å få stoppet det hele», sier klageren. Han sier at avisene heldigvis bøyde seg for en henstilling om ikke å navngi de to (de øvrige pårørende er utenbygdsboende og ville ikke kunne knyttes til drapet med mindre navn ble oppgitt).

«Politiinspektør Odberg opplyste i telefonsamtale med meg at grunnen til at man hadde valgt å fremlegge samtlige detaljer, inklusive selve udåden, verken skyldtes egen PR-kåthet eller dokumentasjonstrang av eget fortreffelig politiarbeid. Det var kun hensynet til de pårørende. Man ville bl.a. avsanne rykter.»

Klageren beskriver hvilket sterkt inntrykk omtalen av saken har gjort på de pårørende.»Det eneste gale vår bror har gjort, er at han ikke har fått den behandlingen vi hele tiden tryglet og ba om. Det perverse, motbydelige og nederdrektige er politiets og pressens håndtering av denne tragiske ulykke», sier klageren, som henviser til at familien hadde forsøkt å få broren under psykiatrisk behandling.

Verdens Gang viser i sitt tilsvar til at forbrytelsen fant sted på et meget opphetet tidspunkt, fordi det nylig var avslørt flere grove sexforbrytelser med stort politi-og presseoppbud i lokalmijøet i ……. Saken måtte derfor vekke offentlig interesse, heter det.

Avisens medarbeidere ble straks klar over at de sto overfor en familietragedie, og avisen opplyser også at den på bakgrunn av en henvendelse fra en lege som var medlem av den rammede familie,
besluttet seg til ikke å bringe navn på offeret (eller gjerningsmannen) eller andre identifiserende opplysninger. Avisen mener ellers at den ikke gav andre eller annerledes opplysninger enn dem som sto å lese i aviser over hele landet.

Verdens Gang viser til at politiet opplyste at de ikke hadde materiale som kunne bevise påstanden om sinnslidelse. Politiet mente at opplysningene fra den nevnte legen ikke kunne være retningsgivende for behandlingen av den siktede, fordi familien kunne ha en spesiell interesse ved å ønske at siktede skulle erklæres sinnslidende.

Verdens Gang mener at den ikke har offentliggjort opplysninger om siktedes sykdom, karakter eller alkoholforbruk som ikke står i direkte forbindelse med forbrytelsen og at opplysningene neppe vil være belastende, snarere formildende eller i allfall forklarende. «Vi minner også om politiets begrunnelse for å gi slike opplysninger var at de ville medvirke til å avsanne rykter med tildels groteske beskrivelser med seksuelle overtoner.» Avisen mener det heller ikke kan være galt å gjengi siktedes forklaring.

Når det gjelder ankepunktet om manglende respekt for siktede, offeret og de pårørende, svarer VG: «Vi har full forståelse for at den tragedie som har rammet familien må føles sterkt belastende for dens medlemmer. Tvert imot å vise manglende respekt har våre medarbeidere iakttatt skjerpende aktsomhetskrav, slik det fremgår av reportasjene som utelukkende inneholder korrekte og saklige opplysninger.»

Klageren sier i sitt tilsvar at det er et sentralt punkt om VG vil akseptere at siktede var sinnslidende. Videre tilbakeviser klageren VGs utsagn om den opphetede situasjon i …….. fordi den omtalte sex-forbrytelsen i …… fant sted en måned senere. Han mener også at den detaljerte fremstilling av siktedes sykelige handlinger er brudd med god presseskikk.

Verdens Gang sier i sitt siste tilsvar at avisen ikke bestrider at siktede var sinnslidende, men at dette spørsmål jo ikke er avgjort. VG har holdt seg til politiets vurdering av siktede ved arrestasjonen. Det forelå ikke grunnlag for en annen vurdering enn politiets. «Resultatet måtte bli at saken fikk normal journalistisk behandling under iakttakelse av gjeldende forsiktighetsregler, som ble etterlevet på alle punkter», svarer VG.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Pressens Faglige Utvalg mener det sentrale presseetiske spørsmål saken reiser, er hvilken dimensjon og hvilke detaljer mediene skal gi i dekningen av en familietragedie hvor sannsynligheten taler for at det er en sinnslidende person som har utført drapet på moren. De fleste trekk ved drapssaken peker i retning av at det er en unormal persons handlinger det dreier seg om.

Striden om visse faktiske detaljer i forbindelse med drapet, for eksempel når døden inntreffer, kan neppe oppfattes som sentralt. Men det kan være forståelig at pårørende ut fra et følelsesmessig grunnlag kan reagere på forhold som utenforstående finner mindre vesentlige.

Pressens Faglige Utvalg mener det viktigste i slike saker er at man gir den nødvendige, saklige informasjon innenfor rammen av en akseptabel nyhetsformidling. Så langt som mulig bør man imidlertid unngå å bringe støtende detaljer fra en familietragedie som ikke synes å ha noen sider som krever spesielt innsyn. Når det er åpenbar mistanke om at det kan være en sinnslidende person som har utført gjerningen, maner det til varsomhet med henblikk på den påkjenning de pårørende likevel er utsatt for, så meget mer som detaljene altså ikke har offentlig interesse.

Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, første ledd, hvor det heter: «Legg særlig vekt på saklighet og omtanke i rettsreportasje, såvel i sivilsaker som i straffesaker.

Utvalget vil også understreke at selv om det er politiet som fremsetter opplysningene, har avisene et selvstendig ansvar for det som publiseres. Politiets opplysninger må ikke unndras kildekritikk og kildekontroll.
Verdens Gang har brutt god presseskikk.

Oslo, 23. oktober 1991
Johan O. Jensen,
Per Edgar Kokkvold, Thor Woje, Helen Bjørnøy,
Brikt Jensen, Edith Nærbø
(Sølvi Wærhaug fratrådte behandlingen av saken siden hun er ansatt i Verdens Gang.)