NN mot Sandefjords Blad
Sandefjords Blad hadde den 3.juni 1991 førstesideoppslag med bilde under tittelen DREPTE SIN EGEN MOR omtale av en 30 år gammel mann fra …… som slo ned sin mor med et øksehode, skar strupen over på henne, tente fyr på liket, og kastet liket i brønnen. Mannen hadde tilstått drapet, som ble oppdaget ved at naboene meldte brann da den siktede tente på liket.
Avisen følger opp med en helside, hvor heller ikke navnet på 30-åringen eller moren er nevnt, men bosted er angitt med «eiendommen ……., et par hundre meter bak …… skole». Drapsofferets alder er angitt, hennes tillitsverv og beskrivelse av familiens størrelse likeså.
I omtalen skildres drapssaken time for time, en nabo er intervjuet og det gis en forholdsvis utførlig beskrivelse av saken, med tre bilder.
4. juni (dagen etter) hadde avisen toppoppslag over hele første side med tittelen MISLIKTE AT SØNNEN DRAKK – BLE DREPT. Dette følges opp av en bred redegjørelse for hva som ble sagt på politiets pressekonferanse. Det heter i reportasjen at «den 30 år gamle mannen skal mentalobserveres – og det er stor mulighet for at han var sinnslidende i gjerningsøyeblikket og derfor ikke kan straffes på vanlig måte».
Fra reportasjen siteres:
«Ved 12-tiden (mandag) bestemte han seg for å utføre drapet. Da moren sto i telefonen, slo han til henne i hodet med øksehodet – fem ganger. Moren døde imidlertid ikke av disse slagene, selv om hun falt om på gulvet. Hun skrek, og sønnen hentet deretter slirekniven, som han brukte til å drepe moren. Etter drapet gikk han i butikken og kjøpte noen ølflasker som han drakk.»
«Den døde kvinnen ble liggende i entreen til neste dag. Da tok han moren opp i 2.etasje og la henne i et kott. Etterpå vasket han hele 1.etasje for blod. Så dro han til polet i Sandefjord og kjøpte fire flasker vodka som han drakk de neste dagene. Moren ble liggende i kottet.»
«Ved midnatt (fredag) la han moren på brønnlokket, dynket henne med bensin fra jerrykannen og tente på. Dette brant en stund før ilden dabbet av. En nabo som kom til og lurte på hva
30-åringen drev på med, fikk vite at han brente bråte. Da naboen var gått, helte han tennvæske på liket og tente på nytt. Nå hadde naboer sett flammene og varslet brannvesenet, og brannbilene kom overraskende på 30-åringen – han hørte dem ikke før han så blålysene på tunet. Da fikk han panikk og dyttet liket ned gjennom åpningen til brønnen. En brannmann fikk øye på liket, og meldte fra til politiet, som nå har rullet opp hele familie-tragedien.»
TILSVARSRUNDEN
Klageren er eldste sønn av avdøde og bror til tiltalte. Det påklages at avisen har a) offentliggjort opplysninger som undergraver en sinnslidende persons rett til taushet vedrørende sine sykelige symptomer, b) vist manglende respekt for gjerningsmannen, for offeret og de pårørende som forsvarsløst har fått sitt privatliv utlevert for offentligheten (klageren peker på at gjerningsmannen var sykelige og at det er mange barn blant de pårørende – to grupper som bør ha krav på særskilt beskyttelse) og c) viderebragt direkte feilaktige opplysninger om offerets bevissthetsnivå og skrik i forbindelse med selve drapshandlingen.
Klageren henviser til at politiinspektør Odberg ved Sandefjord politikammer på pressekonferansen lørdag nevnte at hendelsen overveiende sannsynlig var en intern familietragedie og at den mistenkte var erklært sinnslidende. På politiets pressekonferanse ble navnene på tiltalte og offeret oppgitt og «man leste ordrett vår brors tilståelse – til tross for at vårt bror var erklært alvorlig sinnslidende».
Klageren opplyser at politiinspektør Odberg har opplyste at politiet valgt å fremlegge samtlige detaljer, inklusive selve udåden av hensyn til de pårørende. Man ville bl.a. avsanne rykter.»
Klageren beskriver hvilket sterkt inntrykk omtalen av saken har gjort på de pårørende.»Det eneste gale vår bror har gjort, er at han ikke har fått den behandlingen vi hele tiden tryglet og ba om. Det perverse, motbydelige og nederdrektige er politiets og pressens håndtering av denne tragiske ulykke», sier klageren, som henviser til at familien hadde forsøkt å få broren under psykiatrisk behandling.
Sandefjords Blad ved redaktør Leif Magne Flemmen skriver i sitt tilsvar at det er vanskelig å forstå sammenhengen mellom klagerens relativt klare dokumentasjon av brorens sinnslidelse og hans sterke reaksjon på omtalen av at broren vil bli mentalundersøkt. Når det gjelder punkt a) – om rett til taushet om symptomer av sykelig karakter, sier redaktøren at han ikke kan se annet enn at opplysningene om siktedes mentale situasjon, herunder alkoholbruk og «den sinnslidendes motivasjon for drapet», var både legitime og nødvendige.
Når det gjelder punkt b) – om manglende respekt for gjerningsmannen, mener avisen at alle opplysninger er relatert til forbrytelsen og omstendighetene rundt den. Han kan ikke se at de pårørendes privatliv er utlevert for offentligheten, og fremholder at navn ikke er brukt. Heller ikke er det holdepunkter for at avisen har svertet avdødes minne. «Men jeg ser i ettertid at vi kunne ha avstått fra den relativt detaljerte beskrivelsen av hva som skjedde i selve drapsstunden», skriver redaktør Flemmen.
Vedrørende punkt c) – om feilaktige opplysninger, svarer avisen at den har søkt å bringe klarhet i de faktiske omstendigheter – så langt det var mulig.
Klageren sier i sitt tilsvar at overlege Torp ved psykiatrisk avdeling ved Aust-Agder sentralsykehus i Arendal (som er klagerens svigerinne) ringte redaksjonen mandag kveld (menes søndag kveld? Sekr.anm.) og bad om at navn ikke skulle brukes. Overlegen hadde da sagt at gjerningsmannen var erklært sinnslidende, og at man bare kunne henvende seg til sykehuset for å få bekreftelse.
«Vi reagerer ikke på at avisen skrev at vår bror skulle mentalundersøkes. Det vi reagerer så sterkt på er at avisen går så detaljert ut mht til vår brors sykelige handlinger og motivasjon, samt at man så detaljert beskriver hans tilståelse som var et resultat av manglende dømmekraft». Klageren argumenterer også i forbindelse med spørsmålet om offeret var i live da strupen ble skåret over.
Sandefjords Blad sier i sitt siste tilsvar at påstanden som dr. Torp fremsatte i telefonen kvelden før avisen skulle omtale hendelsen, ikke kunne danne grunnlag for en annen fremstilling enn den politiet hadde gitt tidligere på dagen. Det vises til at dr. Torp var et familiemedlem.
Avisen peker på at klageren først klandret avisen for å ha skrevet for inngående om siktedes sykdom og senere over at avisen ikke har fastslått at han var sinnslidende. Redaktør Flemmen påpekte at enkelte formuleringer/uttrykk som klageren mener å gjengi fra Sandefjords Blad, og som han kritiserer, ikke forekommer i avisens omtale av saken.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Pressens Faglige Utvalg mener det sentrale presseetiske spørsmål saken reiser, er hvilken dimensjon og hvilke detaljer mediene skal gi i dekningen av en familietragedie hvor sannsynligheten taler for at det er en sinnslidende person som har utført drapet på moren. De fleste trekk ved drapssaken peker i retning av at det er en unormal persons handlinger det dreier seg om.
Striden om visse faktiske detaljer i forbindelse med drapet, for eksempel når døden inntreffer, kan neppe oppfattes som sentralt. Men det kan være forståelig at pårørende ut fra et følelsesmessig grunnlag kan reagere på forhold som utenforstående finner mindre vesentlige.
Pressens Faglige Utvalg mener det viktigste i slike saker er at man gir den nødvendige, saklige informasjon innenfor rammen av en akseptabel nyhetsformidling. Så langt som mulig bør man imidlertid unngå å bringe støtende detaljer fra en familietragedie som ikke synes å ha noen sider som krever spesielt innsyn. Når det er åpenbar mistanke om at det kan være en sinnslidende person som har utført gjerningen, maner det til varsomhet med henblikk på den påkjenning de pårørende likevel er utsatt for, så meget mer som detaljene altså ikke har offentlig interesse.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, første ledd, hvor det heter: «Legg særlig vekt på saklighet og omtanke i rettsreportasje, såvel i sivilsaker som i straffesaker.
Utvalget vil også understreke at selv om det er politiet som fremsetter opplysningene, har avisene et selvstendig ansvar for det som publiseres. Politiets opplysninger må ikke unndras kildekritikk og kildekontroll.
Sandefjords Blad har brutt god presseskikk.
Oslo, 23. oktober 1991
Johan O. Jensen,
Per Edgar Kokkvold, Thor Woje, Helen Bjørnøy,
Brikt Jensen, Edith Nærbø, Sølvi Wærhaug
(Sølvi Wærhaug fratrådte behandlingen da hun er ansatt i Verdens Gang som er innklaget for samme forhold.)