Array mot Arbeiderbladet
Fredag 5. juli 1991 hadde Arbeiderbladet en reportasje med tittelen «Overøst med nazi-post etter Gerhardsen-kritikk». Det opplyses at stortingsrepresentant Trond Jensrud (A) er blitt neddynget med henvendelser fra «rasistiske og nynazistiske organisasjoner» etter at han kritisert Rune Gerhardsens omstridte utspill om «snilisme». Jensrud sier at felles for alle henvendelsene er at de ikke er undertegnet. I artikkelen navngis følgende organisasjoner: «Stopp Innvandringen» (klageren), «Folkebevegelsen Mot Innvandring», «Nasjonalt Folkeparti», «Nasjonal Ungdom», «Nasjonal Demokratisk Union» og «Zorn». Jensrud sier han er «sjokkert over omfanget av disse lugubre organisasjonene og hvor godt samkjørte de er». «Henvendelsene er enten rasistiske og/eller klart nynazistiske. Mange av dem bruker hakekorset som symbol. Deler av innholdet er også sterkt injurierende mot en rekke personer», mener Jensrud som er fotografert med en del av det tilsendte materialet, deriblant en forside som domineres av et stort hakekors.
Fredag 26. juli har klageren fått spalteplass for et innlegg der han fastslår at «Stopp Innvandringen» hverken er rasistisk eller ny-nazistisk. Klageren hevder at «Stopp Innvandringen» ikke har sendt «slik post til Trond Jensrud». Det understrekes at organisasjonen undertegner sine brev.
TILSVARSRUNDEN
Klageren kan ikke godta at tilsvaret innebærer at saken er løst i minnelighet. Han ber derfor Pressens Faglige Utvalg vurdere om artikkelen bryter med god presseskikk ved å omtale «Stopp Innvandringen» som rasistisk eller nynazistisk. Han stiller spørsmål om avisen kan bevise at organisasjonen har opptrådt på en måte som gjør at «rasisme-definisjonen i ordbøker» kunne være aktuell å anvende, på hvilken måte organisasjonen sorterer under begrepet «nazi-post», og hvordan avisen kan skrive at «Stopp Innvandringen» ikke har undertegnet en henvendelse organisasjonen ikke har sendt. Klageren fastslår at det må være mulig å diskutere/kritisere utlendingspolitikken uten å bli uthengt som rasist og det som verre er.
Avisen har ikke levert noe tilsvar.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Pressens Faglige Utvalg har gjentatte ganger påpekt at det i den politiske debatten må være rom for sterke karakteristikker. Men fordi det er uenighet om innholdet i ord og uttrykk og fordi det er vanskelig å kreve dokumentasjon av vurderingene, er det i mange tilfeller for lett å gripe til en sjablonmessig stempling av personer og organisasjoner. Ikke minst i reportasjen er det grunn til å utvise varsomhet på dette punkt.
En konsekvens av pressens rett til å sette et kritisk søkelys mot fenomener i samfunnet, er at den angrepne part skal få komme til orde i reportasjen hvor angrepet fremsettes, eller gjennom et tilsvar snarest mulig.
I den aktuelle saken har avisen brakt videre oppfatninger om at klagerens standpunkter i innvandrerspørsmål er både rasistiske og nynazistiske. Etter utvalgets oppfatning vil det være et alvorlig inngrep i den frie debatt å fastslå at dette er brudd på god presseskikk. Tvert imot må det være pressens ansvar å sørge for at debatten om disse spørsmål holdes levende. Det må dessuten påpekes at klageren har fått plass til et tilsvar som tilbakeviser påstandene avisen har formidlet. Dette er helt i tråd med Vær Varsom-plakatens punkt 4.12, første ledd, hvor det heter: «Gi snarest plass for tilsvar fra personer, institusjoner m.v. som er blitt utsatt for angrep.»
Arbeiderbladet har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 23. oktober 1991
Johan O. Jensen,
Thor Woje, Helen Bjørnøy,
Edith Nærbø, Sølvi Wærhaug
(Per Edgar Kokkvold fratrådte under behandlingen av saken siden han er ansatt i Arbeiderbladet Brikt Jensen og hans vararepresentanter Arne Pran og Gunhild Støver hadde forfall til møtet.)