Rolf Knoph og Rolf Berg mot Nordlands Framtid

Rolf Knoph, som er blant landets ledende politikere i miljøpartiet SV, er anmeldt for miljøkriminalitet. Ifølge anmeldelsen skal han og den lokale Ap-politiker Rolf Willy Berg ha kjørt snøscooter i Sulis-fjellene tre uker etter at all scooterkjøring er forbudt for sommeren.

Og i bildeteksten: Ingen kommentar er ellers pratsomme Rolf Knophs eneste kommentar når vi konfronterer han med anmeldelsen.

På nyhetsplass inne i avisen er begge klagerne avbildet med to-spaltede portretter, mens tittelen fra 1. side er omformulert til SV-topp anmeldt for miljø-krim . I ingress og artikkel framkom ytterligere detaljopplysninger om klagerne, politiske og andre verv, samt om deres engasjement i Sulitjelma-kampen. Avisen har intervjuet SV’s leder Erik Solheim, som uttaler at «det generelt er ubehagelig for et parti som har markert seg som miljøparti, å ha en sentralstyremedlem som er anmeldt for miljøkriminalitet». Via lensmannen i Fauske har avisen fått bekreftet at det var reineiere som sto bak anmeldelsen av klagerne. Det gjentas forøvrig at klagerne ikke er villige til å gi noen kommentarer.

På samme side bragte avisen også to rammer angående samme sak. Den ene handlet om klagernes roller i Fauske kommunestyre da «snøscooterpolitikken» ble behandlet, og den andre om at snøscooterkjøring er alment akseptert blant folk i Sulitjelma.

KLAGERNE er «av den klare oppfatning at en slik uthengning bryter det som er mulig av etiske regler for pressen», og viser spesielt til Vær varsom-plakatens punkt 4.5 og 4.6 – om saklighet og omtanke i rettsreportasje, og om identifiserende bruk av navn og bilde. Klagerne nevner ellers at saken i mai var omtalt på «nøytral» måte av begge Bodø-avisene. «Det er ikke tvil om at slik saken er oppfattet blandt leserne så er vi forhåndsdømt».

AVISEN tar i tilsvaret utgangspunkt i klagernes henvisning til Vær varsom-plakatens punkt 4.5 og 4.6. «I dette tilfellet er det ettertrykkelig gjort oppmerksom på at det foreligger en anmeldelse som primært kan føre til bøteleggelse. Ingen har bestridt at det foreligger en anmeldelse mot de to navngitte personer. Ingen har imøtegått saksframstillingen som uriktig. De to anmeldte har imidlertid ikke villet kommentere saken, selv etter flere henvendelser fra vår side».

Om identifikasjon heter det i tilsvaret: «Vi identifiserer personer som er anmeldt kun når helt spesielle forutsetninger foreligger. Vi er også meget observant på at en anmeldelse kan være en partsframstilling som ikke gir grunnlag til å forfølge saken fra politiets side». Avisen hevder at det ble gjort grundige undersøkelser for å vurdere grunnlaget for anmeldelsen. «Når vi så får bekreftet at det dreier seg om to politikere, finner vi det både naturlig og saklig å navngi disse». Avisen har også sett anmeldelsen på bakgrunn av at snøscooterkjøring «i lang tid : har] vært et hett tema i den politiske diskusjonen. Hvordan politikere selv opptrer innenfor områder de er med på diskutere og sette rammebetingelser for, er en oppgave pressen må følge med i». «Et helt vesentlig poeng i saken er nettopp hvem som her er anmeldt for lovbrudd».

Avisen gjør forøvrig oppmerksom på at klagerne senere har fått 2000 kr. hver i bot . Dette omtalte Nordlands Framtid på 1. side og inne i avisen 26.07.91 (se vedlegg). Heller ikke etter bøteleggelsen har klagerne ønsket å kommentere saken.

KLAGERNE påpeker (06.08.91) at Nordlands Framtid så langt har omtalt dem fire ganger. «Med den iver som avisen (journalisten!) har vist i denne saken, så er nok ikke siste omtale kommet ennå». Klagerne mener det er snakk om ren personforfølgelse, og kan ikke forstå hvor avisens påståtte «grundige undersøkelser» ble foretatt før den skrev om saken. «Vi har fått bekreftet fra politi/lensmannsetaten at de var like forundret som oss over artikkelen». Og videre: «Fra å ha beskrevet meget sterkt…de miljøtragedier som omtalte sak medførte, er nå saken kokt ned til et forenklet forelegg , noe som er å sammenligne med en fartsbot. Likevel prøver avisen å bibeholde inntrykket om miljøkriminalitet av værste sort». Tilsvaret er vedlagt kopi av den ene klagerens forelegg.

AVISEN skriver i sin siste kommentar at den ikke har framstilt saken som «miljøkriminalitet av verste sort», men har fastslått at «slike lovbrudd er en form for miljøkriminalitet». Avisen mener klagernes sammenligning med en fartsbot, er «å bagatellisere saken utilbørlig». Forøvrig konstaterer avisen igjen at klagerne ikke kan vise til feilaktige opplysninger. «Reaksjonen går på at vi har omtalt saken og identifisert de involverte».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Utvalget mener Nordlands Framtid utøvet et relevant journalistisk og pressetisk skjønn da den valgte å identifisere de to anmeldte lokalpolitikerne med navn og bilder. Personvern-hensynet til klagerne ble veiet opp mot pressens samfunnsrolle og sakens allmenne interesse.

Pressen er ikke fritatt fra ansvaret for å utvise varsomhet også når det gjelder s.k. offentlige personer, og Pressens Faglige Utvalg har i prinsipp-uttalelse fra 1984 sagt: «Bare når sterke allmenne hensyn taler for det kan det anses som forsvarlig å identifisere siktede, tiltalte og dømte personer». Mindre viktig blir ikke dette når utgangspunktet er en anmeldelse . Men i prinsipp-uttalelsen har utvalget også sagt at normene i Vær varsom-plakaten ikke kan frata den enkelte redaksjon retten til å utøve skjønn fra sak til sak. I den aktuelle saken forstår Pressens Faglige Utvalg avisen når den vurderte anmeldelsen i lys av klagernes politiske engasjement i miljøspørsmål generelt og snøscooterkjøring spesielt.

Nordlands Framtid har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 18. september 1991
Johan O. Jensen,
Per Edgar Kokkvold, Gunhild Støver,
Edith Nærbø, Sølvi Wærhaug