Erik Fallo mot Verdens Gang

PFU-sak 91-054


SAMMENDRAG:
Verdens Gang hadde 27. april 1991 som hovedoppslag på 1. side: SPRIT-KONGEN TATT . Det framgikk at politiet hadde «ligget i hæla på spritkongen Erik Fallo i fire måneder», men klarte til slutt «å smekke håndjernene på ham». Videre ble opplyst at Fallo var varetektsfengslet for to uker, siktet for å ha produsert større mengder sprit. Foruten fullt navn ble også brukt portrett-bilde av Fallo, som altså er klageren. Av bildeteksten framgikk at Fallo i forhørsretten nektet enhver straffskyld. Inne i avisen (side 8) ble brukt en helside, med navn både i titler og tekst, samt tegning av klageren.

KLAGEREN skriver: «Denne saken refererer seg til et forhold i begynnelsen av januar d.å. Jeg – Erik Fallo – føler meg unødig uthengt med navn og bilde. Min familie – mor, barn og andre – synes dette er utilbørlig pressedrift».

Klageren hevder at navngitt VG-journalist de siste årene har «uthengt mange spritkonger, men kun meg med navn og bilde». Videre viser klageren til at retten var lukket av etterforkningshensyn. «Dette til tross ble det tatt bilde av meg som ble tegnet inn på side 8».

Klageren ser VG’s oppslag, med bruk av navn og bilder, som «klare brudd på personvernet i dette land».

AVISEN forstår klageren slik at han mener VG har brutt Vær varsom-plakatens punkt 4.6, som påbyr varsomhet med bruk av navn og bilde i retts-og kriminalreportasje. Avisen mener spørsmålet PFU må ta stilling til, blir «om identifikasjon var nødvendig eller uunngåelig for å ’tilfredsstille berettigede informasjonskrav'».

Avisen anfører 6 punkter den mener underbygger «nødvendige og spesielle grunner for å identifisere Fallo», og hevder det ble «tatt tilstrekkelig hensyn til hans familie».

I punktene påpekes bl.a. at politiet hadde jaktet på Fallo i fire måneder, at han hadde vært etterlyst, og at «den forbryterske virksomhet Fallo er siktet for – og tidligere dømt for – har et betydelig omfang». Videre viser avisen til at klagerens «virksomhet som spritkonge er…kjent gjennom en rekke år». (Det opplyses at VG’s tekstarkiv har mer enn 50 klipp, siden 1983).

Avisen legger også vekt på at Fallo selv har «fremstått i media og presentert seg som ‘spritkonge’. I siste punkt henvises til Stortingets utvidelse av strafferammen for brudd på alkoholloven, og Riksadvokatens offentlige sammenligning av spritforbrytelser med alvorlige økokrim- og narkotikaforbrytelser.

For ytterligere å belyse ovennevnte punkter, vedlegger avisen kopier av klipp fra tidligere avis-omtaler i relevante saker (Se vedlegg).

Avisen hevder den var «meget omhyggelig med å skjerme klagerens kone og barn og annen nær familie». Familien bruker f.eks. ikke navnet Fallo, og det ble presisert at Fallo i retten sa seg uskyldig. Fallo og hans advokat ble av avisen gitt anledning til å kommentere sakens fakta, men avslo, heter det.

I tilsvaret påpeker avisen forøvrig at den heller ikke nevnte klagerens oppholdssted mens han unndro seg arrestasjon, og at den ikke identifiserte to slektninger som også var siktet.

Om klagerens «oppfatning» om ulovlig fotografering i forhørsretten, viser avisen til at det var arkivbilde som ble brukt på 1. side. Tegningen på side 8 ble brukt fordi «det ikke bare : er] tillatt, men også etablert praksis å tegne aktører under rettsforhandlinger, også slike som ellers er lukket for referat og fotografering».

SEKRETARIATET har – til tross for purringer på klageren – ikke mottatt tilsvar eller melding om at klageren ikke har mere å tilføye. Partene er underrettet om at klagen kan/vil bli forelagt PFU på grunnlag av foreliggende sakspapirer.

Sekretariatet innstiller på at klagen behandles, til tross for avbrutt tilsvarsrunde i hht. PFU-vedtektene.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Utvalget mener klagen reiser viktige prinsippielle spørsmål om pressens informasjons-oppgave og samfunnsrolle kontra hensynet til personvern, slik sistnevnte spesielt er nedfelt i Vær varsom-plakatens punkter om retts- og kriminalreportasje (punkt 4.5 og 4.6). Utvalget viser også til PFU’s prinsipp-uttalelse fra 1984, «Om retts- og kriminalreportasjen», som bl.a. berører «identifiseringen av personer på alle stadier fra den innledende etterforskning til endelige domfellelse».

Avisen synes å ha utvist et faglig, profesjonelt skjønn før den valgte å gi «spritsaken» den presentasjon den fikk, med klageren navngitt og avbildet. For, som det heter i PFU’s prinsipp-uttalelse: «Normene i Vær varsom-plakaten kan ikke frata den enkelte redaksjon retten til å utøve skjønn fra sak til sak, og utvalget har forståelse for at dette skjønn kan falle forskjellig ut».

Som i prinsipp-uttalelsen legger Utvalget vekt på «at det ikke er strafferammen for den enkelte forbrytelse som er avgjørende for om vedkommende person eller personer skal identifiseres i avisomtalen».
På grunnlag av kjensgjerninger knyttet til klagerens tidligere virksomhet (og domfellelser), mener utvalget at avisen har funnet sterke allmene hensyn som har talt for identifisering. I PFU’s prinsipp-uttalelse er det lagt vekt nettopp på slike hensyn.

Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 21. august 1991
Johan O. Jensen,
Thor Bjarne Bore, Per Edgar Kokkvold, Helen Bjørnøy,
Gunhild Støver, Edith Nærbø