Torbjørg Bye mot Dagbladet

PFU-sak 91-039


SAMMENDRAG:
Dagbladet bragte 13.03.91 en reportasjeside med topptittel «Gynekolog-test av cruise-ansatte» . Av ingressen fremgår at «Arbeiderparti-kvinnen Torbjørg Bye i Arendal sporer opp unge norske kvinner til beinharde arbeidskontrakter hos et gresk cruise-rederi i Karibien. Jentene må gjennom HIV-test, graviditetstest og gynekologisk undersøkelse før de får sette beina om bord i luksus-båtene». Av en tilleggsartikkel fremgikk det at presidenten i det aktuelle cruise-selskapet ikke var klar over de tester det hevdes at norske jenter må gjennomgå. H.h.v. to og åtte dager senere bragte Dagbladet ytterligere to reportasjer om «slavekontrakt», «slaveskip» og «hvit slavehandel» , vesentlig basert på intervjuer med berørte cruise-ansatte.

Klageren – den omtalte Ap.-kvinnen Torbjørg Bye – skrev først til Dagbladet, og sa seg «hengt ut i forvridde, og til stor del fabrikerte, skandale-oppslag». Hun ba om å få inntatt et uavkortet dementi av uttalelser avisen skulle ha tillagt henne. Omtrent samtidig sendte cruise-selskapet et tilsvar og omfattende informasjons-materiale til avisen. Hverken dementi eller innlegg ble trykt av Dagbladet, som i brev til selskapet istedet ba om en ny versjon til å beriktige eventuelle feil.

I klagen til PFU legger Torbjørg Bye vekt på artiklenes negative vinkling, til skade både for henne selv og cruise-selskapet, samt feilsitater og «fabrikerte» opplysninger. Hun reagerer spesielt på formuleringen «sporer opp unge norske kvinner» og dessuten på «den nedlatende beskrivelsen av de andre jentene som er ute».

Avisen sier i sitt tilsvar at klageren og hennes sjef flere ganger er blitt intervjuet og har fått komme til orde i reportasjene. Avisen medgir imidlertid at et sitat – ved en misforståelse – er tillagt klageren. «Dette vil bli rettet opp i avisen uten å vente på behandling i utvalget», heter det. Dagbladet mener journalisten har gjort «betydelige anstrengelser» for å innhente kommentarer fra klageren og andre representanter for selskapet.

Avisen påpeker, som utgangspunkt for reportasjene, at det aktuelle cruise-selskapet driver «helt på grensen av lovens bestemmelser om privat arbeidsformidling», og bygger dette «på dokumenter og på kontakt med arbeidstakere». At klageren er misfornøyd med ordvalg og intervju-objektenes meninger, «verken kan eller vil Dagbladet gjøre noe med». Avisen kan ikke se at faktiske feil er påvist, og har derfor ikke tatt inn
senere brev fra selskapet. Avisen mener selskapet allerede hadde frasagt seg tilsvarsretten.

Klageren tilbakeviser i sitt tilsvar til utvalget at hun og hennes sjef delvis skulle ha avslått tilbud om å komme til orde i reportasjene. Istedet mener klageren at begge er blitt «intervjuet og lurt». Utover dette ble hverken klageren eller selskapet kontaktet, eller bedt om kommentar, heter det. Klageren har forøvrig bedt avisen om ikke å bringe den varslede beklagelse av feilsitat, fordi hun mener den ville dekke over «slu beregning fra Dagbladets side». Klageren opprettholder istedet krav om dementi av hele «intervjuet» og en beklagelse av «Slavehistorien». Hun mener avisen pliktet å undersøke om påstandene var riktige før intervjuene med cruise-ansatte kom på trykk, og fastholder sin klage på «Dagbladets utrolig slette journalistiske arbeid».

Avisens siste tilsvar konkluderer med at det ikke er brudd på god presseskikk «å formidle kritiske synspunkter på en virksomhet når tilsvarsretten oppfylles og det foreligger solide allmene hensyn som tilsier at saken bør omtales». Avisen mener klagerens hovedanliggende er at hun er «misfornøyd med Dagbladets innretning av denne reportasjen». Avisen tilbakeviser å ha hatt de motiver den tillegges for å tilby en oppretting av feilsitat. Påstand står ellers mot påstand når det gjelder avslag eller ikke på tilbud til klageren og hennes sjef om å komme med kommentarer. Forøvrig fastholder avisen å ha tatt utgangspunkt i «troverdige og solide kilder».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Avisens utgangspunkt for de påklagede reportasjer sammenfaller med Vær varsom-plakatens punkter om at det er pressens oppgave å kaste lys over kritikkverdige forhold i samfunnet. På den annen side fritar ikke dette avisen fra ansvaret for å utvise maksimal saklighet og omtanke når enkeltmenneskers anseelse og omdømme må forutsettes å stå på spill. Såvel avisen som saken kunne i det aktuelle tilfellet ha tjent på om Dagbladet – på et tidlig tidspunkt – hadde vist større vilje til å imøtekomme klagerens og den kritiserte parts ønske om å få tilsvar på trykk. Avisens vilje til å rette opp et konkret feilsitat, taler til dens fordel.

Etter en samlet vurdering er utvalget kommet til: Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 19. juni 1991
Thor Bjarne Bore,
Per Edgar Kokkvold, Brikt Jensen, Edith Nærbø,
Sølvi Wærhaug, Arne Pran, Oddbjørn Harnes