Ivar Larsen mot Aftenposten

PFU-sak 91-022


SAMMENDRAG:
Fredag 15. februar 1991 hadde Aftenposten en omtale av en rettssak mellom klageren og advokat Per Danielsen. Saken er omtalt på første side med henvisning til en større omtale på side 4. Tittelen på side 1 er «ADVOKAT-KRAV BLE HALVERT» og på side 4 » RETTEN: ADVOKATEN ALTFOR DYR «. Det opplyses at mens Oslo-advokaten Per Danielsen krevde 167 000 kr. i salær fra en klient, har Tønsberg byrett redusert regningen til 84 000 kr.» Avisen siterer fra dommen hvor det påpekes at utfallet av de ankene som advokaten reiste på vegne av sin klient, ikke står i forhold til salærkravets størrelse. Og videre: Søksmålene førte i liten grad til renvaskelse, men tvert imot til at de påstandene som lå til grunn, ble gjentatt og publisert i mediene på nytt, heter det i domspremissene.» Avisen har latt advokaten slippe til med kommentarer, men ikke klageren.

Klageren påklager at Aftenposten unnlot å nevne at klageren førte sin sak selv. Klageren påpeker at avisen også har latt advokat Danielsen slippe til med kommentarer til omtalen av dommen, men uten at han selv ble kontaktet av Aftenposten. Verst mener han det imidlertid er at motparten fikk slippe til med et debattinnlegg han gjentar de påstander som ikke førte frem i retten. Klageren hevder at påstandene er tatt ut av sammenhengen. Klageren vil først og fremst påklage at han ble nektet spalteplass for et tilsvar, og mener det ikke kan være riktig at landets ledende avis på denne måten sensurerer meningsytringer.

Avisen hevder i sitt tilsvar at klagen gjelder en ordinær omtale av en dom i Tønsberg byrett, og det kommer tydelig frem at dommen gikk i klagerens favør. Avisen fant det derfor ikke nødvendig å innhente kommentarer fra klageren. At en advokat som prosessfullmektig får en slik medfart i en domstol førte til at Aftenposten innhentet kommentarer fra adv. Per Danielsen. Avisen finner ikke at det er noe feilskjær at avisen unnlot å gjøre oppmerksom på at Larsen var sin egen prosessfullmektig. Når det gjelder det refuserte leserbrev avviser Aftenposten at det dreier seg om noen form for «sensur». Innleggets uklarhet gjorde det lite egnet til trykking, hevder Aftenposten, som istedet valgte å returnere det.

Pressens Faglige Utvalg kan ikke se at Aftenposten har brutt god presseskikk ved omtalen av rettssaken mellom klageren og advokat Per Danielsen. Leserinnlegget fra advokat Per Danielsen inneholder et indirekte angrep på klageren som, etter utvalgets mening, utløser tilsvarsretten slik denne er definert i en presseetisk sammenheng. Når Pressens Faglige Utvalg likevel ikke vil uttale at Aftenposten har brutt god presseskikk, skyldes det at tilsvaret har et innhold som gjør at det vanskelig kan sies å holde seg til saken, slik kravet er i Vær Varsom-plakatens punkt 4.12. Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.

DET PÅKLAGEDE FORHOLD
Fredag 15. februar 1991 hadde Aftenposten denne henvisningen på første side:

«ADVOKAT-KRAV BLE HALVERT (tittel)

Oslo-advokaten Per Danielsen krevde 167 000 kr. i salær fra en klient. Tønsberg byrett har redusert regningen til 84 000 kr.»

Saken fortsetter på side 4 med tittelen » RETTEN: ADVOKATEN ALTFOR DYR «.

Det heter i ingressen:

«Oslo-advokaten Per Danielsen forlangte 83 000 kroner for mye i salær av Ivar Larsen og «Scan-Thai Travellerclub» mener Tønsberg byrett. En åpenbar gal dom, sier Danielsen.»

Det heter blant annet i teksten:

«Retten mener utfallet av de ankene som advokaten reiste på vegne av sin klient, ikke står i forhold til salærkravets størrelse. Det er hovedårsaken til at Danielsens opprinnelige sluttregning nå er redusert fra 167 000 til 84 000 kroner.

– Som klient har Larsen, ihvertfall hittil, fått lite ut av de sakene Danielsen som hans advokat rådet ham til å anlegge.

Søksmålene førte i liten grad til renvaskelse, men tvert imot til at de påstandene som lå til grunn, ble gjentatt og publisert i mediene på nytt, heter det i domspremissene.»

«Advokat Danielsen saksøkte sin tidligere klient med krav om 120 000 kroner han mente å ha utestående. Ivar Larsen svarte med å kreve tilbake de 47 000 kronene han hadde betalt i forskudd, noe retten ikke ga ham medhold i.

Tønsberg byrett kom til at advokaten ikke hadde begått noen formelle feil, og at han har krav på salær – om enn kraftig redusert.»

«-Dommen vil selvsagt bli anket. Jeg godtar ikke at det skal gå ut over meg at Tor Erling Staff tapte saken i Oslo byrett efterat han overtok som prosessfullmektig like før hovedforhandling, sier advokat Danielsen.

Den pikante salærstriden har sitt utspring i to injuriesaker Ivar Larsen engasjerte Danielsen til å føre, henholdsvis mot 8. mars-komiteen i Tønsberg og Kvinnefronten i Oslo. Etter å ha lidd nederlag mot 8. mars-komiteen, skar det seg fullstendig mellom advokaten og hans klient. To uker før rettssaken mot Kvinnefronten skulle opp i Oslo byrett, byttet Ivar Larsen ut Danielsen med Tor Erling Staff.
Det gikk ikke så bra for Larsen i Oslo byrett heller. Derfor mener Danielsen det er urettferdig at byretten i Tønsberg har lagt så avgjørende vekt på at det generelt har gått dårlig for Larsen.»

19. februar 1991 ga Aftenposten spalteplass til et innlegg fra den omtalte advokaten, Per Danielsen. Under tittelen » ET RIMELIG SALÆR «, skriver Danielsen:

«Aftenposten rettet med rette 15.2. søkelyset mot en oppsiktsvekkende avgjørelse fra Tønsberg byrett som belyser advokaters salærberegninger. Da undertegnede er omtalt, finner jeg det riktig å poengtere følgende viktige tilleggsopplysninger:

Undertegnedes salærkrav i saken for Tønsberg byrett var på kr. 68 000. Motpartens prosessfullmektig, advokat Harald Stabell, krevde i samme sak til sammenligning kr. 72 000.

I saken for Oslo byrett krevde Stabell kr. 78 000. Udertegnede og advokat Tor Erling Staff krevde til sammen kr. 70 000, efterat saken var blitt delt mellom oss.

Sammenlignet med andre tilsvarende saker av samme størrelse er salærkravene helt gjennomsnittlige og normale.

Ivar Larsens underrettssaker ble begge dels vunnet, dels tapt. Begge saker er anket til henholdsvis Agder lagmannsrett og Høyesterett, slik at de er ikke på noen måte «tapt».

Videreføringen av Ivar Larsens sak for Agder har jeg sagt fra meg, da jeg av grunner jeg finner det uetisk å komme inn på, ikke lenger ønsker å representere ham. Jeg skal dog opplyse generelt at han nettopp ikke har fulgt mine råd på vesentlige punkter. For ordens skyld gjentar jeg det Aftenposten også har referert: Det har ikke vært noen faglige feil fra min side. Larsen har ikke fått medhold på et eneste punkt hva angår dette.

Saken for Høyesterett skal visstnok føres av høyesterettsadvokat Johan Hjort, efteratLarsen har engasjert sin tredje advokat. Jeg ønsker Hjort lykke til og tar det som en selvfølge at ingen rettsinstans vil nedsette hans salærkrav hvis Ivar Larsen skulle tape. Det skal nemlig ikke skytes på pianisten, heller ikke i advokat-bransjen!»

KLAGEN
Klageren har vedlagt en kopi av Tønsbergs Blads omtale av samme sak, og han mener disse klippene viser at Aftenposten unnlot å nevne en så viktig ting som at klageren førte sin sak selv. Klageren påpeker at avisen også har latt advokat Danielsen slippe til med kommentarer til omtalen av dommen. Derimot ble han selv ikke kontaktet av Aftenposten. Værst mener han det imidlertid er at motparten fikk slippe til med et debattinnlegg han gjentar de påstander som ikke førte frem i retten. Klageren hevder at påstandene er tatt ut av sammenhengen.

Klageren vil først og fremst påklage at han ble nektet spalteplass for et tilsvar.

Det refuserete tilsvaret har denne ordlyden:

«Dom vedr. advokatsalær.
Etter rettssaken mot kvinneaktivistene i Tønsberg sommeren 1988 hvor adv. Per Danielsen var min prosessfullmektig følte jeg til tider et sterkt behov for å gå ut til pressen med momenter om saken. Det skyldes at jeg i 1988 hadde meget begrensede kunnskaper om juss og at jeg først i ettertid ble klar over hva jeg vil kalle feil og mangler ved saken og måten den ble ført på.

Etter denne saken om salær som adv. Per Danielsen komenterer i dagens utgave av Aftenposten skulle ikke det samme behov være tilstede. Vi førte begge våre saker selv og vi var begge godt kjent med våre rettigheter og plikter som part i en sak. Jeg finner derfor ingen grunn til å delta i noen etterpåprosedyre slik som det legges opp til. Jeg kan bare slutte meg til adv. Per Danielsnes uttalelse til Aftenposten 15. d.m. om at saken bør ankes hvis han ikke kan akseptere dommen.»

Klageren mener det ikke kan være riktig at landets ledende avis på denne måten sensurerer meningsytringer. «Enten må begge parter få slippe til med sitt syn på saken eller ingen av partene.»

AVISENS TILSVAR
Aftenposten hevder at klagen gjelder en ordinær omtale av en dom i Tønsberg byrett, og det kommer tydelig frem at dommen gikk i klagerens favør. Avisen fant det derfor ikke nødvendig å innhente kommentarer fra klageren.

At en advokat som prosessfullmektig får en slik medfart i en domstol – med direkte kritikk av selve advokatarbeidet – førte til at Aftenposten innhentet kommentarer fra adv. Per Danielsen.

Avisen finner ikke at det er noe feilskjær at avisen unnlot å gjøre oppmerksom på at Larsen var sin egen prosessfullmektig.

Når det gjelder det refuserte leserbrevet, skriver sjefredaktør Andreas Nordland:

«Aftenposten avviser at det dreier seg om noen form for «sensur» av meningsytringer at Larsens innlegg ikke kom på trykk. Det er nok å lese selve innlegget en gang til for å konstatere at dette ikke dreier seg om «meningsytring», men en – for leserne – nokså forvirrende opplysning om at Larsen ikke akter å delta i «noen efterhåndsprosedyre».

Innleggets uklarhet gjorde det lite egnet til trykking, og Aftenposten valgte istedet å returnere det. Dette forsåvidt helt i tråd med Larsens eget utsagn om ikke å prosedere i eftertid.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Pressens Faglige Utvalg kan ikke se at Aftenposten har brutt god presseskikk ved omtalen av rettssaken mellom klageren og advokat Per Danielsen.

Leserinnlegget fra advokat Per Danielsen inneholder et indirekte angrep på klageren som, etter utvalgets mening, utløser tilsvarsretten slik denne er definert i en presseetisk sammenheng. Når Pressens Faglige Utvalg likevel ikke vil uttale at Aftenposten har brutt god presseskikk, skyldes det at tilsvaret har et innhold som gjør at det vanskelig kan sies å holde seg til saken, slik kravet er i Vær Varsom-plakatens punkt 4.12 hvor det heter: «Gi snarest plass for tilsvar fra personer, institusjoner m.v. som er blitt utsatt for angrep. Utstyrt ikke slike tilsvar med redaksjonell, polemisk replikk, men ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form.»

Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 15. mai 1991
Johan O. Jensen,
Thor Bjarne Bore, Helen Bjørnøy,
Brikt Jensen, Edith Nærbø, Sølvi Wærhaug