Sverre Jervell mot Porsgrunns Dagblad

PFU-sak 91-001


SAMMENDRAG:
Torsdag 4. oktober 1990 hadde Porsgrunns Dagblad et oppslag med tittelen » Kamp om odelsmillioner/Dynastiet på Rørholt». Det opplyses at det omkring landbrukseiendommen Rørholt Nordre utspilles en dynastikamp med den avdøde eiers siste kone, hans sønn fra forrige ekteskap (odelsgutten), landbruksnemnda og en innflytter fra Asker som har kjøpt gården til en sum som gjør det umulig for odelsgutten å innløse sin odelsrett. Avdødes kone, en dansk advokat, omtales som «en Alexis fra Dynastiet» som sørger for felleseie med mannen, men påser at egne verdier i Danmark skilles ut som særeie, og som ved mannens død sørget for at eiendommen takseres høyt for å kunne overføre penger til konto i Danmark. Under tittelen » «Alexis», Rørholt og Landbruksnemnda » heter det at Solveig Rørholt har en velutviklet evne til å passe på eiendomsretten, at hun oppleves som en arrogant kvinne som gjør seg best i selskapslivet, at hun har arbeidet for at hennes datter fra et tidligere ekteskap overtar gården. Fredag 5. oktober har avisen intervjuet «odelssønnen». Her heter det at ingen tror Solveig Rørholt har manipulert takstfolkene eller landbruksnemnda, men at hun har «posisjonert seg særdeles gunstig for å uthente sitt arvelodd på 67 prosent».

Klageren hevder det er brudd på god presseskikk når avisen går offentlig ut med beskyldninger om at Solveig Rørholt har forledet sin mann ved utformingen av testamentet, et inntrykk som forsterkes gjennom bruken av metaforen «Alexis». Klageren fastslår at testamentet er utferdiget etter vanlige regler, noe avisen ikke omtaler, at Solveig Rørholts datter har fraskrevet seg retten til å arve det som kommer fra Arnold Rørholt, til fordel for hans to sønner og at Solveig Rørholt ikke har hatt noe med salget å gjøre. Klageren hevder at metaforen «Alexis» ikke gikk på bygda før avisen presenterte den, og at avisen ikke har kontrollert opplysningene hverken med Solveig Rørholt, hennes advokat i bo-oppgjøret eller hennes nærmeste familie.

Avisen hevder at diskusjonene har gått høyt i Bamble etter salget av Rørholt Nordre, og at det er lokalavisens oppgave å beskrive det som har skjedd. Det påpekes at salget har skjedd på en høyst uvanlig måte. Avisen mener at bruken av metaforen «Alexis» – som er utbredt blant bygdefolket – er uproblematisk. Det avvises at avisen har skrevet at Solveig Rørholt har forledet sin mann. At datteren har fraskrevet seg retten til gården er saken uvedkommende. Det hevdes at avisen flere ganger har forsøkt å få tak i Solveig Rørholt, men uten å lykkes.

Pressens Faglige Utvalg uttaler at avisen var i sin fulle rett til å omtale saken, men at måten avisen har omtalt Solveig Rørholt på, er brudd på god presseskikk. (Se side 7.)

DET PÅKLAGEDE FORHOLD
Torsdag 4. oktober 1990 hadde Porsgrunns Dagblad følgende oppslag på side 6:

Kamp om odelsmillioner/Dynastiet på Rørholt

Det heter i artikkelen:

«Den bortgjemte Bamblebygda Rørholt rystes nå av en beinhard kamp om odelsmillioner. I scenegalleriet finner vi Landbruksnemnda, avdøde Arnold A. Rørholt, enken Solveig fra Danmark, Arnolds sønn Anders fra første ekteskap og innflytteren Even Vestland fra Asker. Rørholtbygda syder av mistenksomhet og sinne. Bli med på historien om bekrefter jungelordtaket om at poenger er roten til alt ondt.

PÅ Rørholt, i geografiens grenseland, utspiller seg i disse dager en aldri så liten dynastikamp. I kampens sentrum står landbrukseiendommen Rørholt Nordre, som i ualminnelige tider har været eid av slekta Rørholt. På 1920-tallet eide overlærer Arnold Andersen Rørholt fra Hamar denne gården.

Deretter overtok sønnen, og senere borgermester i Tønsberg Anders Andersen Rørholt eiendommen. I nyere tid steg så borgermesterens sønn, Arnold Rørholt, inn på eiersiden. Med sin første kone, sveitsiske Burgi Sutter fikk Arnold Rørholt to sønner. Odelsberettigede Anders Rørholt som nå er bosatt i Sveits og Per Arnold Rørholt som lever i utlendighet i Australia. Så langt vitner alt bare om idyll. men så begynner dramatikken. Kvinnekjære Arnold Rørholt skiller seg på 60-tallet fra sin kone og etablerer nært vennskap og senere ekteskap med advokat Solveig fra Danmark.

Som en «Alexis» fra Dynastiet sørger hun for felleseie med mannen fra Rørholt Nordre, men påser at egne verdier i Danmark skilles ut som særeie. Med Arnolds død forstår selvsagt advokat Solveig Rørholt viktigheten av høy taksering på eiendommen Rørholt Nordre. For her ligger meget hyggelige penger som kan overføres til kontoen i Danmark.

Vanvittig høy takst

Arnold Rørholts sønn Anders Rørholt har fra sitt tilholdssted i Sveits uttrykt sterkt ønske om å overta sin farsgård, og gjør nå alt som er mulig for å lykkes i dette.

Men takstfolkene setter tydeligvis alle sperrer for at oldelssønnen kan få tilbake sitt kjære hjemsted. I 1987 ble taksten satt til 1 980 000 kroner av Oskar Dahl, Anders Bleikleia og byggmester Harald Eilertsen. Året etter utførte såp Herbjørn Lurås. Lars Andreas Gjerstad og Kristian Rugtvedt fornyet takst på eiendommen Rørholt Nordre. Takstsum 1 850 000.

Profesjonelle folk på taksering sier til Porsgrunns Dagblad at verdifastsettelsen på 1 980 000 kroner er hinsides enhver fornuftig vurdering. Det minnes om at odelsberettigede har krav på 25 prosent såkalt åsetefradrag fra verdigrunnlaget. Med forannevnte satser har takstfolkene i første runde dermed lagt seg på rundt 2,6 millioner kroner for denne nedslitte bygdegården med tilhørende 4 700 mål tildels dårlig skog.

Høyesterettsadvokat Thorstein Vale bare rister på hodet over verdifastsettelsen. Han sier at Anders rørholt har avgitt bindende tilbud til boet om kjøp mot kontant betaling av kroner 950 000, som ligger i overkant av eiendommens forretningsverdi. Men tilbake sitter odelssønnen Anders Rørholt i Sveits og erkjenner at han ikke kan stille midler for å kjøpe ut sin farsgård.

Da kommer advokat Odin Barfod i Bamble på banen. Eiendommen blir på regulær måte utlagt for salg, hvoretter entreprenør og tømrer Even Vestland fra Asker innleverer høyeste bud på 2 350 000 kroner og får tilslaget.

Han har nå søkt om konsesjon for erverv av fast eiendom og planlegger å bosette seg på Rørholt. Men Even Vestland har ikke tatt forbehold om at odelsberettigede senere trår til. Kjøpet representerer således en betydelig risiko for Vestland.

Penger til «Alexis»

Men Bamblebygdas svar på «Alexis», Solveig Rørholt, har mye å glede seg over. Hun tar 67 prosent på salgssummen 2 350 000 kroner, tilsvarende rundt 1,6 millioner. Smulene blir i henhold til regelverket fordelt mellom sønnene Anders og Per Arnold Rørholt.

Folk i Rørholtbygda stiller seg fullstendig uforstående til at ikke den meget intelligente Arnold Rørholt sørget for å testamentere Rørholt Nordre til sine barn. Han var i mange år generalsekretær i Norges Røde Kors og senere flyktningesjef i FN. Folk rister på hodet og mener han var offer for konas strategiske tenkning.»

Under tittelen » Alexis», Rørholt og Landbruksnemnda «, skriver avisen:

«Bamble Landbruksnemnd har nå en særdeles lav stjerne på Rørholt. Folk tisker og hvisker om at nemnda må ha underliggende motiver for prisfastsettelsen som effektivt hindrer odelsgutten Anders Rørholt fra å overta farsgården.

Knapt noen ønsker at avdødes enke Solveig Rørholt stikker av med brorparten av arveoppgjøret. For selv om Rørholt Nordre i årevis har blitt forpaktet bort, oppnådde Solveig aldri å bli populær blant bygdefolket under sine sommerbesøk med mannen Arnold. Hun blir karakterisert som stiv og arrogant.

Dessuten skal Solveig Rørholt ha en velutviklet evne til å passe på eiendomsretten. Folk har blitt jaget fordi det ble fisket ulovlig fra Fjølbuvann, som tilhørte Solveig og Arnold Rørholt. Deler av lokalbefolkningen sier til PD at Solveig Rørholt gjorde seg mest positiv bemerket i selskapelige sammenhenger. Da stortrivdes hun.

Arnold Rørholt har sine to sønner fra ekteskap med Burgi Sutter. Ekteskapet med Solveig ble barnløst. Men etter hva Porsgrunns Dagblad får opplyst har Solveig Rørholt arbeidet for at hennes datter fra tidligere ekteskap overtar Rørholt Nordre. Dette blokkeres av norsk lovgivning.»

Fredag 5. oktober følges saken opp med et intervju med odelssønnen. Vedrørende Solveig Rørholt skriver avisen:

«Det er ingen som tror at Rørholt «Alexis», den sagnomsuste Solveig Rørholt har manipulert takstfolk eller Bamble landbruksnemnd. Men som advokat har hun posisjonert seg særdeles gunstig for å uthente sitt arvelodd på 67 prosent. Anders Rørholt ønsker ikke å kommentere denne siden av saken, men registrerer at faren ikke har testamentert noe til sine to sønner. For dersom Bamble Landbruksnemnds avgjørelse ved lag vil hele arveoppgjøret gå ut av landet: . Solveig «Alexis» Rørholt i Danmark tar 67 prosent. Anders Rørholt i Danmark tar 67 prosent, Anders Rørholt i Sveits får 16 prosent, broren Per Arnold Rørholt på New Zealand 16 prosent. Avdøde Arnold Rørholts første kone, Burgi Sutter får derimot intet.»

Tirsdag 9. oktober har avisen en ny artikkel om salget av Rørholt Nordre. Her omtales striden rundt takstfastsettelsen og behandlingen av saken i de forskjellige organer

KLAGEN
Klageren klager med samtykke fra den omtalte Solveig Rørholt.

Klageren hevder at Solveig Rørholt står utenfor striden om odelsretten og at hun heller ikke har engasjert seg i den strid som har oppstått rundt booppgjøret. Men avisen har valgt å presentere saken som en form for dynasti-strid etter mal av den amerikanske fjernsynsserien Dynastiet.

Nå mener klageren at bruken av metaforen «Alexis» i seg selv neppe gir grunnlag for en klage til Pressens Faglige Utvalg, men det forhold at «Artiklene gjør det til et poeng at Solveig Rørholt skal ha forledet sin mann til å skrive et testamente som gjør henne til hovedarving på odelssønnens bekostning. Hun karakteriseres som en «Alexis», altså historiens onde hovedperson, mens det uttrykkes undring over at Arnold Rørholt har kunnet la seg lure av henne», skriver klageren som fastslår at avisen ikke kan belegge sine påstander.

Klageren hevder at det ikke foreligger og har aldri foreligget noen arveavtale av den typen avisen presenterer. Det foreliggende testamentet er utformet etter vanlige norske regler og sørger for å sikre den lengstlevende mest mulig trygghet, et poeng avisen ikke omtaler. Avisen omtaler heller ikke at Solveig Rørholts særkullbarn har fraskrevet seg arveretten etter moren til det som stammer fra Arnold Rørholt, til fordel for Arnold Rørholts to sønner. Det vil si at sønnene skal arve stemoren.

Klageren peker på at avisen dekker seg bak uttalelsen «etter hva Porsgrunns Dagblad får opplyst» når de presenterer informasjoner som er feil. Klageren skriver at formuleringen brukes vanligvis når en avis mener den presenterer informasjoner som er kontrollert og den mener det er grunn til å beskytte en kilde. Her burde avisen enten oppgitt kilden siden det ikke er noen grunn til kildebeskyttelse, eller de burde unnlatt å bruke formuleringen om en informasjon de aldri kan ha sjekket i og med at den ikke stemmer.

Når en person henges ut offentlig, ville det vært naturlig at avisen sjekket informasjonene. Men ifølge klageren har Solveig Rørholt, hennes representanter i boet eller hennes nærmeste familie i Norge, aldri blitt spurt om opplysningene om testamentet medfører riktighet.

«Avisens historier er nå etablerte «sannheter» i det lille bygdesamfunnet på Rørholt og utgjør selvsagt en belastning for Arnold Rørholts ettermæle og hans nærmeste familie. Den største belastningen faller på hans kone som sitter igjen med stemplet «Alexis».

AVISENS TILSVAR
Redaktør Are Stokstad fastslår at diskusjonene har gått høyt «etter at Rørholt Nordre er blitt fritt vilt for eiendomspekulanter».

«Dødsboet etter Arnold A. Rørholt inviterte til salgsrunde hvor kjøperne ble bedt om å gi bindende bud uten at det ble tatt odels- eller konsesjonsforbehold. Dette er mildest talt en svært uvanlig fremgangsmåte ved salg av jordbrukseiendommer. Solveig Rørholt har som hovedarving naturlig nok ønsket å få maksimalt ut av salget, men dette har skapt motstand hos Arnold A. Rørholts sønn Anders Rørholt, bygdefolket og senere Bamble formannskap», skriver redaktøren som mener at det er en selvfølge for en lokalavis å omtale en slik strid.

Det opplyses at da PD omtalte saken for første gang, var salget av Rørholt Nordre allerede behandlet av Bamble formannskap. Formannskapet gikk senere imot salget fordi kjøpesummen var for høy. Deretter har fylkeslandbruksnemnda i Telemark «under tvil» godkjent salgssummen. Den endelige avgjørelse vil ligge i Landbruksdepartementet.

Om bruken av metaforen «Alexis» skriver redaktøren:

«PD valgte å trekke sammenligninger med TV-serien «Dynastiet» for å beskrive den millionkampen som foregikk- og som fortsatt pågår. Metaforen Alexis er i denne sammenhengen uproblematisk, noe også Sverre Jervell antyder ved å hevde at dette neppe gir grunnlag for klage til PFU. Det bør nevnes at PD har besøkt Rørholtbygda gjentatte ganger og metaforen Alexis var utbredt blant bygdefolket. Måten salget av Rørholt Nordre er blitt gjennomført på, har gitt Solveig Rørholt et meget dårlig omdømme i bygda.»

Redaktøren avviser at avisen har skrevet at Solveig Rørholt forledet sin mann ved utformingen av testamentet, slik klageren skriver.

Redaktøren mener det er legitimt av Solveig Rørholt å tenke strategisk, og han viser til at avisen i tilknytning til opplysningene om at Solveig Rørholt arbeidet for at hennes datter fra tidligere ekteskap skulle overta Rørholt Nordre, har slått fast at det var uaktuelt siden dette blokkeres av norsk lovgivning. At datteren har fraskrevet seg arveretten til Rørholt Nordre er ifølge redaktøren, saken uvedkommende så lenge gården er solgt til andre. Redaktøren viser forøvrig til at avisen 5.oktober skriver at «Det er ingen som tror at Rørholts Alexis, den sagnomsuste Solveig Rørholt, har manipulert takstfolk eller Bamble landbruksnemnd.

Det hevdes at avisen via telefon flere ganger forsøkte å komme i kontakt med Solveig Rørholt før artikkelen kom på trykk, men uten å lykkes. «Det var likevel viktig å presentere artikkelen før formannskapet i Bamble behandlet salget av Rørholt Nordre», skriver redaktøren som konkluderer med at avisen ikke har brutt god presseskikk.

KLAGERENS TILSVAR
Klageren hevder at Porsgrunns Dagblad har «tabloidisert» saken ved å omskrive den på «Alexis lest». Han skriver videre:

«Til det trenger avisen en ond kvinne, og de har valgt ut danske Solveig Rørholt til denne rollen. For å få presset virkeligheten inn i et slikt oppsett foretar avisen tre uhørte forvrengninger av virkeligheten:

Ektepakten
Avisens bilde: Den onde Alexis (Solveig Rørholt) har på tvilsom måte sikret seg fordeler i en ektepakt som hennes avdøde mann ikke har i pakten.
Faktum: Den foreliggende ektepakt er balansert, men begunstiger den lengstlevende. Det kunne like godt vært mannen. (Ubestridt av Stokstad.)

Arven til odelssønnen
Avisens bilde: Den onde Alexis sikret seg en vesentlig del av arven på odelssønnen bekostning.
Faktum: Solveig Rørholt sitter i uskiftet bo til hun dør og hennes barn har i egen avtale fraskrevet seg all arv fra hennes mann, dvs odelssønnen arver alt bortsett fra det stemoren trenger til livsopphold (avtalen er her helt klar. I hovedsak ubestrid av Stokstad.)

Salg av gården
Avisens bilde: Den onde Alexis sørger for at gården selges til utenbygds spekulanter.
Faktum: Bobestyreren kan bekrefte at Solveig Rørholt aldri har hatt noe med salget å gjøre og har heller ikke satt betingelser. (Antakelig ubestridt av Stokstad.)

Klageren fastslår at disse forhold er kjent og at de ville kommet for dagen hvis avisen hadde tatt seg bryet med å sjekke opplysningene før artikkelen ble publisert. «I dette tilfelle har avisen aldri kontaktet Solveig Rørholt, hennes advokat i bo-oppgjøret eller hennes nærmeste familie.»

Når det gjelder redaktørens påvisning av at avisen ikke har skrevet at Solveig Rørholt har manipulert takstfolk eller landbruksnemnda, mener klageren at problemet er at en slik setning i den gitte kontekst, kan formidle det motsatte inntrykk av det setningen formelt uttrykker.

Klageren mener videre det er presseetisk uakseptabelt å basere artikkelen på hva som sies på bygda, fordi man på den måten kan legitimere usanne rykter. «Det er forøvrig ikke mitt inntrykk at metaforen Alexis «gikk på bygda» før avisen presenterte den», skriver klageren.

AVISENS SISTE TILSVAR
Redaktør Are Stokstad mener klageren fortsatt er lite konkret i forhold til hva avisen har skrevet. «Han synes å argumentere mot hva han tror PD måtte mene om arvestriden istedenfor å påpeke konkrete feil i artiklene. Forøvrig har redaktøren følgende kommentar:

1.
Ektepakten som sikrer Solveig Rørholt rettighetene til Rørholt Nordre og et større kontantbeløp ble tinglyst rundt to måneder før Arnold R. Rørholt døde. Han var på det tidspunkt alvorlig syk, og det kan ikke bestrides at det var Solveig Rørholt som ble begunstiget.

2.
Solveig Rørholt sikret seg en stor del av arven på odelssønnens bekostning.

3.
PD har aldri skrevet at «Den onde Alexis sørger for at gården selges til utenbygds spekulanter». Men Sverre Jervell bestrider ikke at gården er solgt på en måte som har spilt både odelssønnen og interesserte gårdbrukere ut over sidelinjen.

4.
Leserbrev til PD og reaksjonen blant folkevalgte i Bamble viser at PD har gjenspeilt stemningen i bygda ved vår omtale av saken.

5.
Avisens forsøkte flere ganger å få kontakt med Solveig Rørholt før artikkelen gikk i trykken. Fra familien fikk man beskjed om at hun var på reise «et sted i Europa» og var svært vanskelig å komme i kontakt med. Solveig Rørholt har heller ikke i ettertid ønsket å kommentere artikkelen.

6.
Redaktøren mener at det fortsatt er uklart om klageren har til hensikt å gå til rettssak.

Sekretariatets bemerkning: Klageren har opplyst at han ikke har til hensikt å gå til rettssak mot avisen, men at han ikke kan forplikte Solveig Rørholt til å avstå fra å gå til sak på et senere tidspunkt.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER
Pressens Faglige Utvalg mener Porsgrunns Dagblad var i sin fulle rett til å omtale salget av Rørholt Nordre. Både måten salget har skjedd på og fastsettelsen av kjøpesummen berører viktige prinsipper og er av lokal interesse.

De presseetiske spørsmål saken reiser, er derfor knyttet til omtalen av Solveig Rørholts medvirkning og avisens karakteristikker av hennes person. Etter utvalgets oppfatning fremsetter avisen en rekke påstander og refererer utsagn fra anonyme kilder, som avisen ikke på noe tidspunkt har sannsynliggjort i artikkelen.

Den omtalte Solveig Rørholt har vært utsatt for en usakelig og krenkende omtale. Det vises i denne sammenheng til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, første ledd, hvor det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i all reportasje».

Porsgrunns Dagblad har brutt god presseskikk.

Oslo, 21. mars 1991
Johan O. Jensen,
Thor Bjarne Bore, Per Edgar Kokkvold, Helen Bjørnøy,
Arne Pran, Edith Nærbø, Sølvi Wærhaug