Cato Berglund mot iTromsø

PFU-sak 384/14


SAMMENDRAG:

iTromsø publiserte onsdag den 27.08.2014 en artikkel med tittel «Ulovlig garasje»

I denne første artikkelen kommer klager til orde i en byggetvist, og klager har intet å utsette på oppslaget. Han mener myndighetene har drevet forskjellsbehandling til gunst for sin nabo, og uttaler:

«Det gjør meg forbannet at forskjellsbehandlingen er så stor».
Og
«-Derfor er det sterkt beklagelig at enkelte tar seg til rette og får aksept for det.»

Flere aktører i garasjesaken er intervjuet, herunder Troms Kraft med uttalelser i favør av klagers syn på saksbehandlingen. Også motparten i konflikten, naboen, er intervjuet, og uttaler:

«- Dette er en uheldig krangel som har pågått i to år. Når det i ettertid påpekes at jeg har bygd ulovlig, vil jeg understreke at byggesaksseksjonen ga meg medhold da tvisten oppsto».

I en oppfølgerartikkel to dager senere, fredag 29.08. får klagers nabo utdype sitt syn under tittelen:

«Føler seg angrepet av naboen».

Klagers nabo avviser alle anklagene i byggetvisten, og sier:

«-Vår garasje er ikke ulovlig, vi har alltid hold oss til kommunale vedtak. Både kommunen og fylkesmannen har gitt oss medhold og dispensasjon, både to og tre ganger».

Naboen mener at krangelen er en hevnaksjon etter en uenighet om noen trær, og sier han føler konfliktene som en personforfølgelse fra klager. Naboen uttaler:

«-Vi er engstelige i vårt eget hjem.»

Under en egen tittel:

«Avviser trusselpåstand»,

med ingress:

«Cato Berglund avviser naboens påstander om trusler.»

Begge de innklagede artiklene sto i papirutgaven. Kvelden før ble sakene sluppet på nett, og med kommentarfelt for leserne.
KLAGEN:

Klager er den ene parten i en årelang nabotvist. Han anfører at den første artikkelen var «Bra artikkel med sannferdig innhold», men etter at iTromsø hadde snakket ned naboen «dukker det opp en reportasje full av usannheter, feilaktige opplysninger samt ærekrenkelse.»

Over to sider i klagen listes påståtte feil i artiklene. Feilene kan oppsummeres med hvorvidt det er sant at fylkesmannen har behandlet saken tidligere, feil avstand fra garasje til vei og dermed overskredet byggegrense, feil i kommunens vurdering av fri sikt, feil at han har vært truende mot «naboen», feil at han urettmessig har kuttet trær, feil at han har anmeldt naboen brudd på båndtvangsbestemmelsene, feil at naboens garasje ikke er et næringsbygg.

Klager mener iTromsø har brutt kapittel 3 i Vær Varsom plakaten om journalistisk atferd og forhold til kildene, kapittel 4 om publiseringsregler og punkt 4.13, fordi feilaktige opplysninger ikke er rettet og eventuelt beklaget snarest mulig.
FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene er oppfordret til kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, men det fremgår ikke at dette har ført fram.
TILSVARSRUNDEN:

iTromsø anser at avisen ikke på noen måte har opptrådt i strid med god presseskikk. Avisen anfører at den første artikkelen som klager ikke hadde innvendinger mot, falt klagers naboen så tungt for brystet at han reagerte med de uttalelser som ble presentert under tittelen «Føler seg angrepet av naboen». iTromsø mener at uttalelsen er godt innenfor det som er akseptabelt å sette på trykk, selv om klager mener at naboens utsagn er ukorrekte og bruker disse som eksempel på dårlig presseskikk.

iTromsø sier videre at klager «i sin klage bruker PFU til å argumentere for nabofeiden, og ikke først og fremst til å påpeke presseetiske brudd».

Avisen påpeker at den har intervjuet flere parter i konfliktene, og innhentet samtidige kommentarer fra klager og hans nabo. iTromsø har samtidig vært bevisst på å ikke la seg utnytte av noen av partene i nabofeiden, heter det i tilsvaret.
Klageren gjentar en del av sine anførsler i annet tilsvar. Han etterlyser dokumentasjon fra iTromsø, når avisen valgte å trykke «uttalelser» fra en nabo fordi det «‘falt ham tungt for brystet’ at sannheten kom på trykk».

Han mener også at han ikke fikk mulighet til samtidig imøtegåelse av enkeltpåstanden om at naboen «følte seg utrygge i sitt eget hjem», fordi journalisten ikke hadde presentert ham for denne problemstillingen.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

iTromsø omtalte en byggetvist mellom to naboer. I to oppslag ble striden belyst, både i papiravisen og på nett. Alle aktører var identifisert med navn og bilde.

Klager mener det første oppslaget var sannferdig og bra, men at det andre inneholdt usannheter, en rekke feilopplysninger og ærekrenkelser. Ved først å bringe disse, og så å unnlate å korrigere, har avisen ifølge klager brutt god presseskikk.

Avisen iTromsø mener de har belyst en byggekonflikt, og viser til at de to hovedpartene har samtidig kommet til uttrykk i begge oppslagene. Utsagnene som er gjengitt er akseptable, sier avisen i sitt tilsvar, og skriver at klager mer bruker klagen til PFU til å argumentere i nabofeiden enn for å påpeke presseetiske brudd.

Pressens Faglige Utvalg skal ikke skille rett og galt i en pågående nabofeide. Det ligger derfor utenom utvalgets mandat å gå inn i det materielle innhold i alle enkeltpunktene, selv om klagen i noen grad kan sies å legge opp til det.

I forhold til presseetikken, registrerer utvalget at avisen har latt partene komme til orde, i samtidige oppslag. Det hersker sterk uenighet i denne tvisten, men det å publisere ulike syn i en konflikt, er ikke i seg selv i strid med Vær Varsom plakaten. Tvert imot, er meningsbrytning en viktig forutsetning for demokratiet. Ifølge Vær Varsom-plakatens punkt 1.5 er en av pressens oppgaver å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. Utgangspunktet for de innklagede reportasjene var nettopp å bringe ulike oppfatninger av saksgangen i en tvist om bygging.

Her er to hovedparter i konflikt, men også andre parter er berørt og omtalt, som kommunen, fylkesmannen og det lokale kraftselskap. Også disse har kommet til orde.

Ett punkt i klagen gjelder påstått personforfølgelse, og utsagnet fra naboen om at de finner situasjonen ubehagelig og «vi er engstelige i vårt eget hjem». Her mener klager seg ærekrenket, og stigmatisert som farlig person. Utvalget er enig med klager i at påstanden skaper inntrykk av at klager representerer en fare. Dette er likevel en meningsytring som klager har fått kommentere samtidig – og hans svar kommer tydelig frem i publiseringen.

iTromsø har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 24. februar 2015

Alf Bjarne Johnsen,
Tone Angell Jensen, Alexandra Beverfjord, Øyvind Brigg,
Eva Sannum, Amal Aden, Øystein Stray Spetalen