Vivian Roppen mot Vikebladet-Vestposten

PFU-sak 297/07


SAMMENDRAG:

Vikebladet Vestposten brakte 8. september 2007 på sin debattside et leserbrev med tittelen «Tussa Nett, Sosialistisk Venstreparti, velferdssamfunnet og manglende impulskontroll». I innlegget het det blant annet:

«Ei etnisk norsk familie med mindreårige og til overmål heimeverande sjuke born misser straumen. Den halvtome frysaren og det magre kjøleskapet slår seg av. Saman med lys og varme.

Panikk oppstår. Underteikna får nyss i saka og tek aksjon. Telefon til Tussa Nett. Vivian Roppen, fagansvarleg innfordring. Og det er her SV kjem inn. Vivian Roppen er listetopp for Sosialistisk Venstreparti i Ulstein. Hobbypolitikar.

Jauda. Dei har prøvd å få fatt i kunden, men ikkje lykkast. Familien skuldar kr 11738,62 i straum. Sosialkontoret vert kontakta… dei …ber om at familien kontaktar Tussa og får til ein nedbetalingsplan.

Underteikna kontaktar fagansvarleg innfordring på Tussa og ber om at straumen må koblast på, og at Tussa inngår ei avbetalingsordning med familien. Svaret er besynderlig (…): Ingen problem med ei ordning, men først må skulda betalast… Underteikna ba om … kid og kontonr. og beløp…

Beløpet på skuldig straum var greit, men så, og hold deg fast! + salær kr 3808 og opningsgebyr kr 1875… Eg trudde det var en spøk og ringde prompte tilbake til Tussa… Betal eller frys i hel var det indirekte svaret. Eg freista forhandle om
opningsgebyret… Blankt avslag. Eg kjende at trua på medmennesket og monopolet for nettleige forsvann… «

Innlegget var undertegnet «Inge Eidem, listebotn for Framstegspartiet».

11. september fulgte avisen opp med flere leserbrev som svarte på innlegget. I ett av dem, fra et styremedlem i Ulstein SV, står det blant annet:

«Eg trur aldri eg har sett simplare innspel i lokalpolitikken i Ulstein enn det Inge Eidem hadde mot Vivian Roppen… Eidem… går til frontalangrep på Vivian Roppen, som er avdelingsleiar i Tussa. Ettersom… Roppen også er …listetopp for SV i Ulstein…, gir Inge Eidem SV… skulda for at familien har mista straumen.

Eidem bør vite at det er styret i kraftselskapet som fastset kva gebyr selskapet tek… Ein kan gjerne ta opp ein debatt med selskapet om desse spørsmåla, men ein må ikkje… henge ut ein tilsatt for selskapet sin politikk… At denne saka kjem på prent i siste nr. av avisa før valet, gjer at Vivian Roppen heller ikkje kan gi veljarane sin versjon av historia.»

I et annet svarinnlegg heter det som følger:

«Når ein innsendar ope vedgår at han manglar impulskontroll… er det redaktøren si plikt å vurdere om slike usaklege innlegg skal kome på trykk… Det er …totalt uakseptabelt å gå fram slik som Inge Eidem gjorde i siste Vikebladet – å bruke Tussa sine satsar til å henge ut ein kandidat fra Ulstein SV.»

Også Tussa Nett AS tar avstand fra Eidems innlegg i et eget leserbrev samme dag.

13. september brakte avisen et nytt leserbrev fra Inge Eidem, der han blant annet skriver:

«Innlegget mitt vart nok skjemt av samanblandinga med valet, og det beklagar eg. Eg har lett for å halle til det tendensiøse når moglegheitene er til stades… Å ha ei ideologisk forankring i ditt daglege arbeid, forsterkar ditt eige truverde og din eigen trivsel… Difor vart nok ordet ‘hobbypolitikar’ i innlegget mitt forsterka i negativ lei…

Eg tok kontakt med Tussa for å freiste ordne opp… Eg bad om å få snakke med ansvarleg for kuttinga av straumen… som overraskande nok var Sosialistisk Venstreparti sin listetopp. Då fell det meg underleg at eg i ettertid får korreks for å ha retta bakar for smed…

At representantar for Sosialistisk Venstreparti i lokalmiljøet, uelegant hoppar bukk over det verkelege sosialproblematiske faktum i innlegget, og frenetisk skyt frå hofta i alle himmelretningar for å forsvare noko som ikkje er å forsvare, finn eg latterleg…»

KLAGEN:

Klageren er Vivian Roppen, som viser til følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:
4.3, om å vise respekt for menneskers egenart, identitet, privatliv… og om ikke å fremheve personlige forhold når det er saken uvedkommende, 4.13, om rettelser, 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse, og 4.15, om tilsvarsretten. Og klageren fortsetter:

«Inge Eidem hadde vore i kontakt med meg i samband med at han ville hjelpe ein bekjent med å gjere opp for seg slik at hans stengde anlegg kunne gjenopnast… I lesarinnlegget sitt kjem Eiem med direkte usannheiter. Han refererer til ein diskusjon mellom oss som gjekk ut på at eg var kjenslelaus mot familien som hadde fått avstengt straumen… Det er mulig at Eidem hadde ein slik diskusjon kring saka, men den var ikkje med meg… Eidem snakka i første omgang med ein kollega av meg…»

«Eidem ringde meg opp etter at han hadde betalt gjelda til kunden… Vi hadde ein dialog på rutiner rundt stenging og krav til gjenopning. Samtalen var gemyttleg og det vart ikkje gitt nokon indikasjon frå Eidem på at han på nokon måte ville bruke dette i politisk samanheng.»

Klageren mener hennes roller blir blandet i leserbrevet, og hun skriver om forfatteren: «Han framstiller det som om at eg på grunn av mi politiske tilknytning skulle handle på ein annan måte. Med andre ord at eg skulle avvike frå retningslinene gitt av arbeidsgjever og dei lovane som ligg til grunn for arbeidet grunna mi politiske tilknytning.»

Deretter skriver klageren at hun reagerer på at hennes personalia er oppgitt i innlegget.
«Dette er opplysningar vi er høgst varsame med å gå ut med til kundar, for å unngå trugsmål… Då dette var siste avisdag før valet var det… ein del annonsering av dei politiske partia. Også SV hadde annonse denne dagen med bilete av meg…»

Om kontakten med avisen heter det:

«Eg fekk nærast sjokk då eg såg innlegget… Eg ringde umiddelbart Asle Geir Johansen, ansvarleg redaktør… Han var ute og kjende ikkje til innlegget. Han lova å ta kontakt igjen på mandag… , noko han gjorde. I samtalen beklaga han at innlegget var kome på trykk slik det var, og at eg skulle hatt mulighet for tilsvar, eller at t.d. namnet mitt i det minste skulle ha vore stroke… Han ville trykke ein beklagelse og eg ville sjølvsagt få høve til å kome med tilsvar.»

Klageren skal ha opplyst redaktøren om at det fantes feilaktig innhold i Eidems innlegg, og at hun ønsket en rettelse, noe de ble enige om at hun skulle tenke litt på. «Eg forklarte… at dette var ei sak som ville få større konsekvens til fleire gongar innheldet vart gjenteke og at det difor ikkje var aktuelt for meg å kome med korrigering… Eg ga ingen tilbakemelding … gjeldande kva som var sant eller ikkje, men hadde venta at han trykte ein beklagelse utan dette innhaldet.»

Da neste dags avis kom uten beklagelse, men med tre svarinnlegg, skriver klageren at hun var forberedt på å la saken ligge, men hun endret mening da Eidem på ny fikk spalteplass og
«usannheitene vart gjentekne». Klageren purret da på redaktørens trykte beklagelse, men fikk ikke svar.

TILSVARSRUNDEN:

Vikebladet Vestposten anfører innledningsvis at både klageren og forfatteren av det omstridte leserbrevet er «profilerte, offentlege personar i Ulstein-regionen».

Til klagerens påstander om feilaktigheter i leserbrevet, skriver avisen at de «konstaterer at dei to partane har ulike oppfatningar av detaljane i telefonsamtalane». Samtidig påpeker avisen at klager ikke ønsket sin versjon på trykk.

Angående klagepunktet om rolleblanding heter det: «[E]in profilert politikar må tole eit visst søkelys på liv og lære, altså også eit søkelys på forhold av meir personleg karakter.»

Og om personopplysningene som kom fram i Eidems innlegg: «Det [var] vanskeleg å tenkje seg at ein person som har valt å vere frontfigur for eit politisk parti og delta aktivt i den offentlege debatten, skulle ha behov for å halde eit hemmeleg slør over sine yrkesmessige forhold.»

Kontakten med klageren i etterkant, kommenterer avisens redaktør slik: «Min intensjon var å rette opp ein eventuell urett med å tilby eit tilsvar i form av innlegg eller intervju, eit tilbod eg gav både til SV-politikaren og arbeidsgivaren hennar. Når Roppen insisterte på at ho ikkje ville ha meir omtale av saka, var det då også vanskeleg for meg å kome med ei drøfting av saka som ytte begge debattantane rettferd.»

Avisen hevder at man vurderte innlegget som en del av den løpende debatten i forbindelse med valgkampen. Redaktøren understreker Roppens offentlige, politiske rolle, og mener det blant annet i forhold til SVs synspunkt på bekjempelse av fattigdom «ikkje [er] utan interesse korleis ho reagerer når ho i yrkessamanheng får ei konkret sak i fanget – som har med handtering av nettopp fattigdom å gjere».

Avslutningsvis skriver avisen: «Det kan godt vere slik at Roppen berre har følgt vanleg prosedyre i Tussa. Men det er eit faktum at ho har mulegheit til å annullere inkassokrav og inngå betalingsordningar med klientar som har betalingsvanskar… Men i den aktuelle saka var SV-politikaren ikkje villig til å drøfte alternativ.»

Klageren understreker at det var hennes arbeidsgiver som tok initiativ til et tilsvar fra deres side, ikke avisen. Klageren bekrefter at hun «ganske riktig» ikke ønsket et eget tilsvar, men at hun ble enig med avisen om at de skulle trykke en beklagelse av at «Eidem sitt innlegg var kome på trykk utan tilsvar og utan at fakta vert klarlagt». Vider skriver klageren:

«Johansen [redaktøren; sekr. anm.] har vorte informert om kven han skal kontakte for å få stadfesta mi framstilling. Johansen held trass dette fast ved at det vil vere ord mot ord og han uttrykker i sitt svar… at Eidem si framstilling er den korrekte. Dette vitnar om at redaktøren har valgt side… uten å kartlegge fakta.»

Og videre:

«Johansen framhevar … at det er viktig for velgjarane å vite kva politikarane… gjer i arbeidet sitt… Men det er langt frå informasjon om at eg er tilsett som avdelingsleier… til å beskrive i detalj innhaldet i arbeidsoppgåvene eg har. Når det gjeld stenging utset offentleggjering av namnet mitt meg for risiko… Eg ser ikkje at det er av offentleg interesse å få vite namnet på den enkeltpersonen… som har i oppgåve å administrere stenging av straum hos kundar som ikkje betalar, sjølv om denne personen er lokalpolitikar.»

Avslutningsvis minner klageren om redaktørens innrømmelse av at trykkingen av Eidems første innlegg innebar brudd på Vær Varsom-plakaten. «Vi [vart] samde om at han skulle kome med eit framlegg til uttale der han stadfesta brot… Då framlegget til uttale kom meg i hende… var der ingen innrømmelsar og eg kunne dermed heller ikke godta den…»

Avisens redaktør avviser å ha sagt seg enig i brudd på god presseskikk. «Det Inge Eidem skriv om i innlegget sitt, har sosialpolitisk karakter. Hovudinnhaldet… er i samsvar med dei faktiske forhold; at han har hatt samtalar og epostutveksling med fleire personar i Tussa, endrar ikkje dette. SV-politikaren Vivian Roppen kunne ha kome til ei meir smidig betalingsordning for barnefamilien… Som politisk frontfigur må ho finne seg i å bli kikka i korta i ei sak som denne.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to leserbrev i Vikebladet Vestposten der en navngitt lokalpolitiker anklages av en lokalpolitiker fra et annet parti for avvik mellom liv og lære, da hun gjennom jobben i et kraftselskap angivelig bidro til å stenge strømmen til en vanskeligstilt familie. Klageren er lokalpolitikeren som anklages i leserbrevene. Hun reagerer på identifiseringen i tilknytning til de konkrete arbeidsoppgavene, samt på manglende anledning til imøtegåelse. Klageren mener også brevet inneholder feilaktige opplysninger, og at dette burde vært beklaget.

Vikebladet Vestposten mener å ha handlet i henhold til god presseskikk, siden klageren som lokalpolitiker må tåle denne typen offentlig oppmerksomhet. Avisen påpeker at klageren er tilbudt plass til tilsvar, noe hun selv valgte ikke å benytte seg av.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag påpeke at redaktøren har det fulle ansvar for et mediums innhold, også leserbrev. På den annen side har utvalget gjentatte ganger understreket viktigheten av å tillate stor takhøyde i debatter.

I det påklagede tilfellet registrerer utvalget at ord står mot ord mellom partene om hvorvidt de opprinnelige leserbrevene inneholdt faktiske feil, og også når det gjelder avtalen mellom klageren og avisen. Det er imidlertid ubestridt at klagerer er gitt mulighet til tilsvar i etterkant.

Videre vil utvalget generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der det blant annet heter: «Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende». I dette tilfellet forstår utvalget at klageren finner det ubehagelig at enkelte av innsenderens opplysninger blir kjent i nærmiljøet, men kan likevel ikke se at det sies mer om klageren enn det hun som politiker må kunne tåle. Utvalget legger her vekt på at leserinnleggene var en del av den løpende debatten i forbindelse med kommunevalget, og at avisen kort tid etter tok inn flere motinnlegg, blant annet fra klagerens arbeidsgiver.

Vikebladet Vestposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 26. februar 2008

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, Sigrun Slapgard,
Siri Bjerke, Eva Sannum, Trygve Wyller