AniCura Gjøvik v/kommunikasjonsansvarlig Sasja Rygg mot Oppland Arbeiderblad

PFU-sak 285/18


SAMMENDRAG:

Oppland Arbeiderblad (OA) publiserte onsdag 26. september 2018 en artikkel med forsidetittelen: «Hevder avlshund ble feilaktig KASTRERT på dyreklinikk» og henvisningsteksten:

«RASENDE: Oppdretter Randi Pettersen (t.v.) er opprørt over at den premierte avlshunden Ikaroz ble kjemisk kastrert på en dyreklinikk uten at hun som påstått eier var varslet. AniCura Gjøvik tilbakeviser påstanden og sier de ikke har gjort noe galt.»

Inne i avisen var stikktittelen: «Uten eierens tillatelse» og tittelen: «Premiert avlshund ble kastrert på dyreklinikken».

På nett var tittelen: «– Foretok kjemisk kastrering av premiert avlshund» og ingressen:

«Randi Pettersen ved Lillestrøm er opprørt og forbannet fordi en dyrlege i Gjøvik foretok kjemisk kastrering på en høyt premierte hund uten hennes tillatelse.»

Følgende ble opplyst i artikkelen: Oppdretter Randi Pettersen driver en kennel utenfor Lillestrøm. Hun sier at hun i to år har hatt den omtalte hunden hos en fôrvert på Gjøvik. Det var den påståtte fôrverten som tok med seg hunden til dyreklinikken der den ble kjemisk kastrert på grunn av adferdsproblemer, uten at hun som påstått eier ble varslet.

Fôrverten (en familie på Gjøvik) avviser at de er fôrverter. Det opplyses at Pettersen ga bort hunden på Finn.no, fordi hunden ifølge oppdretter var blitt pensjonist. De hevder det er dem som er hundens rette eiere.

Det fremgår av artikkelen at det ikke er skrevet noen avtale mellom partene. Fordi oppdretter reagerte som hun gjorde, har familien i ettertid gitt henne 15.000 kroner for hunden. Oppdretter er imidlertid opprørt, sint og skuffet over dyreklinikken, og mener AniCura har ødelagt en høyt premiert avlshund. Hun vil nå kreve erstatning fra klinikken.

Dyreklinikken mener den ikke har gjort noe feil, og viser til sitt regelverk der det står at den som kommer med dyret er oppdragsgiver. Det vises til at Gjøvik-familien gjentatte ganger har vært hos klinikken med hunden, de har betalt regningene og hunden er forsikret i familiens navn. Det opplyses også at kastreringen av hunden ikke er permanent, men er en anti hormonbehandling som varer i seks måneder. Om seks måneder er hunden fertil igjen.

Artikkelen ligger i mappa.

https://www.oa.no/nyheter/gjovik/hunder/kastrerte-premiert-avlshund/s/5-35-716869

KLAGEN:

Klager er AniCura Gjøvik Dyreklinikk. Det anføres at følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP) er brutt:

3.2 – kildebruk og kontroll av opplysninger
4.1 – saklighet og omtanke
4.4 – tittelbruk
4.13 – feilaktige opplysninger
4.15 – tilsvar

Klager reagerer spesielt på vinklingen saken fikk i OA, jf. 4.1 og 4.4.

Slik klager ser det, handler saken om en tvist om eierskap, men blir i OA fremstilt som om dyreklinikken har begått en feil og ødelagt en hund, noe de hevder de ikke har gjort. Klager mener klinikken blir uthengt som synder og fremstår som «en klinikk som tar svært lett på hvem de kastrerer». Klager mener vinkling og tittelbruk ikke gjenspeiler innholdet i artikkelen.

Ifølge klager har klinikken, som en følge av artikkelen, fått avbestillinger av timer «der kunder har sagt direkte at de ikke ønsker å komme til en klinikk som driver så useriøst som det de kan lese i avisen. Det har vært en stor belastning for de ansatte på klinikken å bli omtalt negativt på lokalavisens fremside.»

Følgende fakta opplyses: «Oppdretter la ut hunden under «Gis bort» på Finn.no for snart tre år siden. Ny eier fikk beskjed om at hunden ikke lenger skulle brukes i avl, pga dens temperament. I over to år har nåværende eier hatt hunden hos seg, og har kommet regelmessig til AniCura Gjøvik for vaksinering og behandling. Klinikken har aldri hatt grunn til å tro at han, som har presentert hunden for behandling, hatt forsikringen i sitt navn og betalt regningene, ikke er rettmessig eier. På grunn av aggressiv adferd mot andre hannhunder ble en hormonbehandling gitt, da denne kan ha effekt på uønsket adferd. Da oppdretter hørte dette, ble hun sint og krevde at klinikken skulle gi henne økonomisk oppreisning for tapt avls-inntekt. Klinikken sa nei, og oppdretter gikk til Mattilsyn og Politi. Disse har vi ikke hørt noe fra, da klinikken ikke har brutt noen lover, og heller ikke ødelagt for videre avl. Da gikk hun til avisen, som nappet på saken hennes.»

Klager reagerer også på kildebruken og på det de mener er utelatelse av faktaopplysninger. Klinikken var i kontakt med avisen før publisering, og informerte avisen om at:

  1. A) Hunden ikke er kastrert, «den har mottatt en hormonell behandling som i dag er ute av kroppen dens. Den har testikler og sædproduksjon på plass og kan produsere nye kull i dag om ønskelig. […] Kirurgisk kastrering, som IKKE er utført i dette tilfellet, er permanent».
  2. B) Veterinærer har ikke noen plikt til å sjekke eierskap. «Det er ikke et formelt krav at en veterinær må verifisere eller sjekke at den som bestiller en tjeneste og kommer med dyret er den rettmessige eieren. Det er heller ikke veterinærens ansvar eller oppgave å fastslå hvem som er den juridiske eier av dyret. Dette må avklares mellom de som påstår at de er eiere. Veterinæren må forholde seg til den som har dyret i sin varetekt, da det er sannsynlig er denne er eier.»

Ifølge klager finnes det per i dag heller ingen måte man kan sjekke eierskap på, da det ikke finnes offisielle register over eierskap. Myndighetene krever ikke at selskapsdyr (hund, katt mm) har en rettmessig eier, i motsetning til det som kreves for produksjonsdyr (ku, sau, gris mm.).

Klager mener OA har valgt å overse fakta i saken, når det gjelder sin vinkling: «OA velger til tross for at det påviselig ikke er hold i oppdretters påstander om feilaktig kastrering å trykke saken. På første side. Den kommer også i deres digitale versjon, på første side også her.»

Om kildebruken mener klager det er mangel på kildekritikk: «Oppdretter ønsker penger, og har krevd klinikken for 130.000 kroner. Den nye eieren har betalt henne 15.000 for hunden, men det mener ikke oppdretter er nok. Hun har ikke kommet noen vei med Politi og Mattilsynet, men nå, rettferdiggjort av at saken kom på trykk i avisen, har hun kontaktet oss med informasjon om at hun skal saksøke oss. Det er hun hjertelig velkommen til, vi har ikke brutt noen lover eller «ødelagt noen hund», til tross for hva OA lar stå uimotsagt i sin artikkel.»

Veterinærforeningen kontaktet avisen for et tilsvar/kommentar. Det samme gjorde lederen for AniCura. Klager mener imidlertid det tok for lang tid og for mange runder før tilsvaret ble publisert.

Oppsummert. «Avisen bruker tre hele sider, inkludert første siden, på et oppslag med feilaktig negativ omtale av en uskyldig tredjepart i en sak som i bunn og grunn handler om en tvist om eierskap. Den digitale versjonen er ikke bedre. En eventuell tvist om eierskap er en sak mellom de to partene som påberoper seg eierskap, og har ingenting med klinikken å gjøre. […]. Journalisten har bevisst utelatt faktaopplysninger som ville gjort avissaken helt overflødig, nemlig at klinikken har fulgt gjeldende normer og regler, både ifølge myndighetene og ifølge Veterinærforeningens syn på saken. Jeg mener også de gjør seg til talerør for oppdretter, som er ute etter penger. Styrket av at avisen trykket saken hennes har hun fremført store pengekrav både til klinikken og til AniCura sentralt, begge ganger med tomme trusler om politi, Mattilsyn og rettsak. Hun har også vært i kontakt med nevnte instanser uten at dette har ført frem for henne. Klinikken har ikke gjort noe galt.»

 FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 TILSVARSRUNDEN:

Oppland Arbeiderblad (OA) mener ikke avisen har fremstilt AniCura Gjøvik Dyreklinikk som en klinikk som tar svært lett på hvem de kastrerer: «Vi har skrevet at Randi Pettersen er opprørt og forbannet fordi en dyrlege i Gjøvik foretok kjemisk kastrering på en høyt premiert hund uten hennes tillatelse. Partenes syn framkommer i den innklagede saken. Ingen parter har påvist feil i artikkelen, til tross for at dette er blitt hevdet å foreligge fra klagers side. Sett fra avisens ståsted har det offentlighetens interesse å beskrive tvister som oppstår mellom fôrverter/eiere, oppdrettere og dyreklinikker samt hvilken praksis som utøves av dyreklinikker når dyr komme til behandling.»

Avisen fikk en henvendelse fra en oppdretter som var forbannet fordi en dyreklinikk hadde kastrert hennes premierte avlshund. Ifølge henvendelsen var det en fôrvert i Gjøvik som hadde bestilt kastreringen. OA skriver: «Saken syntes å gjelde hvorvidt en dyreklinikk kan utføre kastrering av et dyr uten å sjekke eller vite hvem som eier dyret. Vi mente spørsmålet kunne ha offentlighetens interesse i og med mange i vår region har kjæledyr.»

Avisen mener vinklingen er relevant og av offentlig interesse og egnet til å belyse temaet om eierskap. Oppdretteren har rett til å ytre seg. Avisen har rett til å velge den vinkel som er brukt. Avisen har ikke tatt stilling til hvem som har rett.

Om VVP 3.2: Journalisten ringte alle relevante kilder: Oppdretter, dyreklinikkens daglige leder og Gjøvik-familien. Alle fikk komme godt til orde, og gi sin versjon av saken. Daglig leder hos AniCura Gjøvik fikk sitatsjekk, og kom tilbake med en utfyllende versjon av saken. Denne versjonen kom på trykk i sin helhet.

OA mener den ikke har utelatt faktainformasjon: «Det går klart fram av saken at hunden er kjemisk kastrert. Kjemisk kastrering er brukt gjennomgående i hele saken, både på 1. side og innside i papirversjon. […] Veterinæren får også forklare hva kjemisk kastrering innebærer og ikke innebærer. Det står i saken klart at klinikken mener å ha håndtert kunden/eierskap i tråd med anbefalinger fra Den Norske Veterinærforening og myndigheter.»

I et tillegg til tilsvar skriver OA, med henvisning til ulike nettsteder, at kjemisk kastrering kan være uheldig fordi det «er vanlig at kjemisk kastrering klassifiseres i Norge som doping og hunder får derfor ikke konkurrere og brukes i utstilling, noe som overfor oss hevdes kan ha betydning for opprettere som ønsker hunder satt i avl».

Videre mener avisen at oppdretteren måtte kunne siteres: «Selv om klager kommer med en rekke påstander om Pettersens motiver for å kritisere klinikken og fôrverten, er ikke de på noen måte godtgjorte. De fratar ikke Pettersens rett til å ytre seg, det er heller ikke slik at hun ikke skal få komme til orde, selv om det ikke foreligger skriftlig fôrvertavtale. Hun ble kjent med «kastreringen» da hun ville sette hunden i avl. Hun mener dyreklinikken burde ha bedt om dokumentasjon på eierskap før de gjorde det, og hun har fortsatt å forfølge saken også etter at hun er blitt motsagt av dyreklinikken i avisen.»

I et tillegg til tilsvaret, skriver OA: «Oppdretter fastholder at man må forvente at seriøse veterinærer spør om eierskap når man behandler avls og utstillingshunder, særlig når det er snakk om den type behandling som er gjort her. Om dette har hun snakket med flere om, blant annet Norsk Kennelklubbs advokat. Hun viser til at det er hun som har stått registrert som eier, det er henne forsikringen er registrert på, og det er hennes navn som er registrert på Chip’en som hunden bærer. Det er også av disse grunnene hun fortsatt har juridisk bistand i saken og fastholder at den kan ende med en rettssak.»

VVP 4.1: Saken er presist gjengitt, partene har kommet til orde, både på førsteside og inni avisen, det samme på nett. Vi tar ikke stilling til hvem som har rett i denne saken. AniCura er ikke nevnt ved navn i verken tittel eller ingress i saken. Bedriften fremstår heller ikke på noe bilde på førstesiden. I førsteside-henvisningen på papir har de imidlertid fått samtidig tilsvar til påstanden.

VVP 4.4: Det fremgår klart både på førsteside og inne i avisen hva «kjemisk kastrering» innebærer. Det er ytterligere forklart, med AniCuras egne ord, i teksten. Oppland Arbeiderblad mener vi er i vår rett til å skrive om saken og også ta saken opp slik vi har gjort.

VVP 4.13 og 4.15:  Vi mener det ikke er påvist feil i artikkelen. AniCura hevder det. Vi etterkom anmodningen om å publisere et innlegg fra klager 1. oktober. Det er også publisert en artikkel med opplysninger fra Veterinærforeningen 30. september. Se vedlegg fra papirutgaven, og vedlagte lenker i tilsvar.

Klager viser til veterinærenes fagkunnskap og avviser avisens/oppdretters påstand om doping og kjemisk kastrering mm. Se imidlertid klagers kommentar for utfyllende informasjon om dette. Klager mener også at avisen/oppdretter ordlegger seg på en måte som om man kan se på en hund at den er i avl. Det kan man ifølge klager ikke, og heller ikke hvorvidt det er en utstillingshund.

Klager: «Jeg må nok en gang gjenta meg selv, med Mattilsynet og Veterinærforeningen i ryggen, at veterinærer må, med mindre noe oppfattes som mistenkelig, gå ut fra at personen som presenterer et dyr for behandling, som betaler regningen og i tillegg dyrets forsikring, er dyrets eier. Som tidligere nevnt, ny eier hadde hatt Ikraoz i to år, kommet jevnlig til klinikken med ham, og betalt all behandling og forsikring. AniCura Gjøvik hadde ingen grunn til å anta at han ikke var eier. Det virker nok en gang som OA helt ser bort fra at oppdretter ifølge ny eier har gitt bort hunden på Finn.no under «Gis bort». Han skulle, ifølge henne selv, skulle pensjoneres fra videre avl på grunn av hans aggressivitet. Den aggressive adferden til hunden er bekreftet både av oppdretter selv i avissaken, av ny eier og av klinikken.»

Klager ser at OA mener omtalen er balansert, noe klager er sterkt uenig i: Å ta historien til en enkelt oppdretter og henge ut AniCura Gjøvik som syndere som tar lett på eierskap, er ikke er en balansert belysning av tema eierskap av hund.

Oppland Arbeiderblad (OA) viser til sitt første tilsvar, men utdyper følgende om punkt 3.2 i VVP: «Vi gjentar at vi har gjengitt striden korrekt, vi har fått dokumentasjon som underbygger at oppdretter har vært og er eier – at hun har eiersertifikatet/passet, at hundens chip bærer hennes navn fortsatt, at hun har betalt forsikringen (som hun sier hun har fått etterbetalt av såkalt «ny eier» helt frem til 2018 og OAs artikkel). Eierskapet er registrert i NK. Forsikringen er betalt til selskapet Agra. Vi har selv snakket med andre veterinærer og godkjente klinikker. Disse har spurt om chip, sertifikat/pass og eierskap ved behandling på rasedyr/premierte kjæledyr. De mener det er vanlig ved slik behandling. Det er også påvist at det er veterinærer og godkjente klinikker som fraråder kjemisk kastrering på utstillings og avlsdyr – som “hundehelse.no” – til tross for at medikament-produsentene har rapporter som sier det ikke går utover reproduksjonsevne. Dette viser at det for oppdrettere kan foreligge saklig grunn til å reagere på at dyret er blitt kjemisk kastrert, særlig gjelder dette høyt premierte avlshunder på internasjonalt nivå. Følgelig: Vi fastholder at vi har grunnlag for å publisere saken, vi har kontaktet relevante kilder og kontrollert opplysninger. Alle parter har fått kommet til orde. Vi har ikke utelatt noen essensielle opplysninger. Det måtte være at oppdretter/ eier hevder med styrke at hun flere ganger har henvendt seg til klinikken for å fremlegge dokumentasjon på at hun er hundens rettmessige eier når hun ifølge henne forgjeves har bedt om å få ut hundens journal. Kvinnen opplyser at tvisten fortsatt pågår og saken skal opp for Forliksrådet.»

Når det gjelder vinkling/tittel: «Hevder avlshund ble feilaktig kastrert på dyreklinikk», så mener OA at det er akkurat det oppdretter sier har skjedd. «Hun hevder at den kjemiske kastreringen fører til at hunden ikke kunne tas på utstilling, at den ble kastrert og ødelagt” som avlshund som følge av en behandling som hun mener er omdiskutert. Underlaget for dette er at andre oppdrettere kan vegre seg mot å bruke hunden fordi man mener det er en viss risiko for at det blir mindre hunder og tomme kull. I førstesidehenvisningen heter det at Anicura tilbakeviser påstanden. Det samme er tilfellet inne i avisen.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Oppland Arbeiderblad publiserte en forside der en påstått eier hevdet at hennes avlshund ble feilaktig kastrert på en dyreklinikk. Dyreklinikken avviste påstanden og mente den ikke hadde gjort noe galt. I artikkelen kom det frem at det var en konflikt vedørende eierskapet til hunden. Titlene inne i avisen var «Uten eierens tillatelse. Premiert avlshund ble kastrert på dyreklinikken».

Klager er dyreklinikken. Det reageres spesielt på vinkling og titler, jf. 4.1 og 4.4. Slik klager ser det, handler saken om en tvist om eierskap, men blir fremstilt som en sak der dyreklinikken har begått en feil og ødelagt en hund, noe som ikke stemmer. Klager mener vinklingen ikke gjenspeiler innholdet i artikkelen. Klager reagerer også på det de mener er dårlig kildekritikk av påstander fra påstått eier.

Oppland Arbeiderblad (OA) mener avisen har rett til å velge den vinklingen som ble valgt. Det vises til at påstått eier hevdet dette. Videre får klager tilbakevise påstanden allerede på forsiden. Avisen mener den kontaktet alle berørte parter og at alle har kommet godt til orde med sin versjon. Det avvises at fakta er utelatt, og artikkelen er, slik avisen ser det, korrekt. Avisen skriver at den heller ikke tar stilling til hvem som har rett i denne saken.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener OA måtte kunne omtale konflikten. At kilden har en agenda, er ikke i seg selv et brudd på god presseskikk. De fleste kilder, spesielt de som selv kontakter mediene, har nettopp det. Derfor er kildekritikken en avgjørende del av den journalistiske metoden. I dette tilfellet merker utvalget seg at avisen opplyste om kildens motiv; kravet om erstatning. Videre ble alle berørte parter kontaktet, og deres versjon av saken fikk bred omtale i artikkelen. Etter utvalgets mening har avisen handlet i tråd med 3.2 i VVP når det gjelder kildearbeid og kontroll av opplysninger.

Utvalget kan forstå at forsidevinklingen saken fikk oppleves urettferdig – sett fra klagers ståsted. Men utvalget minner om medienes rett til å velge en vinkling, et ståsted å se en sak utfra. Det kommer tydelig frem at dette er en påstand fra en som er i konflikt med klager. Utvalget legger vekt på at klagers synspunkt kommer til uttrykk på forsiden.

Artikkelen i seg selv tar ikke stilling til hvem som er hundens rette eier, her står det påstand mot påstand. Denne usikkerheten reflekteres også på forsiden, gjennom bruken av «påstått eier». Derimot går tittelbruken inne i avisen noe for langt. Her fastslår avisen, uten forbehold, at kastreringen har skjedd uten eierens tillatelse. Det er det ikke dekning for å fastslå. Utvalget viser til VVP 4.4: «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.»

Oppland Arbeiderblad (OA) har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.4. i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 30. april 2019

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Lars Helle, Liv Ekeberg,
Kristin Taraldsrud Hoff, Øyvind Kvalnes