Direktoratet for naturforvaltning (DN) mot Nationen

PFU-sak 278/10


SAMMENDRAG:

Nationen hadde lørdag 25. september 2010 en artikkel med stikktittelen «*NATURINDEKSEN», tittelen «Mener DN er ekstreme» og ingressen:

«DNs idealtilstand for Norge er tusenvis av rovdyr – og en skog som ikke kan eksistere i virkeligheten. Høyre støtter Sps angrep på direktoratet.»

Artikkelen handler om den nye naturindeksen til Direktoratet for Naturforvaltning (DN), hvor rovdyr- og skogbrukssituasjonen i Norge får lave score i forhold til det artikkelen kaller idealtilstanden/toppkarakter. Oppslaget er illustrert med fire bilder av bjørn, ulv, jerv og gaupe, med følgende bildetekster:

«DNs ideal: Mellom 306 og 908 bjørnebinner. »

«DNs ideal: 288 voksne ulvetisper.»

«DNs ideal: Mellom 180 og 540 voksne jervetisper.»

«DNs ideal: Mellom 314 og 942 voksne hunngauper.»

Brødteksten starter slik:

«I går skrev Nationen at den nye naturindeksen til Direktoratet for naturforvaltning krever mer død ved og mer gammel skog i Norge. DN unnlater å snakke om at det ifølge skogforskerne ikke har vært mer død ved og gammel skog i Norge på flere hundre år. DNs idealtilstand for rovdyrene er også ambisiøse. For hva skal egentlig til av rovdyr for at bestandene skal nå toppkarakter? I datagrunnlaget for naturindeksen vises det til NINAs fagrapport 64 fra 2003. Her beskrives potensiell rovdyrforekomst i Norge.»

Under mellomtittelen «– Faglig skjødesløst», står det:

«Dette må til for at rovdyrstammene skal gi toppkarakter på naturindeksen:»

En talsperson for Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk intervjues, og ifølge artikkelen begynner han å le når han får se tallene. Han uttaler:

«- Hvis resten av temaene i dette store verket er behandlet like tilfeldig og faglig skjødesløst, er Naturindeksen for Norge sikret et godt og trygt liv i søppelkurven. Dette er naturindeks for ekstremister, […]».

Under mellomtittelen «Umulig skogmål» står det:

«DN beskriver skogen som relativt dårlig natur-ivaretatt i forhold til andre naturtyper.»

Skogforskere uttaler i artikkelen at skogen aldri vil nå toppkarakter – selv om alt skogbruk opphørte. Dette forklares med at DNs idealtilstand for indikatorene i skogen bruker «gammel naturskog» som referanse, noe som ikke er uproblematisk, ifølge forskerne, for i «gammel naturskog» finnes ikke unge trær. Det står også:

«Indeksen ber skogbrukerne komme seg ut av skogen og på innsiden av skigarden. Der er det nemlig for lite menneskelig aktivitet for naturen.»

Videre fremgår det at statsråd Lars Peder Brekk (Sp) i NRK har gått i strupen på DN, og skal ha sagt:

«- Det har aldri vært mer død ved og gammel skog i Norge. Det glir DN og direktør Janne Sollie glatt unna, tordnet Brekk.»

I artikkelen står det at Brekk får støtte fra Høyre:

«- Jeg er enig i at DN ikke driver etterrettelig. Vi har flere eksempler på at DN lettvint avfeier fakta fra andre departementer, sier Svein Flåtten, stortingsrepresentant for partiet (Høyre; sekr.anm.).»

«- Fagstatsrådende innenfor fiskeri og landbruk har ikke lenger tillit til direktoratet og direktøren. Min tillit er vekk for lenge siden. Hvor lenge har Solheim, tillit? spør Flåtten.»

I en underartikkel forsvarer en talsperson fra Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) indeksen og sier at det er riktig at skogen får lav score i indeksen. Videre at SABIMA lenge har visst at det står dårlig til.
KLAGEN:

Klager er Direktoratet for naturforvaltning (DN) som mener artikkelen bryter med god presseskikk på en rekke punkter. Først og fremst punkt 4.14 når det gjelder samtidig imøtegåelse. Det vises til at DN utsettes for flere sterke beskyldninger for eksempel: «- Jeg er enig i at DN ikke driver etterrettelig. Vi har flere eksempler på at DN lettvint avfeier fakta fra andre departementer og – Fagstatsrådende innenfor fiskeri og landbruk har ikke lenger tillit til direktoratet og direktøren.» DN skriver at Nationen aldri gjorde noe forsøk på innhente imøtegåelse fra DN. Klager viser til at SABIMA har fått mulighet til å forsvare indeksen, men at det er DN som er den angrepne part og derfor burde kommet til orde.

DN anfører også brudd på punkt 3.2 når det gjelder kildebruk og kontroll av opplysninger.
Klager viser til at artikkelen flere ganger omtaler referanseverdier i naturindeksen som «DNs idealtilstand», noe som ifølge klager er feil: «Indeksen beskriver ikke en idealtilstand for norsk natur, men måler i hvor stor grad naturmangfoldet er påvirket av mennesker. Referanseverdiene er […] brukt for å angi hvor rikt naturmangfold det er økologisk potensial for i en naturtype og sier intet om hvor rikt mangfold det er ønskelig å ta. Det er med andre ord ikke snakk om noen ”idealtilstand”.» Klager anfører at artikkelen gjennomgående blander sammen «idealtilstand» og «toppkarakter» med referanseverdi. Videre anføres det at artikkelen feilaktig påstår at naturindeksen krever mer død og gammel skog, mens det er slik at skogen har fått lav verdi fordi det er lite døde ved og gammel skog i forhold til referanseverdien. Videre unnlater artikkelen å opplyse om at referanseverdien for rovdyr i Naturindeksen ikke er utarbeidet av DN, men av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Det pekes også på at «urskog» blandes sammen med «gammel naturskog» – noe det ifølge klager er stor biologisk forskjell på. Videre skriver klager at Nationen unnlater å nevne at «uavhengige forskere, eksperter og institusjoner står bak det meste av indeksen», og klager opplyser i den forbindelse at naturindeksen ikke er et initiativ fra DN, men bestilt av Regjeringen. Klager mener artikkelen med slike faktafeil og utelatelser av vesentlig informasjon er «alvorlige og skadelige for DN fordi de bidrar til å insinuere at DN har en egen agenda, og at DN går ut over sitt mandat. Derved rammes vår troverdighet som utøvende myndighet og faglige premissleverandør».

Klager viser også til at dette gjør artikkelen usaklig i innhold og presentasjon, og det anføres brudd på punkt 4.1. Det pekes spesielt på den konsekvente bruken av uttrykket «DNs idealtilstand» og «DNs ideal», noe klager skriver er feilaktig og usaklig. Videre peker klager på at bruken av ordet «toppkarakter» er tendensiøs og usaklig fordi referanseverdien ikke er en «toppkarakter» i denne sammenheng. Det opplyses også at det er feil og usaklig å hevde at den nye naturindeksen til DN krever mer død ved og gammel skog, siden det ikke er noe krav i indeksen til dette. DN opplyser at de ikke har noen mening om hvor mye skog som skal hogges i Norge, og kun forholder seg til Stortingets mål .

Videre mener klager at artikkelen ikke skiller mellom faktiske opplysninger og kommentarer. Slik klager ser det, er artikkelen ment å være en nyhetsreportasje, men både første setning i ingressen, og andre og tredje setning etter ingressen, er skrevet som en kommentar hvor journalisten deler sine personlige oppfatninger om DN og naturindeksen. Klager mener at journalisten flere steder utover i artikkelen kommer med subjektive, konstaterende og udokumenterte påstander, og anfører brudd på punkt 4.2: «Det er gjennomgående ikke noe klart skille mellom hva som er kommentar og journalistens personlige tolkninger og meninger, og faktiske, kildebaserte opplysninger i den innklagede artikkelen.»

Til slutt mener klager at artikkelen er et brudd på punkt 4.4 når det gjelder tittelbruk, bildetekst og ingress. Klager viser til at den første setningen i ingressen er feilaktig og usaklig. Det samme er alle fire bildetekstene som med «DNs ideal». Videre mener klager at det ikke er dokumentert at Høyre som parti støtter Sps angrep på DN, da det kun er Svein Flåttens uttalelse som ligger til grunn for ingressens siste setning: «Høyre støtter Sps angrep på direktoratet.» Klager viser også til at tittelen, «Mener DN er ekstreme», er misvisende da tittelen baserer seg på intervjuet med en kilde som kommenterer NINAs fagrapport 64. DN skriver at det ikke er DN, men Norsk institutt for naturforskning (NINA), som har levert innholdet i rapporten om rovdyr.

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Nationen har tatt kontakt med DN i et forsøk på å komme fram til en minnelig ordning, uten at dette har lykkes dem.

TILSVARSRUNDEN:

Nationen beklager og er enig med klager i at den innklagede artikkelen inneholdt flere feil og mangler som burde vært oppdaget og utbedret i løpet av produksjonsprosessen.

Nationen ønsker imidlertid å knytte noen kommentarer til selve prosessen og dialogen med DN i forbindelse med denne klagen. Avisen finner det svært beklagelig at DN (klager) aldri tok kontakt med Nationen direkte slik at avisen kunne rettet opp det feilaktige med en gang: «Vi stiller oss uforstående til at et direktorat, et offentlig organ som daglig er i kontakt med pressen, ikke umiddelbart tar direkte kontakt med redaksjonen når det har vesentlige ankepunkter mot en artikkel som har stått på trykk, men i stedet bruker tre måneder på å formulere en svært omfangsrik og detaljert klage til PFU.» Videre skriver Nationen at avisen etter mottatt klage tok kontakt med DN for å tilby å trykke en beklagelse snarest mulig (se vedlegg). DN ønsket ingen beklagelse på trykk, men ville ha klagen behandlet av PFU, og Nationen anfører: «Vi synes det er merkelig at DN tydeligvis ikke har ønsket noen form for dialog med Nationen i denne prosessen, særlig når vi har vedgått å ha gjort feil og har gjort det klart at vi ønsker å beklage feilene. På bakgrunn av direktoratets fremgangsmåte er det fristende å stille spørsmål ved om det er andre ting som har vært viktigere enn å få korrigert bildet av den aktuelle saken. For oss synes det noe merkelig å bruke direktoratets, PFUs og Nationens tid og ressurser på en omfattende klagebehandling når vi for lengst har vedgått å ha gjort feil og tilbudt oss å beklage de feilene som er gjort.»

Nationen opplyser at avisen likevel valgte å trykke en beklagelse og gjorde dette i form av en større kommentar fra ansvarlig redaktør på godt synlig plass på side 2 under tittelen «Nationen beklager» (se vedlegg) tirsdag 1. februar 2011. DN fikk to dager etter dette et tilsvar på trykk med tittelen «Hva er det egentlig Nationen beklager?» (se vedlegg).
Her beskylder DNs kommunikasjonsdirektør Nationen for over tid å ha drevet villedende dekning av direktoratet, og opplyser at DN gjentatte ganger har tatt kontakt med avisen for å gjøre avisen oppmerksom på dette. Nationen mener dette er feil, og skriver: «Ingen i Nationens redaksjonelle ledelse har heller mottatt noen henvendelse fra direktoratet om deres generelle misnøye med Nationen. Vi oppfatter derfor påstandene som et sterkt usaklig angrep fra direktoratet.»

Når det gjelder selve klagen, svarer Nationen slik på kritikken fra DN:

1. Samtidig imøtegåelse: Nationen er enig med klager, og mener artikkelen har fremmet påstander og oppfatninger om DN som DN burde fått svare på. Avisen beklager dette.

2. Faktakontroll og kildekritikk: Nationen beklager at artikkelen tilla DN å ha en egen oppfatning om idealstanden, og at det ikke ble forklart at rapporten omhandlet hvor rikt naturmangfold det er potensial for. Avisen mener imidlertid at dette ikke er nok for å anklage avisen for manglende faktakontroll og kildekritikk.

3. Usaklighet i innhold og presentasjon: Avisen er ikke enig med klager i at artikkelen representerer noe brudd på dette punktet, selv om Nationen er enig i at ordet idealtilstand ikke var dekkende å bruke i denne sammenheng.

4. Manglende skille mellom faktiske opplysninger og kommentarer: Avisen opplyser at artikkelen var ment å være en ren nyhetsartikkel, og skriver at den i ettertid ser at enkelte formuleringer og setninger i for sterk grad tenderer mot å være kommenterende. Nationen mener imidlertid at dette ikke gjelder alle eksemplene som nevnes i klagen.

5. Angående ingress- og tittelbruken, er Nationen enig med klager i at det ikke var dekning for tittelen i artikkelen.

Nationen skriver avslutningsvis at avisen er svært opptatt av at artiklene skal være korrekte og i tråd med presseetiske standarder – og at den innklagede artikkelen ikke er representativ i så måte. Videre opplyser avisen at den har brukt denne saken som en anledning til å gå gjennom gjeldende rutiner i organisasjonen og oppdatere alle redaksjonelt ansatte i forhold til gjeldende presseetiske retningslinjer.

Klageren har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Nationen om en ny naturindeks som Direktoratet for naturforvaltning (DN) har hatt ansvaret for å utarbeide. Klager er DN, som hevder artikkelen bryter med god presseskikk på en rekke punkter. Klager mener artikkelen fremsetter en rekke påstander og beskyldninger mot DN som DN ikke har fått imøtegått. Videre mener klager at artikkelen inneholder flere faktafeil og er usaklig i både innhold og presentasjon. Det anføres også at artikkelen ikke skiller mellom fakta og kommentar.

Nationen beklager, og er enig med klager i at artikkelen inneholder flere feil og mangler, spesielt når det gjelder imøtegåelsesretten. Avisen er også enig med klager i at det ikke var dekning for tittelen, og at artikkelen tenderer mot å være kommenterende. Avisen finner det imidlertid merkelig at direktoratet først tre måneder etter publisering varsler Nationen om feilene, og da i form av en klage til PFU. Avisen mener DN burde tatt kontakt med avisen direkte, slik at feilen kunne vært rettet opp med en gang. Nationen trykket også samtidig som de ble informert om feilene, en beklagelse på godt synlig plass i avisen. Klager fikk også et tilsvar publisert.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis minne om at et av de viktigste prinsippene i presseetikken er balanse, som handler om retten til å få forsvare seg. Dette gjelder så vel institusjoner og organisasjoner som personer. I den påklagede artikkelen var beskyldningene og påstandene av en slik art at klager helt klart burde fått anledning til å ta til motmæle i samme artikkel. Utvalget viser til punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten der det står: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.» Slik utvalget ser det, ville en imøtegåelse også bidratt til å rette opp faktafeil og nyansere informasjonen.

Videre har utvalget gjentatte ganger understreket at det er uheldig om publikum ikke kan oppfatte hva som er faktiske forhold og hva som er journalistens oppfatning. Utvalget er imidlertid ikke enig med klager i at den påklagede artikkelen blander fakta og kommentar, men at det er mangelen på balanse som gjør artikkelens form og innhold presseetisk problematisk. Utvalget viser til punkt 3.2 i Vær Varsom- plakaten hvor det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysningene som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.» Når den ene partens syn blir formidlet så sterkt som her er tilfelle, burde det i hvert fall manet redaksjonen til en ekstra varsomhet i framstilling og presentasjon.

Utvalget registrerer imidlertid at Nationen har strukket seg svært langt i et forsøk på å få til en minnelig ordning, og vil benytte anledningen til å minne klager om viktigheten av å ta kontakt med pressen snarest mulig for at feilaktige opplysninger skal kunne bli rettet. Men som utvalget også tidligere har uttalt, er det medienes ansvar å overholde presseetikken, ikke den omtalte.

Nationen har brutt god presseskikk.

Tønsberg, 2. april 2011

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, John Olav Egeland, Øyvind Brigg,
Camilla Serck-Hanssen, Georg Apenes, Eva Sannum