Tingrettsdommer Tor Holger Bertelsen mot Bergens Tidende

Bergens Tidende publiserte torsdag 4. oktober 2007 på sine nettsider en artikkel med tittelen «Bergensfar vant sak i Strasbourg». I ingressen sto det:

«Lagmannsretten nektet en bergensfar samvær med barna på grunn av mulig seksuelt misbruk. – Brudd på menneskerettighetene, mener dommerne i Strasbourg.»

I brødteksten forklares bakgrunnen for saken:

«38-åringens tidligere kone anmeldte i 1997 faren for seksuelt misbruk av den ene sønnen. Både statsadvokaten og riksadvokaten vurderte anmeldelsen, men henla saken.»

Og under mellomtittelen «Nektet i Høyesterett» heter det:

«I 2000 krevde faren samværsrett til barna, og fikk medhold av Bergen tingrett. I 2002 omgjorde Gulating lagmannsrett kjennelsen, og bestemte at faren likevel ikke skulle få se barna sine.

Videre, under mellomtittelen «– Uverdig», presenteres menneskerettighetsdomstolens syn på den tidligere saksbehandlingen:

«Menneskerettsdomstolen i Strasbourg mener det ikke var riktig av lagmannsretten å ta hensyn til mistanken om seksuelt misbruk, uten å behandle dette i sin fulle bredde. Retten mener enten at mistanken burde blitt tatt på vanlig måte, eller satt helt til side.»

Saken ble også omtalt i Bergens Tidendes papirutgave fredag 5. oktober 2007. Denne artikkelen hadde tittelen «Bergensfar vant over staten», og i ingressen het det:

«Faren (39) ble nektet samvær med barna fordi retten mistenkte ham for å begå seksuelle overgrep. Nå må Staten betale erstatning for menneskerettsbrudd. »

I brødteksten blir bakgrunnen for behandlingen i EMD, samt EMDs konklusjon, nærmere omtalt, og advokaten til den mistenkte faren uttaler seg. Videre opplyses det hvordan saken startet i 1997, og at Bergen tingrett i deres behandling mente beskyldningene om overgrep var fabrikkert av barnas mor, men at Gulating lagmannsrett derimot kom til at «mye kan tyde på at overgrep har funnet sted». Denne artikkelen var også utstyrt med en faktadel om menneskerettighetskonvensjonen.

KLAGEN:

Klager er tingrettsdommeren som behandlet den omtalte saken i Bergen tingrett (tidligere byrett) i 2001. Klageren opplyser at den tidligere behandlingen av saken ble omfattende dekket av Bergens Tidende i 2001 (presseklipp er vedlagt klagen). I disse tidligere artiklene ble det rettet kritikk mot tingrettsdommerens oppførsel; blant annet fremsatte moren i den omtalte saken påstander om at tingrettsdommeren hadde sjikanert og latterliggjort henne, og i en av Bergens Tidendes ledere ble det hevdet at tingrettsdommeren «gang på gang har vist dårlig dømmekraft».

Klageren skriver: «Undertegnede vil hevde at Bergens Tidende i klageartikkelen brøt reglene for god presseskikk ved at dommen fra EMD ble gitt en generell omtale som reelt var villedende». Med henvisning til punkt 1.2 i Vær Varsom-plakaten hevder klageren at avisen «ikke overholdt de presseetiske kravene til en balansert informasjon». Klageren utdyper sitt syn slik: «Undertegnede mener at informasjonsplikten innebærer at en avis som omtaler et samfunnsspørsmål, må bringe frem de opplysningene som er nødvendige for at leseren skal kunne gjøre seg opp en selvstendig mening om spørsmålet som behandles. (…) Dommen fra EMD innebar helt klart at tidligere skriverier om saken kom i et nytt lys.»

Klageren nevner flere momenter han mener burde vært omtalt i den innklagede artikkelen, blant annet at EMD ikke hadde noen merknader til byrettsdommen, «til tross for at regjeringsadvokaten i – tråd med Bergens tidendes syn – [sic.] hadde anført at det var byrettens behandling som var kritisabel». Og videre: «Det burde ha vært drøftet om EMD-dommen kunne tilsi en revurdering av den kritikken som tidligere var fremsatt mot byretten».

Klageren medgir at hans anmerkninger kan virke «strenge og ’firkantede’» for omtale av en sak, men med henvisning til punkt 1.5 i Vær Varsom-plakaten argumenterer han for sitt syn slik: «Det må (…) legges vekt på at det var en borgers grunnleggende rettigheter og tillit til rettssystemet som sto på spill. Tar man lett på pressedekningen av slike spørsmål, er spørsmålet snublende nær om hvilke samfunnsmessige oppgaver pressen egentlig har.»

TILSVARSRUNDEN:

Bergens Tidende skriver i sitt tilsvar at de ikke kan se at dommen i EMD dreier som om den tidligere saken i Bergen byrett (nå tingrett).

Avisen skriver: «EMD-saken handler om den senere dommen i lagmannsretten. Det er den saken som er omtalt på bt.no og i Bergens Tidende henholdsvis 4.- og 5. oktober 2007 (…) Vi mener artikkelen viser frem innholdet i EMD-dommen på en god måte, og kan ikke se at den publiserte artikkelen er i konflikt med Vær Varsom-bestemmelsene. Vår oppfatning er at saken står godt alene og at det ikke er nødvendig å vise detaljert tilbake til byrettssaken i 2001».

Klager påpeker i sitt tilsvar at «dersom EMD-dommen og byrettens dom ikke sees i nyhetsmessig sammenheng, blir det reelt umulig for en alminnelig nyhetsleser å gjøre en selvstendig og kritisk vurdering av saksforholdet». Utover dette har klageren ingen flere kommentarer.

Bergens Tidende har etter dette ikke hatt noe mer å tilføye i saken.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Bergens Tidendes omtale av en dom der Den europeiske menneskerettighets-domstolen (EMD) slår fast at Norge brøt menneskerettighetene da Gulating lagmannsrett i 2002 nektet en bergensfar samvær med sine barn på grunn av mulig seksuelt misbruk. Klageren er tingrettsdommeren som behandlet barnefordelingssaken i Bergen tingrett i 2001. Han mener avisen gir en ubalansert fremstilling av saken, og at den har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 1.2. Dette fordi avisen har utelatt å opplyse at EMD ikke hadde noen merknader til tingrettsdommen, samt at Bergens Tidende heller ikke henviste til hva avisen skrev om saken i 2001. Klageren mener avisen dermed hindrer leseren i å gjøre seg opp en selvstendig mening om saken.

Bergens Tidende avviser å ha brutt god presseskikk, og viser til at den innklagede artikkelen ikke handler om tingrettsdommen, men om den senere dommen i lagmannsretten. Avisen mener det er unødvendig å referere detaljer fra tingrettsdommen i 2001, og er også av den oppfatning at de aktuelle artiklene gir en god presentasjon av EMD-dommen.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at de innklagede artiklene handler om Den europeiske menneskerettighetsdomstolens syn på Gulating lagmannsretts behandling og dom i en barnefordelingssak i 2002. Utvalget merker seg også at den tidligere behandlingen av saken i andre domsinstanser nevnes i artiklene, samt at bakgrunnen for saken blir presentert. Slik utvalget ser det, har Bergens Tidende ved sin omtale handlet i henhold til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, der det blant annet heter: «Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere».

Utvalget har imidlertid forståelse for klagerens ønske om en bredere omtale av saken, slik at kritikken som ble rettet mot ham i avisen i 2001, ville blitt satt i et nytt lys. På den annen side kan ikke utvalget se at de innklagede artiklene er av en slik art at de utløser et krav om samtidig imøtegåelse eller tilsvar, at de innebærer noen form for krenkende omtale av klageren eller bryter med noen av de andre presseetiske normene beskrevet i Vær Varsom-plakaten.

Bergens Tidende har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 29. januar 2008

Odd Isungset,
Ellen Arnstad, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard
Henrik Syse