Bergensklinikken mot Bergensavisen

PFU-sak 274/18


SAMMENDRAG:

Publisering 1
Bergensavisen (BA) publiserte 13. oktober 2018 en sitatsak fra en artikkel i Bergens Tidende (BT). Sitatsaken ble bare publisert i papiravisen og handlet om et varsel mot ledelsen og arbeidsmiljøet i rusinstitusjonen Bergensklinikken. BA skrev at varselet tegnet et bilde av en organisasjon i dramatisk forfall.

Et par dager senere, den 15. oktober 2018, publiserte BA en presisering. Der stod det blant annet:

«Beklageligvis lot BA være å omtale andre motsvar til noen av punktene i varselet.
Universitetet i Bergen avviste overfor BT at de hadde endret praksis når det gjelder utsending av praksisstunder til Bergensklinikken, noe varselet hevdet at det var gitt signal om at det skulle bli slutt på.
I tillegg avviste Helge Førde at de har en generell regel der de fraråder behandling ved Bergensklinikken. Ifølge varselet skal Helse Førde ha rådet pasienter til å velge behandling ved andre institusjoner.»

Publisering 2

Den 14. november 2018 publiserte BA to nye artikler om Bergensklinikken, fordelt på samme side i papiravisen.

I den minste av de to artiklene, som var plassert i et loft, stod det at en gruppe ansatte ved Bergensklinikken hadde skrevet brev til helseminister Bent Høie (H) og bedt ham gripe inn i saken.

Hovedartikkelen handlet om at ansatte ved klinikken hadde fått beskjed om nedbemanningsplaner som ville føre til at flere mistet jobben.

BA siterte anonyme kilder, og det stod blant annet:

«Ingen av de ansatte ønsker å stå frem da Ole Hope har hatt med seg advokat på flere av møtene. På møtene får de ansatte beskjed om å overholde lojalitetsplikten.»

Artikkelen ble publisert i nettutgaven dagen før, og der var passasjen litt annerledes:

«Ingen av de ansatte ønsker å stå frem da Ole Hope har hatt med seg advokat på flere av møtene. På møtene får de ansatte beskjed om å overholde lojalitetsplikten.
– Han sier at det vil få konsekvenser om vi snakker med media. Vi frykter våre ansettelsesforhold, sier en kilde BA har snakket med.»

16. november 2018 publiserte BA en beklagelse. Beklagelsen stod i en egen artikkel, som ble lenket til i den opprinnelige artikkelen (lenken stod innmellom passasjen ovenfor):

«BA har beklaget at Ole Hope ikke fikk anledning til å svare på enkelte av påstandene i denne saken. Les beklagelsen her.»

Beklagelsen ble også publisert i papirutgaven 17. november 2018.

Publisering 3

Den 21. desember 2018 publiserte BA en artikkel i papiravisen som handlet om ansatte som hadde sluttet i Bergensklinikken.

BA skrev at nesten alle de ansatte som valgte å slutte, oppga uro i organisasjonen og misnøye med ledelsen som hovedårsak. Navngitte ansatte kritiserte ledelsen og direktør Ole Hope.

KLAGEN:

Klager er Bergensklinikken. Klager mener at BA har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

  • Punkt 3.2, om opplysningskontroll og kildekritikk
  • Punkt 4.1, om saklighet og omtanke
  • Punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse

Klager reagerer BAs formulering om at ingen ansatte skal ha turt å stå frem fordi administrerende direktør hadde med seg advokat i møter med de ansatte. Klager skriver følgende om den aktuelle passasjen:

«Sitatet innebærer en sterk beskyldning. I sum formidler sitatet at Hope truer medarbeidere til taushet. Kombinasjonen av utsagnene – han sier – vi frykter – antyder bruk av trusler.
Ole Hope har ikke sagt at det vil få konsekvenser om ansatte snakker med media. Det er også faktisk feil at Hope har ‘hatt med seg advokat på flere av møtene’. Faktum er at på et enkelt interntmøte for mellomledere var Bergensklinikkens advokat tilstede og gjennomgikk for mellomlederne hva arbeidsretten sier om lederes plikter og ansvar i forbindelse med store organisasjonsendringer. Det var en nøktern gjennomgang av juridiske fakta, og det var den eneste gang at advokaten har deltatt på et slikt møte.»

Når det gjelder den første påklagede artikkelen, mener klager at BA har unnlatt å publisere sentrale deler av informasjonen som lå til grunn for sitatsaken. Klager skriver:

«I BTs opprinnelige artikkel hadde journalisten undersøkt kritiske påstander framsatt av ansatte ved Bergensklinikken og funnet at flere av påstandene var feil. I Bas referatsak er kun de kritiske påstandene gjengitt. BTs undersøkelser og tilbakevisning av påstandene er utelatt.
På oppfordring fra Bergensklinikken rettet BA mangelen i følgende utgave av avisen. Til tross for korrigeringen mener vi at saken er et grovt overtramp mot VærVarsomplakatens paragraf 4.1, om saklighet og omtanke. Vi mener at BA, til tross for at de hadde all informasjon tilgjengelig i en og samme sak, valgte å ta rollen som ukritisk mikrofonstativ for en part i saken.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

TILSVARSRUNDEN:

Bergensavisen er enig med klager i at Ole Hope burde fått samtidig imøtegåelse i den andre påklagede artikkelen. BA tilbød derfor å beklage dette som del av en minnelig løsning med Bergensklinikken.

Ifølge BA ble Bergensklinikken enig om en minnelig løsning, og beklagelsen ble publisert. BA reagerer derfor på at Bergesklinikken ikke vil vedkjenne seg denne minnelige løsningen, men heller har valgt å opprettholde klagen. (Klager bestrider denne versjonen og mener det ikke ble avtalt minnelig løsning, sekr.anm.)

BA utdyper hva som skjedde med den samtidige imøtegåelsen:

«Det ble søkt tilsvar fra ledelsen i BK. Men de konkrete beskyldningene om det hadde vært til stede en advokat ‘på flere møter’ fikk dessverre ikke Hope anledning til å svare på. Det skulle vært søkt spesifikt tilsvar på denne påstanden, og det var også planen.
Således er dette et brudd på 4.14. Selv om vi mener det kan stilles spørsmålstegn ved om dette er en beskyldning så sterk at den utløser rett til samtidig tilsvar, har vi internt kommet til at her skulle det vært innhentet tilsvar.
Feilen er beklagelig – men den skyldes ikke uvilje til å få frem Hopes tilsvar. Etter å ha gjennomgått hendelsesforløpet skyldes feilen en misforståelse mellom to av redaksjonens medarbeidere som på grunn av tidsutfordringer skulle avhjelpe hverandre for å sikre tilsvar.»

Slik BA ser det, har beklagelsen og presiseringen som avisen publiserte, gjort opp for feilen. Avisen understreker også at feilen ville blitt rettet raskere dersom Bergensklinikken hadde varslet dem med en gang fremfor å skrive en PFU-klage.

BA skriver videre følgende om den første påklagede artikkelen, altså sitatsaken fra BT:

«Denne ble ikke publisert på nett, men ble lagt inn av papirdesken for å fylle et såkalt «loft» i nyhetsseksjonen. Artikkelen var utelukkende sitert fra BTs oppslag foregående dag, om situasjonen i BK.
Innklagede loft ble imidlertid presisert raskt, i påfølgende papiravis mandag 15. oktober.
(…)
Det var rett og slett en dårlig redigeringsjobb som hadde gjort at to momenter i BT sin opprinnelige sak ikke kom med.»

Klager skriver i sitt tilsvar at klinikken ønsker å klage inn en tredje publisering. Artikkelen som ble publisert 21. desember 2018 brøt med god presseskikk på punkt 3.2, om kildekritikk, og punkt 4.1, om saklighet og omtanke, ifølge klager.

Klager skriver:

«Vi syntes det er dårlig presseskikk av Bergensavisen å ukritisk slippe til tidligere ansatte med upresise og grove beskyldninger mot Bergensklinikken og klinikkens direktør Ole Hope uten å nevne at vi er i en nedbemanningsprosess, og uten å yte anklagerne noe som helst motstand eller kritiske spørsmål.»

Slik klager ser det, burde BA stilt kritiske spørsmål til kildene i artikkelen, som for eksempel: «Hvordan vet du at de vil ha folk ut av døren fort?»

Klager skriver videre:

«Det mest graverende med artikkelen er imidlertid at BA slenger på vår samtidige imøtegåelse helt til slutt i saken etter at alle beskyldningene er presentert ukritisk. Det faktum at vi er i en nedbemanningsprosess burde ha vært nevnt langt tidligere i artiklene for å gi saken balanse.»

Bergensavisen avviser at artikkelen fra 21. desember 2018 (Publisering 3) brøt med god presseskikk. BA skriver:

«For en kriserammet organisasjon er det av offentlig interesse, at ledelsen skriver ut sluttpakker som betinger taushet fra arbeidstager. Det er også av offentlighetens interesse at arbeidstakere sier opp sine stillinger som følge av ledelsens handlinger og disposisjoner.

Ledelsen ved BK fikk alle påstander som ble publisert tilsendt for å gi rikelig anledning for samtidig imøtegåelse. Formen på svaret BK valgte å gi oss er typisk for den kommunikasjonsform stiftelsen har valgt i møte med BA: Avfeiende, kort og skriftlig.»

BA mener artikkelen har et godt kildegrunnlag.

«Nyheten er at 15 ansatte har forlatt BK de siste fire månedene, deriblant flere mellomledere. To av de ansatte stilte altså opp i BA. I tillegg har vi navngitt tolv andre ansatte som har sagt opp sine stillinger. BA har et godt kildegrunnlag for saken.»

Videre argumenterer avisen for at artikkelen er saklig. Når det gjelder klagers synspunkt om at det kommer frem for sent at klinikken er i en nedbemanningsprosess, sier avisen:

«BA skriver at det har ‘stormet’ og at det har vært mye uro. Vi har i flere artikler skrevet om de økonomiske problemene i stiftelsen, men også den store faglige uroen som har vært i organisasjonen. Ved bare å vise til at det er en ‘nedbemanningsprosess’ er å devaluere uroen og kritikken fra de ansatte.»

BA kommenterer også klagers argument om at Bergensklinikkens sitat kommer helt til sist i artikkelen:

«Hadde det vært en omfattende artikkel over flere sider kunne det vært naturlig å skrive tidlig at påstandene tilbakevises, se egen sak eller lignende. Det var ikke naturlig i denne saken. For det første avfeier BK all kritikk i sitt svar, for det andre har den en helt naturlig plass mot slutten av lesestykket.»

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder tre artikler i Bergensavisen (BA) om arbeidsmiljøproblemer og nedbemanning i rusinstitusjonen Bergensklinikken.

Klager er Bergensklinikken. Klager mener at BA ikke ga klinikken samtidig imøtegåelse, noe som medførte at avisen publiserte uriktige opplysninger. Avisen har ikke vært kritisk nok til sine kilder, ifølge klager. Videre mener klager at BA utelot viktige opplysninger i en av artiklene. De påklagede artiklene var omtankeløse og usaklige, argumenterer klager, som mener at BA har dekket Bergensklinikken skjevt over tid.

Bergensavisen innrømmer å ha gjort to feil: redaksjonen tok ikke med alle sentrale opplysninger da det ble laget en sitatsak fra Bergens Tidende, og redaksjonen ga ikke Bergensklinikken mulighet til å svare på alle anklagene i en artikkel. Avisen understreker imidlertid at avisen beklaget dette så snart det lot seg gjøre. BA avviser klagers påstander om dårlig kildekritikk og fremholder at avisen har laget viktig journalistikk i en sak der en av hovedkildene (Bergensklinikken) har vanskeliggjort arbeidet.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) merker seg at klager mener den siste av de tre påklagede artiklene er urettferdig fremstilt og at klinikkens imøtegåelse kom for langt ned i teksten. PFU forstår at det kan oppleves ubehagelig og urimelig å bli utsatt for kritisk journalistikk, men påpeker at det ofte er uunngåelig når mediene skal utføre sitt samfunnsoppdrag og avdekke kritikkverdige forhold. PFU understreker at klinikken måtte tåle å bli kritisert og mener artikkelen er presseetisk akseptabel.

PFU merker seg videre at Bergensavisen har beklaget og presisert to av de andre presseetiske overtrampene som klager anfører. Slik PFU ser det, er dette det sentrale i klagesaken.

Den første beklagelsen gjelder utelatelse av opplysninger i en sitatsak. BA utelot nyanserende opplysninger da avisen omtalte et varsel mot ledelsen i Bergensklinikken. En presisering og beklagelse ble imidlertid publisert et par dager senere på omtrent samme plass, noe PFU mener var i tråd med VVP 4.13, om rettelser.

Den andre beklagelsen kom etter at Bergensklinikkens administrerende direktør ikke var blitt forelagt en anklage om at han skal ha truet ansatte til ikke å snakke med pressen. VVP 4.14 sier at den som utsettes for sterke beskyldninger, skal få imøtegå faktiske opplysninger. PFU mener at anklagen var sterk, og at den burde vært forelagt direktøren.

BA skrev også at direktøren hadde med seg advokat på flere møter med ansatte, noe klager sier er feil og mener burde vært forelagt direktøren. PFU viser til VVP 3.2, som ber mediene kontrollere at opplysninger er korrekte. Dette punktet må ofte sees i sammenheng med VVP 4.14, fordi den som blir anklaget, gjerne vil være en viktig kilde for å kontrollere opplysninger. PFU mener BA ikke gjennomførte god nok opplysningskontroll i dette tilfellet.

Det er positivt og i tråd med VVP at avisen rettet feiltrinnet. Opplysningene som ble publisert var imidlertid så rammende for klager at beklagelsen i etterkant ikke veide opp for det opprinnelige overtrampet.

Bergensavisen har brutt god presseskikk på punkt 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo 27. mars 2019

Alf Bjarne Johnsen,
Stein Bjøntegård, Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes
Anne Weider Aasen, Kristin Taraldsrud Hoff, Liv Ekeberg