NN mot Budstikka

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: 

Budstikka omtalte i september 2020 en ungdomsfest som ble stanset av politiet. Det ble opplyst at det skal ha vært 150 personer til stede, og at festen skal ha pågått i flere dager.

Klager er mor til ungdommen som hadde festen. Slik klager ser det, bidro Budstikkas presentasjon til at saken fremsto mer dramatisk enn den i realiteten var. Klager viser til tittelen samt at saken lå åpent og høyt oppe på fronten i et døgn. Etter klagers mening skulle Budstikka sørget for større kildebredde og kontrollert politiets opplysninger bedre; slik ville Budstikka fått en annen versjon om antallet på festen og hvor lenge den varte. Videre reagerer klager på at Budstikkas oppfølgende publisering, med hennes kommentar, kun ble lagt tilgjengelig for abonnenter, i motsetning til første publisering. Slik klager ser det, fikk hun dermed ingen reell mulighet for samtidig imøtegåelse. Klager mener Budstikka heller ikke har utvist tilstrekkelig omtanke og tatt hensyn til at dette omhandlet barn. Hun opplyser at mediekjøret har vært massivt og opplevdes som en stor belastning.

Budstikka forklarer at avisa publiserte på bakgrunn av både politimeldingen og utfyllende informasjon fra intervju med operasjonsleder, «etter at patrulje hadde vært på stedet og oppdraget var utført». Budstikka dro også selv ut for å undersøke opplysningene. Etter Budstikkas mening ble det dessuten tatt nødvendige språklige forbehold, og avisa mener det er dekning for det publiserte. Slik Budstikka ser det, er det også tatt hensyn til at det omhandlet en 15-åring. Det er ingenting som kan bidra til å identifisere, og saken ble heller ikke delt i sosiale medier. Videre avviser Budstikka at omtalen utløste rett til samtidig imøtegåelse. Budstikka ønsket likevel å gi tilsvarsmulighet, og publiserte klagers svar så snart redaksjonen fikk dette. For øvrig forklarer Budstikka at redaksjonen har fulgt vanlig publiseringspraksis.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at Budstikkas publiseringer involverer barn, som har et ekstra vern i presseetikken, jf. punkt 4.8 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Det betyr imidlertid ikke at pressen må unngå omtale av klanderverdige hendelser og forhold som involverer barn og unge, men det krever større varsomhet, med tanke på eventuelle konsekvenser for omtalte.

Slik PFU ser det, var det åpenbart at den aktuelle saken måtte omtales i anonymisert form, noe Budstikka også har gjort. Stedsnavnet som er oppgitt er ikke egnet til å identifisere, og utvalget kan heller ikke finne andre identifiserende opplysninger i det publiserte. Det er heller ikke benyttet bilder for å illustrere saken.

Videre fremstår det for PFU som at Budstikka har kontaktet og gitt klager mulighet for å kommentere saken så snart det var mulig. Etter utvalgets mening kan det heller ikke innebære et presseetisk overtramp at Budstikka valgte å legge den oppfølgende publiseringen med klagers kommentarer kun tilgjengelig for abonnenter. Utvalget registrerer dessuten at henvisningen som lå på fronten, åpen for alle, synliggjorde deler av klagers kommentar og forklaring til saken.

Utvalget har forståelse for at hendelsen med påfølgende medieomtale var en krevende situasjon for klager. Mediene må likevel kunne omtale denne typen hendelser før alle fakta er avklart, så lenge mediene formidler usikkerheten omkring dette. Slik utvalget ser det, har Budstikka tatt nødvendige språklige forbehold, slik at det som formidles ikke fremstår som endelige fakta. For øvrig konstaterer utvalget at Budstikka i oppfølgingen av saken også fikk frem flere opplysninger som utfylte og modererte bildet av hva som hadde skjedd. Dessuten merker PFU seg at Budstikka tok et bevisst valg om ikke å spre saken i sine sosiale kanaler. Etter utvalgets mening har Budstikkas tatt tilstrekkelige hensyn.

Budstikka har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 26. mai 2021

Ellen Ophaug,
Gunnar Kagge, Lars Helle, Frode Hansen,
Nina Fjeldheim, Ylva Lindberg, Melissa J. Lesamana