Bellona ved kommunikasjonsrådgiver Ellen Viseth mot Adresseavisen

Adresseavisen publiserte mandag 8. september 2014 en nettartikkel med tittelen
«– Elbilstøtten er galskapspolitikk». I artikkelen kritiserte samfunnsøkonom Anders Skonhoft ved NTNU ordningen med subsidier og støtte til elbil, og i ingressen sto det:

«Det er 2700 ganger dyrere å subsidiere en elbil enn det er å kjøpe klimakvoter. Om da målet faktisk er å redusere CO2-utslippene.»

Innledningsvis i brødteksten het det:

«Mens du kan kjøpe klimakvoter for rundt 30 kroner (5 USD) per tonn CO2, subsidierer staten elbileiere med opptil 80.000 kroner per tonn i året.
– Jeg mener at dette er en galskapspolitikk, sier professor Anders Skonhoft til gemini.no» [Understreking markerer lenke til nettstedet gemini.no, sekr. anm.]

Under mellomtittelen «Forurenseren må betale» fremgikk det også at Skonhoft møter motstand:

«Skonhoft får mye kjeft fordi han rakker ned på elbilpolitikken, i det siste særlig fra Miljøstiftelsen Zero, fra Bellona og Transportøkonomisk institutt.»
Videre ble det også publiseringsdagen lagt inn en lenke i brødteksten til en artikkel der Marius Holm i Miljøstiftelsen Zero imøtegår Skonhofts kritikk. I lenka sto det:

«LES OGSÅ: Slår tilbake mot elbil-kritikken»

Artikkelen hvor Skonhoft uttrykte sitt syn var illustrert med et nærbilde (utsnitt) av en bil, og dette lå øverst i artikkelen. Byline var plassert over bildet, og her ble det oppgitt følgende:

«AV: STEINAR BRANDSLET, GEMINI.NO»

Helt nederst i artikkelen, under brødteksten, ble det dessuten anført:

«Les flere saker på gemini.no»

Adresseavisen publiserte også en henvisning til saken på sin forside. Henvisningen besto av artikkelbildet, artikkelens tittel og en forkortet versjon av ingressen.

KLAGEN:

Klager er miljøstiftelsen Bellona, som mener Adresseavisen gjennom artikkelen ukritisk har formidlet pr-stoff og derfor brutt Tekstreklameplakatens punkt 6. Klager anfører også brudd på Tekstreklameplakatens punkt 5 og Vær Varsom-plakatens punkt 2.6, som begge handler om å opprettholde et klart skille mellom reklame og redaksjonelt innhold, samt punkt 10 i Tekstreklameplakaten, om å sikre at innkjøpt stoff tilfredsstiller kravene til journalistisk uavhengighet og integritet.

Klager opplyser at den påklagede artikkelen er en ordrett kopi av Geminis sak, «uten tilsvar eller andre kilder». Klager viser også til at Adresseavisen publiserte en henvisning til artikkelen på sin forside, og at det ikke var noe der som tydet på at saken ikke var skrevet av Adresseavisen. Slik klager ser det, fremstår artikkelen dermed som en publisering skrevet av Adresseavisens redaksjon, mens den i realiteten er levert av Gemini.no, som ifølge klager verken er et redaksjonelt uavhengig magasin, eller en avsender som jobber i henhold til de presseetiske normene. Klager anfører at Gemini.no er «en utgivelse fra kommunikasjonsavdelingene ved NTNU og Sintef». Klager mener derfor Adresseavisen «har gjort seg skyldig i å ordrett trykke en tekst skrevet av en kommunikasjonsrådgiver, med en NTNU-forsker som eneste kilde».

Slik klager ser det, burde Adresseavisen heller skrevet saken selv eller bedt forskeren skrive en kronikk om temaet. Klager anfører: «Når man i stedet valgte å publisere Geminis sak, burde dette vært merket tydelig både på forsiden og inne i saken. Da burde man også påpekt at Gemini er et pr-produkt fra NTNU (jfr Tekstreklameplakaten pkt 6).»

TILSVARSRUNDEN:

Adresseavisen avviser at redaksjonen har brutt noen av de anførte punktene, og at det ikke er gjort oppmerksom på hvor den påklagede artikkelen kommer fra: «Byline viser at den er laget og levert av Gemini.» Adresseavisen er imidlertid enig i at det «kan vurderes om stoff fra Gemini bør inneholde informasjon om hva Gemini er».

Videre avviser redaksjonen også at artikkelen er «en pressemelding eller en kamuflert PR-tekst». Adresseavisen anfører: «Dette er et helt alminnelig journalistisk intervju med en fagperson som har meninger om den offentlige støtten til elbiler. Meninger som ikke på noen måte er PR for NTNU eller som bidrar til å oppheve skillet mellom journalistikk og kommersielle interesser. Synspunktene som kommer frem, er snarere en kritikk av kommersielle interesser.»

Adresseavisen opplyser også at artikkelen har vært gjennom en selvstendig redaktørvurdering, og slik redaksjonen ser det, tar den opp et tema av stor samfunnsmessig interesse. For øvrig opplyser redaksjonen at den påklagede artikkelen, og oppfølgingssakene som er publisert, «har generert svært mange (over 100) innlegg i debattfeltene under artiklene».

Når det gjelder klagers påpekning av at artikkelen mangler tilsvar, uttrykker Adresseavisen en viss usikkerhet med hensyn til hva klager mener, og om klager kan mene samtidig imøtegåelse. Redaksjonen avviser imidlertid at en imøtegåelse er påkrevd, ettersom artikkelen, ifølge Adresseavisen, ikke inneholder sterke beskyldninger. Adresseavisen anfører: «Imidlertid var det journalistisk interessant å få fram flere syn på spørsmålet om elbiler og klimaeffekt. Samme ettermiddag (8.9.) publiserer vi derfor (med egen medarbeider) en slik sak (‘Slår tilbake mot elbil-kritikken’). Tilsvar, i form av motargumentasjon, er derfor gitt: http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article10104607.ece» (artikkelen er vedlagt, og det er også en lenke til denne i den påklagede artikkelen, sekr. anm.)

Klageren påpeker at klagen ikke gjelder Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse, ettersom heller ikke klager kan se at noen er utsatt for sterke beskyldninger eller angrep i saken. Klager presiserer at det klagen handler om, er «hvor nært man vil knytte seg til NTNUs informasjonsavdeling». Klager anfører: «Bellona mener artikkelen går under det Tekstreklameplakaten kaller ‘ikke-redaksjonell informasjon’. Satt på spissen: De samme mediene ville neppe trykket en artikkel skrevet av en informasjonsavdeling i organisasjonslivet eller i en offentlig etat. Selve artikkelen er dessuten skrevet i en meget ladet og konkluderende tone, som legger Skonhofts synspunkter til grunn. (…) Det er grunn til å spørre seg om språket ville vært mer nøytralt dersom redaksjonene selv hadde gjennomført intervjuet og skrevet saken.»

Bellona opprettholder altså sin klage, da miljøstiftelsen ønsker «å la PFU selv avgjøre hvor de prinsipielle grensene går, og ser på denne saken som en sak som kan skape en presedens for framtiden».

Adresseavisen har ikke hatt ytterligere kommentarer til saken.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nettartikkel på Adresseavisens Økonomi-sider, der en samfunnsøkonom ved NTNU kritiserer ordningen med subsidier og støtte til elbil. Artikkelen var opprinnelig skrevet og publisert av NTNUs vitenskapsmagasin Gemini.no.

Klager er miljøstiftelsen Bellona som mener Adresseavisen ukritisk har formidlet pr-stoff. Slik klager ser det, bidrar dette til å oppheve skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold, noe som i sin tur svekker den redaksjonelle troverdigheten og pressens uavhengighet. Klager opplyser at den påklagede artikkelen er en ordrett kopi av Geminis sak, «uten tilsvar eller andre kilder», og at det på Adresseavisens forside ikke fremgikk at det var noen andre enn Adresseavisen som hadde skrevet artikkelen. Etter klagers mening skulle Adresseavisen, både på forsiden og inni artikkelen, tydeligere merket at artikkelen var levert av Gemini.no og at dette er et pr-produkt.

Adresseavisen avviser å ha brutt god presseskikk, og påpeker at det av artikkelens byline fremgår at den påklagede artikkelen er laget og levert av Gemini. Adresseavisen er imidlertid enig i at man kan vurdere om det også burde vært opplyst hva Gemini er, men Adresseavisen er ikke enig i at artikkelen er en pressemelding eller en kamuflert pr-tekst. Slik Adresseavisen ser det, er artikkelen et helt alminnelig journalistisk intervju med en fagperson som har meninger om den offentlige støtten til elbiler. Avisen opplyser også at artikkelen har vært gjennom en selvstendig redaktørvurdering, og at den ble fulgt opp samme dag med en artikkel som inneholdt motargumentasjon. Etter redaksjonens mening behandler artiklene et tema av stor samfunnsmessig interesse.

Pressens Faglige Utvalg mener klager har satt søkelys på noen sentrale spørsmål gjennom klagen; hvordan verner mediene om sin integritet og troverdighet og er seg bevisste grensene for hva og hvordan man kan videreformidle stoff fra eksterne pr- og kommunikasjonsavdelinger? Og hvor tydelig må slikt stoff merkes? Når det er sagt, er utvalget imidlertid, som Adresseavisen, uenig i at artikler levert av Gemini.no kan sidestilles med rent pr-stoff. Den påklagede artikkelen egner seg derfor ikke like godt til å belyse spørsmålene klager har reist.

Utvalget konstaterer at Gemini.no formidler stoff om forskning og nyskaping ved NTNU og Sintef, og slik sett ikke er en uavhengig kilde. Selv om det altså handler om stoff fra en ekstern kilde med bindinger til konkrete institusjoner, har utvalget vanskelig for å definere dette som ikke-journalistisk materiale av den typen tekstreklamebestemmelsene er ment å dekke.

Videre merker utvalget seg at Adresseavisen har lenket til Gemini.no tidlig i artikkelen, at det av bylinen fremgår at den er skrevet av en journalist i Gemini.no, samt at det også er lagt inn en lenke og henvisning til flere artikler fra Gemini.no helt til slutt i artikkelen. Slik utvalget ser det, fremgår det derigjennom hvor redaksjonen har hentet artikkelen, selv om utvalget er enig med klager i at merkingen kunne vært noe tydeligere. Likevel mener utvalget at kildehenvisningen er innenfor det presseetisk akseptable (jf. siste setning i Vær Varsom-plakatens punkt 4.4.). Etter utvalgets mening er det altså i denne sammenheng tilstrekkelig at merkingen kun skjedde i artikkelen, selv om det ikke hadde gjort noe om leserne også ble gjort oppmerksom på opphavet til artikkelen på Adresseavisens forside.

Videre vil utvalget på generelt grunnlag også minne om at åpenhet om kilder og eventuelle bindinger både redaksjonen og kildene kan ha, bidrar til at leserne kan stille seg kritisk til innholdet og vurdere troverdigheten i det som formidles, samt ettergå opplysningene. I denne sammenheng mener utvalget at Adresseavisens lenking til Gemini.no bidrar til at leseren enkelt kan orientere seg om hva Gemini.no er.

Man kan selvsagt også etterlyse og ønske seg flere kilder i enhver publisering, men det er heller ikke nødvendigvis i strid med god presseskikk å basere seg på én eller få kilder. I denne sammenheng mener utvalget det også er av betydning hvordan stoffet formidles.  

Utvalget noterer seg at det i den påklagede artikkelen tydelig fremgår at det er samfunnsøkonomens meninger som formidles, ikke fakta. Videre blir det også opplyst at flere er kraftig uenig i hans synspunkter, for eksempel miljøstiftelser som klager representerer. Det blir også lenket til en artikkel skrevet av Adresseavisens redaksjon, der samfunnsøkonomens synspunkter blir imøtegått. I lys av dette har utvalget også vanskelig for å se hvordan publiseringen kan fremstå som et pr-produkt, slik klager anfører.

Adresseavisen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. november 2014

Alf Bjarne Johnsen,
Tone Angell Jensen, Liv Ekeberg,
Eva Sannum, Amal Aden, Camilla Serck-Hanssen