Advokat Lene Høivang (p.v.a. klient) mot Sandefjords Blad
Sandefjords Blad brakte onsdag 8. desember 2004 en nyhetsartikkel med tittelen «Siktet for voldtekt mot 13-åring». Ingressen var:
» En 28 år gammel mann fra Sandefjord er siktet for seksuell omgang med en 13 år gammel jente. Mannen ble i går varetektsfengslet. »
Oppslaget omhandler hva siktelsen går ut på, og politiadvokaten i saken uttaler seg om forholdet. Første avsnitt startet med følgende to setninger:
» 28-åringen skal ha forgrepet seg mot den unge jenta søndag 14. november. Foreldrene til jenta anmeldte for voldtekt mandag, hvorpå mannen ble pågrepet av politiet. »
Videre i samme avsnitt sto blant annet følgende:
«- Jenta hevder at det er snakk om fullbyrdet samleie. Mannen innrømmer å ha møtt henne, men hevder de gjennomførte mindre alvorlige seksuelle handlinger, forteller politiadvokat[en].»
Under mellomtittelen » Er avhørt » sto blant annet dette:
» Jenta har vært inne til undersøkelse hos lege. I går var hun gjennom et dommeravhør hos sorenskriveren. [?]
Overgrepet mot den 13 år gamle jenta har skjedd hjemme hos 28-åringen. Mannen hevder det er første og eneste gang jenta besøkte ham etter at de traff hverandre i et chatterom. »
Reportasjen var illustrert med et bilde av den intervjuede politiadvokaten og av et chatterom på en dataskjerm. Teksten under sistnevnte bilde var: » 28-åringen tok kontakt med den 13 år gamle jenta via et chatterom på Internett. »
KLAGEN:
Klageren , bistandsadvokaten til den 13 år gamle jenta, mener oppslaget bryter med god presseskikk. Det hevdes særlig brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, om hensyn til ofre, og tidligere prinsipputtalelser om hensynet til offerets integritet. Advokaten understreker at «[p]resseoppslaget har påført fornærmede og hennes hjem en unødvendig merbelastning i forhold til den krisesituasjon de nødvendigvis allerede befant seg i «, og mener » [p]ressen må ha et særlig ansvar for i hvilken grad man skal eksponere et barn på den måten som er gjort i den aktuelle artikkelen. »
Advokaten mener at «[a]visen har referert detaljerte opplysninger om saken og om fornærmede, på en slik måte at disse var egnet til å identifisere henne. [?] Det vises til at dette fremkommer av sammenhengen, i det gjerningsmannen oppgis å være fra Sandefjord, sammenholdt med at jentas alder kun var 13 år og det forhold at det opplyses at jenta var hjemme hos mannen. » Hun trekker også frem at avisens opplysninger om at partene traff hverandre på chatterom på Internet og datoen for gjerningen, er med på å identifisere jenta. Klageren legger til at » [o]pplysningene er ikke bare egnet til identifikasjon, men har medført at fornærmede rent faktisk har blitt identifisert. »
Klageren anfører videre at avisen har » ikke ivaretatt hensynet til fornærmede når det gjelder hennes ærbarhet. Det vises særlig til det forhold at avisoppslaget bærer sterkt preg av et sensasjonsoppslag. Detaljer fra saken gis i for stor grad og synes også unødvendig. Det dreier seg om forhold som ikke har allmenn interesse utover å fungere som sensasjonsoppslag. [?] Det presiseres at klagen og hva det reageres på, ikke utelukkende dreier seg om de enkelte referat, men at artikkelen må vurderes også i sin helhet. »
Avslutningsvis reagerer bistandsadvokaten på at avisen ikke har hatt » ønske om å komme med beklagelse til fornærmede. Jeg vil videre påpeke at bistandsadvokaten heller ikke ble kontaktet før artikkelen, slik at jeg kunne fått muligheten til å be pressen om å vise hensyn. »
TILSVARSRUNDEN:
Sandefjords Blad ønsker innledningsvis å gi uttrykk for at avisen » kan forså at avisomtale av en slik sak i seg selv kan skape sterkt ubehag både hos den som har vært utsatt for ugjerningen og familien. » Det understrekes imidlertid også at » [p]ressens utgangspunkt er at samfunnet er tjent med åpenhet ikke minst i saker som dette, men at vi i presentasjonen av faktamaterialet er omhyggelige og lar menneskelige hensyn veie tungt. »
Avisen avviser klagen, og skriver at den » verken direkte eller indirekte overhodet har framført opplysninger som identifiserer 13-åringen. Ikke står det at hun er fra Sandefjord, og av det forhold at hun har møtt mannen i Sandefjord, kan man slett ikke fastslå at hun er fra Sandefjord. Ei heller det advokaten oppfatter som en detaljert beskrivelse er egnet til å peke på en bestemt 13-åring; er så tilfelle må det dreie seg om opplysninger som på annet vis har tilflytt miljøet rundt den fornærmede. »
Verken klageren eller Sandefjords Blad har mer å tilføye i tilsvarsrunden.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Sandefjords Blad som omhandler en påstått voldtekt mot en 13 år gammel jente. Det framgår av artikkelen at en 28 år gammel mann ble siktet for overgrepet dagen før publiseringen. Det er den 13 år gamle jenta via sin bistandsadvokat, som klager. Klagen gjelder primært den merbelastning artikkelen innebar i tillegg til belastningen knyttet til selve det påståtte overgrepet.
Sandefjords Blad uttrykker forståelse for at publiseringen innebar en merbelastning både for jenta og familien, men viser til at samfunnet er tjent med åpenhet ikke minst i slike saker. Avisen avviser imidlertid at det er gitt opplysninger i artikkelen som identifiserer 13-åringen utover den krets som måtte være kjent med forholdet på annen måte.
Pressens Faglige Utvalg mener Sandefjords Blad var i sin fulle rett til å omtale at 28-åringen var siktet for overgrep mot den 13 år gamle jenta.
Utvalget vil imidlertid generelt påpeke at Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 maner til saklighet og omtanke i innhold og presentasjon. Slik utvalget ser det, kunne avisen i sin omtale av det påståtte overgrepet, med fordel dempet oppslaget og vært seg mer bevisst den mulige merbelastning jenta og familien kunne bli utsatt for. På den annen side kan ikke utvalget se at det forekommer opplysninger i artikkelen som innebærer identifisering av vesentlig grad, ut over den krets som fra før måtte kjenne til forholdet.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Sandefjords Blad ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 22. februar 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Merethe Ekanger,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse