Solhjørnet Eiendom AS - Erik Endresen mot Bladet Vesterålen

PFU-sak 259/21


SAMMENDRAG:

Bladet Vesterålen publiserte onsdag 16. juni 2021 en nyhetsartikkel med tittelen:

«- Brakk oss på badet»

Artikkelen var illustrert med bilder av sykepleierstudentene som nektet å flytte inn i hybelhuset, et toalett og klager.

I ingressen stod det:

«SORTLAND: De fire sykepleierstudentene nektet å flytte inn i hybelhuset. – Har et godt system, sier husverten.»

Saken var hovedoppslag på forsiden, med bilde av studentene og med tittelen:

«Sjokkert over tilstanden i hybelhus»

 

KLAGEN:

Klager er den omtalte husverten, som mener publiseringen bryter med følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:
3.2 – om opplysningskontroll og kildebredde
4.1 – om saklighet og omtanke
4.7 – om identifisering
4.13 – om å rette feilaktige opplysninger så fort som mulig
4.14 – om samtidig imøtegåelse

Klager mener artikkelen inneholder personkarakteristikker og usanne utsagn, og skriver:
«I artikkelen fremstilles representant for hybelhuset som ikke å ville hjelpe ved ankomst, dagen etter er man kald og lite forståelsesfull. Videre fremstilles han som kverulerende og at prøver å avlede, kommer med stadige bortforklaringer og lurer dem. Alt dette med bilde og fullt navn og uten at man får kommentere disse påstandene før artikkelen kommer på trykk.»

Han mener videre det er feil at han ikke ville hjelpe studentene da de kom. Dette var en søndag, og nøkkel ble lagt ut dagen før.

Mandag, dagen etter ankomst, var det et møte mellom husvert og de fire studentene.
Klager skriver:
«Det var misnøye med særlig at kjøkken og bad ikke tilfredstilte deres hygienekrav på oppmøtetidspkt., men den ene studenten var misfornøyd også med at rommet hadde takvindu. Dette var det informert om med både med tekst og tegning før leieavtalen ble inngått, hvilket ikke fremkommer i artikkelen. Ei ble det informert i artikkelen om at studenten fikk tilbud om å bytte hybel til annen stor hybel på 30 m2 og med mange vinduer til en redusert pris dog noe mer enn den hybelen hun hadde leid.

Pga. pandemien og forspørsel fra studentene fikk de et generøst tilbud uten ekstra kostnad om egen kohort med egne fellesrom slik at de slapp å dele fellesrom med andre. (Dette er ikke en kald og lite forståelsesfullt mottak som det fremstilles i artikkelen). Det ble gitt beskjed fra en av studentene om at man ønsket å gjennomføre leieforholdet som avtalt, men de ønsket en intern drøfting seg i mellom først for å avgjøre dette. (Dette kommer heller ikke frem i artikkelen). Etter en tid kom alle 4 til servicekontoret for hybelhuset der den ene studenten proklamerte at de likevel ikke ønsket å gjennomføre leieforholdet som avtalt, og forlangte tilbakebetaling av leien.»

Videre skriver klager:
«Tilbakebetaling av leie mente vi at var et urimelig krav. Vi var allerede kommet 14 dager inn i leieforholdet. Når hybelhuset fikk forespørsel fra hver enkelt student lang tid i forkant om mulighet for et leieforhold, ble det lagt stor vekt på å gi god informasjon før enighet om leieforhold. I en lang og hyggelig mailkorrespondanse med hver enkelt ble det sendt generell informasjon og alle spørsmål besvart for å gi en så god beskrivelse som mulig når man da ikke ønsket å ta en befaring selv. En skriftlig beskrivelse vil uansett aldri erstatte en visuell befaring, noe som vi anbefalte dem å foreta. (Dette er ikke å bli lurt, som det hevdes i artikkelen). Noen av studentene hadde også en viss kjennskap til hybelhuset fra sykepleierelev som har bodd der tidligere. Imidlertid fikk studentene et tilbud om å avsluttet leieforholdet dersom vi fant andre som ville overta hybelen(hvilket ikke fremkommer i artikkelen), og ba om skriftlig tilbakemelding om dette var ønskelig.»

Klager mener artikkelen bryter med punkt 4.1 i VVP, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon, og VVP 4.7, om bruk av navn og bilde på personer som omtales i forbindelse med klandreverdige forhold. Klager mener dessuten at avisen burde ha rettet feilene i artikkelen, jf. VVP 4.13.

 

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført frem.

 

TILSVARSRUNDEN:

Bladet Vesterålen avviser brudd på god presseskikk, og skriver:
«Saken ‘Skulle ha praksis på Sortland: – Brekte oss da vi kom inn på kjøkkenet’ dreier seg om fire sykepleiestudenter som skulle ha praksis i Bladet Vesterålens region og om deres opplevelse av botilbudet de hadde inngått leieavtale på. De beskriver lukt, grisete fellesområder, manglende renhold og lignende.
(…)
Beskyldningene fra studentene er presentert for utleier, som får komme med fyldig imøtegåelse i samme artikkel. Utleiers hovedpåstand er også tatt med i ingressen i artikkelen og i førstesideoppslaget.»

Avisen mener Bladet Vesterålen har brukt relevante kilder, både leietakerne og utleier, og skriver:
«Vi har selv vært i lokalene og sett på tilstanden, noe som framkommer i artikkelen. Vi har dessuten kontrollert opplysningene med utleier, og kan konstatere at det hersker noe ulike syn på hvordan forholdene er å karakterisere og på hvor langt utleiers ansvar for forholdene strekker seg. Det framkommer i artikkelen. (…) Utleier imøtegår ingen av de faktiske påstandene, men påpeker dels at det er andres ansvar at boforholdene er slik de er, dels at studentene selv bør ta på seg ansvar ettersom de ikke befarte lokalene på forhånd og dels at utleier har strukket seg langt ved å tilby studentene alternative hybler.»

Bladet Vesterålen mener artikkelen er saklig: «Leietakerne omtaler forholdene som møtte dem da de skulle ta i bruk hybler som var leid usett. Lukt blir karakterisert, og det er selvsagt vesentlig for inntrykket bostedet gir. Videre er det enighet om at utleier ikke ville stille opp på stedet den aktuelle kvelden. Det er enighet om at leietakernes krav om å få tilbake pengene ikke ble imøtekommet før etter at leieforholdet var avsluttet. Det er også enighet om at studentene ikke fikk bilder av bygget – bare tegninger. Og om at de ikke så bygget og hyblene før de flyttet inn. Det bør ikke være overraskende at studentene, som møter en bolig som ikke svarer til forventningene, og som møter en huseier som ikke imøtekommer det de oppfatter som rimelige krav, føler seg lurt og oppfatter at huseieren ikke tar deres bekymringer på alvor og derfor framstår kald. Det er heller ikke usaklig eller uten omtanke å omtale disse forholdene. At utleier sjøl mener han har strukket seg langt og har gjort alt man bør gjøre, framkommer av artikkelen. Noen ytterligere utdypning av dette, slik utleier ønsker, ville ikke endret inntrykket artikkelen gir.»

Avisen mener det var nødvendig å identifsere klager, siden det i avisens nedslagsfelt bare er en håndfull utleiere som kan være aktuelle, og for å unngå å mistenkeliggjøre andre.

Redaksjonen avviser at det er publisert negative personkarakteristikker, og viser til at det er enighet om de faktiske forhold: «Han ville ikke møte studentene søndag kveld. Han imøtekom ikke kravene i møtet dagen etter, men kom i stedet med andre tilbud. Han sendte ikke bilder fra hybelhuset, men tegninger. Han oppfordret til befaring på forhånd, men det ble ikke gjort. Dette har ført til karakteristikkene ‘kald’, ‘lite forståelsesfull’ og ‘kverulerende’. I tillegg føler studentene seg ‘lurt’. Etter vårt skjønn er slike karakteristikker trygt innenfor det presseetisk tillatte – også om utleier blir identifisert.»

Når det gjelder det påståtte bruddet på VVP 4.13, skriver redaksjonen:
«Bladet Vesterålen kjenner ikke til at noen av opplysningene i saken er feilaktige. Utleier synes å mene at fordi alle opplysninger ikke er med, burde Bladet Vesterålen beklaget dette. Men Bladet Vesterålen mener at alle vesentlige og relevante opplysninger er med, og mener dessuten at utleier hadde hatt full anledning til å komme med flere opplysninger til oss både da han fikk mulighet til samtidig imøtegåelse av påstandene studentene kom med, eventuelt seinere, da han fikk anledning til å komme med tilsvar til artikkelen. Men ingen av disse mulighetene er benyttet. Bladet Vesterålen har i artikkelen tatt med alle relevante forhold huseier opplyste om da han fikk mulighet til samtidig imøtegåelse.

Det kan også synes som at klager mener enkelte av synspunktene og karakteristikkene til leietakerne er feilaktige, og at det er Bladet Vesterålens jobb å beklage dette. Men det er det altså ikke.»

Redaksjonen avviser også brudd på VVP 4.14: «Bladet Vesterålen har presentert påstandene i saken for utleier og utleier har hatt mulighet til å imøtegå disse samtidig. Noe han også har gjort. Innvendingene er kommet med i artikkelen, på forsiden og i ingressen. Bladet Vesterålen kan derfor vanskelig se at vi har brutt Vær varsom-plakaten på dette punktet.»

 

Klager forklarer hvorfor to måneders leie ble tilbakebetalt:
«Siden dette var et kort opphold på 3 måneder, ble det avtalt at istedet for å betale depositum på 2 x husleien og 1 husleie for forhånd så skulle all husleie på 3 måneder betales på forhånd. Videre ble det avtalt at studentene skulle slippe å betale utvaskingsgebyr. Dette var økonomisk gunstig for studentene. Dette ble avtalt, men viste seg ikke å være tillatt i hht. lovverket iflg. juridisk ekspertise som en av studenten påkalte i ettertid. Dette var årsaken til at 2 måneders husleie ble tilbakebetalt, og ikke grunnet forholdene på hybelhuset som en kan få inntrykk av fra redaktøren i Bladet Vesterålen»

Klager skriver avslutnignsvis:
«Utleier stilte opp sent lørdagskveld og søndags formiddag med nøkkelutlevering etter ønske fra studentene. Studentene kom på et ikke-avtalt tidspkt. på søndag kveld på et tidspkt. da undertegnede ikke var tilgjengelig. Det kan synes som at redaktøren mener at undertegnede skal være tilgjengelig til enhver tid.»

Bladet Vesterålen hadde ingen ytterligere kommentarer, og tilsvarsrunden ble avsluttet.

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Bladet Vesterålen publiserte i juni 2021 en nyhetsartikkel med tittelen: «- Brakk oss på badet». Artikkelen handlet om fire sykepleierstudenter som nektet å flytte inn på hybler de hadde avtalt å leie. Studentene betegnet fellesrommene som direkte grisete.

Klager er eieren av hybelhuset, som mener han ikke burde blitt identifisert. Ifølge klager er artikkelen usaklig og inneholder negative personkarakteristikker av ham selv og usanne utsagn fra studentene. Klager mener han var imøtekommende overfor studentenes krav om bedre renhold, og ikke kald og lite forståelsesfull, som det hevdes i artikkelen.

Bladet Vesterålen mener det var akseptabelt å identifisere klager for å unngå å mistenkeliggjøre andre, siden det i avisens nedslagsfelt bare er en håndfull utleiere. Ifølge avisen ble alle utsagnene fra studentene presentert for utleier. Avisen mener utleier fikk komme godt til orde. Redaksjonen mener studentenes opplevelse av hybelhuset var saklig beskrevet, og at omtalen av huseier var akseptabel.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener det var relevant og av offentlig interesse å bringe videre sykepleierstudentenes reaksjon på forholdene i hybelhuset de usett hadde leid hybler i, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 1.4, som slår fast at det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.

Selv om forholdene som ble omtalt var kritikkverdige, var de ikke av en slik art at huseier ikke kunne identifiseres, jf. VVP 4.7.

PFU kan forstå at klager reagerer på omtalen, men presiserer at presseetikken ikke primært skal fungere som et vern mot ubehageligheter. Slik utvalget ser det, måtte klager i rollen som hybeleier akseptere å både få, og måtte svare på, kritikk.

Utvalget legger videre vekt på at artikkelen var tydelig på at det var studentenes opplevelse av renholdet og møtet med huseier. Avisen var også selv i hybelhuset sammen med studentene. Da var renholdet blitt bedre, noe som fremkom i artikkelen. PFU konkluderer derfor med at avisen har vært tilstrekkelig kildekritiske og sørget for nødvendig opplysningskontroll, jf. VVP 3.2. Avisen ser at huseieren kunne kommet bedre til orde med sin forklaring på hvorfor han ikke møtte studentene søndag kveld, men det publiserte er likevel presseetisk akseptabelt, jf. VVP 4.14.

Etter en samlet vurdering har Bladet Vesterålen ikke brutt god presseskikk.

 

Oslo, 30. mars 2022
Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,
Ingrid Rosendorf Joys, Ylva Lindberg, Melissa Jocelyn Lesamana