North West Property AS ved Per-Arne Hanakam og Tor-Erik Nielsen mot Bergens Tidende

PFU-sak 253-254/21


SAMMENDRAG:

Bergens Tidende (BT) og E24
publiserte høsten 2021 flere artikler om to investorer i Bergen som har lånt penger fra privatpersoner. Det ble opplyst at pengene skulle brukes til eiendomsutvikling, og at långiverne ble forespeilet å få igjen pengene med høye renter.

Torsdag 30. september 2021 hadde BT på førstesiden et stort bilde av en mann som sto foran en grav. I tittelen sto det:

«Hans-Petter Teige jakter på pengene hans avdøde far lånte til to bergensinvestorer» 

Artikkelen fortalte at det etter to og et halvt år ikke finnes spor av boligutbyggingen Teiges far lånte ut sparepengene sine til. I artikkelen sto det:

«Halhjem Eiendom AS er ett av en rekke slike tomteselskaper, etablert og kontrollert av bergensinvestorene Per Arne Hanakam og Tor-Erik Nielsen. Overfor BT/E24 peker de to på forsinkelser knyttet til korona-pandemien som årsak til at mange långivere har måttet vente på pengene sine. Les mer av svaret deres lenger nede i saken.»  

Lenger ned ble det opplyst at investorene ikke har ønsket å la seg intervjue, men har svart på spørsmål per epost. BT/E24 refererte blant annet:

«Da de to etter hvert innså at restriksjonene ville trekke ut i tid, ‘tok de grep knyttet til salg’. ‘Dette har investorene fått informasjon om’, heter det i e-posten’. (…) Pengene de har lånt har gått til ‘kjøp av tomter, kjøp av aksjer i aksjeselskaper som eier tomter, kostnader til regulering av tomter og til administrasjon/drift av selskapene, samt honorar til rådgivere’, skriver de to. ‘Det vi kan, og skal, beklage, er at ting har gått for sakte det siste halvannet året. Vår fremste ambisjon er å ha med oss fornøyde långivere’. De har ikke svart på BT/E24s spørsmål om millionene som er lånt ut av selskapene. De skriver at spørsmålene ‘står i en kontekst som er misvisende’, og mener BT/E24 mangler vesentlig kunnskap både om deres selskaper og om regnskapsføring.»

Artikkelen ble også publisert på E24, her med tittelen «Småsparere over hele landet lurer på hvor pengene har tatt veien». Les artikkelen her: https://e24.no/naeringsliv/i/8QEEQA/smaasparere-over-hele-landet-lurer-paa-hvor-pengene-har-tatt-veien?referer=https%3A%2F%2Fwww.bt.no

BT/E24 fulgte også opp saken. To dager senere, lørdag 2. oktober 2021, hadde BT en artikkel med tittelen: «Kommunetopp eier selskap sammen med lånetynget duo». Her sto det:

«I 2018 stiftet de [Hanakam og Nielsen] selskapet North West Development AS sammen med Sandra Teige Thomassen. (…) Hun er et kjent navn i tomtebransjen i Bergen, som administrerende direktør i kommunens tomteselskap BTS Utvikling AS. (…)»

Det ble referert til den tidligere omtalen, og det ble opplyst at Thomassen i tillegg til å være inne på eiersiden i North West Development (NWD), også har tatt på seg konsulentoppdrag for selskapet. Det kom frem at det har vært gjort habilitetsvurderinger knyttet til potensielle rollekonflikter. Under mellomtittelen «Ble overrasket av telefon» sto det:

«To långivere som har stusset over at Thomassen har en rolle både som kommunal tomtetopp og som privat tomteutvikler, er ekteparet Sjur og Ingvild Netteland. De investerte i 2018 et millionbeløp i ett av Hanakams prosjekter på Espehaugen i Fana, med lovnader om god avkastning. Da prosjektet dro ut i tid, kontaktet de både Bergen kommune og tomtens tidligere eier, BTS Utvikling, for å høre hvordan det lå an med reguleringsarbeidet. I BTS Utvikling forteller Netteland at han fikk snakke med Sandra Teige Thomassen. Dagen etter fikk paret en overraskende telefon fra Hanakams forretningspartner Tor-Erik Nielsen, forteller konen Ingvild: – Han hadde hørt at vi hadde vært i kontakt med kommunen, og spurte hvorfor. Hvis det var noe vi lurte på, måtte vi ta kontakt med dem i selskapet, forteller Ingvild Netteland.»

Også Thomassen og Nielsen kom til orde, og det ble referert til tidligere uttalelser fra Hanakam om forsinkelser i ulike prosjekter grunnet pandemien.

Artikkelen ble publisert på E24 med tittelen «Kommunetopp eier selskap sammen med lånetynget tomte-duo». Artikkelen kan leses her: https://e24.no/naeringsliv/i/8QEXr2/kommunetopp-eier-selskap-sammen-med-laanetynget-tomte-duo?referer=https%3A%2F%2Fwww.bt.no

(Nettartiklene er tilgjengelige på BT.no, men rutes videre til E24, se vedlagte skjermdump.)

For øvrig ble saken også omtalt i BTs podkast Hva skjedde? – «Tomtesaken: Hvor ble det av millionene?», publisert 13. oktober 2021:
https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/x8em3j/de-lokket-med-hoeye-renter-og-fikk-laane-millioner-naa-lurer-mange-paa-hv

 

KLAGEN:

Klager er North West Property AS ved Per-Arne Hanakam og Tor-Erik Nielsen som anfører at de påklagede artiklene må ses i sammenheng, «ettersom de inngår i en serie artikler, og som også er gitt et navn: «Tomtesaken» (https://e24.no/hendelse/6eeeada0-b4ed-4b34-80d3-5fdbf9e83770/tomtesaken)».

Klager reagerer på bildebruken, og mener redaksjonene har publisert uriktige påstander, utelatt relevant informasjon og ikke gitt reell samtidig imøtegåelse.

Klager viser til påstanden i første artikkel om at de skal ha tatt sparepengene til den avdøde mannen, og at det ikke får noen konsekvenser. Klager skriver: «Vi har ingen problemer med at BT intervjuer kilden til saken, men BT fremsetter en påstand uten dokumentasjon. BT fremstiller avdøde som en småsparer og at arvingen nå er blitt fratatt sine penger. BT unnlater å ta med at avdøde i en periode på 15 år har investert i risikoprosjekter med god avkastning. Det er dessuten verdt å merke seg at hovedkilden ikke blir stilt et eneste kritisk spørsmål i saken. (…)»

Klager anfører: «Ingen investorer har tapt penger, og det er fra vår side tidlig pekt på at vi beklager tiden som har gått knyttet til forventninger og pekt på at pandemien gjorde det krevende med henblikk på befaringer og salg til eiendomsutviklere både innenlands og utenlands.»

Når det gjelder muligheten for å ta til motmæle og kommentere saken, mener klager at den er mangelfull: «Vi fikk mulighet til å besvare reportasjen, og påpekte i vår besvarelse åpenbare feil. Det som er særlig graverende er den manglende balansen i reportasjen. Leseren må i praksis iverksette en «leteaksjon» for å finne tilsvaret og vi opplever således at den reelle tilsvarsretten ikke er tilstede.»

Hva gjelder den andre artikkelen, mener klager at det er underslått i omtalen at ekteparet som uttaler seg «har fått tilbake sin investering med god fortjeneste og innenfor tidsfristen i avtalen».

Klager skriver: «[D]enne reportasjen [artikkel 2] må sees i sammenheng med reportasje 1). BT er før publiseringstidspunktet kjent med at ekteparet Netteland har fått tidsriktig oppgjør og unnlatelsen blir også et tema når Kontrollkomiteen i Bergen kommune (senere) omtaler Netteland som mulige offer i saken. I den grad BT hevder at dette er opplysninger som avisen ikke kjente til, er det i seg selv graverende slett kildekritikk. Netteland fikk oppgjør i 2019, før forfall, og brukes i en kontekst som forleder leserne. Som følge av artikkel 1 kan ikke en leser forstå innholdet på annen måte enn at Netteland har tapt sine penger. Dette blir kritikkverdig når BT unnlater så viktige poenger og til overmål intervjuer en «kunde» hvis kundeforhold naturlig ble terminert ved tilbakebetaling to år tidligere.»

Klager har vist til flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP) i klagegrunnlaget, deriblant VVP 3.2, 4.1, 4.10, 4.12, 4.13 og 4.14, men ber utvalget bruke de bestemmelsene som passer.


FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

TILSVARSRUNDEN: 

Bergens Tidende (BT) og E24 har gitt et felles tilsvar ført i pennen av BT.

BT opplyser at artiklene inngår i en serie av flere, der BT/E24 har satt søkelys på forretningsdriften til klagerne: «Bakgrunnen for dette er at de to, via en omfattende og til dels komplisert selskapsstruktur, har lånt mange titalls millioner kroner fra et stort antall private långivere. Pengene skulle brukes til anskaffelse og utvikling av en rekke ulike tomter i Bergensområdet. Långiverne ble typisk lovet 10-12 prosent avkastning, og full tilbakebetaling i løpet av ett til to år. BT/E24s undersøkelser har avdekket at svært mange av disse lånene ikke er blitt tilbakebetalt som avtalt. Vi har også dokumentert at det i flere av prosjektene har skjedd lite reguleringsarbeid, at ikke alle tomtene er kjøpt, og at selskapenes regnskaper er til dels sterkt mangelfulle. Flere långivere har gått rettens vei i forsøk på å sikre sine verdier. Hanakam og Nielsen har selv opplyst til oss at selskapene deres har gjeldsforpliktelser på 195 millioner kroner. Det er med andre ord snakk om svært store beløp.»

Slik redaksjonene ser det, er det en viktig del av pressens samfunnsoppdrag «å belyse hvordan aktører i næringslivet driver sin virksomhet». BT skriver: «Vi har også et særskilt ansvar for å følge med når profesjonelle næringsdrivende inviterer med seg privatpersoner og småsparere med løfter om god og rask avkastning. Det ansvaret har BT/E24 tatt i denne saken.»

Hva gjelder artikkel 1 (omtalen av Teige), forstår BT/E24 klagerne slik at de mener redaksjonene «har underslått det faktum at Teige fortsatt har et krav mot selskapet som han lånte ut pengene til». Det avvises av avisene: «Det går klart frem av artikkelen at Teige lånte ut 250.000 kroner, at pengene ifølge låneavtalen skulle tilbakebetales innen ett år, og at så ikke skjedde. (…) Klagernes forklaring på hvorfor lånet ikke er tilbakebetalt er gjengitt i detalj i saken. (…) BT/E24 mener at klagernes rett til samtidig imøtegåelse med dette er fullt ut ivaretatt.»

Avisene opplyser også om kontakten som har vært med klagerne forut for publisering; at klagerne takket nei til intervju, og deretter fikk spørsmål og beskyldninger tilsendt på epost (22.9.) med svarfrist 24 timer senere. Klagerne fikk imidlertid utsatt fristen og svarte etter fire døgn.

Når det gjelder klagernes anførsler om «uriktige» og «ikke-dokumenterte påstander», kan BT/E24 ikke se at klagerne konkretiserer dette nærmere. Redaksjonene mener å ha god dekning for det publiserte: «Dette gjelder også vår omtale av avdøde Hans Teige som en småsparer. Han var en pensjonert lærer som ifølge skattelistene hadde en helt ordinær inntekt og formue de siste årene han levde. Teige lånte ut penger som privatperson og var ingen profesjonell investor. Vi kan ikke se at det er relevant for saken å undersøke hvordan Teige tidligere har forvaltet sine private midler. Om han tidligere hadde investert i lignende prosjekter, ville dette ikke endret noe ved sakens kjerne.»

Med hensyn til innholdet i den andre påklagede artikkelen, er BT/E24 «ikke enige i at spørsmålet om Netteland hadde fått oppgjør eller ikke var av relevans».

BT skriver: «Saken handler ikke om hvem som har fått tilbake pengene sine. Sakens tema er den kommunale lederen Sandra Teige Thomassens samarbeid med Hanakam og Nielsen (…) Artikkelen forteller også hvordan dette samarbeidet fremsto for långivere og kunder av Hanakam og Nielsen. Det er denne siste siden ved saken som blir belyst gjennom intervjuet med ekteparet Netteland: Paret opplevde at en telefon fra dem til det kommunale BTS Utvikling AS resulterte i at de ble oppringt av Tor-Erik Nielsen, som på en eller annen måte altså var blitt informert om deres henvendelse til det kommunale selskapet. (…) Det går klart fram av teksten at ekteparets investering var i et Hanakam-prosjekt på Espehaugen i Fana, og altså ikke i prosjektet på Vollane i Åsane som tomtesjef Thomassen var involvert i.»

For øvrig anfører BT: «Ikke på noe punkt i teksten blir det hevdet eller antydet at Sjur og Ingvild Netteland ikke fikk oppgjør. Det kan ikke være kritikkverdig eller presseetisk problematisk at BT/E24 i teksten ikke går i detaljer rundt deres låneforhold, all den tid dette låneforholdet ikke er tema for saken – ut over at det forklarer hvorfor paret tok kontakt med BTS Utvikling AS. Verken Hanakam eller Nielsen har for øvrig opplyst til BT/E24 at Netteland skal ha fått oppgjør. Uansett kan ikke BT/E24 klandres for å ha utelatt opplysninger om et låneoppgjør i et Hanakam-prosjekt i Fana, når dette prosjektet overhodet ikke er tema for artikkelen. Vi vil på det mest bestemte tilbakevise at leserne ikke kan «forstå innholdet på annen måte enn at Netteland har tapt sine penger«, slik klagerne skriver.»

BT/E24 innvender at redaksjonene ikke har «full oversikt» over hvem som har lånt ut penger eller hvem som eventuelt har fått oppgjør. Det påpekes: «Det vi har hevdet, og som vi har full dekning for og dokumentasjon på (og som heller ikke Hanakam og Nielsen bestrider), er at svært mange privatpersoner har lånt ut til dels store beløp, og at svært mange av disse lånene er blitt misligholdt.»

For øvrig bemerker redaksjonene at dialogen med klagerne har vært krevende.

Oppsummert avviser BT og E24 klagernes anførsler og avisene mener derimot at publiseringene er «godt innenfor de rammene som pressens etiske regelverk setter».

 

Klager utvider i sin replikk klagegrunnlaget med en episode av podkasten «Hva skjedde?» (BT).

Klager påpeker: «At BT postulerer samfunnsoppdrag og nødvendigheten av å stille kritiske spørsmål til næringslivet, har vi ikke på noe tidspunkt hatt innvendinger mot. Vi oppfordrer derfor PFU om helt og holdent se bort fra BTs forsøk på å gjøre dette til en debatt om avisens samfunnsrolle. Det er ikke samfunnsrollen, men journalistikken vi kritiserer.»

Klager fastholder at medienes håndtering av retten til samtidig imøtegåelse ikke har vært tilstrekkelig: «Det er viktig at medlemmene av PFU ser reportasjen i kontekst med bilder, overskrift og ingress, fordi disse elementene avdekker nettopp det vi klager på. BT lar imøtegåelsen drukne i avisens egne virkemidler. I Vær varsom plakaten står det med uthevet skrift at ord og bilder er mektige våpen som ikke må misbrukes. Det er akkurat det BT gjør i den nevnte reportasjen. I reportasjen forklarer sønnen at faren gråt mye på dødsleiet, akkompagnert av sterk billedbruk. Dette er etter vårt syn misbruk i den aktuelle konteksten som rammer oss på en utilbørlig måte.»

Slik klager ser det, blir budskapet «også gjentatt og forsterket i podcast (voice over) publisert 13. oktober (5.05-6.10 min): …uten å ha sett snurten av pengene. Faren gråt mye på slutten av livet».

Videre mener klager å kunne ta mediene i «journalistisk juks». Klager skriver: «Podcasten tar utgangspunkt i reportasjene som nevnt over. PFU bør merke seg at avtalens varighet er på 12+6 måneder, altså 18 måneder. BT lar sønnen fremføre usaklig og følelsesstyrt kritikk – med et sørgende bilde fra gravstedet. Paradokset er at avtalen på dødstidspunktet (17. mars) har en løpetid som først forfaller fire og en halv måned etter hans dødsfall, altså i juli 2020. Kritikken mot oss har ingen relevans og det faller på sin egen urimelighet at avdøde gråt mye på slutten av livet og at gråten var relatert til investeringen. Det er altså ingen relasjon mellom død og gråt og investeringen som ikke har forfalt. For fullstendighetens skyld må det understrekes at Hans Teige (avdøde) opptrådte konstruktivt i alle sammenhenger. Avdøde har ikke på noe tidspunkt forut for dødsfallet bedt om tilbakebetaling tidligere enn avtalt, ref Netteland som fikk realisert sin investering før forfall.»

Etter klagers mening etterlater omtalen imidlertid det inntrykket «at avdøde er en småsparer som har blitt lurt».

Videre anfører klager at BT feilaktig skriver at «selskapet hentet inn 27 millioner fra investorer». Klager anfører: «I regnskapene står det at selskapet har 27 millioner i gjeld. Dette er påpekt flere ganger overfor BT. Det som særlig er opprørende, men som PFU kanskje ikke tillegger vekt, er at journalist Kyrre Kjellevold har PHD i økonomi, og likevel unnlater å korrigere åpenbare feil. BT forsto, eller burde forstå, at gjengivelsen er feil. Vi har etter publiseringen påpekt feilen både i forhold til journalisten og sjefredaktøren. At BT kjenner til disse faktaene (også via sine kilder) gjør det særlig graverende å unnlate å korrigere.»

Når det gjelder omtalen i den andre artikkelen, fastholdes det at det burde vært opplyst at ekteparet har fått avkastningen som var lovet, og at BT var kjent med dette. Det vises til eposter sendt etter publisering (03.12., 09.12., og 20.12.21).

Klager skriver: «Vi legger til grunn at også PFU deler vår oppfatning om at BT burde stilt ekteparet følgende spørsmål, som står i nær relasjon til den første reportasjen: Hvordan har det gått med deres investering, har dere også penger til gode, eller har dere fått pengene tilbake? Uavhengig av dette, har altså BTs sjefredaktør innsikt i hva som er fakta!»

Hva gjelder klagers valg om å svare skriftlig og ikke stille til intervju, opplyses det: «Vi har valgt å besvare anklager på e-post nettopp fordi avisen har fremstått som ubalansert og aggressiv, og besvarelser på e-post kan i mindre grad tas ut av sin sammenheng.»

For øvrig anfører klager at BT/E24 ikke har avdekket noe som helst: «Vi beklaget fra første stund at ting har tatt lenger tid på grunn av pandemien, noe også investorene er gjort kjent med gjennom perioden. At vi kunne informert hyppigere er selvfølgelig enkelt å konstatere – i ettertid.»

Når det gjelder den påklagede podkasten, tilføyer klager at journalisten «oppfører seg raljerende». Klager skriver: «[L]ytterne kan umulig sitte igjen med et inntrykk av at journalisten har som ambisjon å være objektivt søkende. I podcasten omtaler han våre investorer – feilaktig – som både eldre og stakkarslige og unnlater å ta med at flere investorer har nettoformue på mer enn 100 millioner kroner. Det er denne selekteringen av informasjon som er særdeles kritikkverdig.»

I et tillegg til klagen fra Tor-Erik Nielsens ektefelle, anføres også at omtalen har vært en stor belastning for familien: «At bildebruken har til hensikt å appellere til sterke følelser hos leseren, er åpenbart. Min første reaksjon var imidlertid preget av helt andre følelser enn det BT sannsynligvis ønsket å oppnå. Sjokk, vantro og avsky for BT sin fremstilling var det jeg satt igjen med. Etter å ha lest hele artikkelen, hadde jeg store problemer med å se sammenhengen mellom bildene som ble brukt og den misvisende koplingen mellom følelsesuttrykk og faktaopplysninger. Jeg har stor forståelse for at Hans Teiges sønn sørger over sin fars bortgang, men hans dødsfall og gravsted har ingen relevans i denne saken. At BT setter Teiges død og siste hvilested i kontekst med min manns navn, er særdeles kritikkverdig og krenkende. Fremstillingen og virkemidlene BT/E24 har tatt i bruk, rammer mine barn og meg på en utilbørlig måte. Min klare oppfatning er at BT/E24 har brutt pkt.4.1 i Vær Varsom Plakaten i publiseringen. (…)

BT/E24 har skapt et inntrykk av at dødsfallet til Teiges far, har noe med min mann og hans virksomhet å gjøre, og det er dette jeg og mine barn må forholde oss til. (…) Vi må leve med at vi som familie i lang tid vil assosieres med et dødsfall og en gravstein. Det som er publisert har vi ingen mulighet til å tilbakevise. BT/E24 har derimot full anledning til å korrigere det feilaktige og misvisende bildet som er tegnet.»

 

Bergens Tidende/E24 fastholder at det ikke er brutt god presseskikk gjennom publiseringene.

Når det gjelder omtalen av låneavtalen med Teige, og klausulen om mulig forlengelse av lånets løpetid (12+6mnd.), påpeker BT/E24 at klager ikke har vedlagt noen dokumentasjon på at «de tok kontakt med Teige for å benytte seg av denne muligheten for forlengelse». Slik redaksjonene ser det, er det derimot dokumentert «at avdøde Hans Teige under alle omstendigheter skulle fått utbetalt 30.000 kroner 24.1.20, forlengelse eller ikke», samt at han «ikke fikk utbetalt noe som helst mens han levde».

BT/E24 skriver: «Med dette bakteppet ser vi ingen grunn til å tvile på sønnens beskrivelse av farens sinnsstemning og reaksjoner de siste ukene han levde. Vi er ikke enige med klagerne i at ’det faller på sin egen urimelighet at avdøde gråt mye på slutten av livet og at gråten var relatert til investeringen’. Teige hadde lånt ut 250.000 kroner som han ikke hadde fått tilbake. Han hadde også krav på 30.000 kroner i renter som skulle vært utbetalt, men som ikke var kommet. Vi må understreke at hovedpoenget med å fortelle Teiges historie uansett var at lånebeløpet ikke var tilbakebetalt da reportasjen ble publisert, mer enn to og et halvt år etter at lånet ble gitt, og mer enn ett år etter at det under alle omstendigheter var forfalt.»

Videre viser BT/E24 til at deres omtale er basert på innsendte regnskaper, og at det i 2019-regnskapet hentet fra Brønnøysundregistrene, fremgikk at selskapet hadde en gjeld på 27 millioner kroner. BT/E24 skriver: «Allerede 22. september i fjor stilte vi klagerne et skriftlig spørsmål om denne gjelden, som del av en lengre spørsmålsliste fra vår side (…)

Dette konkrete spørsmålet ble verken besvart eller kommentert av klagerne i deres svar, som vi fikk 27. september. Først åtte uker etter publisering, den 23. november, fikk vi en e-post fra Hanakam der han for første gang kommer med påstanden om at tallet 27 millioner kroner er feil, og da uten å underbygge dette på noen måte. Klagerne har heller ikke i replikken til PFU lagt frem noen dokumentasjon som underbygger at det vi har skrevet er feil. De har i den forutgående dialogen med oss ikke vært villige til å opplyse hvor den totale gjelden i 2019-regnskapet på 27 millioner kroner eventuelt skriver seg fra. (…) Det fremgår elles klart av vår omtale at tallene vi presenterer er hentet fra selskapets egne regnskaper. (…) Klagerne har ikke på noe tidspunkt i dialogen med oss sagt noe som helst om mangler eller feil i egne regnskaper. (…) Vi registrerer at det i skrivende stund heller ikke er levert noe nytt og korrigert 2019-regnskap til Brønnøysundregistrene. Alt dette underbygger at vi ikke kan lastes for vår omtale av gjeldsposten på 27 millioner kroner hos Birdsong AS.»

BT/E24 står også fast på sitt syn om artikkel 2: «Artikkelen handler om samarbeidet mellom lederen for det kommunale tomteselskapet BTS Utvikling og klagerne, og det er dette forholdet ekteparet uttaler seg om.»

BT/E24 tilføyer: «I replikken reagerer klagerne på at vi i vårt tilsvar skriver at de selv ikke har opplyst til oss om at oppgjør ble gitt. Det stemmer at klagerne i flere e-poster lenge etter publisering opplyste til oss at Netteland fikk oppgjør. Poenget vi ville få frem i vårt PFU-tilsvar, var at klagerne ikke sa noe om dette oppgjøret da de før publisering ble forelagt hva Netteland hadde fortalt oss om sine opplevelser.»

For øvrig kan BT ikke se at podkasten inneholder noe nytt som ikke er med i artiklene: «Det gis en saklig og ryddig gjennomgang av sakskomplekset. Vi er ikke enige i at tonen er raljerende. Klagernes forklaring om at det er inngått salgsavtaler for over 400 millioner kroner er tatt med, og også at disse salgene ifølge klager er blitt forsinket av pandemien.»

Hva gjelder tillegget til klagen fra Nielsens ektefelle, uttrykker BT/E24 «stor forståelse for at det er en påkjenning for familien når en ektefelle og far får slik medieomtale som tilfellet er her». BT/E24 skriver: «Vi har heller ingen grunn til å trekke i tvil den beskrivelsen klageren gir av sin og barnas opplevelse av situasjonen. Vi er likevel ikke enige i at vi i denne saken ikke har vist den nødvendige saklighet og omtanke. Nielsens familie er ikke på noen måte nevnt eller trukket inn i saken, som utelukkende omhandler Nielsens forretningsdrift. Det ene bildet av Nielsen er også tatt ved selskapets forretningsadresse i Bergen sentrum.

At vi med bildebruken av Teige på gravplassen skaper et inntrykk av at klagerens ektemann hadde noe med Teiges dødsfall å gjøre, vil vi på det mest bestemte avvise. Verken i tekst, bildetekster eller bildebruk blir det antydet at dødsfallet var relatert til farens lånesak. Det står tvert imot i saken at ’han ble kreftsyk, kom på sykehjem og døde i mars 2020’.»

Etter BTs/E24s mening var bildebruken åpenbart relevant og journalistisk legitim: «Det var farens dødsfall som utløste Hans-Petter Teiges arbeid med å rydde opp i faren økonomiske anliggender. Hele saken tar utgangspunkt i hva som har skjedd med pengene som Hans Teige lånte ut, men aldri fikk tilbake før han døde.»

For øvrig mener BT/E24 at klagerne kommer med noen feil i replikken, blant annet avviser BT at journalisten i podkasten omtaler långiverne som ‘eldre og stakkarslige’».

 


PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Bergens Tidende (BT) og E24 publiserte høsten 2021 flere artikler om forretningsdriften til to investorer som hadde lånt penger fra privatpersoner til eiendomsutvikling. Det kom frem at mange etterlyste pengene sine. Saken ble også omtalt i BTs podkast Hva skjedde?

Klager er de to omtalte investorene. De reagerer på bildebruken og virkemidlene i presentasjonen, og mener fremstillingen er ubalansert og misvisende. Slik klagerne ser det, er imøtegåelsen deres nærmest gjemt bort og derfor ikke reell. Videre mener de at redaksjonene har publisert uriktige påstander og utelatt relevant informasjon, og at redaksjonene burde utvist større kildekritikk. Ingen har tapt penger, innvender de. Det opplyses også at omtalen har vært en stor belastning for klagers familie.

BT og E24 mener å ha belyst hvordan private næringsdrivende, som forvalter store verdier, driver sin virksomhet, noe som er i tråd med pressens samfunnsoppdrag. Slik avisene ser det, har de god dekning for det publiserte. Det vises til innsendte regnskap, og at det ikke er påpekt feil i disse. Det avvises at det er utelatt relevante opplysninger. Avisene anfører at klagernes rett på samtidig imøtegåelse er fullt ut ivaretatt. De fikk også utsatt svarfrist, skriver BT og E24. Avisene uttrykker imidlertid forståelse for at familie kan oppleve omtalen som en påkjenning, men mener det er utvist nødvendig omtanke og saklighet, og at bildebruken er relevant.


Pressens Faglige Utvalg (PFU)
mener Bergens Tidende og E24 har omtalt en sak av offentlig interesse, men forstår at det kritiske søkelyset kan oppleves ubehagelig for de direkte berørte og deres nærmeste. PFU minner om at retningslinjene i Vær Varsom-plakaten (VVP) ikke skal forhindre et kritisk søkelys, men de skal bidra til at mediene yter kritiserte parter en rettferdig behandling.

I denne sammenheng er det helt sentralt at den kritiserte part får tilstrekkelig mulighet til å komme til orde med sitt syn, både for å imøtegå beskyldninger (jf. VVP 4.14) og for å sikre tilstrekkelig kildebredde i fremstillingen (jf. VVP 3.2). PFU minner samtidig om at balanse i fremstillingen ikke handler om at parter med motsatte syn må få like mye spalteplass.

Det er også helt vanlig i journalistikken å velge en vinkling, et ståsted å se en sak fra. Den kan man selvsagt være uenig i, men vinkling i seg selv innebærer ikke noe brudd på god presseskikk, så lenge den ikke går på bekostning av etterretteligheten i fremstillingen.

PFU ser at vinklingen er til dels spisset, og at enkelte bilder og uttalelser spiller på følelser. Slik utvalget ser det, må slike virkemidler aksepteres når presentasjonen som her holder seg til saken (jf. VVP 4.1) og har dekning i stoffet (jf. VVP 4.4.). Utvalget kan ikke se at det er skapt noen misvisende kobling og årsakssammenheng mellom bilder og innhold i saken.

Videre noterer PFU seg at BT og E24 baserer omtalen på en rekke kilder, og utvalget finner det ikke godtgjort at det er utelatt vesentlige opplysninger eller at det er dokumentert alvorlige feil i fremstillingen. Klagerne har også kommet godt til orde med sin forklaring om saken. PFU kan ikke se at klagerne har vist til faktiske beskyldninger som skulle vært forelagt før publisering, eller som ikke er tilstrekkelig imøtegått.

Bergens Tidende og E24 har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 2. mars 2022

Anne Weider Aasen,
Stein Bjøntegård, Ellen Ophaug, Gunnar Kagge,
Nina Fjeldheim, Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes