Koba Christensen AS v. daglig leder Stuart Quivey mot Bergens Tidende

PFU-sak 253 /05


SAMMENDRAG:
Bergens Tidende (BT) hadde lørdag 1. oktober 2005 hovedoppslag på første side med tittelen «Likbilsjåfør tok bilder av døde». Undertitler: «Fikk beholde jobben» og «Begravelsesbyrå får refs». Henvisningsteksten:

«En likbilsjåfør i begravelsbyrået Koba Christensen ble tatt på fersken da han fotograferte kister og døde mennesker på Gades institutt. Selv om både ledelsen ved byrået og politiet ble varslet, fikk sjåføren beholde jobben. Flere ansatte ved begravelsebyrådet har sagt opp i protest mot det de mener er kritikkverdige arbeidsforhold og uverdig behandling av avdøde og pårørende. De ansatte får støtte fra Arbeidstilsynet , som har gitt begravelsesbyrået tre varsel om pålegg. Nå vurderer også politiet sin transportavtale med Koba Christensen.»

Inne i avisen dekket reportasjen tilnærmet en fullformatside. Hovedtittelen var «Fotograferte lik «for moro skyld»». Over tittelen var det følgende tekstblokker:

«En ansatt i begravelsesbyrået Koba Christensen fotograferte for egen fornøyelses skyld lik på Haukeland universitetssykehus.» ovedtittel

«Både politiet og ledelsen ved begravelsesbyrådet ble varslet om fotograferingen. Likevel fikk mannen fortsette i jobben.»

«Arbeidstilsynet har avdekket manglende hygienerutiner ved Koba Christensen. Byråets avtale med politiet kan nå ryke.»

«»Dette er brudd på alle regler. Helt utillatelig» Inge Morild, Gades Institutt»

Det framgår av det som må kalles hovedartikkelen, at den omtalte fotograferingen skjedde i 2003 ved Gades institutt på Haukeland sykehus.

I en underartikkel, med tittelen «Refses for dårlige arbeidsforhold», heter det i ingressen:

«Ansatte ved Koba Christensen forteller om mangelfull opplæring og dårlig hygiene. De får støtte fra Arbeidstilsynet.»

Videre:

«Hver gang politiet finner et lik ? enten det skyldes drap, selvmord eller ulykker ? er det Koba Christensen som frakter de døde fra åstedene til sykehuset. Utad har det ti år lange samarbeidet med Hordaland politidistrikt fremstått som ryddig, men bak fasaden skjuler det seg en bitter arbeidskonflikt. Flere har sagt opp i protest mot det de mener er kritikkverdige arbeidsforhold og uverdig behandling av døde og pårørende.»

Det framgår videre av underartikkelen at avisen har vært i kontakt med åtte nåværende og tidligere ansatte, som har gitt avisen opplysninger. Ingen av dem står fram med navn, angivelig fordi de frykter å miste jobben eller komme i unåde hos nye arbeidsgivere. Disse kildene forteller om manglende opplæring, at de ble utsatt for smittefare, dårlig teknisk utstyr og manglende oppfølging etter traumatiske opplevelser. Det opplyses også at sjåførene ble presset til å «selge inn Koba Christensen overfor pårørende».

Artikkelen inneholder også et intervju med en representant for Hordaland politidistrikt som opplyser at man nå «går gjennom alle avtaler med underleverandører, blant annet vurderer de samarbeidet med Koba Christensen».

I en annen underartikkel, med tittelen «- Svært beklagelig sak» er daglig leder ved begravelsesbyrået intervjuet. Han bekrefter at sjåføren ikke ble avskjediget, men at han fikk en formell advarsel. Det opplyses at flere sjåfører hadde klaget på hans oppførsel. Mannen har senere sluttet i firmaet. Videre kommenterer han politikjøringen ved å si at firmaet har klare instrukser for dette. «Årsaken til at arbeidstilsynet har reagert er ifølge Quivey (daglig leder; sekr. anm.) at rutinene ikke har vært godt nok dokumentert.» Han mener byrået oppfyller alle krav som stilles fra myndighetene, og avviser ellers punkt for punkt kritikken som ble reist fra tidligere og nåværende ansatte.

BT brakte lørdag 3. desember 2005 en egenannonse med følgende tekst:

«Tips BT ? det lønner seg!

Arbeidstilsynet gransket forholdene i et begravelsesbyrå. Det viste seg at en likbilsjåfør i begravelsesbyrået Koba Christensen hadde blitt tatt på fersken da han fotograferte kister og døde mennesker på Gades institutt. Selv om både ledelsen ved byrået og politiet ble varslet, fikk sjåføren beholde jobben. Saken kom på trykk i Bergens Tidene 1. oktober og gav bergenserne innsikt i uverdig behandling. Med oppmerksomhet rundt saken ble presset for å rydde opp større. Til sammen betaler vi 10.000 kroner i tipshonorar for denne saken. Flere tipsere er blitt belønnet med penger eller Flax-lodd de siste ukene. Tipsene varierer fra å handle om ulykker og kritikkverdige forhold til kuriøse og morsomme hendelser i vestlendingers hverdagsliv. Noe du vil vi skal skrive om? Tips oss!»

Annonsen inneholdt også en faksimile av deler av førstesiden 1. okober, da den omtalte reportasjen sto på trykk.

KLAGEN:
Klager er Koba Christensen ved firmaets daglige leder. Klagebrevet tar innledningsvis for seg forsideoppslaget, og det anføres at saken blir fremstilt som om det er en sammenheng mellom fotograferingen av døde mennesker og en tidligere arbeidskonflikt i firmaet. «Faktum er at dette er to isolerte hendelser og forhold. Fotograferingen skjedde i 2003 av en enkelt utro medarbeider. Varsel fra Arbeidstilsynet ble gitt etter et besøk høsten 2005 vedrørende manglende HMS-dokumentasjon, og hadde således ingenting med forutnevnte fotografering i 2003. Det medfører heller ikke riktighet at ansatte har sagt opp som en følge av nevnte hendelse.»

Når det gjelder transportavtalen med politiet, viser klager til at denne var oppe til generell vurdering og at den senere ble sagt opp av økonomiske årsaker, «og hadde således ikke noe med fotografering av lik eller uverdige forhold å gjøre». Klager viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kritisk kildevalg og kontroll av opplysninger. Videre vises det til punkt 4.4, om at ingressen går lenger enn det er dekning for i stoffet.

Deretter tar klageren for seg enkeltformuleringer i artiklene:

« Arbeidstilsynet har avdekket manglende hygienerutiner ved Koba Christensen. Byråets avtale med politiet kan nå ryke .» Klager anfører at det ikke er noen sammenheng mellom disse to forholdene.

« Han tok bilder av andre lik, bårer og tomme kister. Totalt skal mannen ha tatt mer enn 10 bilder .» Klager anfører at avisen ikke fører noen dokumentasjon eller kildeangivelse for opplysningene.

« Utad har det 10 år lange samarbeidet med Hordaland politidistrikt fremstått som ryddig, men bak fasaden skjuler det seg en bitter arbeidskonflikt. » Klager anfører at samarbeidet har pågått i 25 år at samarbeidet ikke på noen måte er blitt påvirket av interne forhold i firmaet, forhold som i følge klageren ligger tilbake i tid.

« Flere forteller at det eneste rensemiddel de hadde til tilgjengelig, var en liten flaske med sprit.» Klager anfører at dette ikke er korrekt, og at det brukes sertifisert verneutstyr ved håndtering av døde mennesker.

«Fire sjåfører hevder å ha blitt lokket med påskjønnelser hvis de klarte å overtale pårørende.» Ifølge klager er dette en påstand uten fullstendig realitet som ikke blir verifisert.

Klagen omfatter også egenannonsen 3. desember (gjengitt over). Om denne heter det i klagebrevet at man i den ser helt bort fra klagers kommentarer, og at avisen saksframstilling framsettes som en vedtatt sannhet.

TILSVARSRUNDEN:
Bergens Tidene avviser klagen, og anfører innledningsvis i sitt tilsvar at avtaleforholdet mellom klageren og politiet, og varslet om pålegg fra Arbeidstilsynet, hadde offentlig interesse. Avisen opplyser videre at man under arbeidet med dette fikk kunnskap om at en ansatt ved byrået hadde fotografert flere lik utenfor obduksjonssalen ved Haukeland Universitetssjukehus, at både firmaets ledelse og politiet ble varslet om dette, men at det ikke fikk konsekvenser for den ansattes ansettelsesforhold. Avisen mener dette styrket grunnlaget for å omtale arbeidsforholdene ved byrået.

Med hensyn til kildearbeid og kildebruk mener avisen at kildegrunnlaget var bredt, og at det ble utøvd nødvendig kildekritikk. Avisen redegjør i tilsvaret relativt detaljert for sin kildebruk i saken, og peker blant annet på at man forsøkte å få alle kildene til å stå fram,. men at de av grunner som er oppgitt i artikkelen, ikke ønsket dette.

Bergens Tidende avviser klagerens anførsel om at førstesideoppslaget framstiller det som om det er sammenheng mellom fotograferingen av lik og arbeidskonflikten i bedriften. Det samme gjelder ifølge avisen også forholdene knyttet til transportavtalen med politiet og varselet om pålegg fra Arbeidstilsynet.

Tilsvaret tar så for seg de konkrete henvisningene til formuleringer i klagen.

« Arbeidstilsynet har avdekket manglende hygienerutiner ved Koba Christensen. Byråets avtale med politiet kan nå ryke .» BT viser til at avisen aldri har hevdet at det var noen sammenheng mellom disse to forholdene.

« Han tok bilder av andre lik, bårer og tomme kister. Totalt skal mannen ha tatt mer enn 10 bilder .» BT hevder at flere personer hadde kjennskap til hendelsen og anfører at det er uklart om klager mener opplysningene var uriktige.

« Utad har det 10 år lange samarbeidet med Hordaland politidistrikt fremstått som ryddig, men bak fasaden skjuler det seg en bitter arbeidskonflikt. » BT mener det er liten tvil om at det har vært en bitter arbeidsflikt hos klageren.

« Flere forteller at det eneste rensemiddel de hadde til tilgjengelig, var en liten flaske med sprit.» BT viser til at klager fikk «god anledning til samtidig imøtegåelse» og at han ramset opp alt smittevernutstyr de ansatte hadde adgang til. Avisen forstår ikke hvilken «saklig bakgrunnsinformasjon» som etterlyses i klagebrevet.

«Fire sjåfører hevder å ha blitt lokket med påskjønnelser hvis de klarte å overtale pårørende.» Ifølge klager en påstand uten fullstendig realitet som ikke blir verifisert, mens BT viser til klagers fulle anledning til samtidig imøtegåelse. Avisen viser også til firmaets personalhåndbok, der ansatte oppfordres til å informere eller legge igjen en brosjyre.

BT avviser også klagers anførsel om manglende balanse i framstillingen i den påklagede reportasjen. I tilsvaret heter det: «Han (klageren; sekr. anm.) hevder påstander fremstilles som sannheter og at han i liten grad har fått anledning til å imøtegå dem. Dette er ikke riktig. Det går klart frem hvor BTs opplysninger stammer fra, hva som er påstander fra ansatte og hva som er faktum. I alle tilfeller har klager fått anledning til kommentar.»

Med hensyn til den påklagede annonsen for BTs tipsordning anføres det fra avisens side at det dreier seg om en faksimile av deler av førstesiden 1. oktober, og at ingen av poengene i selve annonseteksten er nye eller på noen måte bestridt av klager.

Klageren mener avisens tilsvar er med på å forsterke de feilaktige inntrykkene som ble skapt i den påklagede artikkelen. I klagers tilsvar anføres det blant annet at det er feil at likfotograferingen ikke fikk konsekvenser for den ansatte. Han fikk en formell advarsel i tråd med arbeidsmiljølovens regler.

I tilsvaret opprettholder klager sin vurdering av at ingressen til den påklagede reportasjen «gir et uriktig bilde av saken ved at flere isolerte hendelser fremstilles som et sammenhengende årsaksforhold. Ingressen er ikke delt opp på noen måte, og for den alminnelige leser synes det klart at det er sammenheng mellom fotograferingen i 2003, Arbeidstilsynets besøk i 2005, den pågående arbeidskonflikt og politiets vurdering av transportavtalen med Koba Christensen.»

Videre vises det til formuleringen; «Utad har det 10 år lange samarbeidet med Hordaland politidistrikt fremstått som ryddig, men bak fasaden skjuler det seg en bitter arbeidskonflikt.» Klager anfører at det dreier seg om to uavhengige forhold, men at det for leseren må oppfattes som et samvirkende årsaksforhold.

Med hensyn til den påklagede egenannonsen viser klager til samtale med avisen leserombud, som skal ha karakterisert denne som graverende, i og med at den er konkluderende og fordi klager ikke fikk anledning til samtidig imøtegåelse.

Avisen mener å ha redegjort for de faktiske forhold knyttet til firmaets reaksjon mot mannen som hadde fotografert lik.

Når det gjelder klagers anførsler om sammenblanding av isolerte hendelser, hevder BT i sitt tilsvar at dette ikke er korrekt:

«En av artiklene dreier seg om fotograferingen, en annen om tilsynsrapporten. Arbeidstilsynets kritikk er ikke nevnt i artikkelen om fotograferingen. For det andre er det en sammenheng mellom forholdene. Arbeidskonflikten ved Koba Christensen hadde pågått i lengre tid. De ansattes reaksjoner på at «fotografen» fikk fortsette som sjåfør, var en del av arbeidskonflikten. Da Arbeidstilsynet ble koblet inn, var dette en følge av konflikten. Det var de ansatte som kontaktet arbeidstilsynet. Samtidig varslet politiet at de i en ny anbudsrunde ville stille strengere krav om at underleverandører tilfredsstilte krav til internkontroll. Det gjorde ifølge Arbeidstilsynet Koba Christensen ikke på dette tidspunkt. Det var med andre ord uklart hvilke følger tilsynsrapporten kunne få for samarbeidet mellom politiet og Koba Christensen.»

Partene har innhentet uttalelser fra administrasjonssjefen ved Hordaland politidistrikt. Her opplyses det at politiet har vært fornøyd med de tjenester Koba Christensen har levert. Videre opplyses det at grunnen til at samarbeidsforholdet ble avsluttet, var «politidistriktets behov for å kvalitetssikre at våre kontrakter var forankret i regelverket om offentlige anskaffelser». Det presiseres at dette er opplysninger som ble gitt muntlig til BT da avisen arbeidet med den påklagede reportasjen.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Bergens Tidende om forhold knyttet til et begravelsesbyrå i Bergen. I artikkelen framkom det opplysninger om at en av firmaets sjåfører hadde fotografert lik på Haukeland sykehus, at det hadde vært en arbeidskonflikt i firmaet og at Arbeidstilsynet tre ganger hadde varslet om pålegg. I tillegg var det opplyst at politiet hadde sitt samarbeid med firmaet til vurdering.

Klageren, begravelsesbyrået, mener Bergens Tidende, særlig gjennom henvisningstekst og ingress, har blandet ulike forhold som ikke hører sammen. Klageren mener avisen på denne måten har gitt et feilaktig inntrykk av de virkelige forholdene. Det anføres dessuten at reportasjen var usaklig og at avisen ikke hadde kontrollert opplysningene. I tillegg klages det over innholdet i en egenannonse som refererte til den påklagede reportasjen.

Bergens Tidene (BT) avviser klagen. Fra avisens side anføres det at opplysningene om ulike forhold ikke er blandet sammen. BT legger til at det dessuten er sammenheng mellom de ulike forholdene. Avisen vektlegger ellers sin brede kildebruk, og hevder å ha dekning for de opplysningene klageren mener ikke er korrekte. Dette inkluderer også den påklagede egenannonsen.

Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, som handler om pressens rett til å omtale det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Etter utvalgets mening hadde de opplysningene BT brakte en slik karakter at avisen var i sin fulle rett til å omtale dem.

Utvalget har ellers registrert at klageren, byråets leder, fikk mulighet til å imøtegå de vesentligste påstandene som framkom i reportasjen, og utvalget konkluderer med at imøtegåelsesretten er ivaretatt. Slik utvalget ser det, har BT også, så langt det er mulig, dokumentert en bred og relevant kildebruk i reportasjen.

Imidlertid er utvalget av den mening at avisen i sin forsidepresentasjon av reportasjen har skapt et inntrykk overfor sine lesere av sammenhenger som det etter utvalgets mening ikke var dekning for. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter; «Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet.»

På dette punkt har Bergens Tidende brutt god presseskikk.

Oslo, 28. mars 2006
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller