May Martinsen mot filternyheter.no

PFU-sak 252/20


SAMMENDRAG:

Filter Nyheter publiserte torsdag 30. mai 2020 en nyhetsartikkel på nett med overskriften «Kommuner inngikk avtaler med konkursrytter om smittevernutstyr».

Det ble vist til at flere offentlige instanser og norske kommuner var blitt kontaktet av privatpersoner og selskaper som ville selge smittevernutstyr. Videre fremgikk det at situasjonen hadde vært krevende for kommuner, da de på den ene side måtte handle raskt, mens de samtidig måtte forsikre seg om at tilbyderne var seriøse aktører.

Konkrete eksempler ble trukket frem, og den forretningsdrivende som overskriften henviste til, ble navngitt og avbildet i omtalen. Det ble også lenket til et tidligere oppslag om henne i en annen avis, og i teksten ble det vist til konkurser hun hadde vært innblandet i.

I artikkelen ble det redegjort for redaksjonens forsøk på å innhente hennes kommentarer. Utdrag fra e-postsvarene hennes til redaksjonen ble gjengitt i teksten. Ut fra disse utdragene fremgikk det at hun mente redaksjonen satt på «feilinformasjon».

 

KLAGEN:

Klager er May Martinsen, som ble omtalt som konkursrytter i artikkelen. Hun mener at Filter Nyheter utviste svak kildekritikk og var forhåndsdømmende. Hun anfører også at hun ikke fikk komme tilstrekkelig til orde, og at publiseringen inneholdt faktafeil. I klagen vises det til Vær Varsom-plakatens (VVP) 3.2, 4.1, 4.3, 4.4, 4.5, 4.7, 4.13, 4.14, 4.15 og 4.16.

Klager gjør innledningsvis rede for hvorfor hun tilbød smittevernutstyr til det offentlige, og oppgir at flere kommuner er fornøyde kunder.

Klager fremholder at vinklingen og trolig hele grunnlaget for publiseringen har sitt utspring i tidligere feilaktige oppslag i andre medier. Klager viser til at hun også er blitt omtalt som konkursrytter av et annet medium, og at denne artikkelen fikk kritikk i PFU. Etter klagers syn videreformidlet Filter Nyheter feilaktige opplysninger fra et annet medium og brøt derigjennom VVP 3.2 om kontroll av opplysninger og 4.16 om varsomhet ved lenking.

Klager er kritisk til at redaksjonen publiserte artikkelen uten klagers imøtegåelse. I klagen oppgis følgende tidslinje for den innledende kommunikasjonen med redaksjonen (se e-postkorrespondanse i vedlegg 3 og tidslinjelogg i vedlegg 8, sekr. anm.):

– 27.05.2020 – Filter Nyheter kontakter klager angående saken.

– 28.05.2020 – Klager bekrefter at hun vil komme med en uttalelse.

– 29.05.2020 – Redaksjonen ber klager si fra dersom hun ikke ønsker å uttale seg likevel.

– 29.05.2020 – Klager svarer at hun vil komme med en uttalelse og sende dokumentasjon på at redaksjonen sitter på feilinformasjon.

– 30.05.2020 – Artikkelen publiseres uten klagers varslede uttalelse, og uten at klager fikk sitatsjekk.

Klager mener at fremferden blant annet innebar et brudd på VVP 3.2 om kontroll av opplysninger, 3.3 om premisser for kontakt med kilder og 4.14 om samtidig imøtegåelse.

Videre anfører klager at hun kontaktet redaksjonen angående publiseringen, og at redaksjonen, 18. august 2020, svarte at den ville gjøre korrigeringer i artikkelen dersom det skulle bli påvist faktafeil (se e-post i vedlegg 4, sekr. anm.).

Klager viser til at hun etter dette har krevd at følgende avsnitt i artikkelen korrigeres:

«Filter Nyheters undersøkelser viser at Martinsen har levert, deltatt i levering eller forsøkt å levere smittevernutstyr til minst tre norske kommuner. Enten har varene aldri ankommet, bestillingene er blitt kansellert etter månedsvis med uklarheter og forsinkelser, eller produktene har holdt for lav kvalitet.»

Klager anfører:

– Klagers selskap har aldri deltatt i levering eller levert varer til Drammen kommune som var av «for lav kvalitet».

– Formuleringene «forsøkt å levere» og «enten har varene aldri ankommet» må fjernes. Varer til de to kommunene hvor klagers selskap var involvert, var forsinket, men ble faktisk levert.

Fremstillingen i avsnittet gjengitt ovenfor innebar derfor et klart brudd på VVP 3.2 om faktakontroll, slik klager ser det.

Videre viser klager til det Filter Nyheter skrev om hennes konkurshistorikk:

«- I 2019 gikk hun konkurs tre ganger med aksjeselskapene Irmi Group Nordic, Nordic Back Office og Irmi Headquarter.

– I 2017 gikk hun konkurs med Risk Gruppen og Irmi Franchise.

– I 2007 og 2008 gikk hun konkurs med selskapene Martinsen Import Ltd. og Amber Industry Ltd., samt personlig konkurs.»

Klager skriver at det i noen av tilfellene ikke var snakk om konkurs, men at styreleder meldte oppbud, noe et selskap kan gjøre selv om selskapet er likvid og solvent. Hva angår de eldste tilfellene, erkjenner klager at det var snakk om konkurser knyttet til prosjekter hun var del av i studietiden. Hun stiller imidlertid spørsmål ved nyhetsverdien av disse.

På denne bakgrunn mener klager at overskriftens fremstilling av henne som konkursrytter, var i strid med VVP 4.4 om dekning for titler, 4.1 om saklighet og omtanke og 4.3 om varsomhet ved bruk av stigmatiserende begreper.

Klager viser til avsnittet i artikkelen der det sto at hun hadde vært involvert i salg av smittevernutstyr til Drammen kommune sammen med en navngitt grossist. Klager anfører at dette er direkte feil, og avviser også å ha «hatt kontakt med produsenter eller leverandører av [Grossisten], som leverte til Drammen». Klager anfører følgelig brudd på VVP 3.2.

7. september 2020 sendte klagers advokat en e-post til redaksjonen der det ble utdypet hva klager mente var galt i artikkelen, og hvilke endringer som burde gjøres (se vedlegg 5, sekr. anm.). Redaksjonen la deler av denne e-posten inn helt nederst i den påklagede artikkelen 20. september 2020, som et tilsvar fra klager (se vedlegg 6, sekr. anm.). Klager fremholder imidlertid at e-posten aldri var ment som et tilsvar, men som en anmodning om at faktafeil i artikkelen måtte korrigeres, jamfør det redaksjonen hadde lovet 18. august. Klagers advokat gjorde disse innvendingene kjent overfor redaksjonen i en e-post 25. september 2020 (se vedlegg 7, sekr. anm.).

Da redaksjonen oppdaterte artikkelen 20. september 2020, ble også følgende lagt til:

«[…] Risk Gruppen AS ble anmeldt for unnlatelse av å begjære oppbud.»

Klager mener det innebar et brudd på VVP 4.5 om forhåndsdømming at redaksjonen omtalte anmeldelsen av hennes selskap uten å også oppgi at anmeldelsen var henlagt.

Klager anfører at hun ble hengt ut med navn og bilde som en versting innen salg av smittevernutstyr, og at presentasjonen blant annet var i strid med VVP 4.1 om saklighet og omtanke, og 4.7 om varsomhet ved identifisering.

Avslutningsvis skriver klager at den påklagede artikkelen har kostet henne millioner, og at hun har et sterkt behov for å få ut det hun anser som den korrekte versjonen av forholdet, samt å få belyst Filter Nyheters arbeidsmetoder.

I klagen vises det også til at et annet medium som publiserte Filter Nyheters artikkel som sitatsak, har etterkommet klagers krav og gått med på å avpublisere artikkelen (se vedlegg 2, sekr. anm).

 

TILSVARSRUNDEN:

Filter Nyheter avviser brudd på god presseskikk. Klager har stilt krav om at den påklagede artikkelen skal slettes, og redaksjonen har ikke sett rom for en minnelig løsning. Redaksjonen skriver videre at den har anstrengt seg for å la klager komme til orde.

Filter Nyheter avviser at faktagrunnlaget i artikkelen var basert på andre mediers tidligere omtale av klager. Redaksjonen anfører at selve artikkelen har et transparent kildegrunnlag, og at publiseringen var et resultat av selvstendige undersøkelser, deriblant dokumentinnsyn og intervjuer. Klagers forretninger knyttet til smittevernutstyr var heller ikke offentlig kjent før Filter Nyheter omtalte forholdet. Klagers premiss for anførslene om brudd på VVP 3.2 blir derfor feil, fremholdes det.

Angående bruken av begrepet «konkursrytter» i tittelen skriver Filter Nyheter:

«May Martinsen har vært involvert i ni konkurser, er ilagt konkurskarantene, og det er et åpent spørsmål hvorvidt hennes omgåelse av karantenekjennelsen med nye forretninger i smittevernsaken er lovlig. Det er ikke slik at konkurskarantene rammer en hvilken som helst uheldig gründer. Grunnvilkåret er at det må foreligge enten skjellig grunn til mistanke for straffbare handlinger eller ‘det må antas at vedkommende på grunn av uforsvarlig forretningsførsel er uskikket til å stifte et nytt selskap eller å være styremedlem eller daglig leder i et slikt selskap’. […] I domstolene er konkurskarantene beskrevet som samfunnets ‘beskyttelsestiltak mot uønsket forretningsførsel’. I en kjennelse i Borgarting lagmannsrett i en annen sak fra 2020 […] heter det om det rettslige grunnlaget for konkurskarantene at: ‘Den prinsipale målgruppen er de såkalte konkursgjengangere eller konkursryttere […]. I tillegg tas sikte på å luke ut useriøse forretningsdrivende […]’».

Redaksjonen viser for øvrig til at myndighetene i senere tid har sanksjonert mot klagers forretningsvirksomhet, og at det igjen er blitt satt et kritisk søkelys på klagers konkurser (se nærmere beskrivelse i redaksjonens tilsvar s. 2, sekr. anm.)

Videre gir redaksjonen flere eksempler på hvordan andre relevante aktører anvender ordet «konkursrytter». Det påpekes også at PFU i en tidligere sak ga aksept for at ordet kunne brukes. Redaksjonen skriver:

«Oppsummert kan Martinsens situasjon sammenfattes som konkursrytteri både etter hvordan lovgiver, domstoler, andre offentlige etater, næringslivet og mediene vanligvis benytter begrepet. Det er forøvrig vanskelig å se hvordan andre formuleringer, som ‘konkursgjenganger’, ‘ilagt konkurskarantene’ eller lignende på tittelnivå skulle være mindre belastende»

Når det gjelder klagers anførsel om brudd på VVP 4.14, skriver redaksjonen:

«Såvidt vi forstår er det ikke bestridt at Martinsen mottok tilstrekkelige forespørsler om imøtegåelse og at hun forsto hvilke forhold artikkelen skulle omtale. Hun ser imidlertid ut til å fremme at Filter Nyheter skulle ha utsatt publiseringen på ubestemt tid fordi hun hevdet å samle dokumentasjon til en framtidig imøtegåelse. Det gikk tre døgn fra Filter Nyheter første gang tok kontakt […] for imøtegåelse til publisering. Før publisering forsøkte vi å få henne i tale gjennom telefonoppringninger, telefonsvarerbeskjed, tekstmeldinger, e-poster og dialog med hennes advokat:»

I tilsvaret legges det deretter frem en detaljert oversikt over redaksjonens henvendelser til klager i dagene forut for publisering (se. s. 3-4 i tilsvar og «Vedlegg PFU e-poster», sekr. anm.). Redaksjonen anfører at klagers tidslinje er ufullstendig, og skriver:

«Det finnes ingen fasit på når det er man kan slå fast at en dialog om imøtegåelse har gått over i trenering […] men her var det vårt klare inntrykk at så var tilfelle. Vi var åpne for å utsette publiseringen hvis Martinsen konkretiserte tidsbruken eller hvilke temaer det ville ta tid å få klarhet i, men det skjedde ikke. Saken dreier seg om avtaler, dokumenter og forretninger Martinsen kjente inngående fra før, og ingen av problemstillingene kan ha vært nye for henne. Vår vurdering var derfor at Martinsen hadde fått tilstrekkelig anledning til å enten gi et substansielt svar eller gå i nærmere dialog om de enkelte temaene, og at det ikke var sannsynliggjort at ytterligere tid ville gi et annet resultat. Samtidig var vi innstilt på å raskt føye til eventuelle etterfølgende uttalelser.»

Redaksjonen mottok en e-post fra klagende part 26. juni 2020, men fant ikke opplysninger i denne som ga grunn til umiddelbare korrigeringer. Det fremsto også uklart for redaksjonen hvilke elementer i e-posten som eventuelt var ment for publisering, og hvilke setninger i artikkelen klager ville ha korrigert. Redaksjonen ba derfor klager tydeliggjøre dette, hvorpå klager sa at hun skulle svare over helgen. Redaksjonen mottok imidlertid ikke et slikt svar, og 24. juli sendte derfor Filter Nyheter på eget initiativ en purring. 18. august 2020 mottok redaksjonen et skriv fra klagers advokat der det ble fremmet krav om at artikkelen skulle slettes eller avindekseres. Videre sto det at redaksjonen ville bli klaget inn til PFU om så ikke ble gjort, og at det ville bli vurdert erstatningssøksmål. Redaksjonen svarte da samme dag:

«Med en gang dere har kommet med nødvendige klargjøringer, publiserer vi mer enn gjerne både evt. imøtegåelse (med tidsstempel) tilføyd opprinnelig artikkel og et evt. adskilt tilsvarsinnlegg (som også kan lenkes til fra artikkel). Om det skulle vise seg å være noen faktafeil i artikkelen, vil det naturligvis bli korrigert direkte og korreksjonen synliggjort overfor leserne.»

Drøyt tre uker senere mottok redaksjonen et brev fra klagers advokat (se vedlegg 5 til klagen, sekr. anm.) der det ble listet opp åtte elementer i artikkelen som klager ville ha slettet eller korrigert. Heller ikke denne gang fant redaksjonen grunnlag for å gjøre korrigeringer, da klager, etter redaksjonens vurdering, ba om endringer på urettmessig grunnlag. Redaksjonen anså at argumentasjonen fremsto mer som momenter i et tilsvar. Redaksjonen skriver:

«Den beste løsningen vi fant […] var å oppsummere de mest konkrete innvendingene i en hale til artikkelen, som ble publisert 20. september. Dette ble så sendt Martinsens advokat [som svarte fire dager senere] med nok et krav om å slette hele artikkelen og kritikk av at Filter Nyheter hadde brukt innhold fra Martinsens henvendelse […] Samlet sett mener vi Martinsen har gitt forklaringer som tildels motsier hverandre eller på annen måte gjør det umulig for oss å oppsummere eller formidle ståstedene på trykk uten at hun selv vil gjøre dette til uttalelser eller bidra til å formulere et tilsvar. Dette har vi flere ganger i høst gjort klart for henne. Vi har stilt oss åpne for at det kan finnes unøyaktigheter i artikkelen eller at vårt forsøk på å gjengi Martinsens syn ikke er presist nok, men klarer ikke å se hva mer vi kunne gjort for å få hennes versjon på bordet.»

Redaksjonen viser også til at den kontaktet klager ytterligere to ganger utover høsten 2020 i et forsøk på å få utfyllende informasjon – henholdsvis 25. september og 29. november.

Redaksjonen mener å kunne dokumentere at klager var involvert i salg av smittevernutstyr til Drammen kommune sammen med den navngitte grossisten, og anfører at deler av denne dokumentasjonen inngikk i den påklagede artikkelen. I brødteksten ble det nemlig henvist til flere e-poster mellom en innkjøpsøkonom i Drammen kommune og klager, som benyttet e-postkontoer tilknyttet selskaper hvor hun hadde en sentral rolle. Samtidig ble det presisert at klager ikke var formell motpart i handelen, men at hun sendte sertifikater og testrapporter knyttet til produktene. E-postkorrespondansen mellom klager og Drammen kommune legges ved tilsvaret (PDF «Drammen kommune korrespondanse», sekr. anm.).

Filter Nyheter skriver for øvrig at klager, i e-posten til redaksjonen 26. juni 2020, bekreftet at hun, i god tro, bisto med å formidle dokumentasjon på varene til Drammen kommune, noe som skulle tilsi at hun hadde en rolle i handelen. Redaksjonen påpeker også at klager, dersom hun hadde benyttet seg av muligheten til å komme med en samtidig imøtegåelse eller et tilsvar, kunne ha bidratt til å nyansere fremstillingen. Videre skriver redaksjonen:

«Martinsen har krevd endret et avsnitt som ramser opp ulike utfall av leveransene vi omtaler. Oppsummeringen var dekkende på publiseringstidspunktet, basert på dokumenter og intervjuer hos kommunene og er utdypet grundig i artikkelen. Martinsen kunne kommet med sine synspunkter på dette som imøtegåelse eller tilsvar.»

Redaksjonen bemerker også at VG senere har gjort en utvidet gjennomgang av klagers befatning med salg av smittevernutstyr til kommuner, og at heller ikke denne stilte klagers virksomhet i et heldig lys.

Redaksjonen registrerer klagers innvendinger mot omtalen av hennes konkurshistorikk, men stiller seg uforstående til hvorfor det skulle være galt å bruke betegnelsen konkurs bare fordi det var selskapets styreleder som begjærte konkursbehandling.

Videre mener redaksjonen at det er relevant å omtale identiteten til omstridte forretningsdrivende som søker avtaler med norske kommuner under pandemien. Redaksjoner finner få grunner til at den skulle ha latt være å navngi klager og klagers selskaper, men legger til at det var en bevisst vurdering å ikke navngi klager i tittelen, og ikke å bruke bildet av henne som en del av hovedillustrasjonen. Det vises for øvrig til at andre medier har hatt et sterkere personfokus når de har omtalt klager.

I klagen henvises det til at et annet medium som omtalte klager som konkursrytter, fikk kritikk av PFU, men redaksjonen anfører at den publiseringen var av en ganske annen karakter, og at PFUs kritikk ikke var knyttet til omtalen av svindelbeskyldninger mot klager (se nærmere argumentasjon i redaksjonens tilsvar, s. 7, sekr. anm.).

Når det gjelder opplysningen om at klager var anmeldt, som ble føyet til da artikkelen ble oppdatert 20. september, er redaksjonen enig i at det burde ha blitt opplyst at anmeldelsen var henlagt. Redaksjonen skriver:

«Martinsen har ikke henvendt seg om temaet til oss, men etter at vi ble kjent med dette gjennom klagen og undersøkte saken ytterligere, tilføyde vi opplysningen i en parantes: «(saken ble henlagt av Oslo politidistrikt)».

Endelig kan ikke redaksjonen se at VVP-punktene 4.3, 4.15 og 4.16 er relevante i denne klagesaken.

 

Klager ønsket å knytte kommentarer til redaksjonens tilsvar. Hun mener at det ikke er troverdig at Filter Nyheter ønsket å fremstille det som om hun bare «hadde en rolle» i handelen med Drammen kommune. Klager skriver:

«Med tanke på fremstilling, ord- og bildebruk står det ikke til troende at Filter Nyheter har ment å fremheve annet enn at May Martinsen har vært den reelle selger og person som har kapitalisert på dette salget. Men som Filter Nyheter har mottatt omfattende dokumentasjon på så var May Martinsen kun ‘hyret’ inn […] for å bistå […] med kvalitetskontroll, og også bistå med å få lagt til rette for salg av [Grossistens] produkter fra [Grossistens] produsenter/leverandører.»

Klager oppfatter at artikkelen tonet ned grossistens rolle i handelen, og stiller spørsmål ved om avisen har fått ufullstendig dokumentasjon fra vedkommende. Klager mener uansett at Filter Nyheters presentasjon var uforholdsmessig rammende for henne, gitt hennes rolle, og legger ved dokumentasjon på at hun ikke var fakturamotpart (vedlegg 10, sekr. anm.).

Klager bestrider deler av redaksjonens fremstilling av kommunikasjonen mellom partene før publisering, da hun ikke kan se at hun mottok to av SMS-ene det vises til (27. og 28. mai). Klager mener også at Filter Nyheter underslår at e-posten hun sendte redaksjonen 26. juni 2020, inneholdt vedlegg og lenker som tydeliggjorde hvem som i realiteten var ansvarlig for handelen med Drammen, og som viste at de to øvrige kommunene som omtales som kunder i artikkelen, faktisk fikk tilsendt varene 26. mai, men at de valgte å kansellere etter at Filter Nyheter hadde tatt kontakt med dem (se detaljer i vedlegg 9, sekr. anm.). I e-posten oppga klager også at eventuelle anmeldelser mot henne var henlagt.

Når det gjelder adgangen til samtidig imøtegåelse, fastholder klager at redaksjonen ikke strakte seg langt nok for å sikre at hun fikk komme til orde. Hun viser til at artikkelen ble publisert under 24 timer etter at hun hadde kommunisert at et tilsvar var i anmarsj. Klager kan ikke se at dette var i tråd med VVP eller PFUs tidligere vurderinger.

Klager mener også det er helt naturlig at hun har forsøkt å få artikkelen slettet, gitt det store skadepotensialet den har. Videre skriver klager:

«Det er også verdt å merke seg at May Martinsen aldri har kapitalisert på salg av noen av produktene til [den omtalte grossisten] og at det heller ikke har vært noen kommuner som har kommet skadelidende ut. Ingen produkter av for dårlig kvalitet eller usikkert opphav har blitt levert til noen kunder, ei heller har noen betalt for dette. Filter Nyheters forsøk på å bedrive journalistikk har imidlertid medført at May Martinsen har tapt betydelige millionbeløp, noe Filter Nyheter selv anser som et poeng i artikkelen. Det er verdt å nevne at May Martinsen har gått til det skritt å sende et prosesskriv til Filter Nyheter med dette som bakteppe.»

Varslet om muligheten for rettslige skritt følger sakspapirene som vedlegg 11 (sekr. anm.).

Klager skriver:

«Etter at Filter Nyheter ble klaget inn til PFU har så VG publisert flere artikler, som blant annet peker på Filter Nyheters dekning. Det opplyses her om at også VGs dekning vil bli klaget inn til PFU. Men skaden som Filter Nyheter har voldet May Martinsens omdømme, forhold til forretningsforbindelser og næringsvirksomhet kan ikke forsvares med sakens faktum.»

Endelig skriver klager:

«Sakens faktum er veldig enkelt. [Grossisten] er en etablert aktør som søkte assistanse fra May Martinsen, da det ble klart at [Grossisten] verken hadde tilgang på akseptable produkter eller klarte å levere til kundene så brøt May Martinsen samarbeidet. Derimot tok hun ansvar og hjalp en rekke kriserammede kommuner med å skaffe korrekt, sårt tiltrengte produkter som kommunene ikke klarte å skaffe gjennom sine tradisjonelle kanaler. May Martinsen har en rekke fornøyde kommuner som kunder, men de har ikke Filter Nyheter viet noen som helst oppmerksomhet. Derimot er det noen få kommuner som ikke var May Martinsens, men [Grossisten] sine kunder, som Filter Nyheter stiller May Martinsen til ansvar for.»

 

Filter Nyheter har følgende tilsvar til klagers kommentarer:

– «Dokumentasjonen Martinsen viser til stammer fra innsynsbegjæringer overfor Drammen kommune, ikke fra [Grossisten].

– Vi stiller oss uforstående til at Martinsen har mottatt enkelte tekstmeldinger samtidig som andre ikke skal ha nådd hennes telefon.

– I desember 2020 har vi fremdeles ikke sett noe til tilsvaret Martinsen hevder var i anmarsj i mai. Vi oppfatter henne som at hun ennå ikke ønsker tilsvar eller sitater publisert. Nok en forespørsel fra vår side 30. november er fortsatt ubesvart.»

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Filter Nyheter om at en forretningsdrivende med mange konkurser bak seg hadde vært i kontakt med kommuner for å selge smittevernutstyr. Det fremgikk at det hadde oppstått problemer med handlene. I overskriften ble den forretningsdrivende omtalt som konkursrytter, og hun ble navngitt og avbildet i artikkelen.

Klager er den forretningsdrivende, som mener at artikkelen inneholdt feil om hennes konkurser og befatning med salg av smittevernutstyr. Videre mener klager at redaksjonen fremstilte henne i et uforholdsmessig uheldig lys, og samtidig tonet ned rollen til en annen aktør. Hun anser også at hun fikk for dårlig adgang til samtidig imøtegåelse og sitatsjekk, og at hun ble urettmessig hengt ut med navn, bilde og karakteristikken «konkursrytter». Klager er kritisk til at avisen publiserte utdrag fra e-poster som ikke var ment som tilsvar, og hun anfører at redaksjonen har unnlatt å rette opp påpekte feil. Endelig viser klager til at avisen omtale en anmeldelse mot henne uten samtidig å oppgi at den var henlagt.

Filter Nyheter avviser brudd på god presseskikk og mener å ha anstrengt seg for å innhente klagers imøtegåelse, både før og etter publisering. Redaksjonen viser til at klager har stilt som krav at artikkelen skal slettes, noe redaksjonen ikke kan etterkomme. Videre anser redaksjonen at det fantes legitime grunner for å identifisere henne. Redaksjonen mener å ha hatt dekning for alt den skrev, og viser til at artikkelen ble bygget ut da avisen mottok noe som fremsto som et tilsvar fra klager. Redaksjonen er enig i at den burde ha opplyst om at anmeldelsen var henlagt, men understreker at dette ble gjort da avisen ble oppmerksom på forholdet gjennom PFU-klagen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) finner det godtgjort at redaksjonen la ned en tilstrekkelig innsats for å innhente klagers samtidige imøtegåelse, jf. Vær Varsom-plakaten (VVP) 4.14. Ut fra tidsangivelsene og klagers respons på henvendelsene anser ikke utvalget at redaksjonen var presseetisk forpliktet til å utsette publiseringen ytterligere i påvente av en uttalelse. Kilder har ikke rett på sitatsjekk med mindre dette er avtalt mellom partene, noe som så langt PFU kan se, ikke var tilfelle her. Redaksjonen har også prøvd å innhente et tilsvar fra klager i etterkant, men ut fra det foreliggende materialet er det uklart for PFU om klager har ønsket å få et tilsvar publisert. Utvalget vil i den forbindelse minne om at nyhetsformidling og kritikk ikke må hindres av at parter ikke er villig til å uttale seg.

Videre mener PFU det forelå et berettiget informasjonsbehov som tilsa at det var presseetisk akseptabelt å identifisere klager, jf. VVP 4.7. PFU anser heller ikke at det innebar et brudd på VVP 4.1 om saklighet å omtale klager som konkursrytter, da det synes å være brakt på det rene at klager har vært involvert i flere konkurser og var ilagt konkurskarantene.

Utvalget ser videre at det kunne ha blitt satt et tydeligere kritisk søkelys på andre involverte aktører, og at dette kunne ha bidratt til å gi et mer presist bilde av klagers rolle i salgsfremstøtene. Likevel finner ikke PFU utelatelser eller faktafeil i denne forbindelse som innebærer et presseetisk overtramp, jf. VVP 3.2 om kildebredde og kontroll av opplysninger. Til vurdering kommer det også at klager selv kunne ha fått inn nyanserende opplysninger tidligere ved å benytte seg av imøtegåelsesretten.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. PFU behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgata 17, 0158 Oslo E-post: pfu@presse.no

Utvalget mener at avsnittet i artikkelen som etterlyste publikumstips, hadde et uheldig personfokus, men merker seg at dette ble endret etter hvert.

Når det gjelder klagers øvrige anførsler om unøyaktigheter i artikkelen, kan utvalget ikke se, ut fra den forelagte dokumentasjonen, at redaksjonen var presseetisk forpliktet til å korrigere teksten, jf. VVP 4.13. Utvalget merker seg imidlertid at redaksjonen oppdaterte artikkelen med utsagn fra klager som bestred deler av artikkelens innhold, og brakte inn nye momenter. Selv om klager er kritisk til at disse utsagnene fra klagende parts e-post ble publisert som tilsvar, anser ikke utvalget at dette innebar et brudd på VVP 3.3 om å klargjøre premisser. Redaksjonen hadde gjennom flere måneder etterlyst et tilsvar fra klager, og det forelå ingen avtale om at kommunikasjonen var fortrolig.

Endelig registrerer PFU at avisen, da den oppdaterte artikkelen, omtalte en anmeldelse av klager uten samtidig å opplyse om at denne var henlagt. PFU mener dette var uheldig holdt opp mot VVP 4.5 om å unngå forhåndsdømming. Samtidig mener PFU at henvisningen til anmeldelsen var et underordnet element i en artikkel som omtalte flere alvorlige forhold. Etter en samlet vurdering kan ikke PFU se at utelatelsen hadde avgjørende nok betydning for det samlede inntrykket til at den kan innebære et presseetisk overtramp. Til vurdering kommer det at opplysningen om henleggelsen er lagt inn i ettertid.

Etter en samlet vurdering har Filter Nyheter ikke brutt god presseskikk.

 

Oslo, 24. mars 2021

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge, Ylva Lindberg, Ingrid Rosendorf Joys, Øyvind Kvalnes