Bodø Pensjonskasse mot NRK

PFU-sak 251/20


SAMMENDRAG:

NRK.no publiserte en nettartikkel torsdag 27. august 2020 med tittelen: «Over 1000 uføre rammet av ulovlig personvernpraksis i Bodø» og ingressen: «Datatilsynet kritiserer kommunen og den lokale pensjonskassen for lovstridig praksis gjennom 15 år.»

Artikkelen handlet om at Datatilsynet hadde sendt Bodø kommunale pensjonskasse (BKP) et forhåndsvarsel om vedtak om irettesettelse, fordi BKP gjennom 15 år hadde sendt sensitive helseopplysninger om uføre til Bodø kommune.

«Gjennom flere år samlet pensjonskassen inn og utleverte sensitive opplysninger om kjønn, fødselsår, arbeidssted, stilling og diagnose framkommer for personer som mottar uførepensjon. Selv om oppføringene ikke inneholder navn, kan det på grunn av alder, yrkestittel og tjenestested, være enkelt å identifisere den registrerte, påpeker Datatilsynet.»

Datatilsynet begynte å undersøke saken etter et varsel fra en ansatt i pensjonsordningen til kommuneansatte i Bodø i fjor, høsten 2019. I artikkelen forteller varslerens advokat at varsleren i lang tid forsøkte å nå fram internt før varselet gikk videre til Datatilsynet.

«Ni måneder senere konkluderer tilsynet med at Bodø kommunale pensjonskasse har innhentet og utlevert personopplysninger om 1053 ansatte til utenforstående.»

I en faktaboks med tittelen «Dette er kritikken fra Datatilsynet» stod det blant annet dette om varslingen:

 «BKP hadde en praksis i saker om uførepensjon hvor det ble innhentet unødvendige legeerklæringer, manglende kontroll over arkiv og en innsamling og deling av statistikk hvor sensitive personopplysninger ble delt med enheter utenfor BKP.»

Artikkelen var illustrert med et bilde av BKPs lokaler i Bodø og bildeteksten:

 «BRØT LOVEN: Her i andre etasje i Bodø sentrum ligger Bodø kommunale pensjonskasse, som forvalter verdier for 4 milliarder kroner og pensjonene for om lag 15.000 medlemmer»

 Under et annet bilde av lokalene stod det:

 «FÅR KRITIKK: Bodø kommunale pensjonskasse har gjennom 15 år brutt loven ved å dele sensitive helseopplysninger om 1075 kunder med uførepensjon i Bodø, konkluderer Datatilsynet.»

Datatilsynets kommunikasjonssjef var intervjuet i artikkelen. Hun var også avbildet og i bildeteksten stod det:

 «ALVORLIG: Bodø kommunale pensjonskasse refses av Datatilsynet for å ha brutt loven i 20 år. – Veldig alvorlig, sier kommunikasjonsdirektør Janne Stang Dahl.»

BKP imøtegikk kritikken, og sa blant annet:

 «Bodø kommunale pensjonskasse har fått et forhåndsvarsel om irettesettelse for to forhold knyttet til personvernsikkerhet. Dette gjelder utarbeiding av statistikk i perioden 2000 til 2015 som tilsynet mener ikke er tilstrekkelig anonymisert og at denne skal være delt med Bodø kommune.De øvrige forhold som Datatilsynet har vurdert har ikke gitt grunnlag for noenvidere reaksjon […]. Vi er bedt om å gi tilbakemelding på forhåndsvarselet før Datatilsynet fatter et endelig vedtak.»

Se første publisering av nettartikkelen i mappa.

  

NRK Nordland Facebook publisert artikkelen samme dag 27.08.2020 med følgende tekst: «Over 1000 uføre rammet av ulovlig personvern-praksis i Bodø:»

 

NRK Nordland TV publiserte samme kveld, 27.08.2020, kl. 19.45, et nyhetsinnslag om saken. Innslaget ble innannonsert slik: «Over 1000 uføre rammet av ulovlig personvern-praksis i Bodø. Kommunen får kritikk fra Datatilsynet.» Selve innslaget startet med at nyhetsanker sa:

«- Aller først: Bodø kommunale pensjonskasse får kritikk av Datatilsynet for å ha brutt loven i 15 år. Tilsynet slår fast at pensjonskassa har innhenta og utlevert sensitive personopplysninger om 1053 kommuneansatte til arbeidsgiveren deres, nemlig Bodø kommune»

Innslaget ble avsluttet med en opplesning og plakat av BKPs kommentar.  Før NRKs nyhetsanker henviste til NRKs nettsider og følgende plakat/bilde av nettartikkelen med tittelen «Over 1000 uføre rammet av ulovlig personvern-praksis» ble vist:

TV-innslaget ligger transkribert i mappa og innslaget kan ses i NRKs nettspiller:https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-nordland/202008/DKNO98082720/avspiller

 

I NRK Nordlands tv-sending 27. januar ble en presisering publisert. Denne presiseringen ble i løpet av tilsvarsrunden påklaget.

I presiserings-innslaget leser NRKs nyhetsanker opp følgende: 

«NRK sendte den 27. august i fjor en sak der Datatilsynet i et forhåndsvarsel kom med kritikk mot Bodø kommunale pensjonskasse for ulovlig personvern-praksis. I en netthenvisning etter reportasjen kom det for dårlig frem at påstanden om lovbrudd kom fra Datatilsynet. Tittelen i nettsaken er endret for å tydeliggjøre dette.»

Innslaget kan ses ca. 12 minutter inn i sendingen:https://www.nrk.no/nordland/distriktsnyheter-nordland-1.15348419

 

 KLAGEN:

Klager er Bodø Kommunale Pensjonskasse (heretter BPK), ved styreleder Einar Lier Madsen og daglig leder Hans Petter Horsgaard. [BKP har i løpet av tilsvarsrunden skiftet navn til Bodø Pensjonskasse, men i sammendraget brukes BKP, sekr. anm.]

Det anføres brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 3.2, kildebredde og kontroll av opplysninger, 4.4, titler og inn-annonsering, bildetekst etc. 4.5, forhåndsdom og 4.14, den samtidige imøtegåelsesretten.

Påstander fra varsler i faktaboks – anføres brudd på 4.14 og 3.2 – og 4.5:

VVP 4.14

1) Påstand fra varsler, gjengitt i nettartikkelens faktaboks, om at BKP har manglende arkivkontroll i saker om uførepensjon, er en sterk påstand, skriver klager: «BKP konkurrerer om kunder med livselskaper som Storebrand Liv og KLP. Vår største kunde, Bodø kommune, kan når som helst velge en annen leverandør av pensjonstjenester. Når landets største mediehus publiserer en påstand om at BKP ikke har kontroll over pensjonskassens arkiv med medlemmenes sensitive helseopplysninger, påfører dette BKP betydelig publiseringsskade.»

2) Påstand fra varsler, gjengitt i nettartikkelens faktaboks og i TV-innslaget, om at BKP henter inn unødvendige legeerklæringer i saker om uførepensjon, er en sterk beskylding, skriver klager: «Påstanden innebærer at BKP innhenter sensitive helseopplysninger om pensjonskassens medlemmer i saker der dette ikke er nødvendig/påkrevet. I sakens sammenheng er påstanden en beskyldning om at BKP ureglementert og på sviktende grunnlag har tilegnet seg medlemmers sensitive helseopplysninger. Hvis det var slik at BKP gjorde dette, ville det være meget kritikkverdig.»

Klager mener dette er sterke, faktiske beskyldinger som skulle vært forelagt klager slik at BKP fikk mulighet til samtidig imøtegåelse: «NRKs Markus J. Thonhaugen la i e-post 26.08.2020 (vedlegg 4) ved to tekstdokumenter der kritikken mot BKP fremkommer. Det står ingenting her om at BKP skal mangle kontroll over eget arkiv i uførepensjonssaker, og dette nevnes heller ikke i de andre e-postene mellom BKP og NRK, ei heller i 2-3 korte telefonsamtaler. Vi fikk derfor ikke mulighet samtidig imøtegåelse, og NRK brøt derved VVP på punkt 4.14.»

«Når det gjelder påstandene i NRK.no-artikkelen om at varsleren er blitt frosset ut og utestengt, avstod vi fra å kommentere disse da vi anser dette som en sensitiv personalsak. Men påstander om driften av pensjonskassen, og om hvordan vi håndterer vårt arkiv, er ikke en personalsak, og slike påstander kunne og ville vi imøtegått.»

VVP 3.2

Klager mener at fordi påstandene fra varsler ikke ble sjekket opp, medfører dette også et brudd på 3.2.

Når det gjelder påstanden om arkivkontroll: «Hadde NRK forelagt BKP påstanden om manglende arkivkontroll, kunne vi enkelt oppklart hva som er situasjonen, og hvorfor påstanden er feil. NRK har ikke utøvd nødvendig opplysningskontroll.»

Når det gjelder påstanden om unødvendige legeerklæringene viser klager til Datatilsynets konklusjon i dette spørsmålet, som også ble omtalt i det forhåndsvarselet som NRK refererte fra. (vedlegg 5). Klager reagerer på At NRK unnlot å ta med dette: «Når NRK formidlet påstanden om at BKP har innhentet unødvendige legeerklæringer, skulle mediehuset også ha opplyst at Datatilsynet konkluderte med at det ikke var noe å utsette på BKPs praksis her. Denne helt vesentlige faktaopplysningen har NRK utelatt, jfr. kravet i VVP 3.2 om kildebredde, og NRKs publiseringer ble derfor ikke godt nok opplyst.»

Klager viser også til en forskjell mellom nett og TV her. I nettartikkelen kommer det frem at påstanden stammer fra varsler, i TV-innslaget oppgis ingen kilde for påstanden.

«I NRK.no-artikkelen er påstanden om unødvendige legeerklæringer tillagt den anonyme varsleren. I tråd med VVP 3.2 skulle derfor NRK vært særlig aktsom og påpasselig både med å kontrollere påstander og opplysninger som stammer fra denne anonyme kilden med BKP, og å sikre at BKP fikk mulighet til å imøtegå, jfr. VVP 4.14.

VVP 4.5.

Klager mener for øvrig at VVP 4.5 også er brutt i dette tilfellet. «NRK publiserte varslerens påstand om at BKP innhenter unødvendige legeerklæringer, men ikke den korrigerende opplysningen at Datatilsynet konkluderte med at det ikke er grunnlag for å påstå dette. Så vidt vi har forstått, er det et presseetisk prinsipp at når medier angriper noen for noe, må de også omtale sakens utfall, jfr. VVP 4.5»

Feil i omtalen av statistikken i artikkelen – anføres brudd på 3.2.

Klager mener det er feil, som det står i nettartikkelen, at personlig diagnose og fødselsår inngikk i den aktuelle statistikken.

NRK hadde fått Datatilsynets irettesettelsesvarsel av 21.08.2020 (vedlegg 5). Ifølge klager går det klart frem av varselet at det var diagnosekategorier som ble brukt i den aktuelle statistikken. Klager mener derfor at NRK visste at det ikke var grunnlag for intervjuobjektets fiktive eksempel.

Heller ikke fødselsår inngikk i den aktuelle statistikken. Alder var oppgitt i intervaller på ti år (20 – 29 år, 30 – 39 år osv.). «Det er derfor ikke riktig som Datatilsynet skriver i irettesettelsesvarselet at man kunne se at en person som inngikk i statistikken, var 35 år.» Klager mener at om NRK hadde kontrollert dette med klager, kunne feilen raskt blitt oppklart.

Det vises til at klager i sin imøtegåelse opplyste at BKP ikke kjent seg igjen i de beskrivelsene og eksemplene kommunikasjonssjefen i Datatilsynet ga NRK. «Her lå det en oppfordring til NRK om å kontrollere Datatilsynets opplysninger om identifiseringsgrad. Men utover å forelegge for oss Janne Stang Dahls fiktive eksempel, sjekket ikke NRK noen av disse opplysningene ytterligere med BKP, jfr. kravet om opplysningskontroll i VVP 3.2.»

Utelatelse av en vesentlig opplysning om statistikken i TV-innslaget – anføres brudd på VVP 3.2

I TV-innslaget reagerer klager på at NRK utelot en sentral opplysning: at personene som inngikk i den aktuelle statistikken, ikke var identifisert ved navn. «Slik NRK fremstiller det her, kan seerne vanskelig tro annet enn at de 1053 kommuneansatte ble identifisert fullt ut i den aktuelle statistikken.»

En konkret faktafeil i artikkelen – anføres brudd på VVP 3.2.

 Klager viser til nettartikkelens bildetekst der det står at BKP har brutt loven i 20 år. «NRK har kildebelegg for å påstå at BKP har brutt loven i 15 år, men ikke for å konstatere på egen kjøl at BKP har brutt loven i 20 år.»

Utelatelse av vesentlig informasjon/tidligere imøtegåelse i artikkelen-anføres  brudd på VVP 3.2

 Klager hevder også at det er feil, som det står i nettartikkelen, at varsleren i lang tid forsøkte å varsle internt. Klager mener NRK skulle referert BKPs imøtegåelser av varslerens påstander i Avisa Nordland-artikkel 04.11.2020 (vedlegg 8), det var her varslingssaken første gang ble omtalt.

«Når NRK.no i artikkelen 27.08.2020 formidler at (vedlegg 1): ”varsleren i lang tid forsøkte å nå fram internt før varselet gikk videre til Datatilsynet.”, var NRK forpliktet, jfr. kravet til kildebredde i VVP 3.2, til å opplyse at BKP har imøtegått dette med at man aldri hørte noe om varselet før Avisa Nordlands henvendelse i november 2019.»

Klager reagerer på at NRK bare omtaler den ene siden (varslerens påstander), og ikke klagers motsvar til disse.

NRK opptrer for konstaterende/tar ingen forbehold verken på nett, TV og Facebook – anføres brudd på VVP 4.4.

Klager mener NRKs formuleringer i overskrifter i nettartikkel, TV-innslag og på Facebook, er for konstaterende, og går lenger enn det er dekning for i stoffet. Det vises også til konstaterende bildetekst og konstaterende tekst i nettartikkelen.

Klager skriver: «NRK slår her på egen kjøl fast i konstaterende formuleringer at BKP er skyldig i ulovlig personvern-praksis, og at Datatilsynet har konkludert med at BKP har brutt loven i 15 år. Men Datatilsynet hadde 27.08.2020 ikke konkludert i saken. Det var kun snakk om et forhåndsvarsel om mulig irettesettelse.» […] «Det er et velkjent prinsipp i offentlig forvaltning at parter som varsles om reaksjoner skal ha mulighet til kontradiksjon.»

Det vises til pressemeldingen fra Datatilsynet (vedlegg 9), til nettartikkelens faktaboks og til BKPs imøtegåelse. Klager skriver: «NRK var derfor fullt ut klar over at Datatilsynet ikke hadde fattet et endelig vedtak, og at ny redegjørelse og kontradiksjon fra BKP kunne påvirke tilsynets syn på saken. På denne bakgrunn skulle NRK tatt forbehold når mediehuset konstaterte i titler og ellers i publiseringene at Datatilsynet ”konkluderer” at BKP har brutt loven i 15 år.» Klager mener NRK har brutt 4.4.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

NRK avviser brudd på god presseskikk. NRK mener det framgår tydelig i alle tre publiseringer at saken handler om et forhåndsvarsel fra Datatilsynet, og at tilsynssaken ikke er endelig avgjort. Samtidig skriver NRK at det kunne vært gjort enda tydeligere på enkelte punkter at saken ikke er endelig avgjort. «Vi har derfor gjort tre endringer i den innklagede nettartikkelen etter at vi ble gjort kjent med klagers innvendinger gjennom den foreliggende PFU-klagen.»

Kontroll av faktiske opplysninger (VVP 3.2)

NRK mener klager har for strenge krav, da det virker som om klager mener at NRK på selvstendig grunnlag skal kontrollere dokumentasjonen som framkom i forhåndsvarselet – og i varselet.

NRK skriver at «det er en veletablert presseetisk praksis for at medier må kunne omtale vedtak truffet av offentlige myndigheter uten å kontrollere grunnlaget for opplysningene som blir gitt, og at representanter for den aktuelle myndigheten må kunne gi kommentarer om sine vurderinger. […] I den aktuelle sammenhengen mener vi også at det må være anledning til å henvise til påstander fra varslere som tidligere er omtalt i mediene».

Påstandene fra varsler:

NRK skriver at teksten som er publisert i faktaboksen i nettartikkelen er hentet fra Datatilsynets skriv til BKP. Datatilsynet er også oppgitt som kilde for opplysningene i faktaboksen. NRK skriver: «Vi mener at NRK må kunne referere fra et varsel fra en tilsynsmyndighet på den måten det er gjort i den innklagede artikkelen, hvor det også framgår at denne påstanden stammer fra varselet.»

NRK har i ettertid sett at faktaboksens tittel «Dette er kritikken fra Datatilsynet» er noe upresis, siden det også refereres til varslingen fra 2019, og har nå endret tittelen til: «Oppsummering av forhåndsvarsel fra Datatilsynet». I den innklagede tv-saken tas det forbehold, skriver NRK.

NRK mener henvisningen til varslingen i faktaboksen er del av en oppsummering av sakens bakgrunn, og at denne opplysningen må kunne gjengis på den måten NRK har gjort det i faktaboksen. Legeerklæringene er heller ikke løftet fram som noe tema i selve artikkelen, og NRK mener at NRK ikke er forpliktet til å omtale tilsynets mening om denne.

Omtale av statistikken:

NRK mener å ha gjengitt opplysningene om diagnoser og fødselsår på en sannferdig måte ut fra det NRK visste om forhåndsvarselet på det tidspunktet saken ble publisert. NRK viser til Datatilsynets eksempel slik det står i varselet. Selv om det finnes enda mer spesifikke underkategorier, så mener NRK det er dekning for formuleringene NRK har brukt.

NRK er ikke enige i at tv-reportasjen skaper inntrykk av at ansatte er identifisert med navn overfor arbeidsgiveren. «Det hevdes ikke noe sted i tv-reportasjen at disse personopplysningene inkluderer navn på dem det gjelder, og vi kan ikke se at denne framstillingen på noen måte bryter med kravet i VVP 3.2 om korrekt gjengivelse av faktiske opplysninger.» NRK påpeker for øvrig: «Det er på [det] rene at Datatilsynets syn er at de sensitive opplysningene kan knyttes til konkrete ansatte, selv om utveksling av faktiske navn ikke har funnet sted.»

Faktafeil er rettet:

Feilen i bildeteksten ble rettet opp umiddelbart etter at NRK ble gjort oppmerksom på den gjennom PFU-klagen fra BKP, og merknad om dette ble lagt inn i bildeteksten. NRK mener at vi med dette har opptrådt i tråd med kravet i VVP 4.13 om retting av feil.

Samtidig imøtegåelse (VVP 4.14)

NRK anfører at varslingssaken fikk bred oppmerksomhet og medieomtale da den ble kjent høsten 2019, og NRK mener derfor at det må være presseetisk akseptabelt å oppsummere hovedinnholdet i varselet i en slik faktaboks, uten at det utløser et nytt krav til samtidig imøtegåelse. NRK påpeker at påstandene fra varsler ikke er hovedpoenget i denne saken, men presenteres i en faktaboks som en bakgrunn for den aktuelle saken.

Når det gjelder selve artikkelen og henvisningen til Avisa Nordlands omtale av varslingssaken høsten 2019, og at varslerens advokat Birthe Eriksen kommer med ny kritikk, så skriver NRK at alle disse påstandene og uttalelsene ble forelagt daglig leder Hans Petter Horsgaard i BKP (klagen vedlegg 4). Horsgaards svar var at pensjonskassen ikke ønsker å kommentere personalsaker i media, slik det også er gjengitt i artikkelen, skriver NRK som mener NRK har oppfylt kravet til samtidig imøtegåelse.

Dekning for titler og overskrifter i sakens innhold (VVP 4.4)

NRK skriver at Datatilsynet gikk i sine kommentarer til NRK langt i å konstatere at BKP hadde brutt loven gjennom sin håndtering av personopplysninger: «Vi mener at vi må kunne gjengi slike uttalelser fra en ansvarlig tilsynsmyndighet, og disse ble også forelagt pensjonskassen for kommentarer. Det framgår tydelig av artikkelen at kritikken kommer fra Datatilsynet, og at det dreier seg om et forhåndsvarsel.»

NRK erkjenner likevel at tittelen kan gi et mer konstaterende inntrykk enn det er grunnlag for, særlig for lesere som ikke får med seg hele artikkelen. Etter denne PFU-klagen og påfølgende dialog med klager om minnelig løsning har NRK derfor endret den opprinnelige tittelen «Over 1000 uføre rammet av ulovlig personvernpraksis i Bodø» til «Datatilsynet: – Over 1000 uføre rammet av ulovlig personvernpraksis i Bodø».

 

Klager mener NRK i tilsvaret feilaktig fremstiller det som om Datatilsynet har truffet et vedtak, ref. NRKs svar: ”det er en veletablert presseetisk praksis for at medier må kunne omtale vedtak truffet av offentlige myndigheter uten å kontrollere grunnlaget for opplysningene som blir gitt”. Klager viser til Datatilsynets pressemelding (vedlegg 9) og minner om at der slås det uttrykkelig fast at Datatilsynet ikke har truffet vedtak i saken. Klager skriver: «Datatilsynet har ikke ferdigbehandlet saken, det foreligger ikke en avgjørelse. […] I Datatilsynets forhåndsvarsel var ikke vår kontradiksjon til varselet innarbeidet, kontradiksjonsrunden var ikke avsluttet. […] BKP har sendt nye opplysninger til tilsynet som viser at forhåndsvarselet er basert på gale premisser.»

NRKs vinkling for konstaterende – VVP 4.4.

Klager skriver at det grunnleggende presseetiske problemet med publiseringene som BKP  har klaget på, er at NRK baserte vinklingene på at Datatilsynet hadde truffet et vedtak. Dette gjorde at NRK på en konstaterende måte fremstilte det som om Datatilsynet alt hadde konkludert, skriver klager.

Klager skriver: «Ja, det fremkom i NRK.no-artikkelen at det dreide seg om et forhåndsvarsel, men hva hjelper det når NRK er så konstaterende i vinklingen (overskrift/ingress/bildetekst/inn annonsering), og her fremstiller [lovbrudd] som et ubestridt faktum. […] Et viktig moment er også at det ikke tydelig fremgikk hvor påstandene om lovbrudd i vinklingen kom fra, det fremstod derfor som om det var NRK som slo dette fast. NRK tok heller ingen forbehold her.» Datatilsynet har altså ikke konkludert med at BKP har begått lovbrudd, skriver klager.

 I TV-innslaget sa ikke NRK selv at det kun dreide seg om et forhåndsvarsel fra Datatilsynet, det var BKP som måtte si det, skriver klager og fortsetter; «Det stemmer ikke som NRK skriver i tilsvaret at det i TV-innslaget tydelig fremkom at  ”BKP vil få anledning til å kommentere dette [forhåndsvarselet] før endelig vedtak blir fattet.”»

 Påstander fra varsler – 4.14 og 3.2

Klager protesterer på NRKs bagatellisering av faktabokser. Klager avviser at varslingssaken fikk bred medieomtale i 2019. Det var kun Avisa Nordland som omtalte den i to artikler. Klager spør: «Utløser ikke sterke, faktiske påstander i faktabokser imøtegåelsesretten og faktakontrollplikten?» Klager mener faktabokser tvert imot er av stor betydning fordi opplysninger/påstander her fremstilles som sentrale og ubestridte ”fakta” i en sak. «Derved reduseres lesernes mulighet til å se at disse opplysningene/påstandene og derved selve saken har flere sider.» Klager påpeker at NRKs presseetiske ansvar gjelder alle påstander som publiseres på redaksjonell plass.

Klager skriver at NRK har gjengitt anonyme påstander fra en varsler. Påstander om at BKP mangler arkivkontroll og innhenter unødvendige legeerklæringer, er – slik klager ser det – alvorlige og skadelige. Når NRK publisere sterke, faktiske påstander som rammer BKP, er NRK forpliktet til å kontrollere dem og innhente samtidig imøtegåelse.

Klager mener at når NRK trekker frem den anonyme varslerens påstand om unødvendige legeerklæringer, både på nett og i TV-innslaget, så var NRK også forpliktet til å ta med at Datatilsynet har konkludert at det ikke er grunnlag for å kritisere BKP for legeerklæringer.

Videre skriver klager at «Legeerklæring- og arkivkontroll-påstandene inngår ikke i Datatilsynets kritikk, og faktaboks-overskriften er sterkt misvisende og i strid med VVP 4.4.»

Det opplyses om at BKP i økende grad måttet anse den påståtte varslingssaken som en meget sensitiv personalsak, noe vi formidlet til NRK da vi avstod fra å imøtegå påstandene over. «Men NRK var kjent med våre imøtegåelser av likelydige påstander i Avisa Nordland 05.11.2019 (vedlegg 8) […]. NRK skulle tatt med noen av disse når NRK ville publisere Birthe Eriksens påstander.»

NRKs rettelser

Klager mener også at NRKs rettelser kom for sent. Det tok nesten tre uker å endre, og det er ikke «snarest mulig», skriver klager. NRK har heller ikke beklaget.

Klager mener også at rettingen er mangelfull: NRK har ikke rettet den konstaterende bildeteksten i toppillustrasjonen (”BRØT LOVEN”) og Facebook-overskriften står fortsatt slik den alltid har stått. NRK har heller ikke rettet eller presisert i TV-innslaget. Klager viser til at det i innslaget fortsatt vises en plakat med den opprinnelige NRK.no-overskriften.

Klager mener for øvrig at det «er og blir feil når NRK på egen kjøl i NRK.no-artikkelen påstår at personlig diagnose og fødselsår inngikk i statistikken». Klager påpeker at NRK ikke har endret/rettet noe.

  

NRK avviser sene rettelser. Første endring i bildetekst ble gjort dagen etter at NRK ble gjort oppmerksom på feilen. De andre endringene ble gjort umiddelbart etter at det ble klart at dialogen med klager om minnelig ordning ikke førte fram.

NRK skriver at NRK ikke har oppfattet at plakaten, som ble publisert i tv-sendingen, var omfattet av klagen. NRK opplyser at NRK har presisert formuleringen, i NRK Nordlands tv-sending 27. januar. Formuleringen i Facebook-posten som følger nettartikkelen, er også endret nå.

Når det gjelder punktet om konstaterende tittel og vinkling uten tydelig nok kildehenvisning, så har NRK erkjent dette – jfr. vårt tilsvar.

NRK mener imidlertid at det fremgår av sakene at dette er et forhåndsvarsel på vedtak.

NRK mener forhåndsvarselet inneholdt konstaterende formuleringer, og at kommunikasjonssjef i Datatilsynet, var konkluderende i sine uttalelser til NRK:

«NRK må kunne gjengi disse uttalelsene fra en ansvarlig tilsynsmyndighet, og BKP er gitt full mulighet til å imøtegå disse påstandene i artikkelen. NRK har altså forholdt seg til presseetiske krav om både samtidig imøtegåelse og faktakontroll, og at vedtaket ikke var endelig. I sitt tilsvar til NRK avviser ikke BKP påstandene om at opplysningene er delt i en periode på 15 år […] Det var også dette NRK la til grunn da de innklagede sakene ble publisert.»

NRK minner om at også forhåndsvarselet var basert på informasjon fra BKP til Datatilsynet. Og at BKP, i sitt svar på forvarselet, innrømmer å ha delt informasjonen, men at BKP i sitt svar nå skriver at de har gitt upresise opplysninger til Datatilsynet.

NRK skriver videre at dette med legeerklæringer ikke var et sentralt poeng i de publiserte sakene. NRK påpeker at Datatilsynets konklusjon heller ikke var entydig, og at BKP ikke kommenterte dette forholdet i sin imøtegåelse til forvarselet, en imøtegåelse som er gjengitt i sin helhet i nettsaken. NRK mener derfor at omtalen av legeerklæringene ikke er et presseetisk overtramp.

NRK mener vider at omtalen av statistikken gir et dekkende uttrykk for det Datatilsynet skrev i sitt forhåndsvarsel.

Til slutt mener NRK at det ikke være et presseetisk krav å gjengi tidligere kommentarer gitt til andre medier i andre sammenhenger, når en kilde er blitt forelagt konkrete utsagn som skal publiseres i en sak og har fått tilbud om å imøtegå disse. NRK mener det ville stilt seg annerledes om BKP hadde henvist til disse tidligere kommentarene.

 

Sekretariatet På grunn av enkelte nye momenter i NRKs siste tilsvar, ba klager om en siste replikk, noe som ble innvilget:

 

Klager opplyser at NRKs tekstplakat i tv-innslaget inngår i klagen, og påpeker at alt fortsatt ligger ute på NRK.no i uendret form.

Klager mener at NRKs forsøk på å rette opp TV-innslaget har gjort vondt verre.

Slik klager ser det, gjentar NRK i sin presisering påstander som «ulovlig personvern-praksis» og «lovbrudd». Påstander klager mener utløser en imøtegåelsesrett.   Klager opplyser også at BKP forklarte NRK i sitt tilsvar at den aktuelle statistikken ble delt med Bodø kommune kun én gang (i 2014). Det er med andre ord ikke snakk om noen ”praksis”, det var en enkelthendelse. Klager skriver «Dette visste NRK når mediehuset nå skulle prøve å korrigere. Hvis NRK ønsket å rette opp slik at det kom BP [BKP] til gode, skulle NRK korrigert i TV-innslaget 27.08.2020 slik det i dag publiseres. Vi forstår ikke hva NRKs hensikt med denne korrigeringen [27.01.2021] var.»

Klager ber derfor PFU om å vurdere presiseringen fra 27. januar 2021.

 

NRK understreker at Datatilsynet ikke har trukket sitt forhåndsvarsel om irettesettelse av BKP, og at saken fortsatt er til behandling: «Dette har NRK lagt til grunn i vår omtale av saken frem til dags dato. NRK har presisert tittel i nettartikkel for å tydeliggjøre at påstander om ulovlig personvern-praksis kom fra Datatilsynet i ett forhåndsvarsel i august 2020. NRK står ved innholdet i tv-innslaget fra august. Det er riktig at plakat for netthenvisning fra 27. august ikke er endret i TV-arkivet, men NRK har presisert denne netthenvisningen i vår tv-sending 27.januar. NRK mener det går tydelig fram av vår presisering at dette gjelder Datatilsynets påstander om lovbrudd, og at vi ikke kan se at dette utløser noe nytt krav om samtidig imøtegåelse.»

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder tre publiseringer i NRK i august 2020 som handlet om at over 1000 uføre var rammet av ulovlig personvernpraksis i Bodø. Ifølge NRK hadde Datatilsynet slått fast at Bodø kommunale pensjonskasse (BKP) hadde brutt loven ved å innhente og utlevere sensitive personopplysninger om kommuneansatte til Bodø kommune. Tilsynssaken var igangsatt på bakgrunn av et varsel mottatt i 2019. Klagen gjelder også en presisering som NRK publiserte i januar 2021.

Klager er Bodø pensjonskasse (BP), tidligere BKP, ved daglig leder og styreleder. Det opplyses at Datatilsynet ikke har konkludert. Tilsynet har sendt et såkalt forhåndsvarsel, som klager har svart på, men saken er ikke avsluttet. Det grunnleggende presseetiske problemet er at NRK baserte vinklingene på at Datatilsynet hadde truffet et vedtak, skriver klager. Ifølge klager førte dette til at NRK ikke kontrollerte viktige opplysninger med BP, og heller ikke innhentet samtidig imøtegåelse av alle sterke påstander. Når det gjelder presiseringen, mener klager at også den utløste klagers imøtegåelsesrett.

NRK avviser brudd på god presseskikk. NRK mener det er tydelig at omtalen gjelder et forhåndsvarsel, og at tilsynssaken ikke er endelig avgjort. Samtidig innser NRK at vinklingen ble for konstaterende og uten tydelig kildehenvisning. NRK har derfor gjort enkelte endringer i publiseringene. NRK har også rettet én konkret feil, men mener omtalen ellers gir et dekkende bilde av hva som kom frem i tilsynets forhåndsvarsel. NRK mener klager fikk gode muligheter til å imøtegå kritikken, både fra tilsynet og fra varslerens advokat. NRK avviser at presiseringen utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at alle anførte brudd i denne klagesaken ikke kan svares opp direkte i uttalelsen. Alle argumentene er vurdert, men PFU konsentrerer seg om de vesentligste for den presseetiske vurderingen. PFU tar ikke stilling til det materielle i saken, men det presseetiske.

I NRKs artikkel rettes det sterk kritikk mot BPs tidligere praksis, både fra Datatilsynet og varslerens advokat. PFU ser at klager er forelagt kritikken og klagers svar er gjengitt.

Slik utvalget ser det, er omtalen av en statistikk noe upresis, men ikke av en slik art at den innebærer brudd på god presseskikk. Utvalget kan heller ikke se at NRK har utelatt sentrale opplysninger som skulle tilsi et presseetisk brudd.

Utvalget kan ikke se at gjengivelsen av varselet fra 2019 ble forelagt klager, noe NRK godt kunne gjort. Imidlertid ser utvalget at NRK refererte til hva klager hadde ment da varselet fra den gang ble kjent. Videre merker utvalget seg at klager i sin imøtegåelse sier at de andre forholdene Datatilsynet har vurdert, ikke har gitt grunnlag for videre reaksjon. Etter en samlet vurdering mener PFU her at omtalen av varselet var presseetisk akseptabelt, jf. VVP 4.14. Når det gjelder TV-innslaget tar NRK noe forbehold, men kunne vært tydeligere på hva tilsynet kritiserte, jf. VVP 3.2.

Det utvalget finner mest problematisk med de påklagede publiseringene er NRKs konstaterende form. NRK tar for lite forbehold, og skaper et inntrykk av at dette er en ferdigbehandlet sak, noe det ikke er dekning for, jf. VVP 3.2 og 4.4.

PFU ser at NRK har forsøkt å rette, men rettelsene er mangelfulle og veier heller ikke opp for overtrampet.

 

NRK har brutt god presseskikk på punkt 3.2 og 4.4. i Vær Varsom-plakaten.

 

Oslo 28. april 2021

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Frode Hansen, Gunnar Kagge,
Ingrid Rosendorf Joys, Nina Fjeldheim, Melissa Jocelyn Lesamana

 

FOR FREMFØRING I RELEVANT SENDETID:

Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener NRK brøt god presseskikk i et nyhetsinnslag som omtalte et forhåndsvarsel som var sendt fra Datatilsynet til Bodø pensjonskasse. Etter utvalgets mening opptrådte NRK for konstaterende, idet det ble skapt et inntrykk av at det handlet om en ferdigbehandlet sak, noe det ikke var dekning for. PFU mener NRK skulle tatt større forbehold og kontrollert opplysningene bedre før publisering, jf. punkt 3.2 og 4.4 i Vær Varsom-plakaten.