DnB NOR ASA, v. konserdir. Trond Bentestuen mot NRK

NRK Brennpunkt sendte i oktober 2009 (6. og 13.) to reportasjer om norske bedrifters tilstedeværelse i skatteparadiset Cayman Islands. I innslagene besøkte NRKs reporter Cayman-øyene for å undersøke norske selskaper aktiviteter der. NRK kaller programformatet ”Oppdraget”. Det kjennetegnes ved at man følger reporterens arbeid i researchfasen. Første reportasje, 6. oktober, hadde slik intro:

Håkon Haugsbø:
«I skatteparadiset Cyman Islands finner vi papirgiganten Norske Skog…»

Reporter Renie Kleivdal Thorleifsson:
«… postboks 309.»

Haugsbø:
«Sammen med 18.000 andre selskap har de adresse i dette norskeide huset. (…) Først i Brennpunkt skal vi jakte på norske selskap i skatteparadis. Det er ingen som vet hvor mange norske selskap som er etablert i land hvor de slipper å betale skatt. Det er heller ingen som vet hvor mye av fellesskapet sine skattepenger som er gjemt bort der. På Cayman Islands i Karibien har et norskeid hus kommet i søkelyset til verdens mektigste mann.»

I programmets del 1 uttaler ulike eksperter seg om grunnen til, og fordelen av, å etablere virksomhet i såkalte skatteparadiser. Ulike norske selskaper navngis. Mot slutten intevjues en professor ved NHI. Programmet avsluttes slik:

Haugsbø:
«Du kjenner innholdet i Brennpunkts skattejakt del 2 neste uke. Vil den informasjonen være egnet til å overraske, tror du?»

Professor Guttorm Schelderup:
«Informasjonen er urovekkende. For noen vil den være en bombe. Jeg har sittet med disse problemstillingene så mye at ingenting forundrer meg lenger når det gjelder skatteparadisene, men seerne vil sikkert bli forundret.»

Haugsbø:
«Takk skal du ha, Guttorm Schelderup! Det kommer altså mer fra skatteparadis neste uke. Vi skal videre i sendingen»

Tirsdag 13. oktober ble programmets del 2 sendt. Det hadde slik intro:

Haugsbø:
«Regjeringen vil skatteparadisene til livs….»

Thorleivsson (på Cayman):
«I’m searching DnB Norwegian Bank.»

Haugsbø:
«… men finner seg i at Norges største bank er etablert på Cayman Island.» (…) Regjeringen er offisielt sterkt imot selskap som etablerer seg i skatteparadis. Like fullt er en stor norsk bank som staten er største eier i, etablert i skatteparadiset Cayman Islands. DnB NOR var en av bankene som nøt godt av regjeringen sin redningspakke da finanskrisen slo inn, en krise skatteparadisene selv medvirket til. I tillegg skal regjeringen nå bruke fem milliarder statlige kroner i samband med aksjeutvidelsen i DnB NOR, som altså ikke bare har adresse her på Aker brygge i Oslo, men også på en øy i Karibien.»

Etter litt informasjon om Cayman Islands spesielt og skatteparadiser generelt, sier reporter Thorleivsson (på Cayman):

«Dette er hovedkontoret til DnB NOR i Oslo. Dette er DnB NOR på Cayman Islands, og de er i Ugland House rett bak her. Hva gjøre en statseid bank i et skatteparadis, registrert hos et advokatselskap i et hus som selv president Obama er meget kritisk til?»

Litt senere i programmet forekommer følgende intervju:

Thorleivsson:

«Og før vi kom til Cayman Islands var vi innom London og intervjuet lederen for organisasjonen Tax Justice Network. Og slik reagerte han når vi viste ham at adressen til DnB NOR ASA også finnes her på Cayman Islands.»

John Christensen:
«And it doesen’t surprise me the slightest. This is exactly what you see. You see a pattern of banks and other businesses creating offshore subsidiaries in places like Cayman or Jersey, or Luxembourg, there’s no detail on record of who the directors are, who the shareholders are. There is no requirement for them to provide any kind of financial information, no annual accounts, no annual orders, no information at all about this company, what it does and who directs it.»

Reporteren forteller videre om hvordan hun har funnet at DnB NOR er registrert på Cayman, med adresse Ugland House. Banken opplyser imidlertid, i en SMS til reporteren, at den ikke har noe kundeforhold med Ugland House. Det framgår videre at reporteren oppdager at telefonnummeret til DnB NOR på Cayman er til bankens hovedkontor i Oslo.

Tilbake i Norge intervjuer reporteren en konserndirektør i DnB NOR om bankens aktivitet på Cayman. På spørsmål fra reporteren om hva DnB NOR har på Cayman, svarer konserdirektør Trond Bentestuen:

«Vi har en bokføringsenhet. Og det er en teknisk bokføringsenhet som gjør at vi plasserer over-natten innskudd på Cayman Islands ut fra New York-kontoret.»

Thorleifsson:
«Hvordan, hva er adressen?»

Bentestuen:
«Det er en adresse, det er en postboks om du vil, men det er en bokføringsenhet som…»

Thorleifsson:
«Hvem administrerer den der nede?»

Bentestuen:
«Vårt kontor i New York.»

Thorleifsson:
«Kontor i New York. Men hvis jeg reiser til Cayman Islands og skal finne den bokføringsenheten.»

Bentestuen:
«Nei, det er ingen filial, det er kun en adresse, det er ingen filial. Det er en bokføringsenhet. Vi har ingen ansatt på Cayman Islands. Det er en kun en bokføringsteknisk ordning som alle andre banker har.»

Thorleifsson:
«Er de i Ugland House, eller er de hos PricewaterhouseCoopers eller?»

Bentestuen:
Nei, vi har ikke noe kundeforhold til Ugland House.»

Thorleifsson:
«Ikke noe kundeforhold.»

Bentestuen:
«Dette er vårt eget oppsett, administreres fra New York for å kunne gi kunder renter på over-natten hos oss som vi ikke har anledning til i USA.»

Thorleifsson:
«Mmm, da må jeg bare fortelle deg at det du sier er feil.»

Bentestuen:
«Javel, det er i så fall nytt for meg. Vi har nå ettergått dette ganske grundig.»

Thorleifsson:
«Ja, her står DnB NOR Bank ASA, Ugland House, Georgetown.»

Bentestuen:
«Ja, det må jeg se. DnB NOR Bank ASA, Ugland House. Det er helt nytt for meg. Vi har ikke klart å finne noe slags kundeforhold til Ugland House når vi har sjekket opp dette internt hos oss. Dette er helt nytt for meg.

Thorleifsson:
«Ja, for vi har til og med fått telefonnummeret til dere.»

Bentestuen:
«På Cayman Islands.»

Thorleifsson:
«På Cayman Islands.»

Bentestuen:
«Ja, som jeg sier, vi har jo adresse der, vi har et oppsett der, en bokføringsenhet. Vi har ingen ansatte.»

Thorleifsson:
«Nei, men dere har her, det står at dere er registrert og er kunde hos Ugland House i Georgetown på Cayman Islands.»

Bentestuen konstaterer at det er motstridene opplysninger og ber om å få komme tilbake etter å ha undersøkt fakta. Dette skjer noen dager senere i et nytt intervju. Bentestuen sier at det som ble sagt forrige gang, både var galt og riktig. Han opplyser at det er korrekt at man tidligere var hos Ugland House, men at man nå er hos Butterfield Bank.

Thorleifsson:
«Nå sier han at DnB NOR likevel har en filial på Cayman Islands, noe han benektet i forrige intervju. Men han understreker at bokføringsenheten på øya ikke er skatteplanlegging, og at ordningen er fullt lovlig med innsyn både for norske og amerikanske myndigheter. Og hvor mye penger er det som går via dette skatteparadiset?»

Bentestuen:
«Jeg aner ikke hvor mye penger som går via et skatteparadis. Det jeg kan si, er at vår virksomhet på Cayman Island den skatter hundre prosent til USA. Når vi rapporterer våre tall, så rapporterer vi ikke ned på New York-nivå eller på Cayman Islands-nivå. Hvor mye kapitalstrømmer som går der, hvor mange innskudd som plasseres der, det rapporterer vi ikke i detalj på. Det er konkurransesensitiv informasjon.»

Bankdirektøren understreker at kapitalstrømmene gjennom bokføringsenheten overses av amerikanske myndigheter, og at det er full åpenhet i så måte.

Thorleifsson:
«DnB NOR driver altså en bokføringsenhet på Cayman Islands. Og de bruker fortsatt advokatkontoret Maples & Caulder i Ugland House. DnB NOR var ikke åpen om sin virksomhet i skatteparadiset før Brennpunkt la det på bordet. Vi vet fortsatt ikke hvor store pengestrømmer DnB NOR kanaliserer gjennom skatteparadiset. De kaller det en bedriftshemmelighet.

Håkon Haugsbø:
«I syv uker har vi bedt DnB NOR legge frem dokumentasjon på at de har rapportert inn virksomheten sin til amerikanske myndigheter slik de er pliktige til. Men den informasjonen vil ikke DnB NOR gi oss. De mener vi heller kan hente den selv hos amerikanske skattestyresmakter. Men amerikanerne gir ikke ut den type informasjon til utenforstående, og sier at det bare er banken selv som kan gi oss denne dokumentasjonen. Dermed er vi altså like langt.»

Etter dette følger en samtale mellom programleder Haugsbø og daværende næringsminister Sylvia Brustad. Hun opplyser at hun ikke var kjent med at banken har virksomhet på Cayman, men at dette er noe som tilligger styre og administrasjon. Hun understreker at det er viktig med åpenhet, men at undersøkelser departementet har gjort, ikke tyder på at det «skulle ligge noen motiver i forhold til skatteunndragelser eller den type ting».

NRK publiserte også flere nettartikler parallelt med TV-sendingene

KLAGEN:

Klager er DnB NOR ved konserndirektør Trond Bentestuen. Klagen gjelder utelukkende del 2, sendt 13. oktober 2009. Sentralt i bankens klage er anførselen om at Brennpunkt-redaksjonen før sending var kjent med at Kredittilsynet kontrollerer DnB NORs virksomhet på Cayman Islands og at det ikke er funnet noe å utsette på virksomheten.

Klageren oppsummerer punktvis klagegrunnlaget på følgende måte:

«Utelatelse av vesentlig informasjon: I det andre av to tv-innslag om jakten på norske selskaper i skatteparadiser (…) og i nettartikkelen ”Her er DnB NORs lisens på Cayman Island” den 12. oktober 2009, mistenkeliggjorde Brennpunkt DnB NORs tilstedeværelse på Cayman Islands. Brennpunkt underslo imidlertid det faktum at DnB NOR har tillatelse fra Kredittilsynet til å være registrert på Cayman Islands, at Kredittilsynet har fullt innsyn i og kontrollerer vår virksomhet der, og ikke har noe å utsette på denne. Dette til tross for at redaksjonen visste dette før tv-innslaget ble sendt.» Det vises i klagen til at redaksjonen om morgenen sendedagen ble skriftlig informert fra Kredittilsynet om dette, og at dette ble utdypet muntlig fra tilsynets leder. Klageren mener med dette at NRK har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kildebruk og kontroll av opplysninger. Dette begrunnes også med at redaksjonen i halvannen måned før publisering var kjent med at norske og amerikanske myndigheter har innsyn i virksomheten på Cayman Islands.

«Usakelig innhold og presentasjon: Ved hjelp av ulike virkemidler skapte Brennpunkt et inntrykk av at DnB NOR er involvert i det som alle vet skatteparadiser handler om: Å gjemme bort penger slik at fellesskapet mister skatteinntekter.» Klager viser til at programmet ikke dokumenterte påstander om at DnB NOR har noe å skjule og ikke er åpen om virksomheten på Cayman Islands. «Redaksjonen har mot bedre vitende mistenkeliggjort DnB NOR på en urimelig måte som har skadet bankens omdømme.» Det vises til plakatens punkt 4.1, om å vektlegge saklighet og omtanke.

«Manglende samtidig imøtegåelse: John Christensen, leder for Tax Justice Network, anklager DnB NORs tilstedeværelse på Cayman Islands for å være et typisk eksempel på uetisk virksomhet i skatteparadiser preget av manglende informasjon, innsyn og kontroll. Vi fikk imidlertid ikke mulighet til å imøtegå Christensens anklage, og mener at Brennpunkt har brutt VVP 4.14, som gir en angrepet part adgang til samtidig imøtegåelse av beskyldninger.»

«Faktafeil: I sitt insisterende forsøk på å knytte DnB NOR til det negative og moralsk forkastelige alle forbinder med skatteparadiser, begikk Brennpunkt flere faktafeil. Brennpunkt påstod feilaktig at redaksjonen ikke hadde ”dokumentasjon på at alt har skjedd etter loven”, og at ”DnB NOR ikke var åpen om sin virksomhet i skatteparadiset før Brennpunkt la det på bordet”. Redaksjonens informasjon om DnB NORs forhold til det herostratisk berømte Ugland House var også feil.» Her vises det igjen til plakatens punkt 3.2.

TILSVARSRUNDEN:

NRK avviser klagen. Innledningsvis anføres det fra NRKs side er at man i arbeidet med DnB NORs filial på Cayman Islands har søkt informasjon «overalt der åpen informasjon burde være å finne» og at «verken selskapets årsmeldinger, adresselister eller reklamefilm om internasjonale engasjementer nevner selskapets virksomhet i skatteparadiset. Underveis i vår research har vi vært åpne med DnB-NOR om arbeidet vårt og de har til enhver tid hatt mulighet til å legge fram dokumentasjon på sine aktiviteter på Cayman Island(s).» Det vises fra NRKs side ellers til at politikere både i Norge og ellers har vært opptatt av forholdene til skatteparadiser, og det anføres at Brennpunkt-redaksjonen valgte å reise til Cayman Islands fordi øygruppen er godt kjent som skatteparadis og fordi innledende undersøkelser viste at man kunne finne flere norske bedrifter der.

NRK tar deretter for seg de enkelte klagepunktene.

Om utelatelse av vesentlig informasjon: Det anføres at man henvendte seg tre ganger til Kredittilsynet (nå Finanstilsynet) tre uker før sending, og at man da opplyste om at Brennpunkt aktet å sette søkelys på DnB NORs filial på Cayman-øyene. I henvendelsene ble det bedt om «eventuell dokumentasjon på tilsyn av filialens virksomhet». NRK opplyser i sitt tilsvar at man først ikke fikk noen tilbakemelding. Etter en purring 12. oktober fikk man en tilbakemelding dagen etter, samme dag som den påklagede reportasjen ble sendt. Denne tilbakemeldingen var et dokument fra 1987 der Finansdepartementet ga lisens til DnC (Den norske Creditbank) til å drive en filial på Cayman-øyene. Det ble også muntlig opplyst at denne tillatelsen fortsatt var gyldig.

Det anføres fra NRKs side at man valgte å sende innslaget «slik det lå» selv om det var flere spørsmål som forble ubesvart. «I reportasjen var det redegjort for tillatelsen banken hadde fått fra myndighetene på Cayman Islands. Da vi fikk den norske tillatelsen oversendt fra Kredittilsynet mente vi at denne ikke forandret innholdet i vårt program». Det opplyses at tillatelsen fra 1987 ble lagt ut på NRK.no før sendingen. Det anføres videre man har valgt å fortelle en historie som fokuserer på eksistensen av filialen på Cayman, og at banken ikke har holdt en åpen profil om denne. «Vårt prosjekt har vært etikken rundt DnB NORs virksomhet og filialen på Cayman Islands. (…) Vi har ikke avdekket lovbrudd og har heller ikke gitt uttrykk for dette i innslaget.»

Om usaklighet i innhold og presentasjon:

NRK viser til at man ikke har påstått at DnB NOR har gjort noe ulovlig, men at Norges største finanskonsern, der staten er hovedaksjonær, driver en virksomhet i et skatteparadis som det holdes en lav profil om. Det vises til at bildene av reporteren som graver monopolpenger ned i sanden, er en illustrasjon av hva skatteparadis er. «Skatteparadisene tilbyr lav eller ingen skatt og utstrakt hemmelighold til finansielle plasseringer. (…) Bildene er ikke ment å vise at DnB NOR unndrar penger fra beskatning.» Det vises også til at andre bilder ble fjernet åtte dager før sending etter ønske fra banken.

Om manglende samtidig imøtegåelse:

Det opplyses at to representanter fra banken ble vist hele innslaget åtte dager før sending, men at det da ikke ble anført fra disses side at man hadde behov for å imøtegå representanten fra Tax Justice Network.

Om faktafeil: NRK avviser også samtlige påstander fra klageren om faktafeil i innslaget. Blant annet fastholdes det at «en bank som holder seg med en filial som ikke er listet i adresselister eller årsrapporter ikke er normalt åpen om denne delen av virksomheten». Videre anføres det at opplysningen om at banken ”nylig” hadde flyttet fra Ugland House på Cayman, var den siste opplysningen man hadde før sending. Det avvises også at påstander fra kilden Christensen hos Tax Justice Network var feil. «Det er slett ikke nødvendig å holde seg med en filial i et skatteparadis for å tilby renter på korte innskudd i USA, slik både DnB og Kredittilsynet har hevdet.»

DnB NOR viser innledningsvis i sitt tilsvar til at det påklagede innslaget har en intro der det opplyses at «Brennpunkt skal ”halda fram jakta på norske bedrifter i skatteparadis”», men at banken er eneste bedrift som nevnes. Banken mener Brennpunkt går langt i å mistenkeliggjøre virksomheten på Cayman-øyene «og å skape inntrykk av at banken gjør noe klanderverdig der». Det anføres at redaksjonen før sending var kjent med at det hadde vært ført tilsyn og at Kredittilsynet ikke hadde funnet noe i veien med virksomheten på Cayman. Dette ble bare opplyst i nettartikkelen som ble publisert sendedagen, ikke i eller i tilknytning til TV-sendingen. Det anføres at det er en helt avgjørende forskjell om en journalist opplyser at banken har hevdet at virksomheten er fullt lovlig, og at en tilsynsmyndigheten opplyser det.

Videre viser DnB NOR til at redaksjonen ventet helt til siste fase med å oppsøke den mest naturlige kilden, Kredittilsynet, via tjenestevei. Banken mener riktig tjenestevei måtte være informasjonsavdelingen i tilsynet, som ble kontaktet to dager før sending.

Om usaklighet: Klager kan ikke se at NRK «på noe substansielt vis» har imøtegått klagens argumentasjon om at Brennpunkt har opptrådt usaklig. Det vises til teksten i den opprinnelige klagen: «I sum skapte Brennpunkt gjennom journalistenes kommentarer og påstander, ved redigering og bildebruk, dramaturgiske virkemidler og ikke minst ved utelatelse av helt sentral informasjon, et tendensiøst og usaklig inntrykk av bankens virksomhet på Cayman Islands.» Det anføres at påstanden om at banken har unnlatt å opplyse om at man har virksomhet på Cayman, ikke kan brukes som argument for at man «prøver å skjule noe». «Hva er det Brennpunkt mener vi skulle fortelle? At vi foretar hva som for oss er en rent bokføringsteknisk operasjon for å kunne tilby amerikanske forretningskunder renter på over-natten-innskudd? Det dreier seg jo ikke om en filial i vanlig forstand. Vi har verken lokaler eller ansatte der.»

Det avvises videre at man har et forhold til Ugland House annet enn at man har et kundeforhold til et advokatfirma som har denne adresse.

Om manglende mulighet til imøtegåelse av påstandene fra Tax Justice Network vises det til at dette ble påpekt under visningen for bankens representanter åtte dager før sending, men ikke fulgt opp fra bankens side. Banken mener likevel man skulle blitt gitt slik mulighet til å imøtegå påstandene. Det vises til at dette er den eneste navngitte kilden som kritiserer banken.

Angående påstanden om faktafeil, viser banken til intervjuet med Sylvia Brustad der det heter fra programleder: ”Men full åpenhet er det jo ikke. Derfor kan vi ikke dokumentere at DnB NOR har gjort noe ulovlig på Cayman Islands. Vi har heller ikke dokumentasjon på at alt har skjedd etter loven, fordi vi er nektet innsyn. Er det greit for deg at selskap som staten eier opererer i land med den type hemmelighold?”

Klager hevder at det må være dokumentert til det ugjendrivelige at Brennpunkt var kjent med at Kredittilsynet fører tilsyn og ikke har hatt noe å utsette på bankens virksomhet på den karibiske øygruppen.

Videre vises det til at NRK ikke har svart på hva banken ikke har vært åpen om. «Faktum er at vi ikke har hatt noe å skjule i denne saken, og heller ikke har prøvd å skjule noe som helst.»

NRK viser til at tilsynsrapportene fra Kredittilsynet ikke var offentlig tilgjengelig, men tydelig merket «Unntatt offentlighet» og at de ble mottatt to uker etter sendingen. Angående kontakten med Kredittilsynet, viser NRK til at det neppe kan være feil å henvende seg til fagavdelingen i tilsynet, ikke nødvendigvis til informasjonssjefen.

Videre gjentas anførselen om at det ikke ble mottatt noen formell henvendelse om å få imøtegå påstandene fra Tax Justice Network, selv om det bekreftes at det kom en kritisk bemerkning om dette i tilknytning til visningen åtte dager før sending.
Klager har, etter avsluttet tilsvarsrunde, i to omganger kommet med nok et tilsvar. Der vises det til NRKs første tilsvar, der det anføres at Kredittilsynet kom med tilbakemelding til NRK samme dag som det påklagede programmet ble sendt og at tilsynsrapportene først kom over en uke etter sending. Videre:

«Som det framgår av sitatet over, hevder NRK at Brennpunkt begjærte innsyn i de aktuelle tilsynsrapportene i forkant av sending av det innklagede tv-programmet den 13. oktober. DnB NOR har rettet en forespørsel til Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) for å sjekke sannhetsgehalten i denne påstanden. I en e-post fra kommunikasjonsdirektøren i tilsynet (vedlagt) heter det så at Brennpunkt ikke begjærte innsyn i tilsynsrapportene før 19. oktober, altså seks dager etter sending og vel en uke etter at de ba om dokumentasjon av konsesjonen til filialen på Cayman.

Klager anfører at dette dokumenterer at Brennpunkt ventet til dagen før sending med å kontakte tilsynet på formelt riktig måte, og at researcharbeidet for et tv-program som var sterkt belastende for banken, var «upofesjonelt, harelabbaktig og tunnelsynpreget. Redaksjonen visste dagen før sending at Finanstilsynet kontrollerte DnB NORs virksomhet på Cayman Islands og ikke hadde hatt noe å utsette på denne. Likevel valgte redaksjonen å ikke nevne dette i et tv-program der Brennpunkt-journalist Håkon Haugsbø påstod at ”Vi har heller ikke dokumentasjon på at alt har skjedd etter loven, fordi vi er nektet innsyn».

NRK har detaljert svart på anførslene i klagers tilleggsbrev. Det vises til at første henvendelse fra Brennpunkt til Kredittilsynet angående DnB NORs virksomhet på Cayman-øyene skjedde i midten av august til relevant avdeling og navngitt avdelingsdirektør. Reporteren var deretter i kontakt med to navngitte rådgivere/saksbehandlere. Ingen av henvendelsene ble besvart. Så ble tilsynets informasjonssjef kontaktet per telefon og e-post 12. oktober, dagen før sending. Det anføres at det ikke kan være noe tvil om at tilsynet var klar over at Brennpunkt ønsket å får denne informasjonen (lisens og tilsynsrapporter) så tidlig som mulig. Det vises til at tilsynets sjef Bjørn Skogstad Aamo beskreftet dette i et intervju med Brennpunkt 16. oktober.

NRK viser også til at sitatet om manglende innsyn er tatt ut av sin rette sammenheng fordi det viser tilbake til innsyn i USA, ikke i Norge.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder NRK Brennpunkts fokus høsten 2009 på norske bedrifters tilstedeværelse i skatteparadis. Gjennom to innslag påfølgende uker lette Brennpunkts reporter etter bedrifter på øygruppen Cayman Islands. I innslag to dreide det seg om DnB NORs virksomhet på Cayman.

Klager er DnB NOR, som mener NRK har opptrådt i strid med god presseskikk gjennom å ha framstilt banken på en måte som mistenkeliggjør dens virksomhet. Det anføres fra bankens side at Brennpunkt-redaksjonen før sending var kjent med at Cayman-filialen hadde nødvendig lisens og at Kredittilsynet hadde gjennomført tilsyn uten å ha hatt noen bemerkninger. Det er også vist til at man ikke har fått mulighet til samtidig imøtegåelse av påstander rettet mot banken, og at programmet inneholdt flere faktafeil. Det er fra klagers side anført at virksomheten på Cayman Islands er åpen og i tråd med alle gjeldende lover og regler.

NRK avviser klagen og viser til at det er det etiske knyttet til tilstedeværelsen i skatteparadiset som er tema for det påklagede innslaget. Det har ifølge NRK ikke vært noe tema å dokumentere ulovligheter, men å fortelle at en bank der staten er hovedeier har virksomhet i et miljø myndighetene motarbeider. Med hensyn til kunnskapen om Kredittilsynets tilsyn, viser NRK til at det ble redegjort for opplysningen om at banken hadde lisens til å operere på Cayman og at dokumentet ble lagt ut på NRK.no. Med hensyn til klagepunktet om samtidig imøtegåelse, viser NRK til at bankens representanter i forbindelse med en visning åtte dager før sending, ikke spesifikt ba om dette.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis påpeke at Brennpunkt-redaksjonen har satt søkelys på et forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. Journalistikk om mulig skatteunndragelse gjennom såkalte skatteparadiser er både viktig og nødvendig. Det er samtidig en kjensgjerning at det er et utfordrende saksfelt på grunn av manglende åpenhet fra mange aktørers side.

Slik utvalget ser det, er det tydelig at Brennpunkt reiste til Cayman-øyene i den hensikt å vise at norsk næringsliv driver tvilsom og uetisk, om ikke ulovlig virksomhet gjennom sin tilstedeværelse på øygruppen, i ly av manglende åpenhet og innsynsrett. I det påklagede innslaget var det klageren, DnB NOR, som ble gjenstand for denne granskingen.

Med hensyn til klagepunktet om manglende mulighet til samtidig imøtegåelse av påstandene fra representanten for London-baserte Tax Justice Network, konstaterer utvalget at partene har ulikt syn på om slik mulighet ble reelt gitt. Selv om påstandene ikke automatisk utløste retten til samtidig imøtegåelse, mener utvalget det ville ha vært en fordel om banken hadde fått anledning til å kommentere disse i programmet.

Utvalget anser at klagens hovedpoeng er at Brennpunkt har satt banken i et tvilsomt lys gjennom påstander og utsagn, og gjennom bildebruk og fortellerteknikk. Utvalget mener seeren vil sitte igjen med et slikt inntrykk og kan ikke se at redaksjonen har frambrakt dokumentasjon som støtter dette inntrykket, utover å konstatere at banken har en bokføringsenhet på Cayman for å betjene amerikanske kunder. Så langt utvalget kan se, er det ingenting som tyder på at DnB NORs virksomhet på Cayman Islands berettiger et slikt inntrykk som programmet skaper. Det konstateres at redaksjonen før sending var kjent med at banken hadde nødvendig lisens til virksomheten og at adekvat norsk kontrollmyndighet ikke hadde hatt noe å utsette på denne.
Klagen omfatter også noen påståtte faktafeil. Slik utvalget ser det, forsterker påstander om manglende dokumentasjon og manglende åpenhet fra bankens side inntrykket av tvilsom virksomhet.

Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om å vektlegge saklighet i innhold og presentasjon. Dessuten vil utvalget vise til punkt 3.2, som maner til kildekritikk. Etter utvalgets mening har Brennpunkt-redaksjonen utvist manglende kildekritikk fordi den dokumentasjonen som er presentert i programmet ikke står i forhold til det programmet, slik utvalget ser det, har til hensikt å vise, nemlig at det er uetisk og kritikkverdig at DnB NOR har en virksomhet på Cayman-øyene.

NRK har brutt god presseskikk.

Oslo, 23. mars 2010

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland,
Henrik Syse, Stig Inge Bjørnebye

FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener NRK Brennpunkt brøt god presseskikk i sin omtale av DnB NORs tilstedeværelse i skatteparadiset Cayman Islands. Utvalget konstaterer at Brennpunkt har satt søkelys på forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning, men kritiserer samtidig at man unnlot å opplyse at norske myndigheter har godkjent bankens virksomhet på Cayman. Etter utvalgets mening utviste ikke Brennpunkt-redaksjonen tilstrekkelig saklighet i sin omtale, og det ble heller ikke presentert dokumentasjon som sto i forhold til det programmet angivelig hadde til hensikt å vise.»