NN mot Verdens Gang
Verdens Gang (VG) brakte 8. november 2005 en nyhetsartikkel med tittelen » Innsamlede prematur-penger ble brukt til narkotika «. Artikkelen i sin helhet:
» ÅLESUND (VG) 600 000 kroner skulle brukes på foreldre som hadde mistet prematur-barn, men pengene gikk med til å finansiere narkotika.
Sunnmørskvinnen etablerte i 1994 Foreningen for prematurdøde og dødfødte barn, og den ble etter hvert landsomfattende, med offentlig støtte. Men innsamlede midler og andre bidrag ble brukt til langt andre formål fordi sønnen til foreningsstifteren ble narkoman. Ifølge dommen fra Sunnmøre tingrett førte dette til at sønnen presset moren for penger. Hun ga etter og forsynte seg jevnlig fra foreningens konto for å finansiere sønnens stoffmisbruk.
Narkotikamiljøet fikk også nyss i kvinnens tilgang på penger, med det resultat at hun også ble presset fra personer som hevdet at sønnen hadde uoppgjort narkotikagjeld.. Over en seksårsperiode tappet hun kontoen for til sammen 600 000 kroner frem til juni 2004. Foreningslederen ble selv pillemisbruker etter den langvarige pengeutpressingen.
Kvinnen erkjente de faktiske forhold i tingretten. Men hun nektet straffskyld og påberopte seg nødrett. Straffen for underslag ble satt til fengsel i fem måneder, der 120 dager av straffen er betinget med en prøvetid på tre år. »
KLAGEN:
Klager er advokat Sol Gunnes, på vegne av den omtalte kvinnen. Det vises til «faktiske feil og mangler» i artikkelen, og klageren skriver:
» Fremstillingen i artikkelen er en helt annen enn hva som fremkom under hovedforhandlingen i Sunnmøre tingrett hvor undertegnede var oppnevnt som forsvarer for [NN]. Fremstillingen i artikkelen avviker ikke bare fra [NN]s forklaring for tingretten, men også fra aktor, p.adv. Yngve Skovlys redegjørelse for politiets syn på saken, på flere og svært sentrale punkter. »
«Det er denne sides syn at artikkelen er et grovt tilfelle av forhåndsdømming av [NN]. Artikkelen fremstiller saken som om den er utvilsom og endelig avgjort , noe som absolutt ikke er tilfellet. Saken er anket inn for Frostating lagmannsrett. Anken er ikke behandlet enda slik at det er fremdeles uvisst hva som vil bli det endelige utfallet i saken.»
«Omtalen av [NN] i artikkelen er egnet til å identifisere henne i hennes nærmiljø . I etterkant av at artikkelen ble publisert har [NN] ved flere anledninger opplevd å motta skremmende og truende tekstmeldinger og telefonoppringninger. Dette går sterkt inn på henne og familien hennes. Særlig belastende er dette sett hen til hennes psykiske helsetilstand som er alt annet enn god og stabil.»
» Det faktum at hun omtales som den som etablerte Foreningen for prematurdøde og dødfødte barn medfører det samme som om hennes fulle navn hadde blitt oppgitt i artikkelen. Det er egnet til å identifisere [NN] for en stor krets av personer. »
«[NN] har på forespørsel opplyst undertegnede om at hun ikke ved noen anledning har blitt kontaktet av VG for å fortelle sin side av saken, eller i det minste å få mulighet til å komme med kommentar til artikkelen. (?) Undertegnede har heller ikke blitt kontaktet av VG i sakens anledning.»
Klageren mener VG-artikkelen bryter med Vær Varsom-punktene 4.5, 4.7 og 4.14.
Som vedlegg følger kopi av tingrettens dom, foruten av klagerens «støtteskriv til anke til Frostating lagmannsrett».
TILSVARSRUNDEN:
Verdens Gang bestrider å ha brutt de angitte punktene i Vær Varsom-plakaten, og «mener vi har vært i vår fulle rett til å referere fra rettsboken og at vårt sammendrag av domsslutningen er balansert og korrekt».
«Foreningen er ifølge rettsboken landsomfattende, og har mottatt midler både fra offentlige institusjoner og støtteordninger. Foreldre som har vært i en ytterst vanskelig livssituasjon etter for-tidlig-fødsler og dødfødsler har i tillit til foreningen støttet den gjennom sine medlemskap. At lederen for denne foreningen selv stod bak underslaget ble derfor et sentralt poeng. Retten sier også at det ? av allmenpreventive hensyn må reageres strengt særlig
siden det dreier seg om innsamlede midler til et formål som appellerer til donasjoner ?. Det betydelige underslaget av innsamlede og gitte midler har således klar offentlig interesse, og avisen var derfor i sin fulle rett til å identifisere foreningen for allmenheten. »
«Klagerens klient har erkjent de faktiske forhold, og retten er kommet til at hun handlet med ? forsett og hensikt ?. Domfelte påberopte seg nødrett, men dette har retten klart avvist.»
VG kan ikke se at påståtte ? faktiske feil ? i artikkelen er konkretisert fra klagerens side. «Vi er selv ikke i stand til å se at vår artikkel inneholder faktafeil i forhold til dommen fra tingretten.» Avisen skriver imidlertid:
«Det sier seg selv at et journalistisk sammendrag av en dom på fire sider må utelate en rekke detaljer og nyanser i sakskomplekset. Men domfeltes hovedpoeng, nemlig at hun nektet straffeskyld og påberopte seg nødrett, er behørig nevnt i VGs artikkel. (?) At domfelte ikke er navngitt og at hennes personlige tragedie, rusproblemer og anstrengte forhold til sønnen ikke er utbrodert i VG, er et hensyn vi har valgt å ivareta, selv om rettsboken fra Sunnmøre tingrett er ganske detaljert på dette området.»
» Det er selvsagt at en dom i tingretten ikke nødvendigvis er rettskraftig. Noe slikt er heller ikke påstått i VGs artikkel. Det er sikker praksis i norsk presse at det fritt kan refereres fra forkynte dommer i åpne straffesaker på alle nivåer i domstolsbehandlingen, dersom de presseetiske hensyn samtidig ivaretas. Dette er det motsatte av forhåndsdømming, slik klageren påstår at vi gjør oss skyldig i. »
«Vi vil videre hevde at det ikke er presseetisk nødvendig å innhente ytterligere kommentarer til en avsagt dom etter at begge parters syn er dokumentert i rettsboken, og når partenes hovedsynspunkter er med i referatet.»
Klageren har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Verdens Gang med tittelen «Innsamlede prematur-penger ble brukt til narkotika». Artikkelen omtalte at kvinnen som ledet en landsomfattende forening, var dømt for å ha brukt innsamlede midler og offentlig støtte til finansiering av sønnens stoffmisbruk. Kvinnen klager via advokat over at VGs framstilling er «en helt annen» enn hva som kom fram i tingretten, og dermed framstår som forhåndsdømming i en ikke endelig avgjort straffesak. Dessuten anser kvinnen seg indirekte identifisert. Klageren viser også til at verken hun eller advokaten på forhånd ble kontaktet for kommentar.
VG mener å ha gitt et balansert og korrekt referat fra rettsboken. Avisen forsvarer å ha gjort det til et sentralt poeng at foreningens leder selv sto bak underslaget, og samtidig identifiserte foreningen. Her viser VG til at klageren har erkjent de faktiske forhold og at tingretten har kommet til at hun handlet med forsett og hensikt. Avisen påpeker for øvrig at den påklagede artikkelen opplyser at klageren nektet straffskyld og at hun påberopte seg nødrett. Ellers tar VG det som selvsagt at en dom i tingretten ikke nødvendigvis er rettskraftig.
Pressens Faglige Utvalg legger til grunn at VG på en nøktern måte har presentert dommen i den aktuelle rettssaken. Selv om det er forståelig at enhver omtale av saken og klagerens situasjon vil måtte oppleves som belastende, kan ikke utvalget se at avisen på noe punkt har gått presseetisk for langt i den påklagede artikkelen. På bakgrunn av at en betydelig underslått pengesum stammet fra innsamlede midler og offentlig støtte, anser utvalget at publikum måtte ha et berettiget krav på å få vite hvilken forening klageren hadde ledet.
Utvalget finner det også legitimt å omtale en tingrettsdom slik det her ble gjort, uten at det eksplisitt framkommer at den kan bli anket til lagmannsrett, og dermed ikke nødvendigvis er rettskraftig. Her viser utvalget til en langvarig pressepraksis som ikke kan betraktes som forhåndsdømming. Utvalget kan heller ikke se at artikkelen fremsetter påstander som skulle forplikte avisen til å innhente samtidig kommentar fra klageren eller hennes advokat.
Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 28. mars 2006
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller