Jan Olsen mot finnmarksposten.no

PFU-sak 239/21


SAMMENDRAG:

Finnmarksposten publiserte 29. mai 2022 et debattinnlegg på nett med tittelen «Det er ubeskrivelig trist….». Innlegget var et angrep på den politiske ledelsen, og spesielt ordføreren, i Nordkapp kommune.

I ingressen stod det:

«Det er ubeskrivelig trist å være innbygger og vitne til at Nordkapp samfunnet rives i stykker gjennom meningsutveksling og mangel på politisk styring, skriver Marit Hansen i dette debattinnlegget.»

 

KLAGEN:

Klager er Jan Olsen, ordfører i Nordkapp kommune. Han klager med samtykke fra kommunaldirektør Stig Aspås Kjærvik og hovedtillitsvalgt Marith Bakkevoll.

Klager mener Finnmarksposten har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

4.1, om saklighet og omtanke

4.14, om samtidig imøtegåelse

Ifølge klager har Finnmarksposten satt på trykk rammende påstander om ham selv, Kjærvik og Bakkevoll, uten at påstandene er blitt kontrollert av redaksjonen.

«Før publisering har Finnmarkposten unnlatt å innhente dokumentasjon som bekrefter/avkrefter påstander om utfrysing av ansatte, sluttavtaler med lovmessige hull og at AML ikke gjelder for alle ansatte i kommunen. Opplysningene gir et falskt bilde av forholdene i kommunen.»

Klager anfører at det ikke fritar avisen ansvaret for å sikre at påstandene er korrekte selv om artikkelen er et leserinnlegg. Klager skriver videre:

«Dette må være særlig viktig når det påstås grove brudd på arbeidsrettslige forhold i en kommune, og når innlegget samtidig tydelig peker ut de personer som er skyldig/ansvarlige for dette. Ordfører, kommunedirektør og hovedtillitsvalgte er ikke nevnt med navns nevnelse, men det er uvesentlig da de alle lever i en liten kommune hvor alle i samfunnet vårt vet hvem disse er og hva de heter.»

Ifølge klager er publiseringen et sammensurium av subjektive meninger og påstander, og den bærer preg av en manglende vurdering av saklighet og omtanke.

Klager opplyser at de aldri ble kontaktet før publisering. Han mener anklagene ga dem rett til å få imøtegå sterke påstander samtidig. Klager trekker frem følgende:

  • «Påstand om utfrysing av ansatte og at ordfører har iscenesatt rettsaker hvor kommunen vitterlig er saksøkt (ikke saksøker).»
  • «Påstand om at det ‘drives klappjakt’ på ansatte og at ordfører, kommunedirektør og hovedtillitsvalgt bryter arbeidsmiljøloven ovenfor de som ikke er enige med dem.»

Avslutningsvis skriver klager:

«Generelt er jeg av oppfatning av at Finnmarksposten ikke kan føle seg fri for sitt redaksjonelle ansvar for sine publiseringer, og dytte dette over på kilden slik det kan gis inntrykk av ved at leserinnlegg merkes med «Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.»»

TILSVARSRUNDEN:

Finnmarksposten opplyser at konfliktene som tas opp i det påklagede debattinnlegget, er blitt behørig dekket i pressen forut for publiseringen.

«Konfliktene involverer både politisk ledelse og administrasjon, tiltok i styrke etter at Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet overtok flertallet i Nordkapp kommunestyre etter kommunevalget i 2019», skriver avisen.

Finnmarksposten mener leserinnlegget uttrykker forfatterens meninger om hendelsene.

«Hendelsene det vises til har både blitt behørig dekket, og det har i ettertid fremkommet både dom og avtaler som det vises til i leserinnlegget. Finnmarksposten mener tidligere omtalte saker, og konkret dom og sluttavtaler her er tilstrekkelig.»

Tematikken er altså grundig dekket, og har gått over i en løpende debatt, ifølge avisen. Det gjør at debattinnlegget ikke utløste rett til samtidig imøtegåelse overfor klager, argumenterer Finnmarksposten.

Finnmarksposten forteller at klagerne har fått mulighet til samtidig imøtegåelse når de omtalte hendelsene er blitt omtalt tidligere på nyhetsplass.

«Etter Finnmarkspostens oppfatning har de som gjennom dette leserinnlegget direkte eller indirekte blir nevnt, tidligere enten benyttet eller ikke benyttet anledning til imøtegåelse/tilsvar.»

Finnmarksposten redegjør for sakene som debattinnlegget tok opp. Når det gjelder arbeidsrettssaken, skriver avisen at kommunen ble stevnet av en tidligere kommunedirektør. Avisen skriver:

«Den tidligere kommunedirektøren mente seg urettmessig avskjediget av kommunen, der ordfører Jan Olsen innkalte til både formannskapsmøte og kommunestyremøte for å degradere Hauge fra kommunedirektør til rådgiver.

Saken ble behørig dekket der alle parter fikk anledning til å komme til orde, både før, under og etter behandlingen i Vestre Finnmark tingrett.

Det hører med til historien at Nordkapp kommune tapte på alle punkter i rettssaken, og ble dømt til betale erstatning for økonomisk tap, oppreisningserstatning og saksomkostninger i saken, ifølge dommen som ble avsagt 1. mai 2021.»

Når det gjelder angivelig utfrysing av ansatte og «sluttvederlag med lovmessige hull», skriver Finnmarksposten:

«I likhet med ovennevnte sak ble to stillinger, stillingene som stabssjef og virksomhetsleder for uteseksjonen i kommunen, uten foranledning fjernet ved et kommunestyrevedtak 17. desember 2019. Bakgrunnen fra flertallet var at dette var som ledd i innsparingstiltak i Nordkapp kommune.

Saken ble behørig omtalt av mediene, uten at man fikk adgang til detaljene. Til sist kom det frem, i forbindelse med rettssaken til den tidligere kommunedirektøren, at Nordkapp kommune var nødt til å skrive sluttavtaler med 24 måneders lønn etter arbeidsforholdets slutt. Det hører med til historien at felles for begge avtalene er at det foreligger et punkt som sier at man får et gebyr på 50.000 kroner om man omtaler Nordkapp kommune i negative ordelag i media.»

Videre skriver Finnmarksposten om det de kaller «Nordkapp-saken»:

«Saken om rettighetene knyttet til Nordkapp-platået har vært dekket behørig gjennom flere år. Sosialistisk Venstreparti ved ordfører Jan Olsen og Senterpartiet ved varaordfører Tor Mikkola, brukte sågar saken som en av hovedpunktene under valgkampen, der man mente kommunen burde overta platået fremfor at kommersielle aktører skulle forvalte driften på platået.
(…)
Finnmarksposten har dekket saken fra “alle kanter”, der alle parter har fått komme til orde. Også klageren gjennom flere saker.
Saken var også en del av rettssaken tilknyttet tidligere kommunedirektør Einar Hauge, der en av årsakene til at man ønsket å “kvitte seg” med kommunedirektøren var hans håndtering av “Nordkapplatået-sakene” slik man kan lese ut av Vestre Finnmark tingretts dom av 1. mai 2021. Temaet har vært bidragsyter til støyen som forfatteren av leserinnlegget viser til.»

Finnmarksposten viser til lang rekke artikler som avisen mener er relevante for vurderingen av det påklagede debattinnlegget, og hvorfor det må sees som del av en løpende debatt.

 

Klager mener Finnmarksposten ikke svarer konkret på klagepunktene.

«OM Finnmarksposten mener de har dokumentasjon på sine påstander, så er det forunderlig at denne dokumentasjon ikke legges frem», skriver han.

Klager mener avisen har satt på trykk «grove integritetskrenkende påstander og usannheter».

Når det gjelder Finnmarkspostens argument om at forholdene som tas opp i debattinnlegget er omtalt tidligere på nyhetsplass, og at klagerne da har fått mulighet til samtidig imøtegåelse, skriver klager:

«Kjenner ikke til at hverken undertegnede eller de andre klagerne er tilbudt og har avstått samtidig tilsvar i forbindelse med denne saken eller andre saker hvor de samme usanne og udokumenterte påstander fremsettes. Dette har heller ikke Finnmarksposten dokumentert (…)»

Påstandene har på ingen måte vært gjenstand for samtidig imøtegåelse, argumenterer han:

«Når det i tilsvaret på dette punktet vises til rettsaker og inngåtte sluttavtaler, så er det vanskelig for meg å tolke dette som annet enn at Finnmarksposten mener ordfører, kommunaldirektør og hovedtillitsvalgt mistet sin rett til samtidig tilsvar på bakgrunn av disse hendelsene», skriver klager.

Finnmarksposten fastholder at god presseskikk ikke er brutt. Avisen mener ha å ha handlet i tråd med kapittel 1 i VVP ved å publisere det påklagede innlegget.

Avisen understreker igjen sitt syn om at debattinnlegget gir uttrykk for forfatterens meninger, om hendelser som grundig omtalt og debattert tidligere. Publiseringen utløste ikke rett til samtidig imøtegåelse, og VVPs krav om opplysningskontroll, kildebredde og kildekritikk er ikke brutt, ifølge avisen.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et leserinnlegg i Finnmarksposten med sterke angrep på den politiske ledelsen i Nordkapp kommune. I leserinnlegget stod det blant annet at «ordføreren og ordføreren’s våpendragere» har frosset ut ansatte. Forfatteren brukte også formuleringen «klappjakt på ansatte».

Klager er ordføreren, med samtykke fra kommunedirektør og hovedtillitsvalgt i kommunen. Klagerne mener Finnmarksposten har publisert usanne anklager som ikke er blitt kontrollert av redaksjonen. Ifølge klagerne burde de angrepne personene fått mulighet til samtidig imøtegåelse. Klagerne anfører også at leserinnlegget er «et sammensurium av subjektive meninger og påstander» som mangler en vurdering av saklighet og omtanke.

Finnmarksposten viser til en lang rekke tidligere nyhetsartikler som handler om påstandene i leserinnlegget. Sakene er «behørig dekket» av mediene tidligere, og tilhører den løpende debatten, argumenterer avisen. Derfor ble det ikke utløst noen rett til samtidig imøtegåelse, mener avisen, som skriver at de involverte har fått muligheten til samtidig imøtegåelse i tidligere dekning.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker innledningsvis at det må være større takhøyde på meningsplass enn i nyhetsjournalistikken. Selv om takhøyden er større, gjelder like fullt Vær Varsom-plakaten (VVP) for meningsartikler på samme måte som alle andre publiseringer i redaktørstyre medier.

I den påklagede artikkelen kommer forfatteren med spissformuleringer og påstander som handler om saker som allerede er kjent for offentligheten. PFU merker seg at konfliktene som det vises til, er dekket over lengre tid på nyhetsplass. Det er åpenbart at det er skribentens meninger som kommer frem. Påstandene utgjør først og fremst karakteristikker av saker som er kjent for publikum, og PFU konkluderer med at Finnmarksposten ikke var presseetisk forpliktet til ytterligere å kontrollere formuleringene, jf. VVP 3.2, om opplysningskontroll.

Utvalget viser til at anklagene er rettet mot de øverste tillitsvervene i kommunen, og at maktpersoner må akseptere mer i den offentlige debatten enn mange andre. Samtidig er anklagene sterke, og PFU forstår at klagerne føler behov for å forsvare seg mot dem. Gitt den løpende debatten, samt at det gjelder kommunale tillitsverv og konflikter av offentlig interesse, mener imidlertid utvalget at klagerne ikke hadde krav på samtidig imøtegåelse i dette tilfellet, jf. VVP 4.14.

PFU finner heller at tilsvarsretten ble utløst, jf. VVP 4.15, som gir rett til å svare i etterkant, dersom den angrepne part ber om det.

Finnmarksposten har ikke brutt god presseskikk.

 

Oslo, 26. april 2022

Anne Weider Aasen,
Nina Fjeldheim, Ellen Ophaug, Øyvind Kvalnes,
Gunnar Kagge, Stein Bjøntegård, Melissa Jocelyn Lesamana