Rune Fardal mot Fontene

PFU-sak 238/21


SAMMENDRAG:

Artikkel 1

Fontene publiserte 19. november 2021 en artikkel med tittelen:

«Barnevernsaktivist Rune Fardal har misbrukt grasrotandelen og gitt penger til seg selv»

I ingressen stod det:

«Grasrotmidler skal gå til frivillig arbeid på regionalt nivå. Rune Fardal har brukt penger fra Familiekanalen til Netflix, iTunes, Sats og Kampsportsenter.»

 

Artikkel 2

Fontene publiserte enda en artikkel om Rune Fardal samme dag, 19. november 2021. Tittelen var:

«Rune Fardal tar betalt for å bistå familier i krise. Flere advarer mot det de kaller falsk hjelp»

I ingressen stod det:

«Rune Fardal opptrer som støtteperson for foreldre i møte med barnevernet. Nå forteller flere at han ødelegger mer enn å hjelpe.»

 

KLAGEN:

 

Klager er Rune Fardal. Han mener Fontene har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten:

1.2, om samfunnsdebatt

2.3, om bakenforliggende forhold

3.1, om åpne kilder

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

3.3, om premisser

3.8, om sitatsjekk

3.9, om hensynsfull arbeidsprosess

4.1, om saklighet og omtanke

4.3, om privatliv

4.4., om dekning for titler etc.

4.5, om forhåndsdom

4.13, om rettelse

4.14, om samtidig imøtegåelse

 

Klager skriver først om artikkel 1. Ifølge klager fremstilte Fontene saken helt feil. Klager argumenterer:

«Overskriften i påstanden er usann. Familiekanalen har ikke, med unntak av 726,- kroner

4.9.2019 mottatt noen Grasrotmidler. (…)

Det påståes være en sammenblanding av privatøkonomi og foreningens økonomi, men regnskapet for 2019, det eneste året Familiekanalen mottak 726 kroner, viste at jeg hadde et tilgodehavende på ca. 30.000,- i Familiekanalen. Journalisten har ikke vært interessert i dette. Regnskapsteknisk er det ikke vanskelig skille privat fra Forening selv om det benyttes samme konto. Mange firma benytter samme konto til innbetaling fra mange kunder.»

Og videre:

«Fontenes journalist skriver selv at: ‘Pengene som Familiekanalen opptjente fra tilsyns saken åpnet i september 2019 til det endelige vedtaket om utestengelse forelå ett år etter, er ikke blitt utbetalt, men inngår i Norsk Tippings overskudd’ allikevel skal disse pengene være brukt privat?? Det er en logisk brist her! Journalisten lyver.»

Klager mener artikkelen skaper et inntrykk av folk «nærmest svindles» hvis de gir penger til Familiekanalen.

Klager opplyser at han ba om sitatsjekk, men at han aldri fikk dette. Han skriver:

«Faktisk ble jeg i mail nektet. Journalisten skrev: ‘I og med at du har streamet intervjuet ser jeg ingen grunn til å ringe deg opp for sitatsjekk.’»

Klager argumenterer for at han ikke kan vite om journalisten skriver det som ble sagt og ment selv om han har opptak av intervjuet. «Artikkelen viser at mange åpenbare usannheter kunne vært unngått om jeg hadde fått sitatsjekk», skriver klager.

Ifølge klar bryter artikkel 2 med god presseskikk på flere områder.

Klager viser til at det påstås at flere advarer mot falsk hjelp fra ham. Klager spør hvem disse «flere» er.

«Kildegrunnlaget er mildt sagt ensidig. Man får inntrykk av at det søkes skapes et negativt bilde uten nyanser. Ikke objektivt.

‘Flere’ skal ha påstått jeg ødelegger mer enn hjelper. Igjen, hvem er disse ‘flere’? Jeg vet personlig om hundrevis som mener hjelpen var nyttig og som i dag har barna sine hjemme takket være hjelpen.»

Klager reagerer på at Fontene bruker anonyme kilder. Han stiller spørsmål ved at en offentlige ansatt i etaten som han avslører kritikkverdige forhold i, får være anonym. «Vi snakker om EN kilde, mens jeg har vært hos hundrevis av barnevern», skriver klager.

Klager opplyser at han ikke ble forelagt påstandene fra Jan Erik Strømsnes i artikkelen.

Når det gjelder den omtalte fakturaen på 10.000 kroner, skriver klager:

«Det var ingen faktura, men en timeliste på det arbeidet Strømsnes ønsket gjort. Jeg var ikke moms berettiget og kunne selvsagt ikke legge på moms. Noe han/Bru har hengt seg opp i. Han oppfordrer dermed til lovbrudd.»

Klager skriver at det ikke var han som krevde at Strømsnes skulle betale for hans EU-kontroll. Det var et tilbud som Strømsnes kom med, opplyser klager.

«Journalisten fremstiller det som det var et krav for betaling. Dette er åpenbart ikke sant, noe opptak av samtalen viser. Journalisten bryr seg ikke om slike fakta.»

Det er derfor «mildt sagt misvisende» når journalisten skriver at en epost viser at ‘Fardal prøver å få ut penger av folk på kreative måter’.»

Hadde han blitt forelagt opplysningene fra Strømsnes, kunne disse feilene blitt unngått, fremholder klager.

Det er helt feil at han har foreslått at det offentlige skal betale for hans bistand i barnevernssaker, og dette kunne han opplyst, hvis han hadde fått sitatsjekk, argumenterer klager.

Klager mener det fremstår i artikkelen som om lydklippet som en person ville fjerne, var opptak fra et møte med barnevernet, noe det ikke var. Det var et opptak av at han konfronterte Strømsnes med løgner, skriver klager.


FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

TILSVARSRUNDEN:

Fontene avviser at god presseskikk er brutt.

Artikkel 1

Avisen svarer først om påklaget artikkel 1.

Fontene mener å ha dekning for artikkelen, og påpeker at det er knyttet «klare krav» til ordningen med grasrotandelen. Avisen skriver:

«Familiekanalen og seinere Familiekanalens venner er utestengt fra ordningen fordi de ikke oppfyller kravet om at midlene skal brukes til frivillig arbeid lokalt og regionalt. Etter varsel om utestengelse sendte Fardal klage. Ved klagebehandling og gjennomgang av innsendt dokumentasjon fant Lotteri- og stiftelsestilsyn at det også var samrøre mellom Familiekanalens økonomi og Fardals privatøkonomi. Han har overført penger fra foreningen Familiekanalen til seg selv og har brukt pengene på Netflix, iTunes, Sats og Kampsportsenter. Han har altså misbrukt grasrotandelsordningen og overført penger fra Familiekanalen til seg selv.»

Fontene opplyser at artikkelen i hovedsak er basert på dokumenter fra Lotteritilsynet. Saken hadde offentlig interesse, fremholder avisen.

Fontene avviser å ha brutt god presseskikk i kontakten med klager om sitatsjekk. Journalisten avtalte med Fardal under intervjuet at de kunne ta sitatsjekk på telefon. Journalisten var imidlertid ikke informert om at Fardal selv tok opp samtalen og streamet den direkte på Facebook.

«Da vi oppdaget det, konkluderte vi med at teksten like gjerne kunne sjekkes opp mot opptaket på nett. Hensikten med sitatsjekk er å unngå feilsitering. I dette tilfellet er det lett for hvem som helst å sjekke at Fardal er riktig sitert. Journalisten sendte Fardal en epost om at hun ikke så noen grunn til å ta sitatsjekk på telefon når han hadde publisert intervjuet i sin helhet på nett. Dette kunne Fardal ha protestert på. I stedet la han også eposten ut på sine Facebook-sider», skriver Fontene.

Avisen understreker at klager har fått anledning til samtidig imøtegåelse. «Fardal er konfrontert med samtlige beskyldninger og fikk god anledning til å forsvare seg.»

 

Artikkel 2

Heller ikke den andre artikkelen bryter med god presseskikk, argumenterer Fontene. Avisen understreker at det er kritisk journalistikk mot en person som tar betalt for å støtte foreldre i møte med barnevernet, og som er en kjent aktivist.

«Når en person tar betalt for slike oppdrag uten å ha åpenbare kvalifikasjoner for jobben, er det legitimt og relevant å stille spørsmål ved hvordan hjelpen fungerer, hvilken kompetanse støttepersonen har, hvilke metoder han bruker og hva kundene betaler for», skriver Fontene.

Avisen mener artikkelen har offentlig interesse og at kildene er relevante. Fontene skriver:

«Fardal er forelagt alle konkrete påstander i intervjuet og har fått mulighet til å imøtegå dem. Han prøver å unngå å svare ved å si at det er generelle beskyldning fra anonyme kilder som han ikke kan kommentere. Vi mener derimot at det er fullt mulig for ham å forholde seg til beskyldningene uten å få vite navn på våre kilder.»

Fontene mener de måtte kunne bruke anonyme kilder fra barnevernet:

«Som vi skriver i saken ‘finner redaksjonen særlige grunner til å skjerme kildenes identitet’. Årsaken er at ansatte i barnevernet er blant de gruppene i norsk arbeidsliv som er aller mest utsatt for vold og trusler. Fardal og hans støttespillere iverksatte en kraftig kampanje på Facebook for å hetse Fontenes journalist allerede før saken var publisert.»

Intervjuet som Fontene gjorde med Fardal var det samme for begge artiklene, og Fontene fastholder at klager ikke hadde krav på sitatsjekk når han uansett hadde opptatak av intervjuet.

Fontene mener opplysningene i artikkelen er relevante, og at det ikke er et brudd overfor klagers privatliv at de skrev om tidligere dommer mot klager.

 

Klager fastholder at Fontene har publisert usannheter.

«Tittelen er åpenbart ikke sant, da Familiekanalen ikke har mottatt noen grasrotandel! Følgelig ikke noe misbruk. Teksten ‘Det er Lotteri- og stiftelsestilsynet som har avdekket misbruket.’ er da åpenbart ikke sann. ‘Familiekanalens økonomi’ har ikke noe med grasrotmidler å gjøre», skriver han.

Klager mener det ikke er riktig av «Familiekanalens venner» er blitt utestengt. Han viser til at foreningen står som grasrotmottaker på Norsk Tippings nettsider.

Klager understreker at folk må få bruke penger på det de vil, med referanse til artikkelen kritikk av at han tar betalt for å hjelpe i barnevernssaker.

Ifølge klager har Fontene fremhevet usanne kommentarer fra Facebook. Fontene har vært opptatt av å sverte ham, mener klager.

Klager understreker igjen at han ikke fikk mulighet til å korrigere faktiske feil, ettersom sitatsjekk ikke ble gjennomført.

Det er ikke dokumentert at han har brukt Familiekanalens penger til å betale private regninger, fremholder klager, som skriver:

«Fontene klarer ikke skille at ‘beløp på en konto’ både kan bestå av mine private midler (som regnskap viser) og Familiekanalens midler. De gjør ikke forsøk på å undersøke en gang. Total mangel på objektivitet.»

Ifølge klager kan ikke han ha misbrukt penger fra Grasrotandelen, fordi pengene ble, som Fontene selv skriver, ikke utbetalt etter at tilsynssaken startet. Han forklarer:

«Tilsynet startet i september 2019, Familiekanalen ble registret i august 2019 i Grasrotandelen. Hvis det går tydelig frem at midler ikke er utbetalt, hvorfor skriver Fontene at midler da er misbrukt?»

Klager mener at Lotteritilsynet aldri fastslo misbruk. De var bekymret for at beløp stod på samme konto, skriver han: «(…) når regnskapet viser 30.000,- i min  favør, hvor er da misbruket?»

Klager avviser at han suksesskriterium i barnevernssaker er å få barnet ut av barnevernet. Han fokus er å finne en løsning, skriver han.

Om bruken av anonyme kilder, skriver han:

«Hadde kildene vært synlige ville jeg  konkret ha redegjort for  møter med disse. Fontene bygger i realiteten på påstander de ikke har belegg for å vite om er sanne.»

Og videre:

«Det finnes ikke antydning til at man er kritisk til kilder eller at opplysninger er kontrollert eller korrekte. Alt som fremstår som negativt for meg brukes ukritisk, noe som underbygger bakenforliggende agenda. Til tross for aktsomhetskrav fra anonyme kilder, viser man grov uaktsomhet.»

Klager fastholder at han ikke fikk muligheten til å imøtegå påstandene i artikkel 2. Han skriver:

«Påstander om at jeg ikke skal ha påført mva, fremstår underlig når jeg ikke var mva-registrert. Fontene må ha forstått at  å gjøre det ville vært ulovlig. Alikevel  fremstilles det som noe ulovlig jeg skal ha gjort. Fontene snur  saken på hodet.

Påstandene om at det er lagt ut lydklipp på Familiekanalen er åpenbart usanne, der er bare intervjuer med foreldre. Fontene har ikke belegg for dette. Bla a spør journalisten om det ikke er sant at jeg er en svindler! Hvilket belegg har hun for det? Hun legger det til grunn som en forutsetning. Når dette kommer etter en overskrift  søkes det underbygge  overskriften.»

 

Fontene mener å ha dekning for alt som er publisert, og viser til dokumenter de har fått innsyn i fra Lotteritilsynet.

At «Familiekanalens venner» er utestengt fra Grasrotandelen, kommer frem i et vedtak de har fått innsyn i, skriver avisen.

Avisen understreker at de aldri har skrevet at klager har gjort noe straffbart.

«Vi har kun skrevet om årsakene til utestenging fra Grasrotandelen. Saken handler om brudd på Norsk tippings kriterier, ikke om straffbare handlinger.»

Videre mener avisen at de har skrevet at ordningen er misbrukt, ikke at han har misbrukt midler.

Når det gjelder klagers påstand om at Lotteritilsynet bare har vært bekymret for at penger har stått på samme konto, skriver Fontene:

«Tilsynet skriver ikke at de er ‘bekymret’, de skriver: ‘Etter vårt syn er det ikke et klart og tydelig skille mellom Familiekanalen sitt virke og Runde Fardals bistand til foreldre i saker der offentlige instanser er involvert. Kontoutskriftene viser også mye interne overføringer både inn og ut av enhetens konto samt kostnader som blir ansett å være av privat karakter. Her kan nevnes bl.a. månedsabonnement på Netflix, ITunes, Sats og Kampsportsenter.’»

Når det gjelder de anonyme kildene, opplyser Fontene at redaksjonen diskuterte bruken av disse før publisering.

«Enkelte ansatte var villige til å intervjues åpent, men vi ble kjent med at arbeidsgiver var bekymret for at det ville utløse hets mot vedkommende. Denne frykten var basert på erfaring, og dette er en yrkesgruppe som er svært utsatt. Vi konkluderte med at det ikke var riktig å risikere massiv hets mot navngitte barnevernsansatte utløst av vår sak», skriver avisen.

Fontene mener han måtte kunne imøtegå kritikk fra anonyme barnevernsansatte «på generelt grunnlag», fordi han er godt kjent med kritikk var barnevernsansatte fra før.

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to artikler i Fontene om barnevernsaktivisten Rune Fardal. Fontene skrev at Fardal hadde misbrukt Grasrotandelen fra Norsk Tipping. I den andre artikkelen uttalte anonyme kilder i barnevernet at Fardal tar betalt for å hjelpe foreldre, og at han er mer til skade enn til hjelp i barnevernssakene.

Klager er Rune Fardal. Han mener Fontene har fremstilt saken feil. Ifølge klager har organisasjonen hans, Familiekanalen, kun mottatt 726 kroner fra Grasrotandelen, fordi Lotteritilsynet stoppet utbetaling mens de gjennomførte tilsyn. Klager reagerer videre på at Fontene har brukt anonyme kilder i den andre artikkelen. Han mener Fontenes kildegrunnlag er ukritisk og ensidig. Videre fremholder klager at Fontene har brutt en avtale om at han skulle få sitatsjekk før publisering.

Fontene mener å ha dekning for alt som er publisert og opplyser at kildegrunnlaget i hovedsak er dokumenter fra Lotteritilsynet. Ifølge mediet har de ikke skrevet at klager har misbrukt penger fra Grasrotandelen, men ordningen Grasrotandelen. Fontene innrømmer at det ble avtalt sitatsjekk, men fremholder at det ikke var nødvendig, siden redaksjonen i etterkant oppdaget at klager uansett tok opp og publiserte intervjuet i sin helhet. Ifølge Fontene var det riktig å anonymisere barnevernsansatte i den andre artikkelen, fordi de ellers kunne risikert trakassering, vold og trusler. Det er fullt mulig for klager å svare på kritikken selv om kildene er anonyme, argumenterer nettavisen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) har vurdert alle klagepunktene, og vil i uttalelsen fokusere på det som er presseetisk relevant.

PFU understreker at saken hadde offentlig interesse, og at klager som aktiv samfunnsdebattant og aktivist måtte akseptere et kritisk søkelys på sin virksomhet. Like fullt var Fontene forpliktet til å følge de etiske reglene i Vær Varsom-plakaten (VVP).

VVP 3.3 sier at mediene skal klargjøre premisser i kontakten med kilder, og at en eventuell avtale om sitatsjekk bør tydeliggjøres. Det innebærer at mediene er forpliktet til å overholde avtaler som er inngått. PFU merker seg at klager og Fontene avtalte at journalisten skulle ringe klager og lese opp sitatene før publisering. At klager selv gjorde opptak av samtalen, er ikke en akseptabel grunn til å droppe denne avtalen, slik Fontene gjorde. PFU påpeker at avtalebrudd kan svekke tilliten til mediene.

PFU mener Fontenes bruk av anonyme kilder i den andre artikkelen var presseetisk akseptabel, jf. VVP 3.1 og 3.2. Utvalget har forståelse for at barnevernsansatte kan ha behov for å bli skjermet i offentligheten, og etter PFUs syn var det mulig for klager å svare på kritikken selv om kildene var anonyme.

PFU reagerer imidlertid på Fontenes fremstilling av saken i den første artikkelen. I både tittel, ingress og brødtekst fremstår det som at klager har brukt penger fra Grasrotandelen til eget forbruk – penger som skal gå til frivillighet og veldedig arbeid. PFU kan ikke se at Fontene hadde dekning for en slik fremstilling, da mediet ikke har dokumentert at midler fra Norsk Tipping faktisk er blitt misbrukt, jf. VVP 3.2, om opplysningskontroll og kildebredde.

Fontene har brutt god presseskikk på punkt 3.2 og 3.3 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 26. januar 2022

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Øyvind Kvalnes
Stein Bjøntegård, Ingrid Rosendorf Joys, Nina Fjeldheim