Per-Ole Larsen mot Øksnesavisa

Ukeavisa Øksnesavisa (ØA) stilte fredag 28. august 2009 spørsmål ved Øksnes Boligstiftelses anbudspraksis. I førstesideoppslaget het det: «Boligstiftelsens prosjekter: ”LEGGES ALDRI UT PÅ ANBUD” Lovstridig praksis?» Oppslaget var illustrert med et bilde av boligstiftelsens daglige leder lagt over et annet bilde av en bolig under oppføring.

Artikkelen inne i avisa gikk over to sider og hadde omtrent samme titler og bilder som i førstesideoppslaget. I ingressen sto det:

«Ved Elvelund oppføres det nå to bygninger med totalt seks leiligheter i regi av Øksnes Boligstiftelse. Dette uten at prosjektet har vært ute på anbud. – Vi legger aldri ut våre prosjekter på anbud, sier daglig leder Per Ole Larsen i boligstiftelsen.»

I brødteksten ble det opplyst:

«Og med en slik praksis er det godt mulig at det kommunalt eide selskapet bryter norsk lov. – Etter å ha studert lovteksten om ”lov om offentlige anskaffelser” mener jeg selskapet bryter loven, hevder en advokat ØA har vært i kontakt med.»

Videre siterte avisa fra to paragrafer i loven og gjenga flere kommentarer fra den ikke navngitte advokaten, som også opplyste at boligstiftelsen kan få bot om det viser seg at loven ikke er fulgt.

Under mellomtittelen «ULIK PRAKSIS» ble også boligstiftelsens daglige leder sitert:
«Som en kommentar til Øksnes Boligstiftelses behandling av saken uttaler daglig leder at de aldri legger prosjekter ut på anbud. – Dersom noen lurer på vår praksis så er det bare å spørre oss direkte, sier Larsen uten ønske om å kommentere saken ytterligere.»

For øvrig uttalte fungerende leder i en annen boligstiftelse at de praktiserer helt motsatt av Øksnes Boligstiftelse, ettersom de mener seg underlagt loven.

I en undersak med tittelen «– Tåpelig praksis!» ble daglig leder i Vesterålsbygg intervjuet:

«– Jeg skjønner ikke hvorfor Øksnes Boligstiftelse unnlater å utlyse anbud på sine prosjekter. De kan jo neppe oppnå beste pris på denne måten. I tillegg skal jo alle oppdrag overstigende 500.000 kroner ut på offentlig anbud. Her mener jeg de må bryte loven, sier Jørgensen. Han mener også det er dumt at deres selskap utelates for å delta i konkurransen om oppdraget.»

I ytterligere en undersak med tittelen «Departementets svar:» ble svaret ØA fikk fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet på spørsmålet om en boligstiftelse er underlagt lov om offentlige anskaffelser, gjengitt. Her het det blant annet:

«[D]et som må vurderes er om stiftelsen er et såkalt offentligrettslig organ etter forskriften om offentlige anskaffelser. (…) I så fall er stiftelsen underlagt anskaffelsesregelverket.»

Fredag 4. september 2009 fulgte ØA opp med en ny artikkel der rådmannen uttalte at boligstiftelsens anbudspraksis var nytt for ham. Avisa gjentok også svarene henholdsvis daglig leder i boligstiftelsen og departementet ga til ØA i den første artikkelen om saken. I tillegg hadde avisa forsøkt å få boligstiftelsens styreleder og nestleder til å kommentere saken, men ingen av dem ønsket å si noe særlig. Artikkelen var illustrert med et bilde av rådmannen og en faksimile av artikkelen publisert 28. august 2009.

En uke senere, fredag 11. september 2009, orienterte daglig leder i Øksnes Boligstiftelse om deres praksis i et innlegg med tittelen «Er det en tåpelig praksis å benytte lokalt næringsliv og deres arbeidstakere?» på ØAs debattsider. Her het det blant annet:

«Øksnes Boligstiftelse (…) er et selvstendig rettsubjekt. (…) Ved investeringer har alle prosjektene vært igangsatt etter tilbud fra lokale entreprenører, som igjen har hatt tilbud fra underentreprenører. Dette medfører at ca 6-8 lokale entreprenører har gitt tilbud på prosjektene. Det er også naturlig at ikke alle som gir tilbud kan få oppdraget. Selskapet har heller aldri mottatt klage på disse rutinene.»

Daglig leder kommenterte også ØAs dekning av saken:

«Slik vi leser artiklene kan vi tolke det dit hen at Øksnesavisa og dets medspillere mener vi heller burde gjennomført prosjektene med selskaper som ikke bruker lokal arbeidskraft. (…) Hva som er målet og håpet til Øksnesavisa og dets medspillere vet vi ikke. (…) Med denne orienteringen avsluttes saken fra vår side.»
Like under dette innlegget, publiserte ØA også en kommentar skrevet av avisas redaktør. Tittelen var «Kommentar til Per O. Larsens forsvarsskrift», og her sto det:

«Det er kun én grunn til at jeg velger å kommentere Per Ole Larsens innlegg i dagens utgave av Øksnesavisa! Grunnen er at Larsen i kjent stil snur opp ned på alle fakta, og lar det se ut som om at journalisten i ØA har gjort en lite grundig jobb. Journalisten har derimot utført en grundig og god jobb, der undersøkelse av saken, samt balansering av den har stått som et hellig mål.
Larsen prøver seg atter en gang på noe han ikke mestrer. Nemlig å få oppegående øksnesværinger til å tro på noe han ikke selv forstår. (…) Hvis Larsen hadde satt seg inn i artikkelen, med et lite gløtt av åpent sinn, ville det gått opp for han at for ØA handler ikke artikkelen om hvorvidt man bruker lokalt næringsliv, men om man benytter lovlig praksis!»

En måned senere, fredag 9. oktober 2009, publiserte ØA en artikkel om at daglig leder i Øksnes Boligstiftelse muligens har hevet lønn samtidig både som ordfører og disponent. Mellom artikkelens tittel og ingress var det satt inn en tekst om bakgrunnen for artikkelen, der det blant annet ble opplyst:

«Da Øksnesavisa startet arbeidet med ”boligstiftelses-saken”, der Øksnes boligstiftelse konsekvent unnlater å legge prosjekter ut på anbud, dukket det opp en høyst relevant problemstilling. (…) – Har Per Ole Larsen under sin tid som ordfører hevet lønn fra Øksnes boligstiftelse I TILLEGG til ordførerlønnen?»

I ingressen skrev avisa:

«I følgende sak stiller vi spørsmålstegn [ved] hvorvidt Per Ole Larsen hevet lønn både som disponent i Øksnes boligstiftelse og som ordfører i perioden 2005-2007.»

Brødteksten var utformet som en punktvis liste, der det blant annet het:

«? Per Ole Larsen fungerte i 2004 som ordfører i 90 % stilling og hevet ordførerlønn til 90 %. Han hadde samtidig en 10 % stilling, med 10 % lønn, i boligstiftelsen. F.o.m. 2005 t.o.m. 2007 fungerte han i 100 % stilling som ordfører, med 100 % ordførerlønn.
? Ved Brønnøysundregistrene er det ikke meldt inn endringer av daglig leder helt siden stiftelsen ble opprettet i 1993. Larsen har med andre ord vært registrert som daglig leder mens han var ordfører. Ved skifte av daglig leder er det lovpålagt å melde endringer om dette.
(…)
? På spørsmål til Per Ole Larsen om hvorfor det ikke er foretatt endringer mot Enhets- og Foretaksregisteret svarer han: ”Jeg hadde det juridiske ansvaret, mens en annen hadde det daglige ansvaret.»

Videre ble det opplyst at Foretaksregisteret ikke opererer med begrepene «juridisk» og «fungerende» daglig leder, men at registeret ikke har noen hjemmel for å foreta kontroll av hvem som utøver daglig leders arbeid. Avisa spurte også Larsen hvem som hadde mottatt det som står oppført som lederlønn i boligstiftelsen mens han selv var ordfører, men dette ønsket han ikke svare på per telefon, og han svarte heller ikke etter en skriftlig henvendelse.
Ved siden av artikkelteksten hadde ØA publisert en faksimile som viste en side fra boligstiftelsen årsregnskap datert 15.02.2006, der blant andre Larsen hadde undertegnet. I tillegg var det satt opp en tabell som viste lønnskostnadene til boligstiftelsen i årene fra 2003 til og med 2008. Under artikkelteksten hadde ØA dessuten en kommentar, der avisa bemerket:

«Hvorfor velger vi å presentere disse tallene og stille spørsmålstegn om hvorvidt Per Ole Larsen har hevet dobbel lønn under tre år mens han fungerte som ordfører? Mangel på åpenhet fra Larsens side gjør at vi må spekulere, samtidig som tallenes tale er rimelig klar.»

KLAGEN:

Klager er daglig leder i Øksnes Boligstiftelse, Per Ole Larsen. Klageren mener seg utsatt for usanne og ærekrenkende påstander. Slik han ser det, blir påstandene «forsterket med billedbruk og at journalisten refererer til andre, som journalisten har fått til å kommenter[e] de usanne påstandene».

Klageren viser til uttalelsen han skal ha gitt til Øksnesavisa om boligstiftelsens anbudspraksis, og han anfører: «Etter første [artikkel om saken] fortsatte journalisten i Øksnesavisa å ringe opp personer/institusjoner for å få kommentarer på praksisen undertegnede skulle ha bekreftet at Øksnes boligstiftelse hadde, med aldri å legge byggeporsjektene ut på anbud.» (Klagers utheving, sekr. anm.)

Klageren forklarer at han 09.09.2009 sendte en skriftlig orientering «om selskapet og vår praksis ved investeringer» til avisa (redegjørelsen som ble publisert på avisas debattsider 11.09.2009, sekr. anm.), og han bemerker: «Til tross for min redegjørelse om våre rutiner med alltid å ha byggeprosjekter ut på anbud[,] valgte redaktøren [å] ”harselere” med min redegjørelse og fortsette med beskyldningene mot undertegnede.» I sammenheng med sistnevnte henviser klageren til redaktørens kommentar som ble publisert på debattsidene like under klagerens innlegg.

Klageren opplyser også at avisomtalen førte til at boligstiftelsen ble klaget inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). Denne klagen ble imidlertid trukket etter at daglig leder i boligstiftelsen hadde levert sin redegjørelse, fordi klageren – et firma – skal ha innsett «at klagen var fremsatt på sviktende grunnlag».

Når det gjelder artikkelen som ble publisert i oktober om lønnsutbetalinger, påpeker klageren: «Til tross for at jeg på telefon hadde klart slått fast at jeg ikke hadde mottatt lønn som disponent i perioden jeg var ordfører og at det var fungerende leders lønn som de refererte til[,] valgte Øksnesavisa å lage en ny historie.» Klageren anfører også at avisa valgte, «til tross for bedre kunnskap», å gjenta at boligstiftelsen «konsekvent unnlater å legge prosjektene ut på anbud».

Avslutningsvis anfører klageren: «Jeg er usikker på hvilke udokumenterte påstander som kan skrives om enkeltpersoner og selskaper mot bedre viten. (…) Jeg er fullstendig klar over at det kan gjøres feil, men ingen holder på i 6-7 uker med nye udokumenterte og forsterkede påstander, uten at det er planlagt for å ramme enkeltmennesker eller at Øksnesavisa og redaktøren føler seg som part i en eller annen sak.»

TILSVARSRUNDEN:

Øksnesavisa (ØA) forklarer at den første artikkelen (publisert 28.08.2009, sekr. anm.), ble til etter et tips om at Elvelundprosjektet ikke hadde vært ute på anbud. Redaksjonen tok kontakt med daglig leder i boligstiftelsen for å høre om dette stemte, og avisa anfører: «En meget brysk daglig leder svarte avvisende, men likevel helt konkret: ’Vi legger aldri våre prosjekter ut på anbud!’ Journalisten trodde han hørte feil, og spurte Larsen om det han sa virkelig var tilfelle. Larsen gjentok svaret høyt og tydelig, og nektet å gi noen videre kommentar til ØA. Uttalelsen var såpass oppsiktsvekkende at det ble avisens hovedoppslag. Per Ole Larsen er ikke feilsitert, det er et direkte sitat som er gjengitt presist i avisen. Dersom Per Ole Larsen følte seg feilsitert, stiller vi oss undrende til at han ikke umiddelbart tok kontakt med oss for å påberope seg feilsitering. I stedet velger han, 5 uker etter, å kontakte nettavisen VOL.no hvor han uttaler at han ikke vedstår seg sine uttalelser til ØA.»

Slik avisa ser det, har journalisten «opptrådt helt etter boka da han jobbet videre med en sak som blir svært komplisert i og med at lederen i boligstiftelsen nekter å uttale seg til avisen». Journalisten skal også ha forsøkt å få andre i stiftelsen i tale, men ble henvist til daglig leder.

Når det gjelder begrepsbruken, innvender Øksnesavisa: «I klagebrevet (…) vingler [klageren] mellom definisjonene anbud og tilbud. Vi kan også nevne at Øksnes Boligstiftelse aldri har vært registrert i den offentlige databasen Doffin.» I tillegg avviser avisa at det er rettet noen beskyldninger mot klageren som privatperson: «ØA var fullt på det rene med at artikkelen bare skulle belyse en sak som har stor offentlig interesse og betydning for lokalsamfunnet.»

For øvrig påpeker avisa at «det ikke [har] kommet frem noen steder at ’Elvelundprosjektet’ faktisk HAR vært ute på anbud», og det avvises også at henvisningen til KOFA-saken, der klagen ble trukket fordi firmaet som klaget, oppdaget at de hadde gitt et tilbud, «så langt tilbake som 2001», heller ikke dokumenterer at prosjektet har vært ute på offentlig anbud. Avisa påpeker: «To firmaer har gitt TILBUD – for 8 år siden.»

Hva angår artikkelen om klagerens lønn, kan Øksnesavisa heller ikke se at det rettes noen beskyldninger mot ham her. Avisa anfører: «ØA foretar ingen konklusjoner i artikkelen, men belyser en sak der en person har bekledd to offentlige stillinger over en periode.» Avisa tilføyer dessuten at da klageren «fungerte som ordfører, var han registrert i Brønnøysundregisteret som daglig leder i Øksnes Boligstiftelse». I tillegg heter det i en pressemelding fra boligstiftelsen at klageren mottok «en begrenset godtgjørelse» i perioden 2005-2007, en periode han avviser å ha mottatt lønn i. Øksnesavisa kan ikke se «forskjellen på godtgjørelse og lønn».

Klageren anfører i sitt tilsvar: «Hadde journalisten og redaktøren lagt til grunn de forklaringene jeg har gitt (…) hadde mange enkeltpersoner, pårørende og bedrifter vært spart for ryktespredningen. Når det gjelder artikkelen om lønn der det er en sammenblanding av lønnen til undertegnende, fungerende leder i boligstiftelsen[,] årsberetningen til styre og skattelistene[,] syne[s] jeg journalisten burde søkt faglig råd og akseptert at dette var lønnen til fungerende leder, når jeg på telefon opplyste det og at han måtte kontakte styreleder hvis han ville ha kommentarer utover dette. Journalisten kontaktet selvfølgelig ikke styreleder, for da hadde det ikke blitt noen historie om dobbel lønn for undertegnede.»

Hva angår denne artikkelen om lønnsutbetalinger, viser klageren også til «redegjørelse fra revisor og styre (vedlegg 11 og 15 [til hhv. klage og tilsvar, sekr. anm.])». Etter klagerens mening, har avisas journalist «laget den historien uten å sjekke kildene når han ikke ville akseptere det jeg [klageren, sekr. anm.] opplyste». Klageren anfører videre at dette ikke er nytt: «I en artikkel i ØA i 2006 kjente både journalisten og redaktøren til hvem som fungerte som daglig leder i Øksnes boligstiftelse når de laget en historie som det var dårlig grunnlag for å sette på trykk. (vedlegg 16)»

Slik klageren ser det, burde avisa dessuten «akseptere at selskaper, som i dette tilfelle Øksnes boligstiftelse kan være bundet av avtaler som er inngått før en lov trer i kraft, og som mange næringsdrivende har gitt anbud på.(Se vedlegg 9 [vedlegg til klagen, sekr. anm.])»

I tillegg mener klageren at ØA også burde akseptert redegjørelsen han sendte avisa 09.09.2009. Klageren anfører: «Når redaktøren ikke aksepterer begrunnelsen fra en lokal entreprenør for å trekke en sak fra KOFA[,] viser det holdningene til ØA når det ytres andre meninger / opplysninger enn det som ØA mener. Hvilke samfunn får vi hvis ikke eventuelle kilder skal sjekkes, feilaktige opplysninger ikke blir rettet og den som får beskyldningene mot seg ikke får komme til med faktiske opplysninger eller korrigere feilaktige opplysninge[r].»

For øvrig henviser klageren til artikler publisert på VOL.no (artiklene er vedlagt klagen og tilsvaret, sekr. anm.). I disse artiklene har klageren kommentert saken ØA har dekket, og klageren påpeker: «Jeg vil anta at en som blir utsatt for usanne påstander har rett til å korrigere disse, og spesielt når en ikke når frem i det mediet som har kommet med påstandene.»

Sekretariatet ba Øksnesavisa i sitt siste tilsvar spesielt kommentere klagerens påstand om at redaktøren harselerte med ham i innlegget som ble publisert på avisas debattsider like under klagerens redegjørelse, ettersom klageren gjentok dette poenget i sitt tilsvar, og avisa ikke hadde kommentert dette i sitt første tilsvar.

Øksnesavisa avviser at redaktørens kommentar kan oppfattes som en harselering, og anfører: «Øksnesavisas redaktør mener hvert ord som er skrevet i kommentaren, og den handler i sin helhet om Larsens forsøk på en redegjørelse [mener antakelig imøtegåelse, sekr. anm.] av ØAs artikkel den 28. august. En redegjørelse som etter vår mening burde kommet da journalisten ba om den i forkant av artikkelen.(…) Om noen skulle oppfatte et grann i form av ironi blant og mellom linjene, så kan det regnes som tilsiktet.» For øvrig opplyses det at kommentaren ble publisert «i samme utgave [som redegjørelsen] på grunn av at ØA kun kommer ut en gang i uka».

Når det gjelder spørsmålet om boligstiftelsen er omfattet av lov om offentlige anskaffelser, bemerker Øksnesavisa: «Øksnesavisas belysning av den såkalte Elvelundsaken har vist seg å være på sin plass. Stiftelsestilsynet har i etterkant av artikkelen fastslått at Øksnes Boligstiftelses selskapsform krever at selskapet er pliktig til å legge alle sine prosjekter ut på offentlig anbud. De skal samtidig registreres i Doffin.» I denne forbindelse henvises det til en vedlagt kommentarartikkel med tittelen «”Er underlagt lov om offentlig anskaffelse», skrevet av avisas redaktør og publisert 06.11.2009.

Avisa innvender også: «Per Ole Larsen mener at lov om offentlig anskaffelse ikke var innført da selskapet i 2001 forespurte to lokale entreprenører om et tilbud. Øksnesavisa vil bare tilføye at nevnte prosjekt [Elvelund-prosjektet, sekr. anm.] ble satt i gang først nå i høst.»

For øvrig minner avisa om pressens plikt «til å formidle nyheter og nødvendig informasjon», samt «at ytringsfriheten er svært viktig for alle samfunn, små som store».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere artikler i ukeavisa Øksnesavisa (ØA), der det stilles spørsmål ved anbudspraksisen til en boligstiftelse og om stiftelsen er underlagt lov om offentlige anskaffelser, samt om stiftelsens disponent mottok lønn i en periode han var ordfører.

Klager er boligstiftelsens disponent, som mener seg feilsitert og utsatt for usanne og ærekrenkende påstander. Klageren avviser at han skal ha uttalt at boligstiftelsen aldri legger prosjekter ut på anbud, og anfører at han fortalte avisa at han ikke hadde mottatt dobbelt lønn. Slik klageren ser det, har avisas redaktør harselert med ham i en kommentar som ble publisert like under et leserinnlegg, der klageren redegjorde for boligstiftelsens praksis. Klageren innvender dessuten at han på spørsmål om lønnsutbetalingen, også henviste til styrelederen for videre kommentarer, en kontakt han opplyser at avisa ikke tok.

Øksnesavisa anfører at klageren er korrekt sitert i artikkelen om boligstiftelsens anbudspraksis, og opplyser at uttalelsen ble hovedoppslag fordi den var «såpass oppsiktsvekkende». Avisa avviser også at redaktørens kommentar kan oppfattes som en harselering, og stiller seg undrende til at klageren ikke umiddelbart tok kontakt dersom han mente seg feilsitert. Slik avisa ser det, har klageren vært vanskelig å få i tale, noe som har hemmet arbeidet med en sak redaksjonen mener har «stor offentlig interesse og betydning». Når det gjelder artikkelen om en mulig dobbelt lønn, påpeker Øksnesavisa at det ikke trekkes noen konklusjoner, men at avisa kun har belyst saken.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis bemerke at Øksnesavisa måtte være i sin fulle rett til å stille spørsmål ved både anbudspraksisen til boligstiftelsen og lønnsutbetalingen til stiftelsens disponent, ettersom det ligger i pressens samfunnsrolle å stille kritiske spørsmål for å kunne avdekke eventuelle kritikkverdige forhold.

Utvalget konstaterer at avisa har basert seg på klagerens uttalelse om at boligstiftelsen aldri legger prosjekter ut på anbud, når avisa spør om en slik praksis er lovstridig. Slik utvalget ser det, konkluderer altså ikke avisa med at praksisen er lovstridig, men stiller spørsmål ved den. Det samme gjelder artikkelen om en eventuell dobbelt lønnsutbetaling, selv om utvalget imidlertid mener avisa her går langt i å antyde et svar på spørsmålet.

Det som gjør den presseetiske vurderingen vanskelig i det påklagede tilfellet, er at det står ord mot ord med hensyn til om klageren faktisk har uttalt det avisa gjengir, og som altså danner utgangspunktet for spørsmålet avisa stiller. Utvalget har vanskelig for å tro at uttalelsen er oppdiktet, og er som Øksnesavisa også forundret over at klageren ikke umiddelbart kontaktet avisa for en rettelse. Klageren nevner heller ikke dette momentet i innlegget som ble publisert i avisa. Utvalget merker seg dessuten at verken boligstiftelsens styreleder eller nestleder ønsket å kommentere saken ytterligere da avisa fulgte opp saken.

Slik utvalget ser det, må man kunne legge avgjørende vekt på at klageren har fått muligheten til å fremlegge sitt syn på saken, og rette opp feil gjennom det publiserte innlegget. Utvalget konstaterer også at avisa har gitt klageren mulighet til å uttale seg i forbindelse med spørsmålene som er stilt. I denne sammenheng vil utvalget minne om hva det heter i siste del av Vær Varsom-plakatens punkt 4.14: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»

Når det så gjelder redaktørens kommentar, som ble publisert i tilknytning til klagerens innlegg, mener utvalget den vanskelig kan leses som annet enn polemisk. I denne sammenheng viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det blant annet heter: «Tilsvar og debattinnlegg skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk.»

Utvalget registrerer forklaringen til avisas redaktør, om at hans kommentar ble publisert samtidig med klagerens innlegg ettersom avisa utgis én gang i uka. Utvalget kan imidlertid ikke se at dette er et fullgodt argument for å publisere svarinnlegget på den måten Øksnesavisa gjorde. Utvalget vil også minne om at slik håndtering kan bidra til å svekke pressens troverdighet og integritet, ettersom det kan oppfattes som et misbruk av redigeringsretten, idet den utnyttes til egen fordel.

På dette punkt har Øksnesavisa brutt god presseskikk.

Oslo, 17. desember 2009

John Olav Egeland,
Halldis Nergård, Hege Lyngved Odinsen,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse