A: Arctic Harvest AS og Ilone Giske, B: Arctic Sea Harvest mot NRK

PFU-sak 236/20 (A+B)


SAMMENDRAG:

NRK publiserte i mai 2020 flere artikler knyttet til at Kystvakta og Fiskeridirektoratet hentet opp 800 teiner som skal ha blitt liggende for lenge, og rammet fisk og sjødyr hardt.

I en nettartikkel mandag 11. mai 2020 het det i tittelen: «Fiskeriministeren sjokkert etter tokt utenfor kysten: – Det er dyremishandling». I ingressen sto det:

«I teiner har fisk og kannibaliserte krabber vært fanget i månedsvis – ulovlig. Men aktøren kan slippe straff.»

Artikkelen var illustrert med et bilde av en skadd steinbit, og det var lagt inn en bildeserie som viste flere av sjødyrene som var funnet. I bildeteksten sto det:

«MISHANDLET: Kystvakten og fiskeridirektoratet fant torsk, krabbe, kongesnegler, steinbit (bildet), kråkeboller og sjøstjerner på til sammen et tonn, som de kastet ut i havet igjen.»

Det kom frem at teinene som var hentet tilhørte ett og samme rederi, og toktlederen uttalte:

«– Aktøren har fått pålegg fra Fiskeridirektoratet om å ta opp teinene innen en viss tid, og har valgt ikke å gjøre det, sier toktleder i Fiskeridirektoratet, Jim Anders Edvardsen.»

Det ble opplyst at det ikke handlet om straffbare forhold, men likevel ulovlige:

«Havressurslovens paragraf 28 står det blant annet: ‘Det er forbode å kaste, eller unødvendig etterlate reiskapar, fortøyingar og andre gjenstandar i sjøen eller på botnen som kan skade marint liv, hemme gjennomføring av hausting, skade haustingsreiskapar eller setje fartøy i fare’.

Imidlertid er det ingen hjemmel i den aktuelle paragrafen for å gi straff i form av bøter eller fengsel.

Fiskeriminister Ingebrigtsen mener det må gjøres en presisering i lovverket.»

Ministeren uttalte at det var «klart i strid med intensjonene i havressursbruksloven» og kalte videre «bruken av teinene kriminelt».

Under mellomtittelen «Skylder på koronakrisa» refererte NRK at rederiet ikke ønsket å kommentere, men følgende uttalelse ble gjengitt:

«– Rederiet er hardt rammet av koronakrisa på grunn av eksportsvikt til blant annet Asia. Rederiet har ikke mottatt varsel om vedtak fra myndighetene om at teinene måtte fjernes før 4. mai.

Når det gjelder dyrevelferd mener rederiet at det er nettopp det de har jobbet hardt for å bedre i form av å ta vare på ressurser fra havet.»

 

I en oppfølgende nettartikkel, tirsdag 12. mai 2020, het det i tittelen: «Vil endre regelverket etter funn av 800 forlatte teiner: – Det er helt uakseptabelt». I ingressen sto det:

«Det er ikke såkalt røkteplikt på taskekrabbe slik det er på fangst av kongekrabbe. Det ønsker fiskeriministeren og Norges Fiskarlag å få endret på.»

Det ble henvist til publiseringen dagen før, og NRK skrev:

«Fisken og sjødyrene som ble funnet i teinene hadde enten sultet i hjel og råtnet, eller spist sine egne for å overleve.

Alle de 800 teinene hører til ett og samme rederi, og opphentingen er blant de største Fiskeridirektoratet har gjort.

Noen av kongesnegleteinene kan ha stått i havet opp mot ni måneder uten å bli brukt, ifølge Fiskeridirektoratet. Krabbeteinene kan ha stått siden desember.

Leder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag liker veldig dårlig at teinene har stått åpne i havet over lang tid uten at noen har hatt tilsyn med dem.

– Det er skremmende. Fisken går inn og har ikke mulighet til å komme seg ut. Jeg er veldig glad for at Fiskeridirektoratet tar tak i dette, sier han til NRK.»

 NRK refererte avslutningsvis under mellomtittelen «Skylder på koronakrisa», til hva rederiet tidligere hadde uttalt om saken.

Samme dag, tirsdag 12. mai 2020, publiserte NRK også ytterligere en nettartikkel der det i tittel kom frem at «Fiskeridirektoratet vurderer å anmelde rederi i Lofoten etter sjokkfunnet på Helgeland» (MERK: tittel ble endret 13. mai; i opprinnelig tittel sto det «sjømatbedrift», ikke «rederi»).

I ingressen het det:

«Nå kan lofotbedriften Arctic Sea Harvest likevel bli straffet for at 800 teiner ble liggende i månedsvis. Fiskeridirektoratet får samtidig kritikk for ikke å ha reagert tidligere.»

Artikkelen omtalte bakgrunnen:

«7.-9. mai hentet Kystvakta og Fiskeridirektoratet opp igjen teinene. Da hadde teinene ligget i lang tid uten å ha bli røktet.

Steinbit, torsk, krabber, sjøstjerner og kråkeboller lå i tusentall og råtnet, og krabbene var blitt kannibaliserte.

– Det er helt forkastelig det som er blitt kjent. Alle disse teinene har drept veldig mye fisk og krabbe. Det går utover dyrevelferden. Dette er overhode ikke akseptabelt, sier Steinar Jonassen, leder i Nordland Fylkes Fiskarlag.»

Det ble henvist til publiseringen dagen før, og at «aktøren [kan] slippe straff»:

«Men nå opplyser jusprofessor Alf Petter Høgberg ved Universitetet i Oslo, at Arctic Sea Harvest likevel kan bli straffet for brudd på dyrevelferdsloven.

Rolf Harald Jensen, seksjonssjef i Sjøtjenesten i Fiskeridirektoratet, sier de vurderer å anmelde bedriften for brudd på loven.»

Under mellomtittelen «– Hardt rammet av korona», ble det aktuelle firmaet omtalt:

«Firmaet, som eier de 800 teinene, er en sentral aktør i bransjen og holder til i Ballstad i Lofoten. Ilone Giske er daglig leder i Arctic Harvest og Arctic Sea Harvest.

Pålegget om fjerning av teinene ble fattet av Fiskeridirektoratet 7. april og fristen for å hente opp teinene var senest 4. mai. Dette varslet mener rederiet at de ikke har mottatt.»

Kommentaren som var gitt dagen før, ble referert. I tillegg siterte NRK fra hva Giske hadde uttalt i et tilsvar på forhåndsvarsel fra Fiskeridirektoratet 24. mars:

«I begynnelsen av desember 2019 ble det en kollaps i det europeiske markedet for taskekrabbe og ASH ble nødt til å avslutte fisket siden landsiden ikke var i stand til å ta imot fangsten. (..) Teinene burde ikke ligge i veien for noen. De er ikke forlatt og fisker ikke. Det er rømningshull og råtnetråd i dem».

 

Påfølgende dag, onsdag 13. mai 2020, skrev NRK: «Rederi ber om ro etter teine-saken: – Har fått personhets på meldinger, mail og sosiale medier». I ingressen sto det:

«Etter sjokkfunn av 800 teiner uten påsyn i flere måneder legger rederiet nå seg flat. De kaller det hele et unntakstilfelle.»

Det kom frem at Ilone Giske nå hadde sendt ut en pressemelding. NRK skrev:

«Hun er daglig leder i Arctic Harvest og Arctic Sea Harvest.

I pressemeldingen skriver hun at de ‘beklager at rederiets teiner har blitt liggende for lenge i havet’.

Hun skriver også at de jevnlig foretar røkting og flytting av sine teiner, og at situasjonen som oppstod var et unntakstilfelle. Hun peker i pressemeldingen på ‘krevende måneder for rederiet’.

– På grunn av kollaps i det europeiske markedet, havari på fartøy samt utenlandske leieskipper underlagt reiserestriksjoner på grunn av korona.»

Hele pressemeldingen var lagt inn i artikkelen. I tillegg ble kritikk mot rederiet gjentatt, blant annet at leder i Nordland Fylkes Fiskarlag kalte det «forkastelig».

«Ilone Giske skriver at de ser at de skulle ha strukket seg lengre for å få hentet opp teinene tidligere.

– Vi hadde tro på å kunne gjenoppta fisket tidligere, og vi evnet dessverre ikke da å overskue de konsekvensene vi nå ser.

Fiskeridirektoratet traff i april pålegg om å fjerne teinene, med frist til 4. mai.

Giske hevder imidlertid at de ikke fikk denne meldingen. De var derfor heller ikke var kjent med vedtaket før Fiskeridirektoratets tokt.»

«Rederiet ønsker nå å legge saken bak seg.

– Og fortsette det gode samarbeid med både myndigheter, våre samarbeidspartnere og næringen for øvrig, står det i pressemeldingen.

– De fleste har nå fått uttrykt sin misnøye. Det er rettet meget sterke anklager og personhets på meldinger, mail og sosiale media. Vi ber nå om ro, skriver Giske.»

 

En liten uke senere, tirsdag 19. mai 2020, fulgte NRK opp saken med enda en nettartikkel: «Fiskeriministeren var sjokkert – nå blir regelverket forandret». I ingressen sto det:

«Fisk med store skader og kannibaliserte krabber ga fart i et nytt regelverk som er på plass allerede 1. juni.»

Videre i artikkelen het det:

«Avmagret og skadet fisk og sjødyr i teiner gjorde sterkt inntrykk på den ferske statsråden da han var med på tokt.

Etter at NRK satte søkelys på problemet har det kommet flere titalls tips til Fiskeridirektoratet om teiner som er forlatt i havet.
Og nå har ballen også begynt å rulle hos Fiskeridepartementet.
Om få dager er et nytt regelverk på plass for dem som fisker taskekrabbe og kongesnegler.
»

Både fiskeriministeren og leder for Norges Fiskarlag uttalte seg:

«– Dette bidrar til at vi har det nødvendige regelverket på plass så vi kan utøve bedre kontroll over dette fisket, sier Ingebrigtsen. (…)»
«Fiskarlagslederen er klar på at fiskerne er glade for at statsråden har vist handlekraft i saken.
– Vi har jo sett eksempler på teiner som har stått i flere måneder. Vi kan ikke ha det sånn. Det var viktig at denne regelendringa kom.»

Det ble også referert til det omtalte rederiet:

«De 800 teinene som ble tatt opp på nordre Helgeland, tilhører Arctic Sea Harvest.
Daglig leder Ilone Giske har blant annet uttalt i en pressemelding at de ‘beklager at rederiets teiner har blitt liggende for lenge i havet’. Giske peker i pressemeldingen på ‘krevende måneder for rederiet’.»

Videre kom det frem at Dyrevernsorganisasjonen Dyrenes Rett har anmeldt rederiet «for grovt brudd på dyrevernsloven», og at «Fiskeridirektoratet prioriterer saken og vurderer anmeldelse av bedriften».


Lørdag 5. juni 2020
het det i en ny nettartikkel: «Mattilsynet anmelder rederi i Lofoten for dyremishandling». I artikkelen forklarte en seniorinspektør grunnlaget for anmeldelsen:

«– Når teiner står uten tilsyn så lenge, så vil det i alle fall medføre en fare for unødvendig dyrelidelser for fisk og krabbe i dette tilfellet. Det at de blir stående innestengt over lengre tid. (…)
Han beskriver det som en ‘relativt stygg sak’.
– For fisk og krabber som går i teinene vil det medføre en betydelig lidelse, slik som vi ser det.
– Ut ifra det bakgrunnsmaterialet vi har fått kan det se ut som om denne typen praksis ved å la teinene stå i havet over lengre tid, er noe som har skjedd over flere år, og det kan også se ut som om teinene har stått ganske mange måneder uten noe form for røkting av gangen.»

Det ble opplyst at selskapet ikke var orientert om anmeldelsen da NRK kontaktet deres advokat:

«– Vi har ikke fått beskjed fra politiet eller Mattilsynet. Det er politiet som viderebringer en slik beskjed. Det kan ta litt tid. Antakeligvis vil vi kunne lese anmeldelsen neste uke og si noe mer om saken da, sier Bendiksen.
I en pressemelding 13. mai beklaget daglig leder i Arctic Harvest og Arctic Sea Harvest, Ilone Giske.
Her skrev hun at de jevnlig foretar røkting og flytting av sine teiner, og at situasjonen som oppstod var et unntakstilfelle. Hun pekte også på ‘krevende måneder for rederiet’.»


Tirsdag 27. juli 2020
skrev NRK om «Nytt beslag av flere hundre teiner med kannibalisert fisk»:

«Nylig hentet Kystvakta opp nesten 300 nye forlatte teiner med skadet og kannibalisert fisk og krabber. Det er det første store beslaget etter at røktingsplikten ble innført 1. juni.»

Det kom frem at de tidligere omtalte 800 teinene som ble hentet opp «ble gjort nord i Meløy kommune og var eid av det Lofot-baserte rederiet Arctic Sea Harvest», og at det nylige funnet av 300 nye teiner er fra samme rederi:

«237 av dem er krabbeteiner som er funnet utenfor Fugløya i Gildeskål kommune. I tillegg har de beslaglagt rundt 40 snegleteiner i Steigen.
Teinene skal ha ligget der siden i fjor høst.
Dette er det første store beslaget gjort etter den nye forskriften røktningsplikten som kom 1. juni.»

Det kom frem at rederiet ikke ønsker å kommentere saken:

«Arctic Sea Harvest skriver i en e-post til NRK at de holder kommunikasjon med Fiskeridirektoratet når det gjelder saker relatert til rederiet.
Utover dette har ikke rederiet noen kommentar.
Rederiet bekrefter at Kystvakten ikke har kontaktet dem angående denne aksjonen.
De har tidligere beklaget hendelsen i en pressemelding.
De har også bedt om ro på grunn av personhets som har oppstått i kjølvannet av medieoppslagene.»

Nederst i artikkelen la NRK inn følgende merknad etter publisering:

«NRK har gjort noen endringer i teksten: Det stod opprinnelig at Arctic Harvest er et søsterselskap av Arctic Sea Harvest. Det stemmer ikke, men selskapet har samme daglige leder. Det stod også at regelverket ble endret etter det første store funnet av teiner. Det riktige er at departementet jobbet med å endre regelverket før funnene. Faktaboksen er oppdatert med at rederiet også er anmeldt av Dyrevernalliansen.»

Det var for øvrig lagt inn videobilder fra Fiskeridirektoratets og Kystvaktens første tokt i flere av publiseringene.

Videre ble saken også omtalt i nyhetsinnslag på tv.

Samme dag som den første nettartikkelen ble publisert, mandag 11. mai 2020, ble saken omtalt i Dagsrevyen i et innslag omtrent 35 minutter ut i sendingen. I introduksjonen til selve innslaget, sa studiovertene:

«Hundrevis av krabbeteiner har stått i havet siden i fjor høst, og fisk og sjødyr som er fanget i disse spiser hverandre. Og fiskeriministeren kaller det dyremishandling, og vil ha strengere lovverk.»

Saken ble også omtalt samme kveld i distrikts-nyhetssendingen i Nordland. Her ble det også henvist til omtalen på nett (se innslag 1, 2 og 3, sekr.anm.).

Distriktsnyhetene i Nordland fulgte også opp saken i sendingen torsdag 14. mai 2020, omtalt i innslag 3, 4 og 5 under headingene: «FISKEKRIM», «Flere krabbeteiner i havet», og «Arctic Sea Harvest anmeldt av dyrevernorganisasjon». Det kom her frem at «det eine selskapet, Arctic Harvest» var slått konkurs, og selskapets advokat uttalte seg om dette.

Konkursen og saken ble også samme dag, torsdag 14. mai 2020, omtalt i radio, i distriktssendingen Nordland i dag, først i «Nyhetsbildet i Nordland» (08:50 ut i sendingen), deretter under headingen «Arctic Harvest konkurs» (14:27 ut i sendingen). 

 

KLAGEN:  

Klager A er produksjonsselskapet Arctic Harvest AS og daglig leder, Ilone Giske.

Slik klager ser det, har NRK publisert flere feil og ikke utøvd tilstrekkelig kildekritikk.

Klager reagerer spesielt på at daglig leder (Giske) ble navngitt og feilaktig omtalt som daglig leder av rederiet Arctic Sea Harvest: «Ilone Giske er ikke daglig leder i Arctic Sea Harvest. Arctic Harvest som produksjonsselskap har ingenting med teinesaken å gjøre, heller ikke identifisering av selskapets daglige leder.» «Å bli identifisert i en påstått dyremishandlingssak har medført et karrieredrap på meg som person. Jeg har arbeidet med fiskehelse nesten hele mitt yrkesliv. Hele min troverdighet ble tatt bort.»

Slik klager ser det, er «dyremishandler/dyremishandling» et stigmatiserende begrep, som har bidratt til forhåndsdømming. Det opplyses at selskapet måtte legge ned egen Facebook-side etter den første publiseringen der ordet «sjømatbedrift» ble benyttet, fordi det kom så mange «negative kommentarer, hets og hat». Klager skriver: «Selskapet ble synonymt med dyremishandling.»

Det anføres videre at det i forbindelse med en pressemelding fra rederiet (Arctic Sea Harvest, klager B, sekr. anm.) ble presisert overfor NRKs journalist at det var rederiet som uttalte seg i pressemeldingen. NRK henviste likevel til at pressemeldingen kom fra Giske. Klager skriver: «Det er også gjentatte ganger presisert at Ilone Giske ikke er daglig leder i Arctic Sea Harvest.»

Klager innvender at NRK dessuten feilaktig har omtalt Arctic Harvest som morbedriften (og Arctic Sea Harvest som underselskap): «Det indikerer underliggende avtaler mellom produksjonsselskap og rederi som er i strid med deltakerloven. Det ville være enkelt å søke Brønnøysundregistrene for å finne ut at dette ikke stemmer. Journalist og redaktør ble gjort oppmerksomme på dette ved gjentatte anledninger.»

Videre reagerer klager på at NRK filmet området «tilhørende et uskyldig produksjonsselskap» (Arctic Harvest AS), og at bildene ble brukt i omtalen av rederiet og anmeldelse for brudd på dyrevelferdsloven, når produksjonsselskapet altså ikke hadde noe med saken å gjøre. Det samme gjelder omtalen av selskapets konkurs. Slik klager ser det, ble konkursen dessuten omtalt på en måte som kunne forlede en til å tro at Arctic Harvest også sto bak teiner i Trondheimsfjorden. Klager reagerer videre på at konkursen ble omtalt under headingen «fiskekrim» (på tv), og skriver: «Arctic Harvest var ikke i søkelys for noe som kan indikere at headingen var fiskerikrim.» «Arctic Harvest var ikke i myndighetenes søkelys for noe som helst klanderverdig. Det var kun NRK som satte selskapene i sammenheng. Og dermed påførte daglig leder i Arctic Harvest et karrieredrap.»

Etter klagers mening skulle NRK rettet og beklaget. Dessuten mener klager at det ikke ble gitt samtidig imøtegåelse, da NRK ikke skal ha informert om «at Fiskeriminister og toktleder fikk komme til orde med stigmatiserende beskyldninger». Slik klager ser det, handlet det om beskyldninger «som ledet til forhåndsdømming og de videre konsekvenser som saken gav, både personlig, for familie og for firmaet Arctic Harvest AS og dets aksjonærer og ansatte».

Når det gjelder NRKs forklaring på at omtalte ble navngitt – «at rederiet/ produksjonsselskapet var en så stor aktør at andre kunne føle seg mistenkeliggjort» – mener klager at det «faller på sin egen urimelighet», og at det ikke var noen grunn til å identifisere: «Hverken Arctic Harvest eller Arctic Sea Harvest var noen sentral aktør i bransjen.»

Klager skriver: «Produksjonsselskapet hadde ingenting med saken å gjøre, heller ikke jeg. Selv om jeg hjalp min mann med korrespondanse på norsk i rederiet.» «At jeg har hjulpet min mann med å skrive brev/tilsvar gjør meg hverken til daglig leder eller ‘medskyldig’ i det han gjør.» «Konsekvensene av identifisering ble at børsnotert investor fra Canada og to norske investorer trakk seg og selskapet mistet kontrollen over gjeld. Konkurs var et faktum.»

Klager fortsetter: «Jeg håper at PFU kan bidra til at det gis en reaksjon på slik journalistisk fremferd sånn at ingen andre må oppleve belastningen av å bli stigmatisert, forhåndsdømt, drapstruet, og utsatt for et umenneskelig trykk av usannheter som ikke kan bekjempes. Spesielt i sosiale media, hvor click bait ingressene førte til ytterligere belastning i tillegg til sakens tekst.

For vår familie fikk denne saken ekstreme konsekvenser, hvor vi mistet helse, nattesøvn, økonomi og investeringer over natten uten at man møtte forståelse fra de som satt med regien.

Jeg håper også at PFU kan sette et søkelys på praksisen som foregår hvor kommunikasjonsavdelinger i de forskjellige departement og direktorat kan legge føringer for hvordan media skal dekke en sak. Dette uten at media selv setter et kritisk søkelys på setting og agenda.»

I lys av ovennevnte anføres det brudd på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):
2.1, 3.2, 4.1, 4.3, 4.4, 4.5, 4.6, 4.7, 4.13 og 4.14.

 

Klager B er rederiet Arctic Sea Harvest, som også mener NRK har publisert feil, og urettmessig identifisert bedriften. Det anføres at omtalen er stigmatiserende, forhåndsdømmende og ensidig vinklet, der rederiet ikke har fått komme samtidig til orde.

Klager skriver at teinene ikke sto ulovlig ute, og at det ikke var noen røktingsplikt på disse: «Teinene var ikke forlatt. De var, om noe, lagret i sjø.» Det reageres også på publiserte påstander om at teinene har stått uten å bli brukt, at klager hadde fått pålegg om å fjerne teinene, men valgte ikke å gjøre dette: «Dette er bevisst løgn. Journalisten hadde tilgang til all informasjon og visste, før publisering, at dette ikke var et korrekt utsagn. Rederiet var i kontakt med Fiskeridirektoratet i henhold til forvaltningsloven. Under nedstenging av Norge i den stille uke før påske skulle det kommet et varsel fra Altinn. Dette varslet kom ikke frem til rederiet. Dokumentasjon på dette ble sendt til NRKs journalist. Rederiet visste ingenting om aksjonen og journalisten har sendt et spørsmål om dette til Fiskeridepartementet og deretter selv avblåst spørsmålet på bakgrunn av informasjon fra Fiskeridirektoratet. Enhver informasjon gitt av rederiet er blitt oversett.»

Klager mener det er «bevisst feilinformasjon» når det hevdes at teinene har ligget i nesten ett år. Klager skriver: «Rederiet har vært sitt ansvar bevisst og holdt løpende kommunikasjon med Fiskeridirektoratet.»

Klager anfører også: «At teinene står i havet betyr ikke at de ikke er i bruk. (…) Å forhåndsdømme bruken av teinene som kriminelt er en type forhåndsdømming som vi ikke har sett før av landets ministre og journalisten burde ha innsett at dette kunne bli stigmatiserende og forhåndsdømmende.»

Etter klagers mening har NRK publisert titler, headinger og ingresser som kan misforstås «dit hen at rederiet allerede var dømt for dyremishandling og brudd på dyrevelferdsloven og havressursloven». Ifølge klager ble uttalelsene «presentert som en sannhet» i flere artikler.

Klager anfører at det derimot ikke er konstatert dyremishandling, og mener NRK burde fått frem at ministerens uttalelse var hans «personlige mening». Slik klager ser det, blir det en minister sier oppfattet som en sannhet, og belastningen av å være den omtalte og identifiserte i sammenhengen er «overveldende»: «Selv om det er fiskeriministerens uttalelse burde NRK ikke har brukt denne stigmatiserende overskriften [Fiskeriministeren sjokkert etter tokt utenfor kysten: – Det er dyremishandling]. Det er forhåndsdømmende og vi fikk ikke vite på forhånd at fiskeriministeren var med på toktet, at dette var planlagt på forhånd.»

Klager opplyser at rederiet er et lite enkeltmannsforetak med én båt som var havarert. Slik klager ser det, burde NRK visst «at identifisering av rederiet med dyremishandling som agende ville få fatale konsekvenser». Klager anfører: «[R]ederiet ble benyttet som et skrekkeksempel på problemstillingen. Det var andre som hadde mange flere teiner stående ute, disse ble ikke identifisert og uthengt. Identifiseringen førte til langvarig hets og drapstrusler.»

Etter klagers mening har NRK også fremstilt det som om det handlet om «en villet handling og ikke et resultat av uheldige omstendigheter». Klager påpeker: «Det er ingen som lar fisk og sjødyr plages i måneder med vilje.»

Klager avviser videre at det skulle være dekning for uttrykket «kannibalisert fisk»: «All fisk er kannibaler eller spiser på/av hverandre.» Etter klagers mening spekuleres det også i omtalen av saken, og brukes andre stigmatiserende begrep som «pint».

Slik klager ser det, har NRK dessuten «bedt om uttalelser fra flere aktører og fiskarlag uten at rederiet har fått muligheten til å gi samtidig [imøtegåelse] på disse alvorlige beskyldningene». Det henvises i denne sammenheng blant annet til påstanden om dyremishandling og bruk av betegnelsen fiskekrim i en av NRKs headinger.

Videre reagerer klager på tittelen «Vil endre regelverket etter funn av 800 forlatte teiner». Klager anfører: «Overskriften viser igjen til et funn. Teinene var ikke etterlatt, de var ikke mistet. Alle visste hvor teinene stod.» «Rederiet har vært i kontinuerlig dialog med Fiskeridirektoratet. NRK hadde informasjon om dette og kunne også ta ut fra offentlig postjournal den korrespondansen som hadde vært i saken. Identifisering førte igjen til umenneskelig belastning for rederiet og familien.»

Klager mener også det fremstilles som «at røktingsplikt er noe som er kommet som en følge av denne aksjonen. Det stemmer ikke. Saken om røktingsplikt hadde vært ute på høring og lå avglemt på fiskeriministerens kontor. Denne aksjonen ble benyttet for å henge forskriften på», skriver klager, som også tilføyer: «Det at rederiet er fremstilt som årsak til regelendring har ført til en stor belastning i form av hat og hets fra andre yrkesfiskere.»

Som klager A, innvender klager B også at Arctic Harvest og Ilone Giske ikke hadde noe med denne saken å gjøre, noe NRK skal være gjort oppmerksom på flere ganger: «NRK har tatt seg inn på området hvor Arctic Sea Harvest hadde forretningsadresse og filmet området, utstyr og identifisert feilaktig et produksjonsselskap som ikke hadde noe med saken og gjøre. Presentasjonen er gjort slik at man kunne forstå både rederiet og produksjonsselskapet som et. I noen artikler står det at det er søsterselskap/morselskap. Dette antyder ulovlige underliggende avtaler og er forbudt i henhold til deltakerloven.» «Arctic Sea Harvest er ikke søsterbedrift til Arctic Harvest.»

Det legges videre til at saken om at Arctic Harvest er konkurs, ikke har noe med Arctic Sea Harvest å gjøre: «Dette har ingenting med Arctic Sea Harvest å gjøre. Identifisering av Arctic Sea Harvest medvirker til å forsterke inntrykket av at det finnes underliggende ulovlige avtaler.»

For øvrig mener klager at NRK har latt seg bruke i «planlegging» og «til å markedsføre (…) en ny statlig app og gjennom dette være med på å fremme/promotere gjennomføring av en lovendring som var avglemt og som måtte tilpasses en ‘sak’».

Slik klager ser det, skulle NRK vært mer kritisk og undersøkt «om det var bakenforliggende årsaker til at akkurat dette rederiet ble ‘valgt’ som sak for forvaltningen». Det vises til vedlagte «resultat av innsyn», som ifølge klager «viser hvordan Fiskeridirektoratet, sammen med NRK og Fiskeridepartementet, planlegger markedsføring av Fritidsfiskeappen».

Etter klagers mening er rederiet «et offer for en forvaltningsmessig forsømmelse i henhold til forvaltningsloven»: «Både journalist og redaktør ble gjort oppmerksomme på at rederiet ikke hadde mottatt varsel om vedtak og dermed var helt uvitende om aksjonen som førte til teinesakens første publisering 11. mai. Rederiet hadde ikke fått klagemulighet og heller ikke fått rett til å be om oppsettende virkning i henhold til forvaltningsloven.»

Klager skriver: «NRK har ikke tatt hensyn til informasjon gitt av rederiet i forkant av publisering og informasjon etter hvert som innsyn kom inn og de underforliggende årsakene ble belyst. Det ble forventet at NRK tok hensyn til gitt informasjon selv om rederiet ikke ville uttale seg etter å ha blitt fratatt muligheten til samtidig i imøtegåelse av beskyldning om dyremishandling. Vedlagt epostkorrespondanse.»

I lys av ovennevnte anføres det brudd på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):
1.2, 1.4, 1.5, 2.1, 2.3, 2.7, 3.2, 4.1, 4.2, 4.3, 4.4, 4.5, 4.7, 4.11, 4.13, 4.14

 

TILSVARSRUNDEN:

NRK svarer samlet på klage A og B, og avviser at det er brutt god presseskikk: «Saken har blitt dekket etter vanlige journalistiske prinsipper, den baserer seg på fakta om tilsyn, i tillegg til senere reaksjoner og utvikling i saken.»

Om bakgrunnen for saken opplyser NRK: «9. mai i fjor ble NRK invitert av Fiskeridepartementet til å være med Kystvakten på tokt etter forlatte fiskeredskaper. Kystvaktskipet KV Heimdal hentet i løpet av tilsynet opp ca. 800 teiner, og senere nye ca. 300 teiner tilhørende Arctic Sea Harvest (ASH). NRK kjente på forhånd ikke til hva som skulle undersøkes, eller hvilket rederi/hvilke rederier teinene tilhørte. Teinene hadde ligget i sjøen i lang tid, og det ble funnet svært mange døde krabber og fisker da de ble hentet opp og undersøkt. På bakgrunn av dette laget NRK nyhetssaker om dette som ble publisert 11. mai på nett og tv. Etter dette fulgte redaksjonen sakens utvikling og har publisert en rekke oppfølgingssaker etter vanlige nyhetskriterier.»

Når det gjelder forholdet mellom de to omtalte selskapene og relevansen av å omtale klager A, skriver NRK: «Rederiet Arctic Sea Harvest er et som enkeltmannsforetak registrert på Ilone Giskes ektemann, Christopher McAllister. ASH har ervervstillatelsen til å drive fangst og er juridisk ansvarlig for teinene. Ekteparet Giske og McAllister står begge som eiere av AH, som er landanlegget. Selskapene har samme adresse og samme kontaktinfo oppgitt.

Giske oppgir i mailsignatur å være ‘manager’ for Arctic Sea Harvest/Arctic Harvest. (se vedlegg 8) Det er også Giske som gjennomgående har stått for all kommunikasjonen med offentlige myndigheter i denne saken på vegne av ASH, med tittel ‘manager’ i korrespondansen. (se vedlegg 8)»

Videre opplyses det at NRKs valg om å identifisere, bygger på at «selskapet/ene er en sentral aktør i bransjen med blant annet hyppig medieomtale» (se lenker i tilsvaret, s. 4, sekr. anm.). NRK viser også til at klager A (Giske) selv deltok i debatten om teinebeslaget i sosiale medier (se vedlegg 7): «Klager tok altså selv en aktiv rolle i debatten i kommentarfeltet under NRKs først publiserte sak, men uten å tilkjennegi sin egen rolle i saken. Disse kommentarene ble senere slettet av klager.»

For øvrig argumenterer NRK for at identifiseringen hindrer mistenkeliggjøring av andre: «I den forbindelse nevner vi også at vi etter publisering av de første sakene 11. mai [der NRK ikke identifiserte, sekr. anm.] fikk reaksjoner fra andre aktører som mente at de var blitt mistenkeliggjort på grunn av NRKs anonymisering[.]»

NRK legger dessuten til grunn at «rederiet (ASH) har fisket krabber og snegler som er levert til sjømatbedriften (AH)». NRK anfører: «Juridisk ekspert på forvaltningsrett Alf Petter Høgberg ved Universitet i Oslo, påpeker til NRK at Arctic Harvest (AH) kan stilles til ansvar strafferettslig gjennom medvirkning og/eller å ha styrket Arctic Sea Harvest`s mulighet til den handling selskapet/selskapene eventuelt politianmeldes for. Samlet mener NRK det er grunnlag for å identifisere begge selskapene og Ilone Giske som (…) representant for selskapene[.]»

Slik NRK ser det, er saken for øvrig «gjengitt saklig, nøkternt og basert på fakta». Det vises til Havressursloven, og NRK mener det var dekning for å hevde at teinene var forlatte, og at forholdene var ulovlige. NRK anfører også at klager selv (B) har beklaget at teinene ble liggende for lenge.

NRK skriver: «Øvrige opplysninger i sakene fra ansvarlige myndigheter er gjengitt med tydelige kildehenvisninger. Påstander fra fiskeriministeren om dyremishandling er gjengitt i sitats form. Klager fikk disse utsagnene fremlagt før publisering og ble gitt mulighet til å kommentere statsrådens uttalelser.

Klager uttrykte på et tidspunkt ønske om å kommentere utsagnene fra fiskeriministeren, men med forutsetning at NRK arrangerte et møte med klager og fiskeriministeren (se vedlegg 10). NRK kunne naturligvis ikke legge til rette for et slikt møte, men tilbød igjen klager å kommentere forholdene i saka uten å få nærmere svar. (se vedlegg 11)»

Når det gjelder rederiets (klager Bs) påstand om «forvaltningsovergrep», og at NRK ikke sjekket forholdende rundt varsel sendt ASH før teinene ble hentet opp, opplyser NRK at påstanden ikke lot seg verifisere: «NRK har likevel gjentatt i flere saker at rederiet hevder de ikke fikk varsel før 4. mai, som var få dager før aksjonen ble gjennomført.»

Videre erkjenner NRK at det var feil å bruke «sjømatbedrift» i tittel (i publisering 12. mai): «[S]aken handlet om rederiet Arctic Sea Harvest, og de to bedriftene ble blandet sammen fra vår side. Feilen ble rettet så snart redaksjonen ble gjort oppmerksom på dette, og merknad om rettelsen ble lagt inn i artikkelen[.]»

NRK vedgår også at det var upresist å skrive «at Arctic Sea Harvest er et søsterselskap av Arctic Harvest, og at regelverket rundt håndtering av teiner hadde blitt endret etter funnet av de forlatte teinene i mai» (publisering 27. juli). Det opplyses at også dette ble endret og presisert da NRK ble gjort oppmerksom på dette dagen etter.

Slik NRK ser det, handler dette imidlertid om «enkeltstående feil og unøyaktigheter som ikke var sentrale i den totale dekningen av saken».

NRK er også uenig i at det er stigmatiserende og ikke dekning for tittelen der fiskeriministeren uttaler at det handler om dyremishandling: «Det er dokumentert gjennom bilder i artikkelen at det ble funnet sterkt skadede fisk og krabber på tilsynstoktet, og lignende skader ble funnet hos et stort antall dyr i teinene som ble tatt opp og undersøkt. Rederiet har selv vedgått at teinene skulle vært tatt opp tidligere. I en slik sammenheng mener vi at NRK må kunne videreformidle en uttalelse fra den ansvarlige statsråden på området om at han mener dette er dyremishandling. Det framgår klart av tittelen at dette er statsrådens oppfatning, og klagerne fikk også anledning til å svare på denne påstanden.»

Om kontakten med klagerne opplyser NRK at redaksjonen først kontaktet Giske (klager A) 10. mai (se vedlegg 1): «Giske tok kontakt tilbake til NRKs reporter, der hun muntlig bekreftet at teinene tilhørte deres rederi. Klager gav uttrykk for at hun ikke ønsket å la seg intervjue om saken, men ville gi en generell kommentar (…)»

Ny kontakt ble tatt påfølgende dag, 11. mai (se logg, vedlegg 2). Det handlet om «imøtegåelse av kritikk rettet mot rederiet etter funn av teinene». NRK skriver: «NRK laget egen sak da klagerne sendte ut pressemelding og har løpende tilbudt klager ytterligere kommentar/tilsvar til alle saker.» «NRK mener at klagerne i denne saken har fått muligheter til å kommentere alle påstander rettet mot klager i den løpende dekningen, men klagerne har i varierende og begrenset grad benyttet seg av disse mulighetene.»

(Se for øvrig vedlegg angående ytterligere kommunikasjon mellom partene, sekr. anm.)

Når det gjelder klagers påstander knyttet til redaktøransvaret og kravet til uavhengig og kritisk journalistikk, i møte med kommunikasjonsrådgivere, understreker NRK: «Det eksisterer ingen bakenforliggende bindinger mellom NRKs redaksjon og myndighetene og dermed heller ingen forhold det burde vært opplyst om (VVP 2.3), og ingen utenforstående har prøvd å øve innflytelse på vårt redaksjonelle innhold (VVP 2.1). Journalistikken NRK har drevet i denne saken er etter vårt syn helt i tråd med pressens samfunnsrolle slik det er beskrevet i VVP 1.2, 1.4 og 1.5 – vi vil i denne sammenheng også vise til VVP 1.3 om at pressen ikke skal gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt og fri informasjonsformidling.»

NRK avviser også «enhver form for delaktighet i myndighetenes planlegging av aksjonen som var utgangspunkt for vår omtale». NRK opplyser at det aldri ble stilt noen forutsetninger for deres tilstedeværelse under aksjonen: «Vi har heller ikke på noen måte vært involvert i lansering av noen app, eller kobling av denne til tilsynstoktet vi fikk være til stede på, og VVP 2.7 kan derfor ikke være utfordret her. Påstander i klagene om ‘hemmelige avtaler’ og koblinger mellom NRKs journalist/redaktør og ansvarlige myndigheter er fullstendig grunnløse og udokumenterte.» Det påpekes at vedlagte innsynsbegjæringer fra klager «viser til en ordinær kommunikasjon mellom klager og journalist om tilsvar til saken».

Avslutningsvis anfører NRK: «Sjømatbransjen er en stor og viktig næring i Norge. Den utgjør en viktig del av livsgrunnlaget for mange kystsamfunn i Norge, samtidig som det de siste årene har blitt et større fokus på dyrevelferd og forsvarlig drift og forvaltning. Når det under et tilsynstokt blir avdekket et svært stort omfang av forlatte teiner med døde sjødyr mener vi dette er en sak av klar allmenn interesse.»

 

Klager A og B har formulert et felles tilsvar.

Slik klagerne ser det, er omtalen ikke basert på fakta.

Når det gjelder NRKs henvisning til Havressursloven, påpeker klagerne at den sier «unødvendig etterlate reiskapar» (klagers utheving, sekr. anm.). Slik klager ser det, åpner det opp for «en regulering av tolkningen». «Det ble ikke gitt sitat fra jurister eller påtalemyndighet i forhold til NRK sin tolkning», skriver klager, som også avviser at teinene var forlatte: «De var meldt inn til Kystvaktsentralen. Det var dialog mellom rederi og Fiskeridirektorat (vedlegg 2).»

Klager skriver også: «NRK kunne selv, ved offentlig innsyn, fått tilgang til sakskorrespondansen med Fiskeridirektoratet. Denne ville bekreftet opplysninger gitt i samtale, at fartøyet var skadet, at det var bakenforliggende forhold til at teinene ikke var tatt opp (Vedlegg 2). Ikke forlatt, og ikke etterlatt unødvendig, like fullt beklageligvis for lenge sett i lys av Covid-19 og skade på fartøy. Senere i dekningen ble det innhentet dokumentasjon på dette, men vinklingen ble ikke endret.»

Klager opplyser også at NRK allerede 10. mai var orientert om at deres advokat hadde kontaktet Fiskeridirektoratet om at varselet om vedtak ikke var mottatt (se vedlegg 6). Klager anfører: «Journalist lovte å ikke publisere sak før manglende varsel var undersøkt (vedlegg 7). Først i mail til dep 13. mai har NRK forsøkt å undersøke dette, for så å avblåse undersøkelse selv minutter etterpå (Vedlegg 8). Dette burde blitt undersøkt etter lovnad mandag 10. mai før publisering. At NRK skriver i PFU-tilsvar at rederiet hevdet at de ikke fikk varsel før 4. mai (da fristen gikk ut) er helt feil. Rederiet ble informert om aksjonen av uvedkommende på messenger om kvelden 7. mai. Da var aksjonen allerede i gang. Rederiet fikk ingen informasjon om at NRK skulle delta da alle instanser ble kontaktet fredag 8. mai for å forsøke å redegjøre for hvorfor varsel om vedtak ikke var kommet til rederiet og hvorfor rederiet ikke var blitt forsøkt kontaktet på annet vis i hht forvaltningsloven.»

Etter klagers mening underbygges «den dårlige etterretteligheten» dessuten av feilaktige påstander i titler, og klager mener vinklingen var bestemt på forhånd: «Det ble filmet logo og produksjonsanlegg, og filmen ligger enda, selv om overskriften ble endret (https://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-nordland/202005/DKNO99051420/avspiller).»

Klager tilføyer at også feilaktige opplysninger om «søsterbedrift og at AH var under etterforskning», fortsatt ligger ute (https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-nordland/sesong/202005/DKNO02009220).

Klager anfører: «Selv i teinesak 2  27. juli, etter endeløs kommunikasjon var etterretteligheten ikke til stede og nye feilaktige opplysninger kom ut. Klager mener at feil ikke har vært enkeltstående, men har gitt et bilde på en unyansert dekning av en pågående sak.»

Videre mener klager at det i et av nyhetsinnslagene ble publisert en uttalelse fra en inspektør i Fiskeridirektoratet som gikk på at «om dette hadde vært i en fjøs på land hadde de aldri fått lov til å drive med dyr lengre». Dette er klippet bort i ettertid, mener klager (se vedlegg 9). Klager finner «det svært betenkelig at NRK fjerner deler av klipp uten å opplyse om det», og anmoder PFU om å be om råopptak.

For øvrig mener klager at når det gjelder «dokumentasjon via bildemateriale» vises en «ukritisk holdning». Klager skriver: «Det er ikke NRK, minister eller direktorat som skal dømme (…) NRK visste at Fiskeriminister og inspektør hadde gitt uttalelsene. Disse ble ikke forelagt klager før publisering (Vedlegg 11).»

Klager påpeker også: «I alle kongesnegleteiner lå det knuste krabber. Dette er agn. Ikke ‘dyremishandling’. NRK har ikke sjekket faktiske forhold på dette fisket.»

Videre mener klager at det gjennom innsyn, som også er videresendt NRK (20. juli), kommer frem at «NRK har spredt rykter til departement og direktorat i forhold til andre mulig ulovlige forhold, (…) uten å ha tatt kontakt med ASH/AH/IG (Vedlegg 3)».

Klagerne mener også invitasjonen NRK fikk av Fiskeridepartementet gjaldt et «planlagt oppdrag», og at «Fiskeridirektoratet var oppdragsgiver». Klagerne skriver: «NRK kjente til oppdraget både på forhånd og før publisering, rederiet og navnet på båten var gitt i kommunikasjon mellom dep og NRK (vedlegg 3). NRK var aktiv i å presse frem teinesak 2 (vedlegg 4).» Slik klager ser det, skulle NRK kontaktet klager «i forkant av aksjonen».

Etter klagers mening er mulighet for imøtegåelse/tilsvar «gitt på usanne vilkår og i ettertid». Klager skriver: «AH/ASH/IG fikk ikke utsagnene fra Fiskeriminister og inspektør med påstander om dyremishandling før publisering 11. mai. ASH/AH/IG visste ikke om Fiskeriministerens og NRK sin deltakelse på toktet som begynte 7. mai før 10. mai da journalist tok kontakt pr. telefon, først til en av de ansatte, så direkte til IG. Messenger i vedlegg 1 ble sendt til Gammeldagsmat. Det er ikke registrert henvendelser fra NRK til Christopher McAllister. Det er ikke gitt bevis fra NRK sin side om at påstandene ble forelagt ASH/AH/IG på forhånd før publisering.

Vedlegg 10 fra NRK er datert 13. mai, to dager etter en ensidig negativ vinkling hvor ASH/AH/IG tilbyr seg å gi motsvar på beskyldninger om dyremishandling under forutsetning at Fiskeriminister stiller samtidig for å unngå videre ensidige oppslag (…)

Vedlegg 11 fra NRK er datert 16.mai, 5 dager etter første publisering, i messenger og kommer som en reaksjon på oppslag.»

Om kontakten med NRK, opplyser klager også: «Etter avtale med journalist ble historie om manglende varsel fortalt. Det ble gjort avtale om videresendelse av underlagsinformasjon for NRK sin videre undersøkelse av dette. Det ble gitt løfte om å ikke publisere sak før dette var undersøkt. Løfte stemmer ikke overens med kommunikasjon med dep/dir i innsyn (Vedlegg 8) Uttalelsen til rederiet ble gitt på signal om dårlig dyrevelferd. Klagere ble ikke forelagt inspektør og ministers anklagende og forhåndsdømmende påstander. Vedlegg 11 viser ikke at klagere var gjort kjent med uttalelser fra minister og inspektør. Sms med uttalelse ble referert fra Ilone Giske, identifisert, selv om det ble spesifisert i sms at dette var rederiets uttalelse. Journalist brøt avtale om publisering og uttrykte at avgjørelse om identifisering lå på et høyere plan, at hun var imot det. Alle tilbud om tilsvar har vært i ettertid.»

Slik klager ser det, ville det vært «fånyttes å forsøke å rettferdiggjøre eller forklare ‘Dyremishandling’». Klager påpeker: «[D]ette er selvfølgelig noe NRK vet godt. (…) Klagere hadde ingen reell mulighet til å balansere saken med motsvar. Etter en lang tråd med kommunikasjon 12. mai fikk klagere beskjed kl 17.22 via sms om at det skulle publiseres ytterligere en sak i Dagsrevyen. Klagere fikk ikke mulighet til å uttale noe, heller ble de ikke forespurt om det. (Vedlegg 12)»

Med hensyn til forholdet mellom de omtalte, påpeker klagerne at de ikke er gift, men bor på samme adresse: «Reder har engelsk som morsmål. I korrespondanse med myndigheter har samboer Giske ført pennen. For enkelthets skyld ble signatur utformet som i NRK sitt vedlegg 8. Dette betyr ikke at Giske er daglig leder i enkeltmannsforetaket. Gjentatte ganger har NRK blitt gjort oppmerksomme på eierforholdet og at Giske ikke er daglig leder for ASH (Vedlegg 5)»

Klagerne anfører: «Giske og McAllister var minoritetseiere i AH, hvor A M Seafoods i Fleetwood, England var majoritetseiere og hvor styreleder representerte majoritetseier. Det ville vært naturlig å identifisere majoritetseieren, om noen skulle identifiseres.»

Videre innvender klager at lenkene NRK har vist til, som argument for at klagerne skulle være «hyppig» omtalt, er fra 2014, 2016 og 2018. Klager anfører også: «En undersøkelse fra Norges Råfisklag ville redegjort for størrelsen på begge firma og satt saken i perspektiv.

Giske burde ikke tillegges et ansvar for ASH for å redegjøre for eierposisjoner eller stilling for å kunne uttale seg saklig i en debatt i sosiale media. Etter å ha blitt gjort oppmerksom på at dette ville bli benyttet som grunnlag for identifisering ble innlegget slettet. (…)

At Giske har skrevet/signert på kontakt med offentlige myndigheter er vel ganske normalt i et samboerskap, uten at det gir hverken offentlig rolle eller ansvar.

At NRK tillegger AH et mulig juridisk ansvar som fiskekjøper, basert på en minoritets aksjepost faller på sin egen urimelighet.»

Etter klagers mening har NRK vinklet sitt innhold «mot markedsføring av fritidsfiskeapp og innføring av ny røktingslov». Klager skriver: «Innsyn viser liten troverdig behandling av bilder til videre bruk i markedsføring av app. (…) NRK sin dekning av saken var ensidig negativt vinklet opp mot dyrevelferd og spøkelsesfiske og en ny ministers markedsføring av seg selv. Andre problemstillinger ble ikke vurdert saklig opp mot dette for å gi balanse.

ASH er et yrkesrederi. I sakene vinkles det opp mot fritidsfiskeappen, noe som er fullstendig irrelevant siden yrkesfiskere har andre ordninger for tapt utstyr.»

Avslutningsvis uttrykker klagerne seg enige i at «søkelys på dyrevelferd er viktig». Klagerne undrer seg derfor over at «NRK ikke har vært villig til å balansere omfanget av problematikk i denne saken. Dette på tross av mange innspill fra klager. (Vedlegg 14)». Klager oppsummerer: «Faktakontroll har vært totalt fraværende i denne saken, noe rettinger har vist i ettertid. Det er ikke vist kildebredde da det ikke er presentert noen som kunne uttale seg positivt i saken. Å bli tilbudt å imøtegå anklager om dyremishandling i ettertid er ikke noe som kan balansere en sak. Dette er noe NRK vet, og kanskje derfor årsaken til at de ikke gav samtidig imøtegåelse i den første publiseringen.»

 

 

NRK bekrefter at redaksjonen satt på «opplysninger om at AH/ASH kunne være det aktuelle selskapet som eide teiene, men hadde ingen videre informasjon om størrelse og omfang.» NRK anfører at det er vanlig å ta kontakt med kilder «etter at premissene i saken foreligger», og NRK mener å ha fulgt vanlige journalistiske metoder i denne saken.

NRK bekrefter også at redaksjonen har lagt til grunn at Giske/McAllister er partnere: «Giske har til NRK ved gjentatte anledninger, tilkjennegitt at teinene tilhørte ‘dem’. Det er Giske som hele veien har uttalt seg på vegne av selskapene til NRK, sendt ut pressemeldinger og signert i korrespondansen med offentlige myndigheter.»

Det vises også til at epost-adressen der mye av kommunikasjonen med klager har foregått, har McAllisters navn: «NRK legger til grunn av både Giske og McAllister har hatt tilgang til denne epost-kontoen.»

Når det gjelder uttalelsen klager mener er klippet bort, avvises dette: «NRK har ikke redigert ut innhold i publisert arkivmateriale. NRK kan ikke se hvordan vedlegg 10 fra klager skal bevise noe som helst i denne sammenheng. NRK deler ikke råstoff av prinsipp.»

Videre fastholdes det at klager er gitt samtidig imøtegåelse: «NRK har hatt mange og lange samtaler med klager fra etter teineaksjonen 9.mai og har løpende gitt mulighet til å imøtegå kritikken i forkant før publisering. Uttalelsene fra fiskeriministeren vedrørende ‘dyremishandling’, mener NRK blir imøtegått fra klager via dette sitatet i de aktuelle artiklene og reportasjene.

‘Når det gjelder dyrevelferd mener rederiet at det er nettopp det de har jobbet hardt for å bedre i form av å ta vare på ressurser fra havet.’»

Med hensyn til innslag publisert 12. mai, påpekes det at dette var «det vinklet på kritikk av fiskerimyndighetene som fiskerlaget mente hadde reagert for seint». NRK opplyser at det likevel ble gitt klager «ny tilsvarsmulighet både muntlig og mail i god tid før publisering, der klager svarer at man ikke har noen kommentarer. (se mailkorrespondanse i vedlegg 3 og 4 i det første tilsvaret).» «Det ble også referert til tilsvar fra klager gitt dagen før i det aktuelle innslaget», tilføyer NRK.

For øvrig mener NRK at presentasjonen er saklig, og det fastholdes at det var grunnlag for å identifisere. «Som NRKs vedlegg viser, er klager blitt orientert om beslutningen for identifisering 12.mai. (se vedlegg 3 og 4)», opplyser NRK.

Utover dette avviser NRK at det er «vinklet mot markedsføring av en fritidsfiske-app», og NRK avslutter med å påpeke at mediet står fritt til å velge journalistisk vinkling og fokus.

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere publiseringer i NRK på nett, tv og radio etter at Kystvakten og Fiskeridirektoratet hentet opp flere hundre teiner som skal ha blitt liggende for lenge og skadet fisk og sjødyr. Fiskeriministeren kalte det «dyremishandling» og «fiskerikriminalitet». Det kom frem at teinene tilhørte rederiet Arctic Sea Harvest.

Klager A er produksjonsselskapet Arctic Harvest AS og dets daglige leder, som mener seg feilaktig trukket inn i saken og uthengt som dyremishandler. Klager anfører at selskapet og daglig leder ikke har noe med «teinesaken» å gjøre. Det reageres derfor spesielt på identifiseringen, og at selskapets konkurs ble omtalt i sammenhengen. Etter klagers mening har både NRKs kildekritikk og tilbud om samtidig imøtegåelse vært mangelfull, og omtalen har hatt store negative konsekvenser for klager med familie.   

Klager B er det omtalte rederiet Arctic Sea Harvest som også mener NRK har publisert feil og urettmessig identifisert bedriften. Det anføres at teinene verken sto ulovlig ute eller var forlatt. Klager henviser til at varselet om å fjerne teinene aldri nådde rederiet, og at NRK var gjort kjent med dette. Etter klagers mening er omtalen stigmatiserende, spekulerende, forhåndsdømmende og ensidig vinklet, og rederiet har ikke fått komme samtidig til orde.

For øvrig mener klagerne at NRK har latt seg bruke av Fiskeridirektoratet og -departementet i lanseringen av en ny statlig app.

NRK mener omtalen er saklig, basert på fakta, og med tydelige kildehenvisninger. Slik NRK ser det, er det gitt mulighet for kommentarer før publisering, og løpende i dekningen. NRK opplyser at omtalte rederi og produksjonsselskap har samme adresse og kontaktinfo, og NRK har lagt til grunn at klagerne er partnere. Daglig leder (klager A) har dessuten signert eposter som «manager» for både Arctic Harvest og Arctic Sea Harvest, og NRK mener det var grunnlag for å identifisere begge selskapene og daglig leder som representant for disse. Videre mener NRK at det handler om en sentral aktør i bransjen, og NRK opplyser at valget om å identifisere også skjedde for å hindre unødig mistanke mot andre. NRK erkjenner mindre upresisheter og feil, men uten større betydning for helheten. Det påpekes at det er publisert presiseringer og rettelser. For øvrig avvises påstandene om bindinger til myndigheter eller andre.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) konstaterer at det er anført brudd på en lang rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP). Når det gjelder påstandene om manglende redaksjonell integritet og uavhengighet, finner PFU ikke grunnlag for at NRK skulle ha vært ufrie i sine redaksjonelle valg i denne saken.

PFU forstår at det er krevende å havne i medienes søkelys, og mediene skal ta hensyn. Slik utvalget ser det, handlet det her imidlertid om en type sak og aktører som tilsa at NRK kunne bruke navn. Utvalget minner om at det ligger i pressens samfunnsrolle å informere om det som skjer i samfunnet, og sette søkelys på mulig kritikkverdige forhold, jf. VVP 1.4.

Ut fra dokumentasjonen som er forelagt, finner PFU det naturlig at NRK anså klagerne som partnere, og daglig leder (klager A) som den som uttalte seg i saken. Selv om både Arctic Harvest og Arctic Sea Harvest ble omtalt, mener utvalget at det kom tydelig nok frem at teinene som ble hentet opp, tilhørte rederiet Arctic Sea Harvest.

Slik utvalget ser det, måtte NRK også kunne omtale konkursen i produksjonsselskapet Arctic Harvest, selv om den ikke nødvendigvis var knyttet til selve «teinesaken». PFU merker seg at det kom frem at konkursen kun gjaldt Arctic Harvest, og at det altså handler om to atskilte selskaper.

PFU ser samtidig at NRK har publisert og erkjent enkelte feil og upresisheter, blant annet knyttet til beskrivelsen av bedriftene. Mediene skal tilstrebe en mest mulig korrekt fremstilling, jf. VVP 3.2, men journalistikken må også kunne forenkle. I dette tilfellet kan utvalget ikke se at det er godtgjort feil av en slik alvorlig karakter at presseetikken rammes.

Overordnet sett fremstår det som at NRK har forsøkt å kontrollere opplysningene så langt det har latt seg gjøre, jf. VVP 3.2. Det er tatt språklige forbehold, og uttalelser og påstander er også gjengitt som det.

Det er imidlertid utvilsomt at klager blir utsatt for sterke beskyldninger gjennom uttalelsene fra statsråden i de første publiseringene. Utvalget forstår at disse rammer hardt. I denne sammenheng vil utvalget minne om at hvem som angriper, ikke bare hva beskyldningene handler om, kan ha betydning for hvordan kritikken virker. En beskyldning fra en myndighetsperson, som en statsråd, fremstår utvilsomt kraftigere enn en påstand fra en mindre mektig person.

Retten til å få ta til motmæle, som formulert i VVP 4.14 om samtidig imøtegåelse, er helt grunnleggende for at mediene skal kunne rettferdiggjøre sitt kritiske søkelys. Utvalget konstaterer at klager ble kontaktet både før første publisering og videre i den oppfølgende dekningen. For utvalget er det likevel ikke tydelig hvorvidt NRK faktisk forela de konkrete uttalelsene fra statsråden før første publisering, slik VVP 4.14 krever. På dette punkt står påstand mot påstand, og utvalget presiserer viktigheten av å være tydelig overfor anklaget part, slik at denne forstår hva som faktisk vil bli publisert. Man skal ha reell mulighet og tilstrekkelig tid til å svare.

I dette tilfellet mener utvalget det imidlertid må legges vekt på at klager ble sitert i første publisering, og at kommentaren fremstår som en imøtegåelse. Utvalget mener det også er av betydning at klager ikke ble identifisert i de første publiseringene der de kraftigste beskyldningene kom. Det er dessuten tydelig at statsrådens uttalelser handler om hans oppfatning og vurdering, ikke om noen rettslige vurderinger eller konklusjoner. Etter utvalgets mening har NRK også synliggjort klagers kommentarer og forklaringer på en slik måte at publikum gjennom dekningen blir godt kjent med klagernes ståsted.

Etter en samlet vurdering har NRK ikke brutt god presseskikk.

 

Oslo, 22. juni 2021

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Gunnar Kagge, Tove Lie,
Øyvind Kvalnes, Nina Fjeldheim, Melissa Lesamana