Kristian Bjørnevik mot TV 2

PFU-sak 236/21


SAMMENDRAG:

TV 2 publiserte 4. mars 2021 et innslag i programmet «TV 2 hjelper deg» om en kvinne som hadde opplevd et «baderoms-mareritt». TV 2 publiserte også en nettartikkel der TV-innslaget ble lagt inn øverst.

På nett var tittelen:

«Det nyoppussede badet til Isabell har blitt et mareritt: – Alt er tapt» 

I ingressen stod det:

«TV 2 HJELPER DEG: Å vinne over håndverkeren i retten har utrolig nok bare gjort situasjonen verre.»

TV 2 publiserte 15. april 2021 en oppfølgende publisering som viste at flere rørleggerbedrifter gikk sammen om å pusse opp badet på nytt.

Også her ble det både laget TV-innslag og nettartikkel. TV-innslaget ble publisert i toppen av nettartikkelen, samt i sendingen av «TV 2 hjelper deg».

 

KLAGEN:

Klager er Kristian Bjørnevik. Han mener TV 2 har brutt god presseskikk på følgende punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

2.2, om redaksjonell uavhengighet

2.3, om bakenforliggende forhold

2.6 og 2.7, om skillet mellom reklame og journalistikk

2.8, om sponsing

3.2, om opplysningskontroll og kildebredde

3.3, om premisser

3.7, om sitatbruk

3.9, om hensynsfull opptreden

4.1, om saklighet og omtanke

4.2, om skillet mellom kommentar og fakta

4.7, om identifisering

4.10, om bilder i annen sammenheng

4.11, om bildemanipulasjon

4.12, om bildebruk

4.13, om rettelse

4.14, om samtidig imøtegåelse

4.17, om kommentarfelt

Klager mener TV 2 ga inntrykk i at de ville belyse saken fra begge sider, men at det ikke ble gjort i den endelige publiseringen. TV 2 fører seerne bak lyset, argumenterer klager.

Klager mener TV 2 har skapt et feilaktig inntrykk av at han er en kjeltring. Han beskriver publiseringene som «falske nyheter».

Kvinnen som var i konflikt med ham (Isabell Håvardsholm) hadde urimelige pengekrav, og TV 2 har fremstilt pengekravene som «reklamasjon», mener klager.

Videre anfører klager at TV 2s forsøk på å få tak i ham på selskapets adresse, var et «skuespill». Redaksjonen hadde fått beskjed om at han var bortreist frem til midten av februar, og de visste dermed at han ikke var å få tak i, mener klager:

«De lager skuespill samt dobbeltspill (…) der de later som de leter etter meg(ikke firmaet), kjører til feil adresse (politiets treningsanlegg) (…)»

Klager mener TV 2 var fullt klar over at de var på feil plass.

Klager understreker at å unnlate å stille til intervju, ikke er det samme som at han ikke ville uttale seg. Og klager mener han ikke kom godt nok til orde i den første publiseringen. Ifølge klager er han blitt avspist med noen få setninger.

«(…) en kort setning er ikke nok for å balansere en så vinklet, subjektivt, feil fremsatt fortelling.»

Videre mener klager at han burde vært gitt samtidig imøtegåelse i den andre publiseringen, der han ikke kommer til orde i det hele tatt. «Jeg ble aldri kontaktet ifm. publiseringen», skriver han.

Ifølge klager er den omtalte saken en ikke-sak:

«Det fremstår rart å lage program om; «en kunde som gikk til rettssak for en erstatning (opp til) beløp som hun ikke hadde krav på,og dermed ikke fikk medhold i mer enn mangelens betydning», Det er ikke sensasjonelt at man ikke får penger man ikke har krav på.
(…)
De har snudd historien til; «å fremstå som om kunden «egentlig» skulle hatt vesentlig større erstatning enn hva som var tilbudt».»

Klager reagerer på at TV 2 siterer Håvardsholms advokat på at de ikke har sett noe forlikstilbud fra ham. Det får det til å se ut som at han lyver i sin imøtegåelse, mener klager. TV 2 burde heller opplyst at det står i dommen at tilbudet ble gitt, hevder han.

«Grepet som gjøres, utraderer/annullerer hele effekten av tilsvaret mitt», skriver klager.

Klager mener TV 2 har laget et program med et feilaktig inntrykk som taler imot rettsvesenets vurdering av saken. Retten tilkjente Håvardsholm 75.000 kroner, men TV 2s program fremstiller det som at hun hadde krav på mer, mener klager.

Klager mener videre at programmet er en «tjeneste» til kvinnens advokat, som har bakgrunn som journalist.

Klagers versjon av tvisten er slik:

«Det forelå noen mindre feil på badet som ble tilbudt årettet/erstattet (V44)(noen tusenlapper ref. kjennelsen samsvarer med mangelens betydning på den tid). Advokat Arvid Berentsen (AB) sendte prosesskriv (V33) den 23.august 2019; krevde 203 625 kr. Deretter fortsatte de med usannsynlige pengekrav, for feil med marginal betydning, §Om en del av «prosessen»(ref kjennelsen) , de stevnet 25.november.2019.( v62) Husk feilen med kalkutslag som TV2 har hovedfokus på i programmet har ikke manifestert seg før ca.19.2.2020 (v61) Da er film/bilder i stor grad ute av tids- kontekst. Rapportene/stevningen fra sin tid (inneholder intet om kalkutslag)(v34 ). pengekravet var tuftet på at hele badet måtte rives, det måtte det ikke. ikke engang med kalkutslag på gulvet ble de tilkjent erstatning mer enn om lag 1/3 av omkostningene ref. kjennelsen. (V1 side 14»

Klager mener det er kvinnens advokat som har gitt henne dårlige råd, og at hun ble tilbudt å rette manglene på badet fra starten av. Hadde hun ikke gått til sak, hadde hun ikke tapt penger, argumenterer han.

TV 2 burde inkludert motstemmer i publiseringene, mener klager videre. At det ikke har med det, beviser at TV 2 ikke ønsker annet enn å underbygge sin egen fortelling.

Klager er kritisk til at TV 2 ikke stilte Håvardsholm kritiske spørsmål. Når hun sier at hun angrer på at hun gikk til sak, burde de spurt om hvorfor hun gikk til sak, mener han, og foreslår følgene spørsmål:  «(…) hvorfor satset du «hus og hjem» for å forsøke få en erstatning som allerede praktisk talt var tilbudt?»

TV 2 mener publiseringen fungerer som skjult reklame for håndverkerne som i slutten av programmet tilbød seg å fikse hennes bad.

Videre mener klager at TV 2 har fremstilt kalkutslagene på badet feilaktig:

«Ca 7 minutter inn i 1. reportasjen filmer de fra flisene som har kalkutslag, så leser de fra et skriv fra 2019. Det skaper et inntrykk for seerne at de feilen fantes da brevene var skrevet. Det var de ikke. Feilene med kalkutslag manifesterte seg ikke før midten av februar 2020. Flere måneder ETTER.»

Klager reagerer også på «søkeordoptimalisering» av hans navn. Han påpeker at publiseringene er «tagget» med navnet hans. Klager skriver:

«I fra å lage et program som varer en kveld, til å søkeord optimalisere (SEO) #Kristian Bjørnevik og «metatags» som et forsøk for å få saken til å følge ham livet ut viser; det finnes ikke grenser for å ødelegge omdømmet og krenke Bjørnevik, med fortellingen de lager. Husk at det finnes flere «kristian Bjørnevik», det er trolig rammende for dem også. Firmaet er også knyttet til metatags,det fremstår rart siden det er konkurs.»

Klager mener TV 2 også har latt krenkende kommentarer bli stående i kommentarfeltet på Facebook. Han viser til en oppfordring om fotlenke og straffearbeid, samt et utsagn om at «’rørleggeren’ må følges opp» og «har nå adresse i Bergen».

 

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

TILSVARSRUNDEN:

TV 2 avviser at god presseskikk er brutt. Ifølge TV 2 er publiseringen i «kjernen av forbrukerjournalistikken»:

«Denne saken dreier seg først og fremst om at Kristian Bjørneviks (klagers) selskap bygget et bad som hadde flere feil. Dette er slått fast ved rettskraftig dom. Han sendte faktura (fakturaspesifikasjoner) for reklamasjonsbehandling (vedlegg 10 og tingrettsdommen side 12). Han rettet ikke opp feilene i tide. Selskapet han ledet ble dømt til å betale erstatning for manglene ved det leverte og saksomkostninger til Isabell Håvardsholm. Håvardsholm mottok aldri pengene hun ble tilkjent, klagerens selskap hadde ikke betalingsevne og gikk konkurs.»

TV 2 opplyser at redaksjonen gjorde en rekke forsøk på å innhente klagers synspunkter og versjon av saken. Klager viste imidlertid en generell uvilje til å bidra, mener mediet. Han ønsket en annen vinkling.

TV 2 opplyser at klager avviste å stille til intervju. Mediet redegjør for en lengre korrespondanse med klager. Klager skrev blant annet: «Vi får vurdere om vi skal avgi skriftlige kommentarer når programmet ditt er ferdig hvis du lager et slik program.»

Til slutt mottok redaksjonen et fire sider langt skriv fra klager. Redaksjonen fortalte klager at de ikke kunne gjengi det i sin helhet, men at de var forpliktet til å gjengi meningsinnholdet.

Publiseringene bygger på rettens vurderinger og konklusjon, understreker TV 2:

«Rettsaken ivaretar kontradiksjonen. Saksbeskrivelsen og resultatet må kunne gjengis og legges til grunn for den redaksjonelle omtalen.»

TV 2 skriver videre:

«Bjørnevik hevder at hans side kom med et forlikstilbud i forkant av rettssaken. Dette stemmer ikke, noe slikt tilbud er heller ikke nevnt i domsslutningen verken fra tingretten eller lagmannsretten. Se vedlegg 1 og 2. Bjørnevik mener øyensynlig at prosesskrivet til Stavanger tingrett, vedlegg 7, beviser at det ble fremsatt et forlikstilbud. Det som faktisk står i dette prosesskrivet er hva takstmann Hagen mener bør gjøres og hva det vil koste. Bjørnevik krever å utføre alt utbedringsarbeid selv.

Bjørnevik hevder også at han tilbød retting av feilene på badet i forkant av rettssaken. Det riktige er at rettingen han tilbød aldri ble gjennomført i tide, og at han dermed mistet sin rett til å utbedre manglene. Tingretten konkluderer slik i domsslutningen: Delta har mistet sin rett til å utbedre når slik utbedring først tilbys over et halvt år etter mangelen er påberopt, kort tid før hovedforhandling.»

Når det gjelder klagers argumentasjon om at hans skriftlige svar ikke ble godt nok gjengitt i publiseringen, mener TV 2 at redaksjonen sørget for at han fikk svare på «all kritikk i tråd med god presseskikk». Det var nødvendig å omtale hans fire sider lange skriv sammenfattet, argumenterer mediet.

TV 2 er uenig i klagers beskrivelse av at journalistene «drev skuespill» fordi de forsøkte å oppsøke ham når de visste at han var bortreist. Mediet skriver:

«Erfaringsmessig er det ved oppmøte fra tid til annen slik at de som ikke ønsker å kommentere, likevel gjør det når man får snakket gjennom og etablert en direkte kontakt og skapt gjensidig tillit. Det er ved oppmøte hos selskaper som omtales, også en mulighet for å få andre representanter for virksomheten, eller de som konkret har utført et arbeid eller gjort leveransen, i tale. Ved å oppsøke omtalte selskaper får man i tillegg også et tydeligere inntrykk av hvordan og i hvilke fysiske omgivelser virksomheten drives.»

Når det gjelder vinklingen, og redaksjonens fokus på erstatningssummen som Håvardsholm ble tilkjent, mener TV 2 at dette «vanskelig kan anses i strid med god presseskikk».

«Det er riktig at store deler av Håvardsholms saksomkostninger i forbindelse med rettssakene er advokatutgifter, og det stemmer også at retten ikke innfridde alle hennes krav til saksomkostninger. Redaksjonens vurdering har vært at den relevante og interessante summen er pengene Håvardsholm faktisk ble tilkjent, men aldri fikk utbetalt.»

TV 2 avviser videre at det var brudd på god presseskikk å legge inn klagers navn som søkeord i publiseringene. «Å sette inn slike søkeord letter gjenfinning, og er helt standard prosedyre ved all nettpublisering.»

TV 2 har likevel valgt å komme klager i møte på dette og fjernet søkeordet.

Videre anfører TV 2 at de påklagede leserkommentarene ikke var i strid med Vær Varsom-plakaten. TV 2 skriver:

«Når redaksjonen nå, nesten ett år senere, blir gjort oppmerksom på at Bjørnevik mener kommentarene er krenkende og truende, lytter TV 2 til hans ønske om å gjøre dem utilgjengelige, selv om man ikke vurderer det slik at god presseskikk er overtrådt. Dette er nå gjort, noe han også er informert om under TV 2s forsøk på å få til en konkret dialog om en minnelig løsning.»

TV 2 avviser at klager hadde krav på samtidig imøtegåelse i den andre påklagede publiseringen:

«At håndverkerne beskriver at de vil gjøre det de mener må til for å få badet opp til ‘standard og forskrifter’ kan ikke anses som kritikk som utløser samtidig imøtegåelse. Verken Bjørnevik eller selskapet er nevnt ved navn i saken.»

 

Klager mener publiseringene gir inntrykk av at hele badet måtte rives, når retten har slått fast at det ikke var nødvendig. «TV2 gir inntrykk som strider med kjennelsen», skriver klager, som fortsetter:

«Dette er nøye gjennomgått av retten. sakkyndige, med kontradiksjon. faglige uttalelser fra produsenter. direktoratet for byggkvalitet (DIBK) OSV. Badet kunne fikses for 75 000 kr, nær nøyaktig vår påstand. og tilbudt før retten startet.»

Klager fastholder at TV 2 burde kontaktet hans sakkyndige i saken, fordi det var deres vurdering som retten landet på. Ifølge klager har TV 2 kun basert seg på de sakkyndige som ikke fikk medhold i retten.

«Når TV2 ikke kontakter de Hagen og Meling» men fremsetter historien «som om» de som hadde feil, «egentlig skulle hatt» rett, basert på deres egne «synsinger», Da gjør TV2 tjeneste for dem som hadde mest feil.»

Klager avviser også TV 2s påstand om at han i realiteten ikke ga Håvardsholm tilbud om retting av feilene. Når TV 2 i publiseringen fremstiller dette som hans «mening», får de ham til å fremstå som en løgner, fastholder klager:

«TV2 [har] ikke gjort det klart for seerne at kunden fikk mange tilbud.»

Klager viser til formuleringer i dommen som sier at retting ble tilbudt.

Hvis TV 2 virkelig hadde tatt forbrukerens perspektiv i saken, ville de ha fokusert på at hun fikk dårlige råd av sin advokat, og at det var årsaken til kundens tap, fremholder han videre.

«Programmet har i hovedsak perspektivet til sakkyndige som hadde feil, og advokaten til kunden», skriver han.

Klager avviser at han har vist uvilje mot å delta i publiseringen.

«(…) jeg sa jeg vil «vurdere skriftlige kommentarer» det er ikke uvilje. Det var basert på antakelse om at TV2 skulle gjøre ordentlig journalistisk arbeid. Det har uteblitt! Å tilby skriftlige tilbakemeldinger er ikke uvilje til å medvirke!!»

 

TV 2 mener klager hopper over «egen mangelfull leveranse og kundebehandling».

Publiseringene redegjør tydelig for rettens vurderinger, fremholder mediet:

«I innslaget gjøres det tydelig hva tvisten besto i, hva den bygget på og hva resultatet ble. Det kommer tydelig fram i innslaget at klager mente badet ikke måtte rives i sin helhet, og at dommen i tingretten baserer seg på dette. At TV 2 refererer til en rekke kilder som ikke er enige i denne vurderingen, og intervjuer noen av dem, er normalt journalistisk arbeid og ikke grunnlag for noen fellelse.»

TV 2 skriver videre om dommen:

«I dommen fikk Isabell Håvardsholm – som hun ønsket og anså helt sentralt – medhold i at hun kunne besørge utbedring selv og få en erstatning som dekket dette. At erstatningsutmålingen lå langt unna det hun (på bakgrunn av de frittstående sakkyndige hun hadde kontaktet) hadde prosedert på, er tydelig beskrevet (og kommentert) i TV 2s innslag.

I tillegg fikk hun tilkjent saksomkostninger (etter at klager anket hele veien til Høyesterett over dette).»

TV 2 påpeker at klager gjennom å anke helt til høyesterett og senere melde oppbud, gjorde at klager tapte alt. TV 2 mener publiseringene eksemplifiserer risikoen forbrukerne må ta i møte med håndverkere som gjør mangelfullt arbeid.

TV 2 fastholder at klager ikke med et reelt tilbud om å rette feilene med badet. Klagers tilbud om å rette feilene, kom med krav om at dette skulle gjøres mot betaling, fremholder mediet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

TV 2 publiserte et innslag i programmet «TV 2 hjelper deg» om en kvinne som opplevde et «mareritt» da hun pusset opp badet. Det nyoppussede badet hadde alvorlige mangler, og kvinnen ble i retten tilkjent erstatning og saksomkostninger fra rørleggeren. TV 2 fortalte at kvinnen sannsynligvis aldri ville få disse pengene, fordi rørleggeren slo firmaet konkurs etter rettssaken. TV 2 publiserte et oppfølgende innslag der flere rørleggere gikk sammen om å hjelpe kvinnen og pusse opp badet på nytt. Begge innslagene ble i tillegg publisert som nettartikler.

Klager er den omtalte rørleggeren. Han mener TV 2 har fremstilt saken helt feil. I praksis var det han som vant frem i rettssaken, ettersom kvinnen ikke fikk medhold i at hele badet måtte rives, argumenterer han. Han har tilbudt seg å rette feilene, og den riktige fremstillingen er derfor at advokaten har gitt kvinnen dårlige råd om å gå til sak, hevder han. Klager mener han kommer for lite til orde, og at TV 2 burde intervjuet de sakkyndige som støttet hans syn om at badet ikke måtte rives. Klager reagerer også på at motparten fikk tilbakevise deler av hans imøtegåelse. Videre anfører klager at TV 2 har forsøkt å nå ham på firmaets adresser selv om de visste at han var bortreist. Denne delen av innslaget er derfor et «skuespill», ifølge klager. Klager mener det ikke var grunnlag for å identifisere ham. Klager argumenterer også for at rammende innlegg ble stående i kommentarfeltet.

TV 2 avviser at god presseskikk er brutt. Redaksjonen har fokusert på det sentrale i saken, og dekningen bygger på rettens vurderinger, fremholder mediet. TV 2 opplyser at klager ikke ville stille til intervju, og at redaksjonen var nødt til å forkorte hans skriftlige svar. TV 2 mener det kommer klart frem i publiseringen at kvinnen ikke fikk medhold i at hele badet måtte rives. TV 2 påpeker også at retten konkluderte med at klager ikke tilbød retting på tilstrekkelig vis. Når det gjelder seansen der rørleggerfirmaets adresse oppsøkes, påpeker TV 2 at det hender kilder likevel lar seg intervjue dersom man møter dem fysisk. Ved å oppsøke bedriften fikk man også «et tydeligere inntrykk av (…) i hvilke fysiske omgivelser virksomheten drives». TV 2 mener de påklagede leserkommentarene ikke bryter med god presseskikk, men opplyser at de likevel har valgt å fjerne dem for å komme klager i møte. TV 2 har også fjernet «taggen» med klagers navn som var lagt til publiseringene.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) opplyser at alle klagepunktene er vurdert, selv om ikke alt svares opp i denne uttalelsen.

PFU forstår at publiseringen har vært en belastning for klager. Like fullt mener utvalget at klager måtte akseptere et kritisk søkelys, og at han ble identifisert i den forbindelse, jf. Vær Varsom-plakatens (VVP) 4.7. Det var relevant for publikum å få vite om bedriftens og eierens navn.

TV 2 forsøkte å treffe rørleggeren på bedriftens adresse, til tross for at han hadde gitt beskjed om at han ikke var der. PFU mener bildene fra besøket hadde dokumentasjonsverdi, og at redaksjonen var i sin fulle rett til å forsøke å komme i kontakt med klager.

Når det gjelder de to påklagede leserkommentarene, mener PFU disse er innenfor det som må aksepteres, og at redaksjonen dermed ikke var forpliktet til å fjerne dem, jf. VVP 4.17. Utvalget merker seg at TV 2 fjernet kommentarene etter at de mottok klagen.

Som nevnt har PFU forståelse for at innslaget oppleves som en belastning. Reportasjens form og innhold er hardtslående, og den skarpe vinklingen, kombinert med at klager ikke stilte til intervju, kan gjøre det vanskelig å få med seg hans versjon av saken. TV 2 kunne gjort mer for å sikre god kildebredde, jf. VVP 3.2, og kunne også vært romsligere i gjengivelsen av klagers skriftlige imøtegåelse, jf. VVP 4.14.

Etter en samlet vurdering konkluderer PFU likevel med at god presseskikk ikke er brutt. PFU understreker at det er mediets rett å velge vinkling, altså hvilket ståsted saken skal ses ut ifra. Utvalget finner at klager har fått imøtegå det vesentligste, om enn i et kort format. I dette tilfellet mener utvalget også at det var relevant at den omtalte kvinnen fikk tilbakevise deler av klagers imøtegåelse, nemlig hans påstand om forlik og retting. PFU merker seg at publiseringen får frem domstolenes vurdering av tvisten.

Etter en samlet vurdering har TV 2 ikke brutt god presseskikk.

 

Oslo, 30. mars 2022

Ellen Ophaug,
Eivind Ljøstad, Gunnar Kagge, Ylva Lindberg,
Melissa Jocelyn Lesamana, Ingrid Rosendorf Joys, Stein Bjøntegård