Greenpeace Norge mot NRK

PFU-sak 234/18


SAMMENDRAG:

NRK Folkeopplysningen publiserte onsdag 26. september 2018 et program om kjernekraft.

Programmet ble sendt i reprise tirsdag 2. oktober 2018 på NRK 3. På sine nettsider presenterer NRK programmet slik:

«Hvorfor vil ikke norske miljøvernorganisasjoner høre snakk om kjernekraft som en del av løsningen på klimaproblemet? Programleder Andreas Wahl sjekker ut  hvor farlig kjernekraft faktisk er.»

I programmet ble blant andre Erik Martiniussen, daværende kommunikasjonsleder i Greenpeace Norge, intervjuet.

 

KLAGEN:

Klager er Greenpeace Norge som mener NRK har brutt flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP):

  • 3.2, kildekritikk og kontroll av opplysninger
  • 3.3, klargjøre premiss
  • 4.14, samtidig imøtegåelse
  • 4.15, tilsvarsretten

Klager reagerer for det første på en uttalelse i programmet fra fysiker Brit Salbu, som blir intervjuet. Slik klager ser det, beskylder hun Greenpeace for å overdramatisere konsekvensene av Tsjernobyl-ulykken. Klager skriver: «For å underbygge dette, hevder hun Greenpeace har sagt at 600 000 mennesker har dødd bare i Ukraina som følge av ulykken (16.57 minutter ut i programmet). Det medfører ikke riktighet. Programledelsen i Folkeopplysningen visste det, men lot likevel påstanden stå uimotsagt. Riktignok blir det sagt i en voiceover at Greenpeace er uenig i påstanden, men som vi skal komme tilbake til, holder ikke det som samtidig imøtegåelse.»

Klager forklarer: «Her fremstår det som om det er vanskelig å finne svar på hva Greenpeace mener, at det er ord mot ord om hva Greenpeace mener. Mens sannheten er at det er veldig lett å finne ut hva Greenpeace mener om Tsjernobyl og at redaksjonen i Folkeopplysningen var informert om det. Likevel framkommer ikke Greenpeace sin faktiske mening om Tsjernobyl noe sted i programmet. Slik får Salbus utsagn stå alene. At angrepet på Greenpeace serveres av en fagperson med stor faglig autoritet, gjør det ikke mindre alvorlig. At hun i tillegg bruker den usanne påstanden til å harselere over Greenpeace, gjør det enda verre. Dette er dessuten en sterk påstand, av faktisk art, som er fullt etterprøvbar. Påstanden er selvfølgelig svært alvorlig for Greenpeace og egnet til sterkt å svekke vårt omdømme

Klager opplyser at Greenpeace fikk se et grovklipp av programmet, og at organisasjonen etter dette ba NRK klippe bort den feilaktige påstanden. Klager sendte i den forbindelse også sin rapport om Tsjernobyl, «der Greenpeace anslår at 100 000 kan ha dødd av kreft som følge av Tsjernobyl». Klager påpeker at tallet 100 000 «gjelder for tidlig død i tre ulike land (ikke bare Ukraina)». Ifølge klager skal Folkeopplysningen etter dette aldri ha klart «å dokumentere at Greenpeace noen gang har kommunisert tallet 600 000 døde. Likevel valgte de å publisere Salbu sin påstand», skriver klager.

Etter klagers mening innebærer publiseringen av påstanden brudd både på punkt 3.2 og punkt 4.14 i VVP.

Slik klager ser det, har Folkeopplysningen også publisert ytterligere feil. Klager reagerer også på en annen påstand fra Salbu, om at «Chernobyl Forum har konkludert med at bare 80-90 personer døde som følge av Tsjernobyl-ulykken».

Klager skriver: «Konklusjonen deres var at 4000 av de som deltok i oppryddingsarbeidet ville kunne dø av kreft. I tillegg mente man at 5000 av den øvrige befolkningen som ble rammet av radioaktivt nedfall også ville kunne dø av kreft som følge av ulykken. Totalt oppgir Chernobyl Forum de mulige dødsfallene til 9600 mennesker. Dette fremkommer blant annet i pressemelding fra Verdens helseorganisasjon og på rapportens side 108 (PDF).»

Klager opplyser at NRK ble gjort oppmerksom på at Greenpeace mente påstanden måtte bygge på en misforståelse, og at NRK fikk tilsendt en pressemelding fra 2006 fra WHO, som klager mener dokumenterer feilen.

Klager reagerer derfor på publiseringen, og skriver: «Programledelsen nøyer seg ikke bare med å gjengi Salbu sin feilaktige kommentar. Enigheten FN-organisasjonene i mellom visualiseres ved å vise fram logoene til alle FN-organisasjonene som deltok i Chernobyl Forum (18,10 minutter ut i programmet). Slik lager man en fysisk forbindelse mellom Salbu sin uriktige påstand om Chernobyl Forum som altså hadde konkludert med noe annet enn det Salbu hevdet. Flere ganger i løpet av programmet gjentas påstanden om at bare ”noen døde,” selv om Chernobyl Forum altså opererer med et tall som er nesten 100 ganger høyere enn det som nevnes av Salbu.»

Klager presiserer: «Greenpeace forventer ikke at Pressens faglige utvalg skal ta stilling til hvor mange som har dødd, eller kan komme til å dø av kreft som følge av Tsjernobyl. Men i likhet med saken over, dreier det seg her om en sterk påstand av faktisk art om Chernobyl Forum, som er fullt mulig å kontrollere. Her må man kunne forvente at Folkeopplysningen, som et fakta- og opplysningsprogram, gjengir riktige tall.»

Slik klager opplever programmet, bygger det på to sentrale premiss: «at Greenpeace og andre miljøorganisasjoner feilinformerer om radioaktiv stråling og atomkraft», og «at lave doser med radioaktiv stråling egentlig ikke er så helsefarlig». Klager skriver: «Programmet antyder at organisasjonene slik påvirker folkeopinionen på feil premisser og at dette er årsaken til at det ikke er mer atomkraft.» «Ingen av disse premissene ble gjort klare for oss da vi stilte til intervju.»

Klager opplyser å ha blitt kontaktet «angående et program om kjernekraft». Klager ba da «om å få vite hva som var programmets hovedfokus», spesielt «om programmet ville ta opp spørsmål rundt stråling og helse, og Tsjernobyl, da dette er et krevende tema å gå inn i».

Klager skriver: «I telefonsamtale med redaktør Lasse Nederhoed, 11. januar 2018, fikk vi beskjed om at Tsjernobyl ikke ville være en viktig del av programmet. I e-post samme dag skriver Nederhoed at hovedtema for programmet var: ‘Hvilken plass – om noen – skal kjernekraft har i fremtidens energimiks?’ Etter å ha etterspurt det, fikk vi også tilsendt en del av spørsmålene de ville stille oss i intervjuet. Disse ble sendt i e-post av 16. januar. Spørsmålene var knyttet til atomkraftens rolle i energisystemet, lagring av avfall og sammenhengen mellom atomvåpen og atomkraft. Det var ingen spørsmål om Tsjernobyl eller Fukushima, eller Greenpeace sitt syn på disse ulykkene. Det var heller ingen spørsmål som handlet om helsemessige konsekvenser av lave doser med radioaktivitet, eller spørsmål om Greenpeace feilinformerer om Fukushima og om radioaktiv stråling. Relatert til Fukushima, var det et konkret spørsmål om en tweet som på et gitt tidspunkt hadde blitt sendt ut fra et Greenpeace-skip som Folkeopplysningen mente kunne misforstås. Det var også et spørsmål om hvorfor Greenpeace i Japan på et bestemt tidspunkt hadde frarådet folk å flytte tilbake til et område rundt Fukushima der det var målt forhøyede strålingsnivåer. Vi spurte konkret om dette spørsmålet var noe programmet ville gå i dybden i. Men i mail av 22. januar forsikret Tonje Haabeth, fra programteamet, om at ‘dette er ikke noe vi ønsker å gå i detalj på.’»

Om selve intervjuet opplyser klager: «Det var et to timer langt intervju som tok for seg svært mange sider ved kjernekraft som energikilde. Med utgangspunkt i at programmets hovedtema var ‘atomkraftens plass i fremtidens energimiks,’ snakket vi spesielt mye om hvor billig det nå er blitt å bygge ut fornybar energi, og at vi mente fornybar energi var et bedre alternativ å satse på enn atomkraft. Vi snakket ellers mye om avfallsproblematikk og ikke-spredning. I intervjusituasjon fikk vi flere spørsmål vi ikke var forberedt på. Her gikk programleder Andreas Wahl i detalj inn i spørsmålet som gjaldt den nevnte evakueringen rundt Fukushima, et spørsmål vi på forhånd var forsikret om at de ikke ville gå i detalj på. Wahl stilte også detaljerte spørsmål rundt Fukushima-ulykken som vi ikke var forberedt på.»

Ifølge klager er «alt [de] hadde snakket om rundt ‘atomkraftens plass i fremtidens energimiks,’ klippet bort». Videre reagerer klager på at det lages «et poeng av at Greenpeace ikke kan svare godt på hvor mange som døde av stråling som følge av Fukushima-ulykken», og at «[s]varet settes i kontrast til professor Salbus påstand om at ‘ingen døde av stråling i Fukushima.’» Slik klager ser det, fremstilles det som om «Greenpeace ikke har greie på hva de snakker om».

Etter klagers mening har premissene for intervjusituasjonen ikke blitt klarlagt, jf. VVP 3.3: «Hadde vi vært forberedt på at Fukushima var et tema som var viktig for programmet, og at spørsmålet om antall døde var noe programmet ønsket å bruke for å sette oss i et dårlig lys, kunne vi selvfølgelig gitt et mer kvalifisert svar på organisasjonens mening.»

Klager finner også presentasjonen, der det i programmet «brukes grafer og tabeller for å vise at totaldosen med radioaktiv stråling som en nordmann får, er høyere enn den kunstige bakgrunnsstrålingen fra radioaktivt nedfall i det aktuelle evakueringsområdet», problematisk. Ifølge klager sammenlignes «to gjensidig ulike enheter, altså enheten totaldoser en nordmann får i løpet av et år, med enheten kunstig bakgrunnsstråling (en enhet som nødvendigvis er mindre enn totaldosen en japaner får i løpet av et år)». Klager påpeker: «På den måten fremstår Greenpeace sitt råd om at befolkningen ikke bør flytte tilbake, som langt dummere enn det er. En mer rettferdig framstilling ville vært å sammenlikne totaldosene nordmenn får, med de totaldosene befolkningen i dette området ville fått, om de flyttet tilbake.»

Slik klager ser det, har Folkeopplysningen fortalt «at de skulle intervjue [Greenpeace] om [organisasjonens] meninger om atomkraftens plass i energisystemet. Mens det de egentlig var interessert i å avdekke, var om Greenpeace overdramatiserte konsekvensene av Fukushima og feilinformerer om radioaktiv stråling».

Etter klagers mening skulle organisasjonen fått tatt til motmæle mot påstandene knyttet til hva organisasjonen skal ha sagt om Tsjernobyl og evakueringen rundt Fukushima. Klager mener NRK har nektet dem tilsvar, jf. VVP 4.15.

Klager skriver: «Allerede dagen før programmet ble vist, kl. 08:18, var vi i kontakt med NRK Ytring, om å få skrive en kronikk. (…) Svaret vi fikk var at en eventuell kronikk ville bli vurdert på linje med alt annet som kom inn. Redaksjonen i NRK Ytring viste liten forståelse for at miljøbevegelsen hadde behov for å imøtegå kritikken som ble rettet mot oss i et NRK-program. Like etter at programmet var sendt på TV, sendte vi Ytring en kronikk på vegne av Naturvernforbundet og Greenpeace. Vi fikk ikke noe svar.»

Klager opplyser at programmet førte til at flere meldte seg ut av Greenpeace, og: «I denne situasjonen prioriterte NRK Ytring i stedet å publisere en kjernekraftvennlig kronikk, skrevet av et medlem i Oslo SV. Den hadde overskriften ‘Vi trenger kjernekraft.’ Naturvernforbundet og Greenpeace så seg da tvunget til å henvende seg til en annen redaksjon. Dagbladet var snar med å se betydningen av hva vi skrev, og takket ja til vår kronikk

Klager opplyser også at en ny kronikk ble sendt NRK Ytring 10. oktober, men også denne ble avvist. Denne kronikken ble i stedet publisert av Medier24, som la den ut 15. oktober.

 

TILSVARSRUNDEN:

NRK avviser at redaksjonen har brutt noen av de anførte punktene i Vær Varsom-plakaten. NRK mener premissene for intervjuet med Greenpeace ble klargjort tydelig, at klager fikk god mulighet for samtidig imøtegåelse i programmet, og at det derfor ikke kan være et krav at klager også skulle få tilsvar. Etter NRKs mening er det dekning for de publiserte faktaopplysningene og påstandene klager mener er feil (at representanter for Greenpeace har hevdet at 600.000 mennesker har dødd bare i Ukraina som følge av Tsjernobyl-ulykken i 1986, og at Chernobyl Forum har konkludert med at bare 80-90 personer har dødd som følge av ulykken).

Etter NRKs mening tas det dessuten nødvendige forbehold i fremstillingen. NRK viser til hva Salbu uttaler, og skriver: «Salbu viser altså ikke utelukkende til Chernobyl Forum som kilde, men baserer utsagnet på den mest oppdaterte forskningen av eksperter som har vært tilknyttet Chernobyl Forum. Denne forskningen er blant annet lagt fram i UNSCEARs oppfølging av Chernobyl Forumrapporten, som ble lagt fram for FNs generalforsamling i 2018. I Chernobyl Forums rapport fra 2006 fremkommer at cirka 65 personer så langt er døde av strålesyke og skjoldbruskkjertelkreft (s 14), det korresponderer godt med det Salbu sier i dag. Hun kommenterer også de oppdaterte krefttallene, som er rundt 9000 personer med skjoldbruskkjertelkreft. Skjoldbruskkjertelkreft er dødelig om den ikke behandles. Med medisinsk behandling kan de fleste leve lange liv. Vi mener derfor det må være solid grunnlag for å videreformidle professor og Tsjernobyl-ekspert Salbus uttalelse om disse tallene i programmet.»

Når det gjelder uttalelsen om at Greenpeace har påstått at 600 000 døde, siterer NRK hva programlederen sier i denne sammenheng: «Greenpeace sier at de aldri har brukt tallet 600.000. Men i løpet av årene er det blitt framlagt mange ulike tall på hvor mange som døde som følge av Tsjernobyl. Fra noen få til mange hundre tusen. Så hvordan kommer man fram til så utrolig forskjellige tall?»

Videre opplyser NRK at Salbu bygger sin påstand på «et pressearrangement i Kiev i 2006 i forbindelse med 20-årsmarkeringen for Tsjernobylulykken», der hun var til stede, og at hun «mener bestemt at det var dette tallet som ble brukt, blant annet fordi hun ble direkte konfrontert med opplysningene av en journalist rett i etterkant.» NRK fortsetter: «I NRKs nyhetsinnslag fra 23. april 2006 i forbindelse med 20-årsmarkeringen, som også blir sitert i det innklagede programmet, sier NRKs korrespondent at ‘560.000 mennesker er døde bare i Ukraina’. Det virker med andre ord høyst sannsynlig at dødstall i dette omfanget ble framsatt på konferansen, og Brit Salbu er en helt åpen kilde som gjengir sin oppfatning av det som ble sagt. Påstanden imøtegås også av Greenpeace i den direkte påfølgende kommentaren fra programleder.»

Slik NRK ser det, er det også «et viktig poeng at denne sekvensen i programmet først og fremst belyser og problematiserer de enorme sprikene i ulike anslag over krefttilfeller og dødstall etter Tsjernobyl-ulykken». NRK legger også til at klager «har framsatt eller henvist til anslag som er langt høyere enn 100.000 døde, også i kommunikasjon med redaksjonen i ‘Folkeopplysningen’ i forbindelse med dette programmet. I Greenpeaces egen rapport fra 2006, som de sendte til redaksjonen og lenker til i klagen, er anslaget 200.000 døde», skriver NRK, som tilføyer at klager også har vist til andre tall i kommunikasjonen med redaksjonen. NRK anfører ellers at Statens strålevern så gjennom før publisering, og «ikke stilte spørsmål ved Salbus uttalelser».

Etter NRKs mening måtte Salbu altså kunne uttale seg slik hun gjorde «basert på sin kjennskap til det som ble sagt under konferansen i 2006, og i en kontekst som handler om de enorme sprikene i anslag over hvor mange som har dødd som følge av Tsjernobyl-ulykken». Slik NRK ser det, var det presseetisk sett tilstrekkelig at det i programmet tydelig ble opplyst at «Greenpeace sier at de aldri har brukt tallet 600.000». Kommentaren fulgte umiddelbart etter Salbus påstand. NRK skriver: «Annen kritikk mot Greenpeace er besvart direkte i programmet, og vi mener at kravet til samtidig imøtegåelse er oppfylt også på dette punktet.»

For øvrig finner NRK anførselen om tilsvarsrett irrelevant: «kravet om å gi adgang til tilsvar gjelder primært angrepne parter som ikke har kommet til orde i den opprinnelige publiseringen, og det er altså ikke tilfelle her. (…) Selv om NRK ikke har publisert de to debattinnleggene klager viser til har de altså kommet til orde også etter at det innklagede programmet ble publisert, gjennom deltakelse i en 12 minutter lang debatt om kjernekraft i Dagsnytt 18 dagen etter.»

NRK opplyser også å ha vært i kontakt med klager i forbindelse med klagen, «om mulighetene for å publisere en ny kronikk fra Greenpeace på NRK Ytring, eventuelt innlegget som ble publisert av Medier 24 den 15. oktober.» NRK innrømmer: «Selv om vi mener kravet til samtidig imøtegåelse er oppfylt i denne saken ser vi at det kunne vært bra å få inn flere synspunkter om temaet også for leserne av NRK Ytring.» NRK fortsetter: «Klager har takket nei til dette, og har meldt tilbake at en eventuell publisering i så fall bør knyttes til en beklagelse fra NRKs side om framstillingen av disse temaene i det innklagede ‘Folkeopplysningen’-programmet. Vi mener det ikke er grunn til å komme med noen slik beklagelse, og har derfor ikke gått videre med noen dialog om minnelig løsning på klagen.»

Når det gjelder premissene, mener NRK at det var «en grundig e-post-utveksling i forkant for å bli enige om premissene for deltakelse», ettersom klager i utgangspunktet var skeptisk til deltakelse. NRK opplyser generelt: «Av de norske miljøorganisasjonene deltar også Norges Naturvernforbund og Bellona. Alle fikk mer eller mindre de samme spørsmålene, men Greenpeace ble i tillegg konfrontert med måten de kommuniserer sin motstand mot kjernekraft på.»

NRK skriver: «I dette tilfellet mener vi premissene var helt tydelige: Greenpeace skulle få alle spørsmålene på forhånd (med forbehold om relevante oppfølgingsspørsmål), og de skulle få mulighet til å se programmet før publisering for å kunne påpeke eventuelle faktafeil. Det framgikk tydelig av e-post-korrespondansen før intervjuavtalen ble gjort at redaksjonen hadde en kritisk tilnærming til temaet, og at det ville komme spørsmål om deres tanker rundt påstander om at de driver skremselspropaganda og er fastlåste og dogmatiske i sin mostand mot kjernekraft. I den forbindelse ble det vist konkret til eksempler fra Fukushima og kontroverser rundt tilbakeflytting – se også vedlegg 2 for epost-dialog om premisser i sin helhet.»

NRK påpeker dessuten at punkt 3.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP) ikke handler om journalistiske premisser og vinklinger for programmet, slik det kan se ut til at klager legger til grunn i klagen.

NRK viser til at klager hadde flere kritiske merknader etter gjennomsyn, og at redaksjonen også etterkom noen ønsker. NRK skriver: «Vi kjenner oss ikke igjen i klagers beskrivelse av at det ble stilt detaljerte spørsmål rundt Fukushima, det må i så fall være det ene spørsmålet om hvor mange som døde som følge av ulykken. For det første burde dette være et enkelt spørsmål å svare på for en organisasjon som er sterke motstandere av kjernekraft. For det andre – om det var problematisk – kunne man sagt fra enten under intervjuet, i etterkant eller under gjennomsyn senere. At dette ble oppfattet som et problem eller brudd på noen avtale er første gang redaksjonen hører om nå i denne klagen.»

Slik NRK ser det, har redaksjonen «vært tydelig og åpen om premisser for intervju og framstilling i programmet».

 

Klager fastholder at Greenpeace aldri har kommunisert «at 600 000 døde bare i Ukraina som følge av Tsjernobyl». Klager skriver: «I motsetning til Folkeopplysningen, anerkjenner Greenpeace at spørsmålet knyttet til helsekonsekvensene av Tsjernobyl er svært komplekse. Vår rapport er derfor en sammenstilling av ulik forskning på saken. I vår rapport er ulike estimat over døde, lagt fram av ulike forskergrupper, presentert i en tabell på side 25. Tabellen viser alle estimat over dødstall, fra Minatoms estimat på maks 145 døde fra 2002, til ECRP sine estimat fra 2003, på 6 millioner døde over hele verden. Greenpeace går ikke god for noen av disse tallene, men sier at bildet er komplisert. Som det framkommer i pressemeldingen fra 2006, da rapporten ble lagt fram, anslår vi det som sannsynlig at minst 100 000 mennesker i Hviterussland, Ukraina og Russland, vil kunne dø som følge av Tsjernobyl. Anslagene er basert på fagfellevurdert forskning og epidemiologiske studier.»

Ettersom NRK var kjent med disse opplysningene, reagerer klager på at Salbu fikk komme til orde på den måten hun gjorde i programmet. Klager kommenterer: «Vi kan ikke se at det har hatt annen funksjon enn å understreke programmets premiss, som er at Greenpeace feilinformerer om Tsjernobyl.»

Klager reagerer også på NRKs henvisning til at Salbu var til stede på en pressekonferanse for tolv år siden der tallet 600 000 skal ha fremkommet, og at det hun husker fra denne konferansen «er en mer troverdig kilde om hva Greenpeace mener, enn Greenpeace selv og primærkilden (rapporten) vi har sendt dem». Klager forklarer hvorfor Greenpeace mener Salbu kan huske feil: «En årsak til at Salbu kan ha husket feil, kan være tall som ble presentert på samme tid av ukrainske strålevernsmyndigheter. I et intervju med bl.a The Guardian, hevdet en talsperson for disse at 500 000 mennesker, kanskje flere, kunne ha dødd bare i Ukraina, som følge av Tsjernobyl. Men dette er altså ikke Greenpeace sine tall.»

Slik klager ser det, har Greenpeace aldri vært uklar i sin kommunikasjon med NRK om Tsjernobyl. Klager mener imidlertid NRK altså har vært uklare i premissene. Klager skriver at NRK aldri spurte om «hva vi faktisk mente om Tsjernobyl». Videre: «Når vi i etterkant av påsyn (langt ut i august) forsto at Tsjernobyl var en sentral del av programmet, og at fremstillingen både av oss og ulykken var svært unyansert, sendte vi de mye forskjellig materiale om Tsjernobyl. (…) Det gjorde vi i god tro, med tanke på at redaksjonen skulle få bred kildetilgang, og for å gi Folkeopplysningen mulighet til å nyansere framstillingen sin. Det ville de ikke.»

Klager fastholder også at påstanden om at Chernobyl Forum mener bare 80-90 mennesker døde som følge av Tsjernobyl-ulykken, er feil: «Dette er en kjent sak og referanser som viser det ligger i vår opprinnelige klage.»

Slik klager ser det, er det to problemer med NRKs argumentasjon i denne sammenheng: «For det første er det ikke sant at det bare er Salbu som gjengir feil tall fra Chernobyl Forum. Som vi har påpekt i vår klage visualiseres enigheten FN organisasjonene i mellom ved at man viser fram alle logoene deres (18,10 minutter ut i programmet). Slik framstår det som om Salbu sitt estimat over antall døde etter Tsjernobyl (80-90) er Chernobyl Forum sitt estimat. Videre hevdes det i voice-over at ekspertene fra Chernobyl Forum ikke finner noen døde, selv om Chernobyl Forum altså har estimert over 9000 døde. For det andre er det slik, at om NRK og Brit Salbu har andre kilder for sin påstand om at under 100 døde, burde de ha referer[t] til disse kildene i programmet, og ikke til Chernobyl Forum.»

Klager fortsetter: «Det blir som i saken over. At en talsperson for ukrainske strålevernmyndigheter mener mer enn 500 000 har dødd som følge av Tsjernobyl, kan ikke brukes som grunnlag for at Greenpeace mener det samme. Tilsvarende kan ikke UNSCEAR sin rapport brukes som dokumentasjon på hva som står i Chernobyl Forum sin rapport.»

Klager mener dette momentet er viktig fordi det ikke er forskningsmessig konsensus om hva som er helsekonsekvensene av Tsjernobyl: «Tvert i mot er dette en sak som er under kontinuerlig vitenskapelig debatt. Lenge var det også uenighet FN-organisasjonene imellom. WHO mente dødstallene var svært høye, mens IAEA, atomindustriens eget organ i FN, mente tallene var veldig lave. Chernobyl Forum var et forsøk på å forene disse uenighetene. Det er derfor viktig at man er presis på hvor man har tallene sine fra.»

Etter klagers mening underslår NRK «den vitenskapelige uenigheten som hersker», og behandler temaet lemfeldig og upresist.

Når det gjelder UNSCEAR, som NRK har vist til, påpeker klager: «UNSCEAR er ikke det samme som Chernobyl Forum. UNSCEAR er underlagt atomindustriens egen organisasjon, IAEA, som igjen arbeider for utbredelse av atomenergi. Likevel avviser ikke UNSCEAR Chernobyl Forum og WHO sine estimat for dødstall, slik Folkeopplysningen har gjort. Gjennomgående for UNSCEAR sine rapporter er imidlertid at de understreker usikkerhet om data.» Det kan klager ikke se at NRK har gjort: «I stedet har de gjengitt en påstand fra Brit Salbu som om den skulle representere konklusjonene i Chernobyl Forum sin rapport.»

Videre er klager ikke enig i NRKs tolkning av punkt 3.3 i VVP, om premissene. Klager skriver: «Med premisser menes ikke bare hva slags rammer man avtaler for et intervju. Premisser sikter også til hva som ligger til grunn for den kritikken programmet reiser mot tiltalte. Sagt på en annen måte: For å kunne gi gode svar, må den som blir tiltalt vite hva han er tiltalt for. Et viktig premiss i Folkeopplysningens program, er at Greenpeace og andre miljøorganisasjoner feilinformerer om radioaktiv stråling og atomkraft. Dette premisset ble overhodet ikke gjort klart for oss før vi ble intervjuet. Tvert i mot. Vi var i kontakt med redaktør Lasse Nederhoed på telefon allerede 11. januar. Vi fikk da beskjed om at verken Tsjernobyl, eller stråling og helse, var tema som var viktige for programmet. Vi konstaterer at dette ikke er kommentert av NRK i deres tilsvar.»

Med hensyn til spørsmålene som ble sendt på forhånd, mener klager at disse «tok opp nesten alle sider ved atomkraft», og: «Samlet sett gir disse 16 kulepunktene inntrykk av et program som skal ta for seg atomkraftens rolle i klimaendringenes tid, og ikke et program som skal stille Greenpeace og andre til veggs for å feilinformer[e] om helsekonsekvensene av lavradioaktiv stråling. At premisset ikke ble kommunisert understrekes av at redaktør Nederhoe[d] i e-post av 12. januar forsikret oss om at de ville gi oss en ”fair” behandling og at intensjonen med programmet ’ikke er å ”ta” Greenpeace eller noen annen miljøorganisasjon for den del’. Slik opplever vi at vi ble ført bak lyset.»

Etter klagers mening ville det vært mer «fair» om redaksjonen «på forhånd hadde gjort det klart at de arbeidet etter en tese om at lave stråledoser ikke var helseskadelig, og at de derfor mente miljøorganisasjonene feilinformerte om Tsjernobyl og Fukushima».

Klager står videre fast på at programmet er basert på et usant/falskt premiss, om at «Greenpeace har kritisert den japanske regjeringen for å sende evakuerte tilbake til et område med samme strålingsnivå som i Norge»: «Premisset er falskt og bygger på at man sammenlikner to gjensidig utelukkende enheter: totaldoser og bakgrunnsstråling. Dette visste NRK, men de tok det likevel opp under intervjuet og lot den feilaktige framstillingen stå i programmet.»

Slik klager ser det, er det også helt klart at Greenpeace skulle fått muligheten til tilsvar tidligere, fordi programmet etter klagers mening inneholder flere feilaktige opplysninger om både Greenpeace og Chernobyl Forum.

For øvrig påpeker klager: «I sitt tilsvar synes NRK å tro at Greenpeace ”reagerer” på at det stilles spørsmål med argumentene mot atomkraft. Det gjør vi aldeles ikke. Vi er en del av sivilsamfunnet og pådrivere for en åpen, inkluderende og demokratisk samfunnsdebatt. Vi er selv helt avhengig av den. Journalistikk kan gjerne være vinklet, gjerne også subjektiv. Men det vi er skuffet over, er at NRK Folkeopplysningen gjengir feilaktig informasjon og at de ikke har forholdt seg presseetisk profesjonelt.»


NRK
fastholder at Greenpeace har fått mulighet til å svare på all kritikk i programmet, og at Salbus uttalelse, som det er uenighet om, må stå «for hennes egen regning». NRK påpeker at Salbu altså viser til noe hun husker, og NRK skriver: «Så vidt vi vet var heller ikke Greenpeace Norge til stede på arrangementet Salbu refererer fra. (…) Greenpeace har selvfølgelig rett i at det er lenge siden uttalelsen skal ha funnet sted og at Salbu kan huske feil. Spørsmålet da er om redaksjonen burde etterkommet ønsket til Greenpeace og klippet bort uttalelsen. Vi er uenige i dette. Tvert imot mener vi tallet hun viser til føyer seg ganske godt inn i det Greenpeace har kommunisert rundt Tsjernobyl.»

NRK imøtegår også klagers argumentasjon idet NRK anfører: «Som argument for at Salbu kan huske feil, henviser Greenpeace til en artikkel fra The Guardian i 2006, som de mener hun kan ha lest. Samme artikkel fra The Guardian lenket Greenpeace til i den andre av i alt fem kronikker med kritikk av Folkeopplysningen, som ble publisert i Dagbladet og Medier24 etter at programmet var sendt. Hensikten da var å underbygge Greenpeace sitt standpunkt om at antall døde etter Tsjernobyl er langt høyere enn det Chernobyl Forum konkluderte med. Overskriften i artikkelen er ’UN accused of ignoring 500.000 Chernobyl deaths’. Her hevdes det at over 500.000 allerede har mistet livet som følge av ulykken bare i Ukraina. Som Greenpeace skriver er det en talsperson fra ukrainske strålevernsmyndigheter som uttaler seg, men han henviser til studier, og i artikkelen står det videre: ’The new estimates have been collated by researchers commissioned by European parliamentary groups, Greenpeace International and medical foundations in Britain, Germany, Ukraine, Scandinavia and elsewhere.’ Greenpeace bruker altså samme artikkel for å understøtte eget syn om at veldig mange døde på grunn av Tsjernobyl, og for å vise at Salbu har misforstått hva Greenpeace mener hvis hun har lest artikkelen.»

NRK opplyser at redaksjonen «har gått gjennom mye forskningslitteratur i forkant av publisering», og påpeker at en bok, som Greenpeace viser til og også sendte redaksjonen før publisering, ikke er fagfellevurdert, og at «den har fått kritikk i akademisk litteratur for å være ’severely flawed and contradictory’».

NRK fortsetter: «Greenpeace mener at Salbus påstand om 600.000 døde er usann og må fjernes. Samtidig mener de at Folkeopplysningen skal forholde seg til en bok som påstår at nærmere en million er døde på grunn av ulykken som kildegrunnlag i programmet. Og for å forsvare sitt syn på Tsjernobyl henviser de til en artikkel der det Salbu mener Greenpeace har sagt blir gjentatt nesten ordrett. Vi mener dette viser at det ikke var urimelig å la Salbus utsagn stå i programmet, og at en samtidig imøtegåelse av påstanden var tilstrekkelig i dette tilfellet, noe Greenpeace også fikk.»

NRK avviser også klagers påstand om at fremstillingen om Chernobyl Forums funn er feilaktig: «Det finnes en rekke forskningsrapporter som har forsøkt å estimere konsekvensene av Tsjernobyl-ulykken. Som det sies i programmet varierer estimatene på hvor mange som har/kommer til å få kreft og/eller dø voldsomt, fra noen veldig få til millioner. I programmet går vi ikke nærmere inn på de ulike modellene og estimatene, men konstaterer at det finnes mange høye anslag og vi forklarer hvorfor mange anslag blir høye (bruk av strålevernsmodeller). I stedet for å gå inn i estimatene (alle fra en god del år tilbake), spør vi heller hva forskerne vet nå, over 30 år etter. Vi lar en av verdens fremste forskere på området, Brit Salbu, fortelle om dette.»

Videre: «I programmet sier Salbu ’Blant verdens ledende eksperter, knyttet særlig til Chernobyl Forum, så er det dokumentert at det er cirka 85 til 90 døde av stråling.’ Dette er altså ikke ’Salbus estimat’, som Greenpeace skriver i sitt tilsvar, men et oppdatert tall fra forskere som var tilknyttet Chernobyl Forum. I Chernobyl Forums rapport  fra 2006 fremkommer det at det på det tidspunktet var cirka 65 personer dokumentert døde av strålesyke og skjoldbruskkjertelkreft (s 14). Greenpeace skriver at tallet ikke stemmer fordi Chernobyl Forum estimerer mer enn 9000 døde som følge av Tsjernobyl. Det er riktig, men dette er altså prognoser – estimerte tilfeller av dødelig kreft innenfor et tidsrom på 95 år – og altså ikke 9000 mennesker som er døde nå. Salbu har mer oppdaterte tall fra UNSCEAR, og forteller i programmet at 9000 mennesker nå har fått skjoldbruskkjertelkreft, hvorav 15 er døde. Skjoldbruskkjertelkreft er dødelig om den ikke behandles, med behandling kan de fleste leve lange liv.»

Slik NRK ser det, er Greenpeace «unøyaktige når de skriver at ’NRK bruker mye plass i sitt tilsvar på å argumentere for hvordan de kan konkludere med at mindre enn 100 mennesker vil dø som følge av Tsjernobyl.’». NRK skriver: «Dette stemmer ikke – vi lar Salbu fortelle hva status er så langt, ikke hvor mange som vil komme til å dø i fremtiden. Det vil man neppe noen gang få vite, for tallet er for lavt til at man vil klare å finne det igjen i statistikken. Det skriver blant andre Elisabeth Cardis, som Greenpeace også henviser til (…) Greenpeace henviser videre til UNSCEAR 2008 og funn av dødsfall pga hjerte- og karsykdommer blant de som var med i opprydningsarbeidet etter katastrofen. Men leser man rapporten henvises det til én studie med veldig usikre resultater fordi man ikke hadde kontrollert for andre faktorer som overvekt, røykevaner og alkoholkonsum. Så henvises det til Our World in Data for å vise at den vitenskapelige uenigheten er reell. Den har vi heller aldri underslått. Vi har opplyst om at det finnes en rekke studier som viser til dels svært høye tall over kreftsyke og estimerte fremtidige dødsfall. Men vi forklarer også hvorfor mange tall blir høye, og det er blant annet på grunn av bruk av strålevernsmodeller for å estimere dødsfall.»

NRK legger også til: «Det kan også være verdt å merke seg i denne forbindelse at en annen Tsjernobyl-autoritet, lederen for Chernobyl Tissue Bank, professor Gerry Thomas, nylig uttalte seg til programmet 60 Minutes Australia, og sa at antallet kreftdøde som følge av Tsjernobyl trolig vil ende et sted mellom 40 og 160 mennesker. Det er altså ingenting oppsiktsvekkende ved Salbus uttalelse, slik Greenpeace skriver. De faktiske opplysningene i programmet er grundig undersøkt, og vi kan ikke se at VVP punkt 3.2 er brutt.»

NRK fastholder at premissene var klarlagte, og understreker: «Greenpeace hadde som beskrevet i NRKs tilsvar fått alle spørsmål tilsendt på forhånd – ikke kulepunkter, slik Greenpeace skriver, men ordrette spørsmål, dog med avtalt mulighet til å stille oppfølgingsspørsmål. Disse var få og relevante. Og de fikk som avtalt se og kommentere programmet før publisering.»

NRK opplyser også: «Det er riktig som Greenpeace skriver, at de ville vite på forhånd hvorvidt vi ville gå nært inn på stråling og helse knyttet til Tsjernobyl i intervjuet med dem. Men det var på dette tidspunktet ikke planen vår å diskutere Tsjernobyl med Greenpeace. Hovedhensikten med intervjuet var å få fram bakgrunnen for deres motstand mot kjernekraft, samt konfrontere dem med måten de kommuniserer på, men da med Fukushima som utgangspunkt, både fordi det er nyere i tid og fordi vi i utgangspunktet ikke hadde tenkt å gå inn i noen lengre debatt om antall døde som følge av Tsjernobyl. Spørsmålene fikk de altså ordrett en uke i forkant. Salbus kommentar om Greenpeace knytter imidlertid Greenpeace til Tsjernobyl, og denne påstanden får samtidig imøtegåelse i programmet. Utover dette nevnes ikke Greenpeace i sammenheng med Tsjernobyl.»

NRK avviser at redaksjonen på forhånd arbeidet «etter en tese om at lave stråledoser ikke var helseskadelig, og at vi derfor mente miljøorganisasjonene feilinformerte om Tsjernobyl og Fukushima».

NRK skriver: «Faktum er at det er stor diskrepans mellom hvor farlig folk tror kjernekraft og stråling er og hva forskningen viser. Da er det interessant for et program som Folkeopplysningen å belyse dette. Greenpeace er blant de organisasjonene i verden som har et mest uttalt kritisk standpunkt til kjernekraft, da må man også tåle å få kritiske spørsmål knyttet til dette. Det betyr ikke at intensjonen med programmet er å ‘ta Greenpeace’, like lite som det var å ‘ta Bellona’ eller ‘ta Naturvernforbundet’.»

Videre erkjenner NRK imidlertid «en beklagelig feil» i publisert grafikk: «Ifølge Statens Strålevern mottar gjennomsnittsnordmannen 1,1 mSv medisinsk stråling årlig samt noe stråling fra næringsmidler og bygningsmasse. I sammenlikningen med Iitate burde tilsvarende tall for Japan vært lagt til den menneskeskapte strålingen fra Fukushima, evt trukket fra søylen som viser den norske totaldosen. Figuren ville da vært noe annerledes ved at den japanske søylen ville vært litt høyere evt. den norske litt lavere.»

NRK mener likevel «det er viktig å presisere at det som sies i programmet fortsatt er korrekt: Den gjennomsnittlige strålingen i Iitate, inkludert strålingen fra Fukushima, er lavere enn den gjennomsnittlige bakgrunnsstrålingen i Norge. Og vi snakker altså om gjennomsnitt her, hundretusener av nordmenn lever med bakgrunnsstråling som er langt høyere enn i Iitate.»

Slik redaksjonen ser det, har Folkeopplysningen og NRK produsert og publisert det innklagede programmet i tråd med kravene til god presseskikk.

 

Klager kom etter avsluttet tilsvarsrunde med ytterligere kommentarer, da Greenpeace mente punkt 4.1 i VVP manglet i klagegrunnlaget.

Klager argumenterer for tillegget: «Bakgrunnen for dette er den samlede framstillingen av Greenpeace som upålitelige.» Slik klager ser det, bruker Folkeopplysningen «sin faglige autoritet på falske premisser, for å rive [Greenpeace] ned».

Klager gjentar sitt syn om at programmet er basert på et premiss «om at Greenpeace feilinformerer om radioaktiv stråling». Klager mener NRK underbygger påstanden ved bruk av tre konkrete caser, «som alle har vist seg enten å være feil eller svært misvisende». Det handler om fremstillingen av følgende:

  • Twittermelding fra Greenpeace markert #Fukushima
  • Greenpeace-målinger i Iitate
  • Salbus påstand om Greenpeace og Tsjernobyl

Klager skriver: «Det første caset er en tweet som ble sendt ut fra Greenpeace-skipet Rainbow Warior i forbindelse med femårs-markeringen for Tsunamien i Stillehavet. På det tidspunktet tweeten ble sendt, var Rainbow Warrior utenfor kysten av Japan. Det var derfor naturlig for besetningen å minnes de som døde i tsunamien, ved å legge blomster på havet. Blomsternedleggelsen ble også markert med en tweet: ”Rainbow Warrior crew offer 200 flowers to the sea in rememberence of the 20,00[0] lives lost 5yr ago today #Fukushima.” I Folkeopplysningens program lages det et poeng av at tweeten er egnet til å misforstås. Dette fordi hashtagen kan gi inntrykk av at de 20 000 dødsfallene var knyttet til fukushima-ulykken og ikke til tsunamien. Dette er vi dels enig i. (…) Det blir likevel tendensiøst å trekke fram denne ene tweeten som et kroneksempel på hvordan Greenpeace har kommunisert om Fukushima. Da ulykken skjedde, hadde Greenpeace en norsk medarbeider i Japan som ble intervjuet flere ganger på NRK radio. Medarbeideren nevnte aldri at mange tusen ville kunne komme til å dø. (…) Men framfor å bruke de intervjuene som Greenpeace faktisk har gjort i forbindelse med ulykken, valgte Folkeopplysningen på unyansert vis å holde fram denne ene tweeten som eksempel på hvordan Greenpeace kommuniserer.»

Det andre eksempelet, gjelder omtalen av evakueringen rundt Iitate/Fukushima: «I programmet framstilles det som om Greenpeace fraråder folk å flytte tilbake til et område der strålingsnivået er det samme som i Norge. I grafisk materiale (…) ser det også ut som om strålingen faktisk er langt høyere i Norge, enn den er i evakueringsområdene rundt Fukushima (…) Dette er feil. (…)»

Klager merker seg at NRK i siste tilsvar har innrømmet feil i den grafiske fremstillingen, og kommenterer: «Det merkelige er at [NRK] ikke har innrømmet dette før. For som man kan se av korrespondansen vi hadde med programledelsen før programmet ble sendt, påpekte vi denne feilen flere ganger, uten at NRK var villig til å rette den opp. Blant annet grundig gjort rede for den i vedlagte e-post av 22. august.»

Slik klager ser det, er det imidlertid noe «som er en langt mer grunnleggende feil med framstillingen»: «For også den direkte sammenlikningen av ekstern stråling fra radioaktiv cesium-134 og cesium-134 med kosmisk bakgrunnsstråling og stråling fra mat vi spiser, blir feil. Årsaken er at ulike radioaktive stoffer opptrer forskjellig i kroppen. I programmet bruker Folkeopplysningen bananer som et slags mål på radioaktiv stråling og doser. Årsaken er at bananer inneholder kalium-40. Men som Statens Strålevern har gjort rede for i e-post til Folkeopplysningen av 29.august (vedlagt) blir ”referansen til bananer faglig feil.” Som PhD Lavrans Skuterud skriver, blir det bare kortvarig mer radioaktivt kalium i kroppen vår når vi spiser bananer. Kalium er et viktig mineral i kroppen og vi har utviklet kontrollmekanismer som holde kalium-nivået konstant. Ved ekstra inntak vil dermed overskuddet tisses fort ut. Dette til forskjell fra eksempelvis radioaktivt jod, som oppkonsentreres i skjoldbruskkjertelen, eller som i dette tilfellet tungmetallet cesium, som kan oppkonsentreres i muskler og vev. En direkte sammenlikning av eksterne stråledoser fra radioaktiv forurensing, fra ulike stoffer, blir derfor ikke riktig.»

Klager mener forskjellen mellom ulike radioaktive stoffer ikke fremkommer, og: «Dermed kan totaldoser i Norge, forårsaket av flyreiser og bananspising, framstå som like farlig, som å få i seg radioaktiv cesium og radioaktivt jod. (…) Programmet er heller ikke tydelig på at ICRP sine grenseverdier gjelder kunstig stråling, ikke bakgrunnsstråling. I NRK sin grafikk ser det ut som om vi også i Norge lever over ICRP sine grenseverdier. Det gjør vi selvfølgelig ikke, da vi i liten grad utsettes for kunstig radioaktiv stråling.»

Når det gjelder Salbus uttalelse, viser klager til klagen og tidligere tilsvar. Slik klager ser det, er det «hevet over enhver tvil at NRK sin framstilling av Greenpeace gjennom disse tre casene gir et feilaktig og unyansert bilde av oss».

Klager har for øvrig også innvendinger knyttet til at en researcher i programmet har fått ytre sin støtte for kjernekraft og kritisert miljøbevegelsens holdning til saken i etterkant av publiseringen. Klager skriver blant annet: «Flere av meningene hans er siden re-tweetet og ”likt” av andre medlemmer av Folkeopplysningens redaksjon. Vi gjorde Folkeopplysningens redaktør oppmerksom på dette, og appellerte til redaktøransvaret. Men redaktøren mente synspunktene måtte stå for [researcherens] egen regning. Dette er etter vårt syn en tydelig indikasjon på at redaksjonen ikke har drevet nøytral forskningsformidling i denne saken, men latt seg fange av andre motiv. De har inntatt rollen som både aktor og dommer. NRK Folkeopplysningen har brutt Vær varsom-plakatens punkt 4.1»

 

NRK avviser også at publiseringen skulle bryte med punkt 4.1 i VVP: «Etter vår oppfatning har redaksjonen framstilt kommunikasjon og utsagn fra Greenpeace om de påståtte konsekvensene av kjernekraftulykker på en saklig og redelig måte. Kravet til saklighet innebærer ikke at en redaksjon må publisere alt en organisasjon har ytret om et tema, men at det som publiseres gir et dekkende bilde av det som er kommunisert. Vi mener at dette kravet er oppfylt i det som er publisert i programmet, og som det er gjort rede for i tidligere tilsvar – at klager mener at dette gir et inntrykk av Greenpeace som upålitelige f[å]r stå for deres regning.»

Når det gjelder omtalen av twitter-meldingen fra Greenpeace, merket #Fukushima, mener NRK at denne er «ganske typisk – ikke bare for organisasjonens kommunikasjon rundt katastrofen, men for hvordan irrasjonell frykt for stråling gjør seg gjeldende også i befolkningen».

NRK skriver: «Jordskjelvet og den påfølgende tsunamien som tok livet av nærmere 20.000 mennesker heter Töhoku, også kjent som The Great East Japan Earthquake eller Sendai, etter provinshovedstaden som ble rammet hardt. (…) Det er Fukushima som huskes til tross for at ingen mistet livet som følge av stråling. Klagers påstand om at de fleste som leste twittermeldingen den gang hadde det klart for seg at de 20.000 døde som følge av tsunamien kan ikke dokumenteres på noe vis, og det er vanskelig å tolke emneknaggen #Fukushima som noe annet enn en henvisning til kjernekraftulykken.»

Hva gjelder feilen i den grafiske figuren/presentasjonen knyttet til målinger i Iitate, viser NRK til at redaksjonen har innrømmet at den ikke er helt presis: «Men vi står helt og fullt inne for det som sies i programmet, nemlig at Greenpeace fraråder folk å flytte tilbake til et område der strålingsnivået er lavere enn i Norge.»

NRK utdyper: «I programmet legger vi Greenpeace sine egne tall for bakgrunnsstrålingen i Iitate til grunn. Denne inkluderer ikke stråling fra næringsmidler, medisinsk stråling, etc. Hadde vi trukket dette fra den norske søylen, slik at de ble direkte sammenliknbare, ville den norske vært noe lavere, men fortsatt høyere enn den japanske.»

Slik NRK ser det, vil man uansett regnemåte ikke unngå «at om man skulle følge Greenpeace sin logikk her så måtte store deler av Norge også evakueres. Og om man skulle gjort slik Greenpeace skisserer, å nyansere fremstillingen ved å forklare forskjellen på de ulike radioaktive stoffene, ville Norge kommet enda dårligere ut, i og med at vi har store mengder radon.»

Når det gjelder hvordan stråling i bananer brukes i programmet, skriver NRK: «Bananekvivalenten er imidlertid svært mye brukt internasjonalt, også blant fagfolk, for å formidle et komplisert budskap på en enkel måte. Greenpeace har lagt ved epost som Lavrans Skuterud sendte redaksjonen etter han og Strålevernet hadde sett en foreløpig versjon av programmet. Denne versjonen inneholder en lengre sekvens (om ALARA-prinsippet) som er redigert vekk i den ferdige versjonen. Vi hadde en god dialog med Strålevernet underveis, og siden Greenpeace trekker fram denne korrespondansen, tillater vi oss å nevne at Skuterud ringte oss dagen etter sending og gratulerte med et flott program. Han promoterte også programmet på sin egen Facebookside (se vedlegg), og skriver blant annet i kommentarfeltet at det burde vært vist i skolen. Kommunikasjonsdirektøren for Statens Strålevern kommenterer også: ’ … jeg syntes det ble et fint program. De har gjort noen endringer som bidrar til at helheten blir bedre og at intervjuet med deg blir forstått i en sammenheng. Veldig interessant program. Bananene irriterer nok fagfolk, men illustrerer likevel problematikken for oss andre.’)»

Med hensyn til innvendingene klager har knyttet til en researcher, forklarer NRK: «Han var i en kort periode tilknyttet redaksjonen som konsulent, for å hjelpe til å sparke opp noen problemstillinger rundt programmene om kjernekraft og kjøtt, som var grunnlag for videre research og faktasjekk. Siden han hadde bidratt, fant vi det riktig å kreditere ham. Av plasshensyn ble alle som bidro til innhold plassert under «redaksjon» i rulleteksten. Det kan i dette tilfelle selvfølgelig leses som om han hadde en mer sentral rolle enn det som var tilfelle. Etter at Erik Martiniussen 14. oktober gjorde redaktør Lasse Nederhoed oppmerksom på at Heggdal opplevdes i overkant krass på sosiale medier, uttrykte Nederhoed forståelse for reaksjonen, og tok kontakt med Heggdal angående dette. Martiniussen ble samtidig gjort kjent med at Heggdals rolle i arbeidet med programmet var begrenset.»

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

 Klagen gjelder et program om kjernekraft i vitenskapserien Folkeopplysningen på NRK, der det ble stilt spørsmål ved hvor farlig atomkraft egentlig er, og om atomkraft kan være løsningen på klimaproblemet.

Klager er Greenpeace Norge som mener NRK har fremstilt det som om miljøbevegelsen er upålitelig og feilinformerer om radioaktiv stråling. Klager finner flere feil i publiseringen, blant annet påstander knyttet til antallet døde som følge av Tsjernobyl-ulykken, og hva Greenpeace har kommunisert om ulykken ved atomanlegget i Fukushima. Slik klager ser det, skulle Greenpeace fått imøtegå flere forhold, og også fått anledning til tilsvar etter publisering. Klager anfører at NRK ikke klarla premissene tilstrekkelig, og at redaksjonen har ført miljøbevegelsen bak lyset.

NRK avviser at redaksjonen har brutt Vær Varsom-plakaten (VVP). NRK mener premissene for intervjuet med Greenpeace ble klargjort tydelig; det fremgikk av korrespondansen før intervjuavtalen at redaksjonen hadde en kritisk tilnærming til temaet, spørsmål ble tilsendt på forhånd, og Greenpeace fikk også se programmet før publisering. Videre mener NRK at klager fikk god mulighet for samtidig imøtegåelse, og at det derfor ikke kan være et krav at klager også skulle få tilsvar. Etter NRKs mening er det dekning for det publiserte, og det er tatt nødvendige forbehold i fremstillingen. NRK erkjenner imidlertid at en grafisk figur er upresis, men mener det som sies i sammenhengen fortsatt er korrekt.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener det er viktig å utfordre etablerte sannheter, slik Folkeopplysningen har et uttalt mål om å gjøre. En slik agenda forutsetter imidlertid at mediene yter de(n) som kritiseres rettferdighet. Selv om det er opp til redaksjonen å bestemme hva som skal publiseres og hvordan, så må dramaturgi og ønsket om en bestemt vinkling ikke gå på bekostning av etterretteligheten. Det er viktig for å ivareta tillit og troverdighet til journalistikken.

PFU merker seg at klager var skeptisk til å delta i programmet, og derfor opptatt av premissene. Slik utvalget ser det, har NRK holdt avtalen idet spørsmål ble tilsendt og klager fikk se og kommentere programmet før publisering. PFU ser at NRK også har tatt hensyn til noen av klagers tilbakemeldinger før publisering.

Når det gjelder omtalen av Fukushima-ulykken, noterer utvalget seg klagers anførsel om at NRK har publisert en svært misvisende sammenligning av strålingen i Norge og Japan, og at fremstillingen skaper et inntrykk av at Greenpeace ga et dårlig råd da de advarte de evakuerte i Iitate mot å flytte hjem igjen. NRK erkjenner at det ble publisert unøyaktigheter i den grafiske fremstillingen, men fastholder at det som sies er korrekt. PFU gjør ikke egne faktaundersøkelser, og kan ikke slå fast hva som er korrekt. Ut fra det foreliggende materialet fremstår det likevel som at NRK kunne vært mer etterrettelig i den grafiske presentasjonen.

Utvalget har videre forståelse for at klager reagerer på hvordan deres svar på spørsmål knyttet til Fukushima-ulykken er brukt i programmet. Slik PFU ser det, blir uttalelsene fra Greenpeace satt opp mot en ekspertkildes konstatering.

Etter utvalgets mening må det likevel vektlegges at Greenpeace har blitt konfrontert med de sentrale påstandene i denne sekvensen. Klager får kommentere påstandene i sammenhengen, og også kritisere sammenligningen som NRK gjør, men PFU mener at NRK kunne utvist større romslighet da klager ba om å få publisert et innlegg for å korrigere og kritisere programmet.

Det fremstår ikke som om NRK har bestrebet seg på å gi noen nyansert fremstilling av klagers synspunkter. Utvalget er enig med klageren i at redaksjonen kunne tatt større hensyn til deres innvendinger før publisering. Det er samtidig et faktum at pressen må forenkle, alt kan ikke tas med.

I programmet uttaler en forsker at Greenpeace har påstått at 600 000 døde bare i Ukraina som følge av Tsjernobyl-ulykken. Når Greenpeace blankt avviser at de har hevdet dette, skulle NRK, slik PFUs flertall ser det, ha anstrengt seg ytterligere for å dokumentere at Greenpeace virkelig hadde påstått dette, jf. VVP 3.2: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» Kontroll av opplysninger er ekstra viktig når de fremstår som sentrale elementer i fremstillingen.

 

PFUs flertall mener NRK har opptrådt kritikkverdig på punkt 3.2  i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 23. januar 2019

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Elisabeth Lund-Andersen, Liv Ekeberg,
Kristin Taraldsrud Hoff

 

Utvalgets mindretall merker seg at det fremgår av programmet at Greenpeace avviser at miljøorganisasjonen noen gang har påstått at 600 000 døde bare i Ukraina som følge av Tsjernobyl-ulykken. Avvisningen fremgår umiddelbart etter at forskeren har kommet med påstanden. Slik mindretallet ser det, er dette tilstrekkelig og innenfor det presseetisk akseptable.

NRK har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 23. januar 2019

Øyvind Kvalnes

 

FOR FREMFØRING I RELEVANT SENDETID:

«NRK opptrådte kritikkverdig i et program om kjernekraft i serien Folkeopplysningen. Det fastslår et flertall i Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier. I programmet uttalte en forsker at Greenpeace har påstått at 600 000 døde bare i Ukraina som følge av Tsjernobyl-ulykken. Når Greenpeace blankt avviser at de har hevdet dette, skulle NRK ha anstrengt seg ytterligere for å dokumentere at Greenpeace virkelig hadde påstått dette. PFUs flertall viser til punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten som sier: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.» Kontroll av opplysninger er ekstra viktig når de fremstår som sentrale elementer i fremstillingen, mener PFUs flertall.»