Helse Møre og Romsdal mot Møre

PFU-sak 221/19


SAMMENDRAG:

Møre publiserte en større sak i papiravisen lørdag 26. oktober 2019, bestående av flere artikler. Tittelen på forsiden var: «Ålesund sjukehus meinte Inger (84) kunne reise heim på bussen i nattkjole: – Då hadde eg sett med ned og gråte».

Hovedartikkelen, inne i avisen, hadde tittelen: «Taxitur til Ålesund med mogleg blindtarmbetennelse: – Ville sende mamma heim frå Ålesund i nattkjole på bussen» og ingressen: «Fredag førre veke opplevde Inger Årflot noko ho ikkje unner nokon andre. Ho vart så sjuk at ho måtte leggjast inn på sjukehus. Men sidan dette skjedde fredag etter klokka 16.00 vart ho sendt i taxi til Ålesund. Då ho kom fram var der ingen som tok henne i mot.»

Ved siden av hovedartikkelen, i en ny artikkel, var barna til Inger Årflot intervjuet. Tittelen var: «Annlaug Årflot om det å frakte pasientar trygt frå Volda til Ålesund sjukehus og heim: – Kven har ansvar?» og ingressen: «Borna til Inger vart provoserte av korleis mora vartbehandla, og vil no klage det inn. Men dei har også ein heil del spørsmål.»

På neste side, i en ny artikkel, var Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal, Hanne Haavde Stenseth, intervjuet. Tittelen var: «Hanne Haavde Stenseth om pasientane si heimreise: – Det må takast ei heilskapleg vurdering»

 I en ny artikkel, på samme side, var daglig leder i Volda Taxisentral intervjuet. «– Vi får ikkje vite kva som feilar pasienten vi skal køyre»

 Og på neste side igjen, i en ny artikkel, var kommuneoverlegen i Volda intervjuet: «Kommuneoverlege i Volda og Ørsta Inger Lise Kaldhol om ambulansetransport: – Skal brukast om det er behov for overvåking

Artiklene ble også publisert på nett i løpet av dagene 27. og 28. oktober 2019.

Alle artiklene ligger i mappa. https://mre.no/nyhende/ville-sende-mamma-heim-fra-alesund-i-nattkjole-pa-bussen/19.7945

KLAGEN:

Klager er helseforetaket Helse Møre og Romsdal som er ansvarlig for spesialisthelsetjenetilbudet i Møre og Romsdal: dvs sykehusene i Ålesund, Volda, Molde og Kristiansund.

Klager viser til artiklene, der det rettes kritikk mot: A) legesenteret i Volda som rekvirerte taxi til sjukehus (kommunehelsetjenesten Volda) B) akuttmottaket i Ålesund som tok imot pasienten (spesialisthelsetjenesten v/ Helse Møre og Romsdal) C) utskrivningsprosessen ved Ålesund sjukehus (spesialisthelsetjenesten v/ Helse Møre og Romsdal).

Klager viser til flere kilder som får uttale seg, deriblant pasient- og brukerombudet, daglig leder av en taxisentral, samt kommuneoverlegen i Volda, men ikke Helse Møre og Romsdal.

Klager reagerer på at de ikke ble kontaktet før publisering, når det rettes kraftig kritikk mot helseforetaket. Dagen etter (søndag kveld) sendte klager en e-post til journalist/redaktør «hvor jeg etterspurte en begrunnelse for hvorfor dette ikke var gjort». Mandag ble klager oppringt av redaktør «som gjerne ønsket et tilsvar fra oss, men jeg fikk ikke noe klart svar på hvorfor det ikke ble innhentet i forkant av publisering».

Klager mener avisen har brutt 4.14, men også 3.2, og skriver: «Avisens fremstilling mangler vårt tilsvar som da vil være å anse som viktig informasjon for publikum. Det normale er at parten som det blir rettet kritikk mot, får mulighet for å imøtegå denne kritikken. I dette tilfellet ville vi oppmodet avisen om å sørge for å frita oss for taushetsplikten, slik at vi hadde hatt mulighet for å oppklare hendelsesforløpet og forklare hvordan det jobbes, og hva slags prioriteringer som gjøres i akuttmottak.»

 

 FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

  

TILSVARSRUNDEN:

Møre avviser klagen. Avisa mener dette er en pågående sak og en samfunnsdebatt om kirurgi ved Volda sjukehus. Inger Årflots sin historie er et tilsvar i denne debatten.

Slik Møre ser det, er ikke klagers imøtegåelsesrett utløst, men det er tilsvaretten som gjelder.

Møre viser til den store sykehusdebatten som pågår i området, der flere tjenester blir sentralisert og et nytt stor-sykehus er planlagt. Se vedlagte artikler i avisens tilsvar.

Det vises til sitater frå styrepapirer hos Helse Møre og Romsdal. Møre peker på at helseforetaket sliter økonomisk, noe som får konsekvenser for klinikkene, som blant annet må effektivisere. Avisa skriver: «Det vert heile tida hevda at dette vert gjort på ein forsvarleg fagleg måte. Det er dette Inger Årflot og hennar pårørande prøver å belyse, med eit av dei sterkaste prova som kan leggjast fram: Inger Årflot sine opplevingar. Dermed er deira oppleving å sjå på som eit innlegg i ein pågåande samfunnsdebatt, som også er ført i Møre. (Sjå vedlegga i PDF-filene: akuttsaker del1 og akuttkirurgi innleiande i 2010.)» «I artikkelen den 26. oktober fortel Inger om korleis dette kan få konsekvensar for ein pasient som må fraktast til Ålesund. Både med tanke på avstand, kommunikasjon og sprengd kapasitet.» […]Inger Årflot og dei pårørande set fokus på ei side som ikkje har fått særleg plass i rapporten.»

De pårørende stiller spørsmål om kven som har ansvaret: «Dette er ikkje adressert til dei tilsette, men innspel til ein pågåande diskusjon. Med å lese dei to hovudartiklane går dette klart fram. Møre har vore oppteken av å belyse korleis «systemet» fungerer, kva pasientar har rett på og kva som er normalen. Dette har Møre gjort gjennom intervjua med pasient- og brukarombodet i Møre og Romsdal, kommuneoverlegen i Volda og Ørsta og dei som fraktar mange av pasientane. […] Kritikken dei pårørande kjem med er adressert til reglar, normer og «systemet».

Møre mener at klager, i sine tilbakemeldinger til avisa,  «har vært tidleg ute med å plasserer ansvaret på «golvet» og hos enkeltpersonar/grupper. Og som ei enkeltståande hending. Etter vår meining vert dette fullstendig feil vinkling og eit forsøk på å flytte fokuset vekk frå den pågåande prosessen. Når ein les artiklane «-Kven har ansvaret» og «-Ville sende mamma heim i …» så er ikkje ein einaste enkeltperson i HMR nemnd med namn og heller ikkje identifisert. Dei pårørande er kritiske til ramma rundt som set normalen i pasientbehandlinga.»

[…] Samfunnsengasjerte Inger Årflot og dei pårørande fortvilar over at blautdelskirurgien ikkje er komen på plass i Volda. Det er noko som siktar rett mot det konstituert administrerande direktør, Nils Kvernmo, sa til Helse Møre og Romsdal sin eigen nettstad. Startdato vil vere i løpet av hausten 2019, vart det sagt. Då Inger vart sendt til Ålesund var det ein månad att av hausten, og det var gått ut signal om at opninga av blautdelskirurgien i Volda kom til å skje på nyåret. Per skrivande stund er signala at opninga er sett til desember.

Det som kjem fram i artikkelen rettar seg inn mot debatten/sakene som har stått på trykk i Møre (Sjå PDFane). Og er med på å understreke at dette er ei viktig pågåande sak. Og den peikar også på at det er viktig med nok kapasitet for å ta i mot straumen av personar som treng hjelp.

Om kontakten etter publisering:

At HMR ville gi tilsvar til saka var vi glade for, men vi sleit verkeleg med å få det.

Då Møre vart kontakta av kommunikasjons og samfunnskontakt i HMR, så gav vi tydeleg uttrykk for at HMR var velkomne til å gi tilsvar. […] som vart sendt i e-post fortel om korleis vi set det inn i ei større sak, (Sjå side 2 i korrespondanse HMR mot Møre. PDF). I telefonen informerte HMR oss om at dei hadde eit skjema for å frita dei frå teieplikta. Eit skjema som vi skulle få tilsendt snarast. Trass i mange påminningar, fekk vi ikkje dette skjemaet før 11/11 2019. Svar på spørsmåla fekk vi ikkje før 14/11. (Sjå: Korrespondanse HMR og Møre. PDF)Vi er undrande til at vi pr. telefon har fått signal om at grunnen til manglande svar er at vi ikkje bad HMR om samtidig imøtegåing. […] HMR forvaltar eitt av dei viktigaste fellesgoda vi har som statsborgarar. Då vert det litt underleg at HMR ikkje ser verdien i å kome med informasjonen dei sit på, men heller prøver å unndrage seg å svare og trenerer saka. Samstundes som dei klagar på samtidig imøtegåing. […] Ved fleire høve har Møre hatt utfordringar med å få kommentar frå sjukehustoppar, og har blitt nøydd til å halde oss til utgreiingar i styrepapir og overføringar av sjukehusmøte.»

 Møre viser til at de etter dette hadde en oppfølgingssak den 23. november, der HMR kom til orde. Artikkelen viser at det HMR og Årflot sine pårørande har ulike syn på  det som skjedde.

Avslutningsvis skriver avisa at hadde det vært en enkeltståande sak, så hadde den samtidige imøtegåelsesretten vært nødvendig.  Men slik Møre ser det, hører altså denne saken «med i en pågåande samfunnsdebatt, ført både i Møre, andre media, mellom folk flest, hos politikarar, sjukehustilsette, sjukehusadministrasjon, -styret og heilt til topps hos helseministeren. Dermed har vi vurdert det slik at det er snakk om eit tilsvar for HMR».

Klager hadde ingen ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER: 

Klagen gjelder flere artikler om en eldre kvinne som ble syk og sendt i taxi fra Volda til Ålesund sykehus. Hun forteller om negative opplevelser knyttet til transporten, og til behandlingen hun fikk på sykehuset. Kvinnens barn var provoserte og ville klage, og lurte på hvem som hadde ansvaret. Pasient- og brukerombudet, lederen for Volda taxi og kommuneoverlegen i Volda, uttalte seg også i egne artikler.

Klager er Helse Møre og Romsdal som har ansvaret for sykehusene i området. De reagerer på at de ikke ble kontaktet før publisering. Klager mener det rettes kraftig kritikk mot sykehuset, og at retten til samtidig imøtegåelse er utløst. Klager påpeker at en rekke kilder får uttale seg i artiklene, men ikke Helse Møre og Romsdal. Klager mener det mangler viktig informasjon for publikum. Det anføres brudd på 4.14 og 3.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Møre avviser klagen. Avisa mener artiklene er en del av en pågående sak, og at imøtegåelsesretten derfor ikke er utløst. I stedet viser avisen til tilsvarsretten. Slik avisa ser det, var opplevelsen til kvinnen og hennes pårørende et tilsvar i debatten om sentralisering og effektivisering i Helse Møre og Romsdal. Det vises til tidligere omtale av sykehussaken i avisa Møre. Det er heller ikke enkeltpersoner som henges ut i artiklene, men det er systemet som kritiseres, skriver Møre.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) viser til 4.14 i VVP, om retten til samtidig imøtegåelse. Denne retten gjelder ikke bare for personer, men også for bedrifter, institusjoner og organisasjoner. Det er ikke ethvert angrep som utløser den samtidige imøtegåelsesretten. Det må dreie seg om beskyldninger av faktisk art, ikke sterke meninger, karakteristikker eller verdivurderinger. Sistnevnte utløser retten til tilsvar i ettertid, jf. 4.15 i VVP.

I dette tilfellet publiserte Møre en pasienthistorie, der sykehustilbudet i området, og spesielt sykehuset i Ålesund, ble sterkt kritisert. Etter utvalgets mening skulle Helse Møre og Romsdal som de ansvarlige, vært kontaktet og fått svare på beskyldningene samtidig. Selv om det pågår en debatt i avisa, vil publiseringer som inneholder sterke påstander om faktiske forhold, uansett utløse VVP 4.14. Dette gjelder selv om det er et eksempel på konsekvensene i en pågående sak.

Helse Møre og Romsdal var, slik utvalget ser det, en sentral og relevant kilde. Utvalget mener fraværet av denne kilden påfører publiseringene en så stor mangel, at det også er et brudd på VVP 3.2, om bredde og relevans i valg av kilder.

Utvalget minner om at en imøtegåelse ikke kun handler om retten til å forsvare seg, men også om at publikum skal bli godt nok opplyst. Samtidig imøtegåelse og kravet til godt kildearbeid, hører ofte sammen.

 

Møre har brutt god presseskikk på 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

 

Oslo 26. februar 2020

 

Alf Bjarne Johnsen,

Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg,

Øyvind Kvalnes, Kristin Taraldsrud Hoff, Nina Fjeldheim