Sandy Lunøe mot Avisa Nordland

PFU-sak 210/15


SAMMENDRAG:

 Avisa Nordland publiserte lørdag 11. juli 2015 en kommentarartikkel med tittelen «Ingen motargumenter igjen», der en av redaksjonens journalister advarte mot å la seg påvirke av vaksinemotstandere og oppfordret til å følge norske myndigheters råd om vaksine. Som en konsekvens av oppslaget fikk journalisten tilsendt en e-post samme dag fra Sandy Lunøe som er tilknyttet organisasjonen SaneVax. I e-posten sto blant annet:

«Jeg refererer til artikkelen: ”Ingen Motargumenter Igjen”.  www.sanevax.org er et ekspert team som har spesialfelt HPV-vaksiner, med uavhengige eksperter som inkluderer forskere og leger. Siden er jevnlig oppdatert med siste informasjon, artikler og forkningsstudier om HPV-vaksiner. Vennligst se der om Gardasils effekt på jenter i nærmest alle land hvor vaksinen er introdusert. Det finnes søkefelt der. Da vil du se at HPV-vaksinesaken har flere sider og at saken er dessverre ikke så enkel som artikkelen din beskriver: Det finnes flere ubesvarte spørsmål med Gardasil enn med andre vaksiner. Jeg jobber med SaneVax-teamet og har studert HPV-vaksiner siden de først kom på markedet. Det er et meget interessant tema! Vi har nå tatt initiativ til en diskusjon mellom internasjonale eksperter fra begge sider av debatten om ubesvarte spørsmål vedrørende trygghet til HPV-vaksiner.  For interesse, her er informasjon: Vennligst undertegn denne anmodning for en roundtable diskusjon om trygghet til HPV-vaksiner, med internasjonale leger/ forskere fra begge sider av debatten. Alle kan undertegne uansett landet de bor i. Takk for hjelpen! […] Lykke til med din artikler. Vennlig hilsen Sandy Lunøe»

 

KLAGEN:

Klager er Sandy Lunøe. Hun oppgir at hun aldri fikk noe svar på e-posten hun sendte journalisten, men at hun dagen etter, 12. juli, oppdaget at henvendelsen hennes til Avisa Nordland ble omtalt i en åpen Facebook-gruppe. Facebook-innlegget brakte en faksimile av den aktuelle kronikken som avstedkom klagers e-post, og følgende sto å lese:

«Verdt å lese. Vaksineaksjonen.no sin løgnaktige moderator Sandy Lunøe kontaktet journalisten etter publisering for å forsøke å tilbakevise dette. Sannsynligvis til ingen nytte.»

To navn var knyttet til innlegget gjennom henholdsvis posting og deling.

Klager anfører at hun ikke har noen forbindelse til de navngitte personene som omtalte forholdet på Facebook. Med det ovennevnte som utgangspunkt ber klager derfor PFU vurdere om Avisa Nordland har brutt kildevernet.

 

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING

 Det er ikke registrert kontakt mellom partene med sikte på å løse saken i minnelighet.

 

TILSVARSRUNDEN:

 Avisa Nordland avviser brudd på god presseskikk. Redaksjonen bekrefter at angjeldende journalist mottok den aktuelle e-posten, og at e-posten ikke ble besvart. Videre understrekes det at de to personene som omtalte klagers henvendelse på Facebook, er ukjente for både Avisa Nordland og journalisten. Ved å søke på Internett har imidlertid redaksjonen funnet ut at de to er anerkjente forskere som er medlem av en åpen Facebook-gruppe som heter «Ja takk til HPV-vaksinen». Journalisten som mottok klagers e-post, er også medlem av denne gruppen. Det slås imidlertid fast at det ikke har vært noen form for kontakt mellom journalisten og de to forskerne. Ei heller har journalisten hatt noen form for kontakt eller dialog med klager. Endelig påpekes det at den negative karakteristikken av klager ikke ble publisert på plattformer underlagt Avisa Nordlands redaktøransvar.

Avisa Nordland skriver:

«På bakgrunn av den ovennevnte informasjon har det ikke vært naturlig for Avisa Nordland å kontakte klager. Klager har aldri vært kilde for journalisten. Følgelig kan det heller ikke foreligge brudd på kildevern.»

 

Klager gjentar at hun ikke har noen forbindelse til dem som skrev på Facebook om hennes henvendelse til Avisa Nordland, og ber igjen PFU vurdere saken med hensyn til kildevernet.

 

Avisa Nordland hadde ikke mer å tilføye og viser til tilsvaret.

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen omhandler at utenforstående var blitt kjent med en e-post som var sendt til en journalist i Avisa Nordland.

Klager er avsenderen av e-posten. Hun viser til at utenforstående, påfølgende dag, omtalte klagers henvendelse til Avisa Nordland i en åpen Facebook-gruppe. I Facebook-posten ble klager omtalt som løgnaktig. Klager understreker at hun ikke har noen forbindelse til dem som skrev om henne på Facebook, og ber PFU vurdere om kildevernet er brutt.

Avisa Nordland bekrefter at den aktuelle e-posten ble mottatt, men avviser at angjeldende journalist har hatt noen form for kontakt med dem som skrev om klagers henvendelse på Facebook. Videre anfører redaksjonen at e-posten aldri ble besvart, at det ikke har vært dialog mellom klager og journalist, og at klager aldri har vært en kilde for journalisten. Følgelig mener redaksjonen at kildevernet ikke kan være brutt. Den negative karakteristikken av klager ble for øvrig ikke publisert på en plattform omfattet av avisens redaktøransvar, påpekes det.

Pressens Faglige Utvalg oppfatter e-posten det er tale om, som et tips om en åpen nettside og en organisasjon som klager anså relevant for det journalisten hadde skrevet om. Etter utvalgets syn er det ikke slik at alt som tilflyter en redaksjon, automatisk omfattes av kildevernet. Utvalget oppfatter ikke at den innsendte e-posten bar preg av å være sendt i fortrolighet, eller at innholdet talte for diskresjon. I det hele tatt har PFU vondt for å se at klager kan karakteriseres som kilde i denne sammenheng.

Utvalget oppfordrer imidlertid redaksjoner til å ha et meget bevisst forhold til hvordan upublisert materiale håndteres. I Vær Varsom-plakatens punkt 3.4 heter det at pressen skal verne om sine kilder, og av punkt 3.5 går det frem at redaksjoner ikke skal oppgi navn på kilde for opplysninger som er gitt i fortrolighet, med mindre dette er uttrykkelig avtalt med kilden. I denne saken gjør begge parter det klart at de ikke har hatt kontakt med dem som skrev om klager på Facebook og tilsynelatende kjente til klagers e-post. Det er derfor vanskelig for utvalget å si noe om hvordan disse personene fikk vite at klager hadde kontaktet journalisten.

At det på Facebook ble knyttet en negativ karakteristikk til omtalen av klager, ligger også utenfor hva Avisa Nordland må svare for.

 

Avisa Nordland har ikke brutt god presseskikk.

 

Oslo 27. oktober 2015

Alf Bjarne Johnsen,

Alexandra Beverfjord, Ellen Ophaug, Tone Angell Jensen,

Reidun Førde, Henrik Syse