Nordlandssykehuset ved informasjonssjef Randi Angelsen mot Aftenposten
Aftenposten publiserte onsdag 30. juni 2010 en lederartikkel med tittelen «Når kirurger får gå amok», som var en kommentar til avsløringene om at to leger ved Nordlandssykehuset har gjennomført kreftoperasjoner på friske pasienter i strid med funksjonsfordelingen mellom sykehusene i Helse Nord. I lederartikkelen skrev Aftenposten blant annet:
«HELSEVESENET er de siste ukene rammet av flere skandaler som er mer utrolige og alvorlige enn både korridorpasienter og lange ventelister. Den siste avsløringen dreier seg om leger ved Nordlandssykehuset som ikke bare har foretatt operasjoner dette sykehuset ikke hadde lov å utføre, men i gjentatte tilfeller har fjernet friske organer hos pasienter med feilaktig kreftdiagnose. To utenlandske leger har med skalpell i hånd tilsynelatende gått amok ved operasjonsbordet, og påført sine pasienter totalt unødvendige lidelser og skader.»
«Saken har avdekket systemsvikt på flere områder: Legene har fått fortsette å operere etter at første feiloperasjon var avslørt. Nordlandssykehuset har fortsatt å foreta operasjoner i strid med funksjonsfordelingen mellom sykehusene i Helse Nord. Dette har langt flere ansatte ved sykehuset enn de to legene visst om.»
I lederartikkelen ble også Statens Autorisasjonskontor for Helsepersonell omtalt og kritisert.
KLAGEN:
Klager er Nordlandssykehuset med samtykke fra de to omtalte kirurgene. Slik klager ser det, er den påklagede lederartikkelen i strid med Vær Varsom-plakatens punkter 4.1 (om saklighet og omtanke), 4.4 (om dekning for overskrifter) og 4.5 (om forhåndsdømming).
Etter klagers mening går Aftenposten «svært langt med sitt ordvalg i denne lederen», og det henvises spesielt til følgende formulering: «To leger har med skalpell i hånd tilsynelatende gått amok ved operasjonsbordet, og påført sine pasienter totalt unødvendige lidelser og skader.» Klager anfører: «Artikkelen er dessuten et svært godt eksempel på ( ) at det fikk feste seg som et faktum at kirurgene det her er snakk om, opererte friske mennesker og fjernet organer som aldri skulle vært fjernet.»
Klager bemerker: «Aftenposten baserer sine konklusjoner på opplysninger som er hentet fra andre media. Først dagen etter (1. juli) kommer det en artikkel i Aftenposten med sakkyndig informasjon som er aktuell i denne saken. Vi tillater oss å tro at Aftenpostens lederskribent ville valgt en annen ordlyd dersom lederen hadde vært skrevet etter at artikkelen med professor Buanes hadde stått på trykk.» (Artikkelen av 1. juli 2010 er vedlagt, sekr. anm.)
Når det gjelder klagers poeng om manglende sakkyndig informasjon i medias dekning av saken, påpekes det også i klagen: «Verken VG eller Avisa Nordland presenterte intervju med sakkyndige eller annen sakkyndig informasjon i forbindelse med det første oppslaget ( ) Faktisk var det ingen medier ( ) som presenterte medisinskfaglig informasjon om bukspyttkjertelkreft-operasjoner før professor i kirurgi, overlege Trond Buanes ved Oslo Universitetssykehus ble intervjuet av Aftenposten torsdag 1. juli. ( ) Sakkyndige ville kunne fortelle at det er prosedyre ved gitte indikasjoner på bukspyttkjertelkreft at organer fjernes for å unngå spredning også før man med all mulig sikkerhet har konkludert om det faktisk er kreft eller ikke. Denne kreftformen er svært aggressiv. Sakkyndige ville også kunne fortelle at det uansett institusjon gjennomføres slike operasjoner selv om det i ettertid viser seg at kreftmistanken (heldigvis) var feil.»
For øvrig uttrykker klager «forståelse for viktigheten av den samfunnsrolle media spiller når det gjelder å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet, også når det gjelder hvordan vi som spesialisthelsetjeneste forvalter vår oppgave». Og sykehuset erkjenner: «Gjennom medias søkelys i denne saken, ble det gjort klart at Nordlandssykehuset ikke fulgte retningslinjene for funksjonsfordeling i spesialisthelsetjenesten regulert gjennom vår eier, Helse Nord RFH.» Det påpekes imidlertid at klagen ikke gjelder dette forholdet.
TILSVARSRUNDEN:
Aftenposten avviser at lederartikkel strider mot de presseetiske reglene, og anfører med hensyn til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4: «[Vi mener] det må være det samme rom for spissformuleringer i tittelen på en leder, som for teksten i lederen. Tittelen Når kirurger får gå amok henviser ( ) til en setning i lederen: To utenlandske leger har tilsynelatende gått amok ved operasjonsbordet Når det i overskriften står får gå, viser det til at Nordlandssykehuset har latt legene få utføre operasjoner de etter reglementet ikke hadde lov å utføre. Det er dermed dekning for overskriften i stoffet.»
Når det gjelder klagers anførsler om brudd på VVP-punkter 4.1 (saklighet og omtanke) og 4.5 (forhåndsdom), henviser Aftenposten til tilsvaret avisen har avgitt i den parallelle klagesaken fra Nordland legeforening (sak 172/10).
Her forklarer avisen at lederartikkelen «tar utgangspunkt i omtale i mediene om forhold ved Nordlandssykehuset i Bodø, hvor det skal ha blitt foretatt kompliserte operasjoner som sykehuset ikke hadde lov å utføre». Aftenposten er derfor enig med klager i sak 172/10, Nordland legeforening, i at den påklagede artikkelen «må sees i sammenheng med det totale nyhetsbildet i den uke den ble publisert eller riktigere inntil det tidspunkt lederen ble skrevet». Redaksjonen har derfor lagt ved to artikler fra Verdens Gang og én fra Aftenposten, «som viser hva som var fremkommet i mediene på det tidspunkt lederen ble skrevet».
Aftenposten anfører også: «Hele lederartikkelen er pr. definisjon en kommentar. Det er på denne plass avisens subjektive meninger fremkommer. I en slik sammenheng må det være plass for skarpe meninger og spissformuleringer på en helt annen måte enn på avisens nyhetsplass.»
Videre innvender Aftenposten at bruken av ordet «tilsynelatende» i avsnittet klageren reagerer spesielt på, signaliserer at «kommentarene tar utgangspunkt i saksforholdet slik det er fremkommet i mediene, og det tas et forbehold om det er den endelige sannhet i saken».
Slik Aftenposten ser det, kan en lederskribent vanskelig «pålegges en selvstendig faktasjekk i enhver nyhetssak som kommenteres», men redaksjonen mener den påklagede lederartikkelen har «solid dekning i medienes omtale av saken på det tidspunkt den ble skrevet». Dessuten, påpeker Aftenposten, presiseres det også i lederartikkelen «at det er viktig at myndighetene kommer til bunns i hva som har skjedd i sakene», noe avisen også mener indikerer at lederartikkelen ikke konkluderer om fakta.
Avisen er enig i at avsnittet klageren reagerer på er «skarpt formulert», og at «amok ved operasjonsbordet» er «verdiladet». Etter redaksjonens mening er det likevel «klart innenfor det man må tillate i en subjektiv og tydelig definert meningsytring».
Avslutningsvis bemerker Aftenposten at det er lederskribentens oppgave «å ta stilling». Avisen vedgår at det å ta standpunkt i en sak, kan «gi et inntrykk av forhåndsdømming», men redaksjonen mener likevel at det altså «tas forbehold om fakta i saken», blant annet ved bruk av ordet «tilsynelatende».
Klager har ikke hatt ytterligere kommentarer til saken etter dette, og tilsvarsrunden ble dermed avsluttet.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
To ulike klagere Nordland legeforening og Nordlandssykehuset har påklaget en lederartikkel i Aftenposten som kommenterte avsløringen om at to kirurger ved Nordlandssykehuset har utført kreftoperasjoner i strid med retningslinjene fra Helse Nord. Det klages med samtykke fra de to omtalte kirurgene.
Klagerne reagerer først og fremst på én formulering i lederartikkelen, der det påstås at legene «med skalpell i hånd tilsynelatende [har] gått amok ved operasjonsbordet». Slik klagerne ser det, er avsnittet forhåndsdømmende, en sammenblanding av fakta og kommentar, og i strid med kravet om saklighet og omtanke. I tillegg anføres det at det heller ikke er dekning for tittelen «Når kirurger får gå amok». Nordlandssykehuset antar dessuten at Aftenposten ville formulert seg annerledes om lederskribenten hadde kjent til den sakkyndige informasjonen som fremkom i en artikkel påfølgende dag i samme avis.
Aftenposten anfører at lederartikkelen må ses i lys av det som var kjent gjennom nyhetsbildet da den ble publisert, og mener at redaksjonen har dekning for både tittel og innhold. Avisen kan vanskelig se hvordan en lederartikkel som per definisjon er en kommentar og uttrykker avisens subjektive mening, kan bryte med bestemmelsen om å skille fakta fra kommentarer. Slik redaksjonen ser det, må det dessuten i en kommentar være rom for skarpe meninger og spissformuleringer. For øvrig mener Aftenposten at blant annet ordet «tilsynelatende» signaliserer at det tas forbehold om fakta. Avisen avviser også påstanden om forhåndsdom og at det ikke er utvist tilstrekkelig saklighet og omtanke.
Pressens Faglige Utvalg minner på generelt grunnlag om at de presseetiske normene selvsagt også må gjelde for kommentarartikler der subjektive meningsytringer uttrykkes, som i det påklagede tilfellet. Selv om det i norsk presse tradisjonelt er stor takhøyde og vide rammer med hensyn til hvilke ord og uttrykk som kan anvendes i meningsgenren, finnes det altså også her grenser for hva som er presseetisk akseptabelt. Grensen kan eksempelvis gå ved fremsetting av konkrete udokumenterte beskyldninger.
Når det er sagt, vil utvalget imidlertid si seg enig med Aftenposten i at de påklagede formuleringene vanskelig kan forstås som noe annet enn meningsytringer. Utvalget konstaterer at avisen tar utgangspunkt i avsløringene ved Nordlandssykehuset og uttrykker sitt syn i denne sammenheng.
At klagerne som delvis berørte av omtalen, reagerer, finner utvalget naturlig. Det kan likevel ikke automatisk innebære at publiseringen strider mot de presseetiske normene. Som utvalget også tidligere har påpekt, må det være pressens rett både å kunne sette ømtålige spørsmål på dagsordenen og stille kritiske spørsmål på en slik måte at det provoserer, engasjerer og til og med oppleves urettferdig for berørte. Utvalget vil imidlertid tilføye at denne retten samtidig forutsetter at pressen også sørger for at motreaksjoner får komme til uttrykk.
Når det gjelder de påklagede karakteristikkene mener utvalget at disse er både sterke og spisse, men likevel innenfor det presseetisk akseptable i en lederartikkel. Her vil utvalget også legge til at man ikke kan stille de samme krav til nyanseringer på kommentarplass som på nyhetsplass.
Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 14. desember 2010
Marit Rein,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Ellen Arnstad,
Henrik Syse, Eva Sannum, Camilla Serck-Hanssen