Advokatfullmektig Snorre H. Knutsen pva. klient mot Nordlys
Nordlys brakte fredag 5. november 1999 en reportasje på side 5 med tittelen » Bankran oppklart ? raneren går fri «, sammen med et arkivfoto av politiinspektøren ved det lokale politikammeret.
Den første delen av avisoppslaget omtaler hendelsesforløpet rundt et konkret væpnet bankran og de etterfølgende rettergangsskritt i saken. Det går frem av reportasjen at politiet pågrep en mann som de mistenkte for ranet, men at forhørsretten ikke tok fenglings-begjæringen til følge. Statsadvokaten henla deretter saken. Videre går det frem at mannen senere fremmet krav om erstatning for innstilt straffeforfølgning. Forhørsretten avviste imidlertid dette, og avisen skriver at nå har derimot » bevisene mot mannen blitt enda sterkere «. Den lokale politiinspektøren uttaler i denne sammenheng til avisen at de likevel ikke kommer til å reise ny sak mot mannen.
I den andre delen av oppslaget trekker avisen frem seks » momenter som gjør at retten i sin slutning mener det er sannsynlig at mannen har utført ranet. » Mannen anonymiseres gjennom hele artikkelen.
I notisform onsdag 1. desember 1999 beklager Nordlys på side 5 den opprinnelige artikkelen, og presiserer at avisen ikke hadde » dekning for å omtale mannen som hadde reist erstatningssak som raner » og at » ingen er dømt i saken. »
KLAGEN:
Klageren, advokatfullmektigen til den omtalte mannen, hevder at Nordlys har brutt flere presseetiske normer i denne saken, og viser spesielt til Vær Varsom-plakaten punkt 4.1, 4.4, 4.5 og 4.14.
Klageren finner det sterkt ærekrenkende når avisen benytter dømmende uttrykk som blant annet » raneren «, » raneren går fri » og » bankran oppklart «, og mener bildet av den lokale politiinspektøren forsterker påstandene og uttrykkene som fremmes i reportasjen.
Han presiserer at kjennelsen i forhørsretten, vedrørende spørsmålet om mannens krav på erstatning, ikke er rettskraftig og påkjært til lagmannsretten.
Klageren anfører også at det er presseetisk uakseptabelt at mannen ikke fikk mulighet til å uttale seg i sakens anledning før avisoppslaget kom på trykk, og at avisens notis nesten én måned senere kun var en » mikroskopisk beklagelse «.
Selv om avisen anonymiserte mannen, viser klageren til at hans klient i etterkant av artikkelen, » har mottatt en rekke kommentarer fra både kjente og ukjente mennesker om at det altså likevel var han som var bankraneren. »
TILSVARSRUNDEN:
Nordlys konstaterer at den på godt synlig plass har beklaget den opprinnelige » feil «, og at avisen derfor ikke hadde opptrådt i strid med god presseskikk.
Klageren understreker at partene her » har to ulike virkelighetsoppfatninger av hva som kan karakteriseres som en beklagelse på godt synlig plass «.
Avisen ser ingen grunn til «å konstruere et forsvar» for at de gjorde feil i rettsreferatet av saken. Den presiserer i tillegg at beklagelsen ble publisert på samme side som den påklagede artikkelen var presentert på.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Nordlys, der politiet først pågrep en mann som de mistenkte for et ran, men hvor saken mot ham senere ble henlagt. Klageren, advokatfullmektigen til den omtalte mannen, mener avisen i sin reportasje om forhørsrettens behandling av mannens krav om erstatning for innstilt straffeforfølgelse, har brutt flere presseetiske normer. Han viser blant annet til avisens bruk av «dømmende uttrykk» for å sannsynliggjøre at det var den omtalte mannen som utførte ranet, selv om det ikke er dekning for denne påstanden. Klageren legger til at forhørsrettens kjennelse ikke er rettskraftig og påkjært lagmannsretten. I notisform omtrent én måned senere beklager avisen den opprinnelige artikkelen, men klageren mener denne beklagelsen var av «mikroskopisk» art.
Nordlys viser til at avisen på godt synlig plass, og på samme side som den påklagede artikkelen var publisert, har beklaget den opprinnelige reportasjen. Avisen anfører derfor at den ikke har opptrådt i strid med god presseskikk.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at mannen gjennom hele reportasjen er anonymisert, at avisen innrømmer at rettsreferatet ga et skjevt inntrykk av at han er skyldig i ranet, og at den senere har beklaget dette.
Utvalget mener imidlertid at dette ikke oppveier bruddet på pressetikkens krav om å unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasjer, og vil vise til Vær Varsom-plakaten punkt 4.5, hvor det blant annet heter: «Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldspørsmålet for mistenkt, anmeldt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom.» Likeledes vil utvalget vise til tidligere prinsipputtalelser, hvor det advares mot å benytte en konstaterende form på titler, tekst og bilde som innebærer en forhåndsdom.
Nordlys har brutt god presseskikk.
Oslo, 21. mars 2000
Sven Egil Omdal
Catharina Jacobsen, Astrid Kolbjørnsen, Thor Woje,
Thomas Hylland Eriksen, Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen