NN mot Harstad Tidende
Harstad Tidende hadde lørdag 10. november 2001 en featureartikkel over to sider i avisens lørdagsmagasin Xtra med tittelen » Å leve med kreft «. Artikkelen var et omfattende intervju med en kvinne, (NN), som har vært under kreftbehandling i mange år. Hun forteller om hvordan hun er blitt møtt av helsevesenet og hvordan hun har greid seg som alenemor i disse årene. I ingressen het det:
«- Da mannen min forlot meg, fikk jeg mitt livs største sjokk. En slik opplevelse setter livsvarige arr i en kvinnekropp ? og i barnesinn. Jeg var sint, trist og redd. Så overtok kreften.»
Og videre i brødteksten:
«Familien hadde to fine jenter, på 12 og 1½ år. Nå skulle de to pendle til sin «søndagspappa», og det ble vanskelig for alle parter.»
Kvinnen forteller om vanskelig økonomi, og at det etter hvert ble konstatert at hun hadde fått brystkreft som spredte seg. Langt ute i intervjuet heter det:
«- Savnet etter et voksent menneske i huset har vært smertelig i disse årene. Det jeg ble hånet og latterliggjort for, er det som har berget meg i disse årene. Kanskje var krisen med å bli forlatt utløsende eller medvirkende for min sykdom. Samtidig vet jeg at jeg ikke hadde hatt en sjanse til å overleve om jeg også skulle stått alene i tosomhet i ekteskapet.»
Artikkelen var illustrert med tre bilder, to med den intervjuede kvinnen og ett av huset hun bor i.
KLAGEN:
Klageren er den omtalte kvinnens tidligere ektemann. Skilmissen skjedde for 18 år siden. Han starter med å si at han ikke er avvisende til at et intervju med en person som i mange år har kjempet mot kreftsykdom, har interesse for folk. Klagerens reaksjoner går på at » fremstillingen levner liten tvil om at jeg er årsak til at hun fikk kreft .» Videre mener klageren at intervjuet kan leses som at han ikke har tatt ansvar i forbindelse med skilsmissen og overfor barna i de 18 årene som har gått .
Videre skriver klageren:
«Vanskelighetene med å besøke sin pappa er mildt sagt kryptisk fremstilt og egnet til å stille spørsmål ved mitt ansvar og mine følelser overfor mine døtre. Kanskje andre velkjente mekanismer burde belyses i denne sammenheng.
Med den form dette intervjuet har fått, anser jeg det som uetisk å benytte mitt slektsnavn (Klager og intervjuobjekt har samme etternavn; sekr. anm.). Jeg antar at god presseskikk tilsier at artikkelen skulle ha vært anonymisert på en slik måte at jeg og mine døtre ikke skulle identifiseres.
Journalisten er en tidligere arbeidskollega av den intervjuede og må betegnes som en meget god bekjent.»
For øvrig viser klageren til at han har vært i kontakt med avisens redaktør og har fått en form for muntlig beklagelse. Klageren opplyser at han ba om en skriftlig tilbakemelding fra avisen for eventuell offentliggjøring, men tre uker senere ? på klagetidspunktet ? hadde han ikke mottatt noe.
TILSVARSRUNDEN :
Harstad Tidende s redaktør bekrefter fremstillingen av kontakten mellom klager og avis, og skriver i tilsvaret:
«Det er riktig at jeg muntlig overfor (NN) har gitt uttrykk for at formen på artikkelen og enkelte av formuleringene der han direkte eller indirekte omtales, har fått en form jeg ikke er tilfreds med ? og at jeg helst hadde sett at de hadde kommet på trykk mer presise og velformulert. Jeg oppfatter imidlertid ikke disse formuleringene uten videre som brudd på bestemmelsene i Vær Varsom-Plakaten. Den muntlige beklagelse jeg ga (NN) ble gitt under disse forutsetninger, og fordi jeg kan forstå at visse formuleringer i artikkelen kan føles belastende. I en så følelsesladet sak som en skilsmisse, vurderer partene ofte sakene helt ulikt og opplever virkeligheten forskjellig. Jeg oppfattet (NN) slik at han ikke ønsket noe på trykk i avisen fordi det ville øke oppmerksomheten om saken ytterligere.»
Klageren ber i sitt tilsvar PFU behandle saken. Han skriver:
«Jeg har ikke fått noen klargjøring i forhold til hvordan artikkelen vurderes i forhold til Var Varsom-Plakaten. Dersom det hele dreier seg kun om visse uheldige formuleringer, tror jeg ikke at Harstad Tidende vil gi meg en akseptabel avklaring av de pressefaglige spørsmålene, som jeg oppfatter bør avklares i forhold til artikkelen.»
Harstad Tidende s redaktør gjentar i siste tilsvar at formuleringer i artikkelen var uheldige, men avviser brudd på de pressetiske reglene.
» Som nevnt i mitt brev 21.12.01 er jeg ikke fullt ut tilfreds med utformingen av noen få setninger i det påklagede intervjuet, men jeg anser dem ikke som brudd på bestemmelser i Vær Varsom-plakaten. Vi kunne ha gjort formuleringene, som berører hennes fraskilte mann, enda klarere enn vi gjorde i å frikoble dem fra hennes sykdomshistorie. Likevel er det ingen grunn til å hevde at hun i intervjuet gir mannen skylden for problemene hun fikk i etterkant.»
«(NN) hevder at ?fremstillingen levner liten tvil om at jeg er årsak til at hun fikk kreft .? Kreftdiagnosen ble stilt i etterkant av skilsmissen, men i intervjuet er det samlivsbruddet, ikke hennes mann som kobles til sykdommen . Jeg kan heller ikke se at ?Det fremstilles som om jeg ikke økonomisk har tatt mitt ansvar i forbindelse med skilsmissen og overfor barna i de 18 år som er gått ?. Hennes utsagn om at pendling til søndagspappaen ?ble vanskelig for alle parter? , oppfatter jeg ikke som mer dramatisk enn hverdagen til skilsmissepar flest med små barn – også ved såkalte fredelige samlivsbrudd.»
Når det gjelder nærhet mellom journalist og kilde, avviser avisen dette. Redaktøren hevder at kontakten mellom de to har vært svært sporadisk, selv om de var arbeidskolleger for mange år siden.
Dessuten heter det i avisens siste tilsvar:
«Før saken ble publisert, ble det vurdert delvis å anonymisere intervjuobjektet ved å utelate etternavnet. Konklusjonen var imidlertid at intervjuobjektet var så åpen og direkte i sin omtale av seg selv og omstendighetene rundt sykdommen at det ville svekke seriøsiteten i saken å skulle redusere hennes identitet.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER :
Klageren, en mann som ble skilt for 18 år siden, mener Harstad Tidende ved å bringe et intervju med hans navngitte tidligere ektefelle, indirekte har beskyldt ham for å ha forårsaket hennes kreftsykdom. Også på annen måte anser klageren at intervjuet stiller ham i et dårlig lys. Mannen mener dessuten at han indirekte blir identifisert, siden kvinnen fortsatt har hans slektsnavn.
Harstad Tidende har både muntlig og skriftlig innrømmet at artikkelen inneholdt uheldige formuleringer som ikke burde ha kommet på trykk, men avviser at disse innebærer brudd på de pressertiske reglene i Vær Varsom-plakaten. Når det gjelder identifiseringen mener avisen at en anonymisering i for stor grad ville ha svekket seriøsiteten i saken.
Pressens Faglige Utvalg mener Harstad Tidende var i sin fulle rett til å bringe historien om en kvinne som gjennom mange år har kjempet mot en alvorlig sykdom. Utvalget anser også at hennes livssituasjon, som enslig mor, er en naturlig del av en slik historie. Samtidig ser utvalget klart at enkelte formuleringer som omhandler klageren, og i noen grad karakteriserer ham, innebærer en betydelig belastning. Dette også sett på bakgrunn av at klageren ikke har fått anledning til å korrigere disse. Her konstaterer utvalget at avisen selv har innrømmet uheldige formuleringer.
Utvalget vil påpeke at det må vises stor varsomhet når pressen omtaler ømtålige forhold fra privatlivet. En presseetisk vurdering vil ofte innebære en avveining av de belastningene en omtale måtte få for berørte enkeltmennesker, opp mot betydningen av at saken omtales. I det påklagede tilfellet finner utvalget at de innklagede formuleringene er i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, som blant annet ber pressen vise respekt for menneskers privatliv.
Harstad Tidende har brutt god presseskikk.
Fredrikstad, 19. februar 2002
Catharina Jacobsen,,
John Olav Egeland, Liv Ekeberg,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth