Foreningen To Kulturer v. Tor Oskar Jørgensen mot Dagbladet

PFU-sak 204/98


SAMMENDRAG:
Dagbladet hadde 14. desember 1998 som hovedoppslag på førstesiden: » Russiske kvinner flykter til krisesentre: Utnyttes som sex-slaver av norske menn «. Henvisningsteksten lød:
» Flere hundre russiske kvinner har giftet seg med norske menn de siste årene. Ikke alle er lykkelige. Et økende antall flykter til krisesentre etter psykisk og fysisk mishandling. Og blir sendt tilbake til Russland fordi ekteskapet ikke varte lenge nok «.
Inne i avisen gikk reportasjen om saken over to sider, under hovedtittelen » Russerbruder behandles som sexslaver «. Hovedartikkelen var basert på avisens kontakt med krisesentre over hele landet og med Utlendingsdirektoratet (UDI). Også to russiske kvinner ved et krisesenter ble intervjuet.
I en anonymisert underartikkel fortalte en tredje russisk kvinne om sitt ekteskap med en nordmann, under tittelen » Ble mishandlet av ‘drømmeprinsen’ «. En annen underartikkel fortalte ytterligere en historie om mishandling. I en tredje artikkel tar en advokat til orde for å kreve økonomisk garanti i tre år av norske menn som gifter seg med utenlandske kvinner.
KLAGEN:
Klager er Foreningen To Kulturer ved Tor Oskar Jørgensen, Sandefjord, som mener Dagbladet » enda en gang ‘går over streken’ i sin iver etter å presentere nyheter – uavhengig av problemer de påfører de gruppene i befolkningen som berøres av deres uansvarlige mediaformidling . Dagbladet burde forstå at de stempler en folkegruppe ved sin presseomtale (russisk-norske familier)».
Klageren viser til avisens bruk av formuleringen » Utnyttes som sexslaver av norske menn » og skriver: «Da bør Dagbladet være klar over at alle russisk-norske ektepar blir utsatt for en ‘uthenging’ i pressen og derved blir sterkt belastet med Dagbladets mistenkeliggjøring i lokalmiljøet. (…) I hele artikkelen er det overhode ingen fokusering på at det faktisk er inngått et ekteskap og de fleste årsaker til et ekteskap er faktisk basert på et gjensidig kjærlighetsforhold mellom brud og brudgom».
Når det gjelder omtalen av » psykisk og fysisk mishandling «, mener klageren at Dagbladet «signaliserer» til sine lesere «at mishandling foregår i de fleste russisk-norske familier». «Dette ‘negative signalet’ forsterkes gjennom hele den to siders artikkelen inne i bladet».
Videre viser klageren til pressens tidligere bruk av betegnelser som «thaihore» og «pakkis», idet han skriver:
«Nå har Dagbladet konstruert et nytt ord som avisen aktivt introduserer til det norske språk og presenterer for det norske folk – og med et sterkt negativt innhold og derved stigmati-sering av den folkegruppe den rammer: Ordet er ‘Russerbrud’! Direkte ‘oversatt’ betyr ordet kun: en brud fra Russland, men i kontekst som Dagbladet bruker det selvkomponerte ordet, betyr det en fattig kvinne fra Russland som er kjøpt og betalt av en norsk mann som ønsker henne som sin kone i Norge».
Klageren mener avisens generalisering forsterkes ved at «artikkelen aldri et eneste sted bringer noe dokumentert tallmateriale på hvor mange av russisk-norske familier som lever under de forhold som Dagbladet beskriver. Når Dagbladet bruker Krisesenter for Kvinner som sin eneste referanseramme blir det en selvfølge at det er mishandlede kvinner man finner der «.
For øvrig er ikke klageren imot «at Dagbladet aktivt arbeider for å sikre et fortsatt opphold for fraskilte utenlandske kvinner i Norge». Men «det vi reagerer sterkt på er Dagbladets ureflekterte holdning til et meget omfattende problemkompleks. (…) En holdning som vi hadde ønsket at PFU ville vurdere ut fra våre etiske forventninger om at pressen ikke skal skade uskyldige familier pga. sitt eget kortsiktige ønske om å selge flest mulig aviser eller at avisen ønsker å presentere seg som mest mulig ‘hypp’ ved å oppkonstruere ugjennomtenkte ordkonstruksjoner som de burde forstå er til skade for en folkegruppe!».
TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet påpeker at klageren ikke har vist til punkter i Vær Varsom-plakaten, men antar at punkt 4.3, om respekt for nasjonalitet og rase, vil være mest relevant for PFUs behandling av saken. Deretter skriver avisens politiske redaktør:
«Dagbladets oppslag og reportasje hadde innhold og journalistiske mål på flere plan. Oppgaven var å kartlegge problemets omfang, beskrive dets innhold og rette søkelys på de russiske kvinnenes rettigheter. Vi ønsket å belyse en ny samfunnskonflikt: At det foreligger betydelige problemer i mange ekteskap/parforhold som er etablert mellom norske menn og russiske kvinner, og at det er kvinnene som først og fremst rammes av konfliktene».
Avisen viser til at det i reportasjen legges fram » en omfattende dokumentasjon som belyser problemets omfang og karakter «. «I denne del av dokumentasjonen inngår også intervjuer med to russiske kvinner». (…) «Etter oppslaget i Dagbladet lovet justisminister Aud Inger Aure i et leserinnlegg i avisen en mer liberal praktisering i saker hvor mishandling var en del av bildet».
Og avisen fortsetter:
» Dagbladet har grepet fatt i et nytt samfunnsproblem, men har ikke hevdet at dette gjelder alle eller flertallet av norsk/russiske ekteskap. Tvert imot var det helt bevisst at
det i den ene artikkelen fastslås at mange av de russiske kvinnene lever lykkelig med sine norske menn .»
Slik avisen ser det, kunne ikke reportasjen vært gjennomført «hvis det blir stilt krav om anonymisering av de berørte kvinnenes nasjonalitet». «Reportasjens tendens er helt klar: Den tar de mishandlede kvinnenes situasjon og rettigheter på alvor. I den grad noen kan tenkes å føle seg uthengt, er det ikke kvinnene, men norske menn som har mishandlet dem . På dette punkt virker det som om klagen fra Foreningen to kulturer altfor lettvint avfeier både problemet og den dokumentasjonen som foreligger».
På ett punkt medgir Dagbladet imidlertid at klagen gir «grunnlag for refleksjon», dvs. ved bruken av begrepet » russerbrud «. «I utgangspunktet er dette et nøytralt, beskrivende begrep: En brud fra Russland. Slike ord har allikevel den ulempe at enkelte gjennom tendensiøs bruk kan omprogrammere dem slik at de blir negativt ladet. En slik effekt var aldri tilsiktet fra Dagbladets side «.
I sin konklusjon skriver avisen dessuten bl.a.:
«Slik klagegrunnlaget fremstår, ville det føre til en kraftig innsnevring av både informa-sjons- og ytringsfrihetens muligheter om det ble opphøyet til gjeldende presseetikk. Problemet ligger bl.a. i klagerens forståelse av grensene for hva som er generalisering. Foreningen to kulturer synes å mene at enhver omtale av nasjonalitet og kulturbakgrunn som knyttes til noe negativt, rammer absolutt alle i slike grupper . (…) Generelt er vi av den oppfatning at norske avislesere utmerket er i stand til å skjønne at hendelser eller handlinger som knyttes til enkeltpersoner som ikke har norsk bakgrunn, ikke er representative for hele folkegrupper».
Selv om Dagbladet uttrykker respekt for klagerens motiver, tror ikke avisen at «innvan-drerne eller den offentlige debatt er tjent med en snever tolkning av hvordan nasjonalitet eller kulturell bakgrunn skal omtales i mediene».

Klageren understreker at han innklager den «totale presentasjonen» av saken – «ikke bare ordlyden i de enkelte artikler». Klageren viser her til Norsk Presseforbunds eget presseetikk-hefte, der det under overskriften «Hva er presseetikk?» bl.a. heter:
» Endringer i samfunnet og pressen selv, journalisters oppfatning av egen yrkesrolle og lesernes orientering mot nye verdier, må nødvendigvis også ha virkning på normenes verdi til enhver tid. (…) Presseetikken skal ikke beskytte det kritikkverdige, men de presseetiske normer skal hjelpe redaksjonen til ikke å påføre mennesker en unødig lidelse «.
Og klageren tilføyer: «Selv om vår forening ikke påpeker spesifikke punkter under Vær Varsom-plakaten… vil vi forvente en seriøs behandling av vår klagesak – nettopp fordi vi representerer en ‘endring i samfunnet’ (De tokulturelle familiene). (…) Vi vil hevde at slike forsideoppslag som den 14.12.98 vil kunne skape større problemer for russisk/norske familier – enn selve reportasjen inne i avisen! Presentasjonen på forsiden… bør derfor vurderes særskilt av PFU opp mot vår klage «.
Når det gjelder Dagbladets tilsvar, synes klageren det virker som det er viktigst for avisen «å beskrive situasjonen fra sitt eget ståsted». «La oss umiddelbart slå fast at Foreningen To Kulturer støtter Dagbladets engasjement for å endre status til utenlandske kvinner som gifter seg med nordmenn i retning av en styrket juridisk rett til opphold i landet etter samlivsbrudd! (…) Det vi beklager er at Dagbladet med sin sensasjonsjournalistikk aktivt medfører at nordmenns negative holdninger til disse ekteskap/familieforhold forverres».
Vedlagt tilsvaret følger kopi av en redegjørelse Foreningen To Kulturer i 1995 sendte Kontaktutvalget for innvandrere og norske myndigheter (KIM) angående «Kvinner og oppholdstillatelse».
Og klageren skriver:
» Hvis Dagbladet virkelig ønsket å rette et kritisk søkelys mot de russiske kvinnenes rettigheter og situasjon ved skilsmisse eller samlivsbrudd har de valgt en meget uheldig reportasjeform, som isteden skader alle russiske kvinner som er gift med norske menn «.
For øvrig anfører klageren at «Dagbladet tjener millioner på kontaktformidling av russiske kvinner – norske menn».
Klageren har notert seg at avisen har vist til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3 som mest relevant, mens klageren i tillegg peker på punkt 4.1, om saklighet om omtanke, punkt 4.2, om skille mellom faktiske opplysninger og kommentarer, og «ikke minst» 4.4, om overskrifter som skal ha dekning i stoffet.

Dagbladet skriver i sine siste kommentarer: Kjernen i klagerens argumentasjon er at negativt ladet omtale av enkeltpersoner eller en mindre gruppe mennesker, automatisk vil stigmatisere et stort antall mennesker som står utenfor de aktuelle konfliktene eller hendelsene».
Avisen fastholder at den påklagede reportasjen omhandler og beskriver «et dokumentert samfunnsproblem». » Uansett vil det være slik at det aldri kan gis noen fullstendig garanti for at alminnelig reportasjevirksomhet ikke vil kunne oppfattes som belastende av utenforstående . (…) Vær Varsom-plakaten har ikke til hensikt å regulere ytringsfriheten slik at all smerte unngås, men har som mål at pressen skal unngå å påføre mennesker unødig lidelse». Etter Dagbladets mening faller den påklagede reportasjen «klart inn under prinsippet om berettigede informasjonskrav, og hensynet til enkeltmennesker og grupper av mennesker».
Når det gjelder begrepet ‘ russerbrud ‘, opplyser avisen at det har gått ut melding til alle i redaksjonen om » at dette og beslektede uttrykk ikke skal benyttes med mindre det foreligger særskilte grunner «.
Klagerens påstand om at » Dagbladet tjener millioner på kontaktformidling av russiske kvinner – norske menn «, tilbakevises av avisen. Påstanden «er ikke bare usannferdig, den ligger også utenfor de påklagede forhold».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et førstesideoppslag og en reportasje i Dagbladet, der avisen omtalte problemer i ekteskap mellom norske menn og russiske kvinner. Foreningen To Kulturer påklager at avisen, med sitt oppslag og sin bruk av begreper som «russerbruder», «sexslaver» og «mishandling», henger ut en hel befolkningsgruppe. Klagerne finner også kildegrunnlaget utilstrekkelig, idet de mener reportasjen i hovedsak bygger på kontakt med krisesentre.
Dagbladet mener å ha presentert en omfattende dokumentasjon som belyser det aktuelle problemets omfang og karakter. Avisen tilbakeviser at saken blir framstilt som om vanskelighetene skulle gjelde «alle» norsk-russiske ekteskap. Når det gjelder begrepet «russerbrud», medgir Dagbladet at ordet kunne virke utilsiktet tendensiøst, og opplyser at redaksjonen for fremtiden vil unngå dette og beslektede uttrykk.

Pressens Faglige Utvalg mener avisen var i sin fulle rett til å sette søkelys på de problemer krisesentre over hele landet kunne bekrefte. Utvalget konstaterer dessuten at flere russiske kvinner sto fram i reportasjen og fortalte om opplevelser i ekteskap med norske menn.
Utvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der det blant annet heter: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn».
I det påklagede tilfellet kan utvalget forstå klagernes umiddelbare reaksjon, og konstaterer at avisen selv har innsett det uheldige ved bruken av et begrep som «russerbrud». Utvalget kan imidlertid ikke se at dette og andre uttrykk er ment å ramme de russiske kvinnene på en nedverdigende måte, siden avisen åpenbart tok sikte på å belyse deres situasjon. Etter utvalgets mening er saken, såvel på førstesiden som inne i avisen, gitt en presentasjon som må aksepteres innenfor de presseetiske normer.
Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 23. mars 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Thor Woje,
Grete Faremo, Brit Fougner