NN mot Verdens Gang

PFU-sak 203/02


SAMMENDRAG:

Verdens Gang brakte 26. oktober 2002 et oppslag med tittelen «Spritkonge siktet» under logoen » DØDSSPRITEN «. I ingressen står det:

«Norges ukronede spritkonge Erik Fallo (55) ble i går fengslet i metanolsaken. Politiet vil ikke si noe om hvorfor han er arrestert».

Oppslaget er illustrert med et bilde av en mann. I billedteksten står det følgende:

«FENGSLET: I går ble Norges ukronede spritkonge Erik Fallo fengslet i den omfattende metanolsaken. Politiet vil ikke si hva bakgrunnen for siktelsen mot Fallo er».

I teksten går det fram at Fallo selv møtte opp hos politiet, og ba om å bli avhørt. Fallos advokat uttaler at etter det han vet, «er ikke han involvert i noe som har med metanol å gjøre. At politiet valgte å varetektsfengsle ham, kom fullstendig overraskende på meg».

«Vi har siktet en ny person for innførsel og omsetning av alkohol, er det eneste politioverbetjent Øyvind Sveistrup i Moss vil si om pågripelsen». Det framgår at Fallo selv aksepterte fengslingen. Videre opplyses det at Fallo «er tidligere dømt en rekke ganger for lovovertredelser, og har vært i politiets søkelys siden begynnelsen på 80-tallet ?Den siste dommen falt i 1991. Da ble han dømt til fengsel i tre år og seks måneder for å ha produsert og solgt 150000 flasker hjemmebrent fra flere spritfabrikker på Østlandet». Det opplyses
også at Fallo fikk to skudd i magen i 1999, og at skytingen skjedde som en følge av et oppgjør i spritmiljøet».

KLAGEN:
Klageren , søsteren til Erik Fallo , med samtykke fra ham, reagerer på at Verdens Gang har identifisert hennes bror både med navn og bilde. Klageren viser til at Fallo møtte «frivillig opp på stasjonen for å avlegge forklaring, og at han hevdet at han ikke hadde noe med saken å gjøre». Etter klagerens syn hadde ikke VG grunnlag for å identifisere ham, og anfører at avisen ikke har tatt hensyn til hvordan oppslaget virker på familien. Klageren mener også at Fallos dom for åtte år siden er irrelevant. «Dommen er sonet og han har gjort opp ovenfor samfunnet».

TILSVARSRUNDEN : Verdens Gang viser til at Fallo flere ganger er domfelt for spritsmugling, og at han i 1999 var involvert i en skyteepisode som følge av et internt oppgjør i spritmiljøet. Redaksjonen påpeker også at Fallo har skrevet flere debattinnlegg i pressen «i tilknytning til dette under navnet Erik Fallo «. VG mener at når » Fallo ? kjent som en av Norges største spritsmuglere ? nok en gang blir siktet i en alvorlig spritsak , denne gangen i den mest alvorlige spritsaken som noen sinne er etterforsket i Norge, så er identifikasjon av ham ikke noe brudd på god presseskikk. Det er tvert i mot i samsvar med allmennhetens berettigete krav på informasjon å navngi ham som siktet».

VG viser til at det er «en håndfull» personer som er blitt karakterisert som «spritkonger. Dermed blir det i denne saken også et poeng å identifisere Fallo på grunn av faren for forveksling». «Et sentralt moment i forbindelse med avisens vurdering av identifikasjons-spørsmålet , er det faktum at Erik Fallo de senere år har vært bosatt i Portugal og at han ikke lenger bruker dette navnet. Det er nå gått mer enn ti år siden han skiftet navn til Erik Schilling, og dette anses å ha betydning for den belastning omtalen måtte medføre for hans aller nærmeste familie. Bildet som ble benyttet er dessuten mer enn 15 år gammelt og fra den tiden han fortsatt het Erik Fallo «.

Klageren hevder at bildet av hennes bror identifiserer ham, selv om det er 15 år gammelt. Klageren viser også til at hennes bror » ikke er siktet i metanolsaken, ifølge siktelsen, undertegnet av politiinspektør AGA. Han er siktet for forhold vedrørende omsetning og salg av sprit, men det er noe helt annet enn metanolholdig sprit som det VG skrev om».

Verdens Gang viser på sin side til at Erik Fallo er «siktet for brudd på alkoholloven og tolloven i forbindelse med metanoletterforskningen». VG presiserer at Fallo ikke er siktet for » bevisst å ha utbredt metanolholdig sprit, [..] noe VG heller aldri har skrevet».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et oppslag i Verdens Gang der en navngitt og avbildet mann omtales som spritkonge og som er siktet i den såkalte metanolsaken. Klageren, den omtalte mannens søster, reagerer på at Verdens Gang har identifisert hennes bror både med navn og bilde. Etter klagerens syn hadde ikke VG grunnlag for å identifisere ham. Hun anfører at avisen ikke har tatt hensyn til hvordan oppslaget virker på familien. Klageren mener også at brorens dom for åtte år siden, er irrelevant siden dommen er sonet.

Verdens Gang viser til at klagerens bror flere ganger er domfelt for spritsmugling, og at han tidligere har skrevet signerte «debattinnlegg i pressen i tilknytning til dette». Etter VGs syn måtte avisen kunne identifisere mannen med navn og bilde. Redaksjonen mener det må foreligger et berettiget informasjonskrav «når en som er kjent som en av Norges største spritsmugler nok en gang blir siktet i en alvorlig spritsak «. VG viser også til at den siktede mannen har vært bosatt i utlandet under nytt navn. Det må etter avisens syn anses å ha betydning for den belastning omtalen måtte medføre for hans aller nærmeste familie. VG påpeker også at bildet som ble benyttet er mer enn 15 år gammelt og fra tiden før mannen endret navn.

Pressens Faglige Utvalg har gjentatte ganger uttalt at spørsmålet om identifisering i forbindelse med alvorlig kriminalitet må være basert på skjønn. I det påklagede tilfellet må varsomhetshensynet veies opp mot formuleringen i Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, om pressens rett til å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Etter utvalgets mening kan det å identifisere være en del av pressens informasjonsansvar.

I det påklagede tilfellet legger utvalget vekt på at man sto overfor en ny siktelse i den svært alvorlige og omfattende metanolsaken, etter at klageren, som flere ganger tidligere er domfelt for smugling, selv tok kontakt med politiet. Sett på bakgrunn av mannens kriminelle løpebane og sentrale posisjon i smuglermiljøet gjennom mange år, anser utvalget at det var legitimt å identifisere klagerens bror. Utvalget legger også vekt på at omtalen er en nøktern gjennomgang av faktiske forhold rundt den siktede.

Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. mars 2003
Thor Woje,
John Olav Egeland, Odd Isungset,
Jan Vincents Johannessen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse