Ruter AS mot Romerikes Blad

Romerikes Blad (RB) hadde fredag 14. februar 2014 en artikkel med tittelen «Bussen stadig forsinket. To timer for seint til skolen».

Ingress:
«SKEDSMO: Hedda (14) kommer to timer for seint til skolen og må selv betale for skoleskyssen»

Videre i artikkelen:
«Hedda Åkenes-Johnsen går i 9.-klasse på Sten-Tærud barne- og ungdomsskole. Annenhver uke pendler hun fra mor i Oslo.
– Fire av fem skoledager den uka jeg er hos mamma så kommer jeg for sent, sier Hedda til Romerikes Blad. Vi møter henne på bussholdeplassen ved Olavsgaard, der hun bytter buss.
– Dersom bussen fra Oslo er forsinket, noe den er veldig ofte, så rekker jeg ikke den bussen jeg skal ta videre fra Olavsgaard. Da ender det med at jeg kommer opptil to timer for sent til skolen. Lærerne sier ikke så mye, de har blitt vant til det, forteller hun.
LES OGSÅ: Ruter tilbakeviser påstander om forsinkelser
Kjøper busskort
I tillegg til å komme for sent opplever Hedda også ofte å måtte betale for bussen hjem fra skolen.
– Busskortet går ut klokken 16.00. Når bussen fra skolen er forsinket, ender jeg opp med å gå på neste buss etter klokken fire. Jeg må da ofte betale for å komme meg hjem, sier hun.
For å være sikre på at datteren kommer seg med bussen, har foreldrene sett seg nødt til å kjøpe ungdomskort til datteren. Det koster 425 kroner i måneden.
– Jeg har snakket med både Ruter og skolen om problemet, men Ruter har ikke gitt meg noe skikkelig svar. De henviser bare til trafikale problemer. Hedda har rett til fri skoleskyss som de ikke opprettholder, og det er heller ikke greit å måtte melde fra til skolen flere ganger i uka om at hun kommer for sent, sier Heddas far Frode Åkenes-Johnsen.
– Uakseptabelt
Gruppeleder i SV, Ruth Birkeland, varsler at problemet med stadige forsinkelser og elever som må betale for skoleskyss vil bli tatt opp med hovedutvalget for samferdsel.
– Sånn kan vi ikke ha det. Elevene har rett til fri skoleskyss. Det bør være en enkel sak å ordne at busskortene fungerer lenger enn til klokken 16.00, sier Birkeland.
– Jeg blir lei meg på vegne av jenta. Vi politikere har et ansvar for å sørge for gode, pålitelige og raske ruter til en rimelig pris, og slikt skal ikke skje. Høyre har et ansvar som styrende parti, og Ruter har et ansvar som gjennomføringsorgan. Dette håper jeg blir ordnet opp i med en eneste gang, sier nestleder i Akershus Unge Høyre, Amit Ighani.
Leder i Samferdselsutvalget i fylkestinget, Tim A. Holmvik (H), sier til RB at han vil følge opp saken og kreve svar fra Ruter.
Er i dialog
– I noen tilfeller hvor elevene av en eller annen grunn slutter sent eller har ekstra lang skolevei så har Ruter etter søknad utvidet gyldighetstiden, sier pressetalsperson i Ruter, Sofie Bruun.
– Ved forsinkelser skal det være rutetiden i rutetabellen som gjelder. Ruter har et ansvar for at bussene rekker fram til skolestart. I de tilfellene hvor vi har mulighet til å framskynde bussavgangene, så gjør vi dette. Vi er i dialog med skoler og operatører og forsøker å tak i de problemene som oppstår så raskt som mulig, sier hun.
Artikkelen ble publisert både i papirutgaven og på nett. På nett ble det onsdag 5. mars publisert en artikkel med tittelen «Ruter tilbakeviser påstander om forsinkelser». Det ble lagt inn en lenke til denne i den opprinnelige artikkelen. I den nye artikkelen får også skoleelevens far komme til orde med en kommentar. Han opprettholder påstandene som ble framsatt i den opprinnelige artikkelen.

KLAGEN:

Klager er Ruter AS. Klager mener artikkelen bryter med flere punkter i Vær Varsom-plakaten, men opplyser at selskapet kun konsentrerer seg om plakatens punkt 4.14, om rett til samtidig imøtegåelse. Klager konstaterer at det framsettes to påstander: At forsinkelsene er svært hyppige og omfattende slik at skoleeleven kommer to timer for sent, og dessuten at hun ikke får den skoleskyssen hun har krav på og derfor må finansiere denne selv.

Klager opplyser i tilsvaret at man har gått gjennom trafikklogger, basert på GPS, i perioden 2. januar til 19. februar, og kun funnet en dag i denne perioden bussen var så forsinket at eleven ikke vill rukket skolen. «De andre dagene ville eleven ha rukket skolen i tide ved å benytte seg av de bussavgangene familien i ettertid har oppgitt at hun benytter.»

Angående betalingen av skoleskyssen viser Ruter til dokumentasjon fra skolen om at eleven slutter på skolen fire dager i uken i god tid før bussavgang som ligger innenfor den tiden som dekkes for skoleskyss, og kun en dag annenhver uke hun må betale selv (25 kroner) fordi hun annenhver uke bor hos sin mor i Oslo. Ruter hevder dermed at artikkelen gir et ukorrekt inntrykk av at hun må betale 425 kroner i måneden, mens realiteten er at utgiftene ikke overskrider 75 kroner.

Det opplyses i klagen at Ruter ble kontaktet om saken fire dager før publisering, først på telefon men også på e-post, men Ruter kunne ikke kommentere den konkrete saken fordi avgangstid og holdeplass ikke ble oppgitt. Det ble overfor avisens medarbeider klargjort at dette var opplysninger man trengte for å kunne gi konkrete kommentarer. Disse opplysningene kom ikke til Ruter før publisering og Ruter mener derfor at man ikke fikk reell mulighet til samtidig imøtegåelse.

«Etter at denne saken har stått på trykk har vi fått opplysninger fra journalisten som har gjort det mulig å ettergå de påstandene som fremsettes. Vi mener å ha bevist at de er usanne. Etter vår mening burde intervjuet med denne skoleeleven aldri ha vært publisert. At pressen ønsker å belyse skoleskyss er naturlig og en viktig del av pressens arbeid. Men pressen må være oppmerksomme når de skal velge historier som skal illustrere en problemstilling. Det er ikke gjort i denne saken.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Det er ikke registrert forsøk på å løse saken i minnelighet.

TILSVARSRUNDEN:

Romerikes Blad avviser klagen. Som en del av tilsvaret har avisen vedlagt e-post-korrespondansen mellom avisens medarbeider og Ruter i forkant av publiseringen, den korrespondansen som også klager har vist til.

Korrespondansen bekrefter klagers anførsel om at det ble etterspurt nøyaktig reisestrekning og dato for hendelsene da bussen var to timer forsinket og at man trengte disse opplysningene for å kunne kommentere påstandene fra avisens kilder. Ruter avgir deretter kommentarer på mer generelt grunnlag. Dette gjelder både reisetider og rettigheter med hensyn til gratis skoleskyss.

RB erkjenner at det framgår av e-posten at Ruter ba om nøyaktig reisestrekning og dato for hendelsene da bussen var to timer forsinket. Avisen viser til at premisset – eksistensen av GPS-målinger av bussens fremdrift – ikke er redegjort for i Ruters e-post, og at redaksjonen var ukjent med dette. «Da vi publiserte, var vi ikke klar over at Ruter kan måle avvik fra oppgitt rutetabell med GPS som instrument. Gitt det faktum at selskapet besvarer alle andre spørsmål i vår e-post veldig presist, bidrar det til å viske ut signifikansen av det første utsagnet om at selskapet «trenger nøyaktig reisestrekning og dato for reisene» for å kommentere påstandene fra Hedda Åkenes-Johnsen og hennes familie. RBs reporter hadde da hun skrev saken, derfor ikke kunnskap om eksistensen av disse målingene. Gitt hvor grundig Ruter ellers svarer på de øvrige spørsmålene fra RB, hadde avisen all mulig grunn til å tro at saken var tilstrekkelig opplyst til at vi kunne publisere uten å komme i konflikt med VVp 4.14». Det vises også til at familien i ettertid ikke har gått tilbake på sine påstander.

Avisen erkjenner at den erkjenner at GPS-målingene endrer styrkeforholdet i disfavør av familien, men legger samtidig vekt på at Ruter er en profesjonell aktør som bør evne å informere presist.

Klageren gjentar at når man svarte journalisten med at man ikke hadde mulighet til å kommentere påstandene uten å få kunnskap om tid og sted for de påståtte forsinkelsene, så lå det implisitt i anmodningen at selskapet faktisk har mulighet til å undersøke dette. Disse dataene er senere overlevert avisen.

Romerikes Blad anfører i sitt siste tilsvar at «dersom Ruter i sin første samtidige imøtegåelse hadde presisert at selskapet satt på sanntidsinformasjon om bussens bevegelser gjennom GPS-målinger, hadde RB håndtert denne saken annerledes. (…) Hadde Ruter opplyst om eksistensen av GPS-målinger, hadde vi satt publisering på vent inntil selskapet kom tilbake med resultatet av analysen av GPS-målingene». Avisen mener Ruter skulle gitt tydelig tilbakemelding om mulighetene, men innser samtidig at det også er rom for forbedringer i redaksjonen.

Som et ledd i forbedringsprosessen har avisen til og med formulert hvilket svar Ruter burde ha gitt, og som ville ført til at redaksjonen ville utsatt publiseringen. Det gjentas imidlertid at feil er gjort på begge sider, både i redaksjonen og hos Ruter.

PRESSENS FAGLIGE UTVALGS FLERTALL UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Romerikes Blad (RB), både på nett og i papir, om at en skoleelev kommer for seint til skolen fordi bussen hun reiser med er forsinket. I artikkelen opplyses det også at hun på grunn av forsinkelsene ofte må betale for bussbilletten fordi busskortet går ut klokka 1600.

Klager er Ruter AS, som har ansvar for transporten. Klagen gjelder utelukkende Ruters manglende mulighet til samtidig imøtegåelse, fordi avisen på tross av Ruters anmodning, ikke ga transportselskapet tilstrekkelig informasjon om tid og sted for forsinkelsene.

Romerikes Blad mener det ikke foreligger brudd på god presseskikk, selv om avisen innser at redaksjonen skulle gjort mer for å gi klager mulighet til å svare konkret på påstandene fra skoleeleven. Avisen mener imidlertid Ruter skulle informert avisens medarbeider om muligheten til å ettergå forsinkelsene helt konkret, fordi GPS er installert i alle bussene, og at alle forsinkelser registreres.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at det i det foreliggende tilfellet ligger en kommunikasjonssvikt mellom RBs redaksjon og Ruters kommunikasjonsavdeling. Utvalget må videre konstatere at Ruter var tydelig i sin e-post til avisen om at man for å kunne svare helt konkret på påstanden fra skoleeleven måtte man vite både når og hvor forsinkelsene hadde skjedd. Ansvaret for dette må ligge hos avisen.

Konsekvensen av de manglende opplysningene var at Ruter ble utsatt for kritikk det ikke var mulig å svare på. Dermed skulle det vise seg at påstandene var feil, fordi Ruter kunne dokumentere at det i den angjeldende perioden kun var ett tilfelle av påstått forsinkelse. Et helt annet bilde enn det avisen ga. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

Utvalget registrerer ellers at avisen har lagt inn en korrigering fra klager i nettutgaven.

Romerikes Blad har brutt god presseskikk.

Oslo, 25. november 2014

Alf Bjarne Johnsen,
Tone Angell Jensen, Liv Ekeberg,
Eva Sannum, Amal Aden, Camilla Serck-Hanssen

UTVALGETS MINDRETALL UTTALER:

Pressens Faglige Utvalgs mindretall konstaterer at det i denne saken foreligger en kommunikasjonssvikt mellom RBs redaksjon og Ruters kommunikasjonsavdeling.
Ruter sendte reporteren et utfyllende svar der det kom frem at «Det har vært noen forsinkelser opp Trondheimsvegen grunnet stor trafikk i de periodene hvor Grorudbanen har vært stengt, og tilsvarende kan det være problemer rundt Olavsgård i rushtrafikken».
Selv om Ruter i samme mail etterspurte nøyaktig reisestrekning og dato for hendelsene da bussen var to timer forsinket, innrømmet også selskapet at de hadde hatt problemer på strekningen 14-åringer ferdes.

RBs reporter kunne med fordel ha skaffet de eksakte tidspunktene, men det er også forståelig at reporteren ut fra kommunikasjonen som forelå oppfattet det slik at Ruter hadde fått tilstrekkelig grunnlag til å komme med en samtidig imøtegåelse, gitt at både linjene og strekningen var kjent. Reporter ble heller ikke gjort oppmerksom på Ruters sanntidsinformasjon.

Etter en samlet vurdering mener mindretallet at Romerikes Blad ikke brutt god presseskikk.

Oslo 25. november 2014

Alexandra Beverfjord