Inger Anne Kristoffersen mot Ságat
Avisen Ságat brakte i begynnelsen av november 2001 en artikkel som omhandlet en av klientene til hjelpetjenesten i Tana kommune. Saken dreide seg om et avslag på en søknad om sosial stønad og klientens situasjon. Avslaget var på dette tidspunktet anket inn til Fylkesmannen i Finnmark.
KLAGEN:
Klager er avdelingsleder for hjelpetjenesten ved Deanu gielda – Tana kommune, som hadde avslått søknaden. Klagen gjelder ikke innholdet i artikkelen fra begynnelsen av november eller en senere artikkel om saken, men utelukkende om adferden til en journalist i avisen. Journalisten (Tom Hardy) oppsøkte hjelpetjenesten 22. november sammen med den omtalte klienten.
Klagen tar detaljert for seg hva som skjedde under besøket:
«I dag, 22.11.01 fikk undertegnede en henvendelse fra hjelpetjenestens mottagelse om at Tom Hardy og tidligere nevnte klient ønsket en samtale. De hadde fått informasjon om at jeg var opptatt, men at jeg skulle ringe tilbake når jeg ble ledig. (…) Ca halvtime etter at beskjed er gitt om at jeg skal ringe tilbake, banker klienten på døra, åpner den og går så rett inn. Tom Hardy står rett bak henne og jeg oppfatter det slik at begge to er vei inn på mitt kontor. Jeg ber dem da om å gå ut på venterommet til jeg blir ledig ..»
«Etter at min telefonsamtale var over gikk jeg ut på venterommet. Både klientens saksbehandler og undertegnede var i utgangspunktet opptatt på dette tidsrommet. Da jeg kom ut sa jeg at jeg hadde liten tid til rådighet, men at det var mulig å avse noen minutter. Klienten begynte umiddelbart og ta opp sin sak, og sa at det ikke spilte noen rolle at Hardy var tilstede. Hardy sa da at han ikke kom som journalist. Jeg spurte om han da representerte klienten i saken. På dette svarte han benektende, han hadde bare kjørte henne til hjelpetjenesten. Han sa videre at han hadde gjort et intervju med henne om saken .»
«Klienten ga meg en del papirer i sakens anledning. Jeg ga så beskjed om når hennes sak kunne ventes ferdigbehandlet. Klienten sa videre at Hardy kunne få alle papirer og opplysninger om saken for å kunne hjelpe henne .»
«Jeg forsøkte igjen å oppta mitt arbeide. Jeg vil her presisere at både min arbeidsmengde og saksbehandlernes arbeidsmengde til enhver tid er meget stor.»
«Etter en ny halvtime fikk jeg beskjed om at Tom Hardy ønsket en samtale med meg. Han hadde igjen tatt kontakt med Yngvil Borch (saksbehandleren; sekr. anm.) og bedt om å få snakke med henne, han ga uttrykkelig uttrykk for at det denne gangen ikke gjaldt samme sak. Han satt da på venterommet sammen med klienten. Denne gangen ble Hardy med til mitt kontor. Han ga uttrykk for at han kjente saken godt. Han ba meg komme med et tidspunkt for når saken skulle være ferdigbehandlet. Han sa videre at han hadde gjort et intervju med klienten om hvordan saken står nå og at dette vil komme på trykk .»
«Jeg har ikke anledning til å kunne uttale meg i enkeltsaker, men på generelt grunnlag. Ga derfor Hardy en redegjørelse for vanlig saksbehandling og klagebehandling. Gjorde også Hardy oppmerksom på at vi har en viss saksbehandlingstid i vår kommune og at vi som profesjonelle fagfolk må ta avgjørelser om prioriteringer og andre faglige forhold. Hardy ba på nytt om å få vite når saken skulle være ferdig behandlet. Mens Hardy snakket med meg tok klienten kontakt med en annen av de ansatte og kommenterte at det ville være bra hvis jeg brøt taushetsplikten i forhold til Hardy, for da kunne jeg anmeldes for dette .»
«Når jeg nå velger å klage på Hardys opptreden er det av følgende årsaker. Hardy kommer sammen med klienten inn på hjelpetjenesten og forsøker å ta seg inn på mitt kontor uten at dette er avtalt. Hardy legger i sin rolle som journalist og ansvarlig for artikkel om klienten, et press på hjelpetjenesten om at denne klientens søknad skal gå foran alle andre søknader. Videre legger han et press på hjelpetjenesten og forsøker å påvirke saken til fordel for denne klienten .»
«Jeg vil også presisere at jeg oppfatter Hardy som journalist i dette tilfellet, selv om han uttrykker at han ikke representerer avisen på det angitte tidspunkt . At han selv gir uttrykk for en slik dobbeltrolle anser jeg for å være en lite hensiktsmessig måte å samle in informasjon på og er med på å skape en uholdbar situasjon for oss som ble berørt av dette .»
«Jeg mener at Hardy har opptrådt på en måte som strider med god presseskikk. Viser spesielt til Vær Varsom‑plakatens punkter 2.2, 2.3, 2.4, 3.2, og 3.3»
TILSVARSRUNDEN:
Ságat anfører i sitt første tilsvar at avisen oppfatter at Tana kommune som klager, og ikke avdelingslederen som privatperson. Videre peker avisen på at det etter dens mening ikke foreligger noe reelt klagegrunnlag. I tilsvaret heter det:
» Journalisten har som privatperson vist medmenneskelighet overfor et menneske i en uhyre vanskelig livssituasjon, og han har opptrått med ryddighet i forhold til sin rolle som journalist . Det samme kan ikke sies om klager som først har brutt gjeldende regelverk gjennom å nekte sosialhjelp, og dernest åpenbart søkt å trenere fylkesmannens vedtak om å utbetale slik støtte. Det foreligger ikke saklig grunnlag for å hevde at avisa eller journalisten har brutt Vær Varsom‑plakaten. Klagers påstand om brudd på Vær varsom‑plakatens § 2.4 innebærer en påstand om at journalisten har utnyttet sin stilling til å oppnå private fordeler. Dette er en grovt injurierende og erstatningsbetingende påstand som klager provoseres til å føre sannhetsbevis for. »
Som et vedlegg til tilsvaret har avisen oversendt et notat, skrevet av journalisten, der han gjennomgår den kontakt mellom klager og journalist og klient som er grunnlaget for klagen. Notatet bekrefter langt på vei hva som faktisk skjedde, men avviker betydelig når gjelder forståelsen av hendelsene . I notatet gjentar journalisten flere ganger at han opptrådte som medmenneske og sjåfør, og at det var klienten som hele tiden var den som insisterte på at han skulle være til stede i kontakten med klager og hennes kontor.
Med henvisning til klagerens påstand om brudd på flere punkter i Vær Varsom-plakaten, heter det i notatet:
«Når det gjelder punkt 2.3 kan jeg forstå at hjelpetjenesten fryktet min rolle som journalist, men som nevnt ble det påpekt gjentatte ganger at jeg var med som bistand og sjåfør for (klienten) som privatperson og ikke journalist. Dette ut fra mine egne samvittighetsgrunner, samt at jeg følte hun trengte støtte som medmenneske. Angående punkt 2.4 kan jeg ikke på noen måter forstå at jeg skulle ha utnyttet min situasjon for å oppnå private fordeler. Jeg har på ingen måte noe som helst slags forhold til henne.»
«Jeg har følt at det var på sin plass å skrive om saken. Dessuten er det i ettertid påvist at hjelpetjenesten i Tana har behandlet saken hennes feil. Når det gjelder 3.2 kan jeg ikke på noen måter se at opplysningene som er brukt i våre artikler ikke er korrekte. Vi har også brukt flere kilder i omtalen av saken. Når det gjelder punkt 3.3 ble det gjort klart at jeg ikke møtte sammen med (klienten) på hjelpetjenestens kontorer som journalist, men som privatperson den 22.11.2001. Dette ble tydelig gjort klart for de ansatte der under besøkene .»
Klageren trekker i sitt tilsvar tilbake påstanden om brudd på Vær Varsom-plaktens punkt 2.4, om at han skulle tenkes å oppnå private fordeler i saken. Videre heter det i tilsvaret:
» For det første mener vi fremdeles at Hardy opptrådet uryddig. Dette fordi han hadde skrevet om saken, han ba om opplysninger i saken og skrev ny artikkel om saken. Videre vil jeg påpeke at Hardy ba om en samtale med avd. leder og påpekte at det i det tilfellet ikke hadde noe å gjøre med klienten. Likevel er det saken han vil drøfte, og han ber om en tilbakemelding på når denne saken skal være ferdig behandlet .» »
«At jeg under denne samtalen ber om en tilbakemelding på Hardys forhold til klienten skyldes at vi er svært usikre på Hardys rolle. Vil understreke at han her gir uttrykk for at han ikke er journalist, men samtidig spør om saken og at jeg på dette tidspunktet er kjent med at han har skrevet om saken og kommer til å gjøre det igjen.» »
» Hardys opptreden la et stort press på ansatte. De var svært usikre på hvordan de skulle forholde seg til journalisten . I en travel hverdag på en Hjelpetjeneste, der en hele tiden har saker der det hele tiden stilles store krav til den enkelte helse og sosialarbeider, blir det en tileggsbyrde at en journalist legger et slikt press på en enkeltsak . Som det kommer fram av saken, hadde klienten også en jurist som talte hennes sak. At journalisten mener å skifte rolle, plutselig skulle opptre som medmenneske oppleves av de involverte i denne saken som uryddig og forvirrende .»
I Ságats siste tilsvar blir det opplyst at journalisten har sluttet i redaksjonen. Avisen opplyser videre at den mener klagen er rettet mot journalisten som privatperson og at den derfor er avisen uvedkommende . I tillegg er avisen (ved dens redaktør) i tvil om journalisters private gjøren og laden er gjenstand for behandling i Pressens Faglige Utvalg.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som er avdelingsleder ved hjelpetjenesten i Tana kommune, mener Ságat brøt god presseskikk på flere punkter da en av avisens journalister fulgte en sosialklient som hadde en sak til behandling, ved et besøk hos hjelpetjenesten. Journalisten hadde tidligere skrevet en artikkel om klientens situasjon. Etter klagerens mening opptrådte journalisten rollemessig uryddig, ved at han med sin dobbeltrolle la et stort press på kontoret.
Ságat kan i utgangspunktet ikke se at klagesaken angår avisen, siden journalisten opptrådte som privatperson under besøket. Videre mener både avisen og journalisten at det i alle fall ikke foreligger brudd på de etiske reglene, idet journalisten klarla sin rolle i kontakt med klageren og hennes kontor.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at både klager og avis/journalist er tilnærmet enige om hva som faktisk skjedde i hjelpetjenestens kontorlokaler, men at det er svært ulike oppfatninger av hensikten med besøket og tolkningen av journalistens rolle i saken.
Uvalget viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.3, der det heter: «Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter.» I det påklagede tilfellet kan ikke utvalget bestride at premissene for besøket ble forsøkt klargjort fra journalistens side, men konstaterer at formålet er blitt oppfattet som uklart fra klagerens side.
Under alle omstendigheter vil utvalget avvise Ságats påstand om at journalisten opptrådte som privatperson og at klagen derfor ikke angår avisen. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 2.3, der det bl.a. heter: «Redaksjonelle medarbeidere må ikke ha oppdrag eller verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet».
I det aktuelle tilfellet er det for utvalget åpenbart at klageren oppfattet journalistens opptreden som uryddig. Han hadde tidligere skrevet om klientens situasjon og opptrådte nå som hennes sjåfør og støtte. Den enkelte redaksjon har også et ansvar for at dens medarbeidere opptrer på en ryddig og tydelig måte i sin kontakt med omverdenen.
Ságat har opptrådt kritikkverdig.
Oslo, 19. mars 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth
SAK NR. 202/01 ? INGER ANNE KRISTOFFERSEN MOT SÁGAT
SPØRSMÅL OM NY BEHANDLING:
PFU behandlet i møte 19.03.02 ovennevnte klagesak, og konkluderte med at Ságat hadde opptrådt kritikkverdig. I uttalelsen viser utvalget generelt til Vær Varsom-punkt 3.3, om premissene i intervjusituasjoner, og spesielt til punkt 2.3, om å unngå dobbeltroller. (Kopi av sammendrag og uttalelse vedlagt.)
Ságat s redaktør godtar ikke utvalgets konklusjon og ber PFU om «ankebehandling» av saken. Redaktøren skriver bl.a.:
«Tvistetema er ikke innholdet i en avisartikkel eller en journalists opptreden under utførelse av redaksjonell virksomhet, men derimot avisas eventuelle ansvar for en journalists opptreden ved privat besøk på et offentlig kontor.»
Ságat anfører at journalisten » beviselig [har] opptrådt som privatperson » under kontakten med hjelpetjenesten i Tana kommune. Redaktøren viser til en formulering fra klagerens side, om at journalisten » sa da at han ikke kom som journalist «. Det vises også til andre sitater fra klageren og journalisten, og samlet mener redaktøren dette dokumenterer at journalisten » gjentatte ganger har presisert at han opptrådte som privatperson og ikke representerte avisa. Det foreligger således ikke saklig grunnlag for å trekke Ságat inn i saken. »
«PFU må gjerne vurdere Tom Hardys (journalistens; sekr. anm.) opptreden i forhold til Vær Varsom-plakatens punkt 2.3, men dette er Ságat som avis og tidligere arbeidsgiver uvedkommende. På prinsipielt grunnlag verken kan eller vil vi ta ansvar for ansattes private forhold. Utgiver og redaktør har et soleklart ansvar for avisas innhold og medarbeidernes virksomhet i jobbsammenheng. Det finnes verken rettslig eller reelt grunnlag for å utvide utgiver- og redaktøransvaret til også å omfatte medarbeideres private virksomhet. »
SEKRETARIATET BEMERKER:
Sekretariatet har i telefonsamtale med Ságats redaktør gjort oppmerksom på at PFU har vært fullt ut klar over journalistens understrekning av at han kom til hjelpetjenestens kontor som privatperson. Om dette heter det i uttalelsen:
» I det påklagede tilfellet kan ikke utvalget bestride at premissene for besøket ble forsøkt klargjort fra journalistens side, men konstaterer at formålet er blitt oppfattet som uklart fra klagerens side. »
Og dessuten:
» I det aktuelle tilfellet er det for utvalget åpenbart at klageren oppfattet journalistens opptreden som uryddig. Han hadde tidligere skrevet om klientens situasjon og opptrådte nå som hennes sjåfør og støtte. » Sak nr. 202/01
Angående avisens rolle i saken, viste sekretariatet til følgende formuleringer i utvalgets uttalelse:
» Under alle omstendigheter vil utvalget avvise Ságats påstand om at journalisten opptrådte som privatperson og at klagen derfor ikke angår avisen. »
» Den enkelte redaksjon har også et ansvar for at dens medarbeidere opptrer på en ryddig måte i sin kontakt med omverdenen. »
Med disse påpekninger mente sekretariatet å klargjøre for redaktøren at PFU i sin uttalelse har svart på de innsigelser han kommer med i sin «anke». Redaktøren fastholdt imidlertid sitt ønske om ny behandling av saken.
VEDTAK:
Pressens Faglige Utvalg opprettholder sin uttalelse av 19.03.2002.