Sykehuset Innlandet mot Gudbrandsdølen Dagningen

PFU-sak 202/20


SAMMENDRAG:

Gudbrandsdølen Dagningen (GD) publiserte torsdag 27. august 2020 en nyhetsartikkel på nett med overskriften: «Hard kamp om Granheim: Sykehusstyret anmeldt for grov tjenesteforsømmelse».

I brødteksten sto det at GD var kjent med at det var blitt inngitt en slik anmeldelse. Det ble opplyst at politiet ikke ville kommentere forholdet av hensyn til taushetsplikten.

 

Artikkelen ble også publisert på papir lørdag 29. august 2020, da med tittelen: «Hard kamp om Granheim: Nå er sykehusstyret anmeldt».

 

 

KLAGEN:

Klager er Sykehuset Innlandet. I klagen anføres det brudd på Vær Varsom-plakaten (VVP) 3.2, 4.1, 4.4, 4.13 og 4.14.

Klager påpeker at ingen ved sykehuset ble kontaktet av redaksjonen i forkant av publisering. Da klager ble oppmerksom på oppslaget på publiseringsdagen, kontaktet sykehusets kommunikasjonsdirektør redaksjonen for å stille spørsmål om grunnlaget for saken, innholdet i anmeldelsen og om muligheten for å få komme med tilsvar.

Klager skriver:

«Kommunikasjonsdirektøren fikk da beskjed om at avisen skulle undersøke dette nærmere og komme med tilbakemelding. Klokken 22:33 samme kveld mottar kommunikasjonsdirektør et svar fra avisen (vedlagt) der det vises til at GD flere ganger har gjengitt uttalelser fra Sykehuset Innlandet i forbindelse med omtale av omlegging av driften ved Granheim. Avisen vurderer det slik at det derfor ikke var ‘nødvendig’ med ytterligere tilsvar. Sykehuset Innlandet får i mailen likevel tilbud om å kommentere saken.»

Klager mener at sykehusets styreleder burde ha fått kommentere de fremsatte opplysningene samtidig, ettersom det var styret i Sykehuset Innlandet som ifølge avisen var anmeldt. På grunn av det sene publiseringstidspunktet sendte kommunikasjonsdirektøren en kort kommentar til redaksjonen kl. 23:19 samme kveld. Kommentaren ble gitt med utgangspunkt i at sykehuset ikke var kjent med en slik anmeldelse.

Klager anfører at PFU tidligere har slått fast at anmeldelser utløser retten til samtidig imøtegåelse, og at tidligere uttalelser ikke kan oppheve retten til samtidig imøtegåelse eller tolkes slik at den angrepnes synspunkter allerede har kommet til uttrykk. Klager skriver:

«Vi mener redaksjonens vurdering av at den påståtte anmeldte parten har uttalt seg om saken ‘gjentatte ganger tidligere’ faller på sin egen urimelighet, ettersom en slik anmeldelse ikke er kjent for Sykehuset Innlandet. En politianmeldelse må uansett ansees som en vesentlig ny opplysning […] Sykehuset Innlandet anser det som et klart brudd på Vær varsom-plakatens punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse når avisen publiserer en påstand om politianmeldelse, uten å kontakte anmeldt part og gi mulighet for å kommentere dette.»

Da sykehuset kontaktet politiet dagen etter, ble det opplyst at det ikke fremgikk av anmeldelsen hvem som var anmeldt i saken, og at det derfor ikke ville bli innledet etterforskning. Klager mener at dette står i strid til GDs publiserte påstand om at sykehusstyret var anmeldt, og at dette igjen vitner om at avisen ikke hadde et godt nok kildegrunnlag, jf. VVP 3.2 om kontroll av opplysninger. Klager ba om innsyn i anmeldelsen og fikk slik bekreftet politiets opplysninger da sykehuset mottok dokumentene 9. september. Det fremkom kun at en privatperson hadde anmeldt det som omtales som «nedleggelsen av Granheim». Dermed mener klager at den påklagede artikkelen også var i strid med VVP 4.1 om saklighet og 4.4 om at overskrifter skal ha dekning i stoffet.

Endelig bemerkes det at GD ikke har fulgt opp den påklagede publiseringen, verken i forbindelse med at sykehuset tok kontakt like etter publisering eller senere. Opplysningene i artikkelen står dermed fortsatt uimotsagt, noe klager anser som et brudd på VVP 4.13 om at feil skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.

 

TILSVARSRUNDEN: 

Gudbrandsdølen Dagningen (GD) gjør innledningsvis rede for konflikten knyttet til nedleggelsen av lungesykehuset Granheim, og viser også til avisens tidligere dekning av forholdet. Videre viser redaksjonen til at den på Sykehuset Innlandets styremøte 27. august ble kjent med at det var innlevert en anmeldelse mot styret i Sykehuset Innlandet for det som ble omtalt som grov tjenesteforsømmelse. Politiet ville ikke uttale seg om saken, men GD kjente anmelderens identitet og begrunnelsen for at anmeldelsen var inngitt. GD skriver:

«Begrunnelsen var vedtaket om å legge ned Granheim, frykten for at pasientene ikke får et forsvarlig helsetilbud, at det ikke er beregnet hva det vil koste og at det ikke har vært mulig å nå gjennom med argumenter overfor sykehusledelsen. Dette framgår også av saken som ble publisert. GD regnet derfor denne anmeldelsen som et uttrykk for den store frustrasjonen i denne saken, og dermed som en del av den løpende debatten. Journalisten valgte derfor å legge denne opplysningen inn i saken fra styremøtet. En sak der forøvrig sykehusledelsen nok en gang fikk komme til orde med sin begrunnelse for å legge ned Granheim. Dette ble dermed ansett for å være tilstrekkelige kommentarer fra sykehusledelsen til denne saken.» 

Redaksjonen viser til at nettartikkelen ble publisert kl. 21:04 torsdag 27. august, og skriver:

«Nokså umiddelbart etterpå ble journalisten kontaktet av kommunikasjonsdirektøren i Sykehuset Innlandet som syntes det var ‘ugreit’ at GD publiserte saken når Sykehuset Innlandet ikke kjente til anmeldelsen og ikke hadde fått kommentert den spesielt. Journalisten tilbød straks å legge inn en kommentar fra sykehuset dersom det var ønskelig. Det var enighet om at journalisten skulle skrive en e-post om de vurderingene som var gjort slik at kommunikasjonsdirektøren kunne ha dette med seg når de skulle vurdere hvorvidt sykehuset skulle komme med en kommentar. Det er ikke riktig slik det framgår av klagen at GD skulle undersøke saken nærmere og deretter komme med en tilbakemelding, og at tilbudet om å kommentere saken først blir framsatt i en e-post på et senere tidspunkt. Det tilbudet ble gitt umiddelbart da kommunikasjonsdirektøren tok kontakt.» 

Redaksjonen viser deretter til tidsangivelsene i e-postkorrespondansen som fulgte som vedlegg til klagen. Klagers kommentar ble lagt inn i nettartikkelen kl. 23.40, og inngikk også i papirpubliseringen 29. august.

GD registrerer at det ikke fremgikk av anmeldelsen hvem som sto bak, at det ikke sto konkret hvem som var anmeldt, og at politiet derfor ikke startet etterforskning. Gjennom sin kildekontakt hadde imidlertid redaksjonen fått kjennskap til bakgrunnen for anmeldelsen og hvem den var rettet mot. At anmeldelsen fremstår annerledes i politiets dokumenter, endrer ikke fakta i saken, slik redaksjonen ser det.

Endelig skriver GD:

«Siden politiet heller ikke ville kommentere saken, er det foreløpig ikke laget noen oppfølging fra GDs side. Det er jevnlig kontakt mellom GD og Sykehuset Innlandets kommunikasjonsavdeling. De kunne derfor tatt ytterligere kontakt med [redaksjonen] dersom det var ønskelig med ytterligere kommentarer […] Særlig når det fra GDs side er gitt uttrykk for at det ikke ville være noe problem å komme til orde. Når det er sagt så ser GD at vi burde kontaktet Sykehuset Innlandet før publisering, slik at de kunne fått anledning til å kommentere anmeldelsen spesifikt. Vi har ingen tro på at det ville gitt noen andre kommentarer, eller at saken ville framstått særlig annerledes enn den gjorde ved publiseringstidspunktet, men akkurat på det punktet tar vi selvkritikk.»

  

Klager fastholder at påstanden om at sykehuset var politianmeldt utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse. Klager skriver:

«I avisens tilsvar til PFU-klagen framkommer det i tillegg at journalisten var kjent med anmeldelsen allerede under det avholdte styremøtet i Sykehuset Innlandet samme dag som artikkel om anmeldelse publiseres på kvelden. I forbindelse med dette styremøtet ble det avholdt et eget møte med media i ettertid, der både sykehusstyret og sykehusets administrasjon var tilgjengelige for spørsmål. Gudbrandsdølen Dagningen hadde dermed god anledning til å gi kjennskap til politianmeldelsen, og be om en kommentar til dette.»

Videre er klager kritisk til at redaksjonen fremstiller den påklagede publiseringen som en artikkel knyttet til det avholdte styremøtet samme dag, da verken overskrift, ingress eller første del av artikkelen omhandlet styremøtet. Klager mener heller ikke at styrets uttalelser i artikkelen om sykehuskonflikten kan anses som et tilsvar til påstand om politianmeldelse. 

Klager konstaterer at partene har ulik oppfatning av dialogen mellom kommunikasjonsdirektøren og redaksjonen like etter publisering. Videre skriver klager:

«Vi stiller oss også kritiske til at Gudbrandsdølen Dagningen mener at det ikke endrer fakta i saken at den faktiske anmeldelsen ikke framstår slik avisen sin kilde har påstått. Vi anser det som åpenbart at det endrer fakta i saken at kildens påstander ikke viser seg å være korrekte. GD opplyser at de ikke har fulgt opp sin artikkel på bakgrunn av at politiet ikke ville kommentere saken. Vi tolker det som at avisen ikke har gjort nye forsøk på å sjekke saken med politiet, etter kontakten samme dag/få timer etter at anmeldelsen skal ha vært levert. Det er grunn til å anta at politiet kunne bidratt med mer informasjon etter å ha fått tid til å vurdere anmeldelsen.»

Hva angår redaksjonens henvisning til at klager kunne ha kontaktet redaksjonen om det var ønskelig å komme med ytterligere kommentarer, kan ikke klager se at det er sykehusets ansvar å følge opp avisens redaksjonelle innhold. Klager mener at redaksjonen fremviser en tvilsom holdning til presseetikken når den i tilsvaret argumenterer for at saken neppe ville ha fremstått særlig annerledes hvis sykehuset hadde fått mulighet til samtidig imøtegåelse.

  

GD mener at klager tolker dem urimelig og i verste mening. Redaksjonen holder fast ved at det trolig ikke ville ha endret artikkelen om klager hadde blitt kontaktet før publisering. Likevel ser altså redaksjonen at dette burde ha blitt gjort.

 

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Gudbrandsdølen Dagningen, der det sto at styret i Sykehuset Innlandet var anmeldt for grov tjenesteforsømmelse i forbindelse med omstridte omstruktureringer. Det ble opplyst at politiet ikke ville kommentere forholdet av hensyn til taushetsplikten.

Klager er Sykehuset Innlandet. I klagen anføres det at sykehusstyret ikke fikk anledning til samtidig imøtegåelse, og at redaksjonen heller ikke hadde tilstrekkelig grunnlag for påstanden om at styret var anmeldt. Klager viser til at det ikke fremgikk av den aktuelle anmeldelsen hvem som var anmeldt, og at det derfor ikke ble innledet etterforskning. Klager er også kritisk til at redaksjonen ikke har fulgt opp den påklagede publiseringen, og at påstandene om anmeldelsen har blitt stående uimotsagt.

Gudbrandsdølen Dagningen (GD) understreker at redaksjonen kjente anmelderens identitet og begrunnelsen for at anmeldelsen var inngitt. Videre anså GD anmeldelsen som et uttrykk for frustrasjon i en pågående sykehuskonflikt, og dermed som en del av en løpende debatt der også klager har fått komme til orde. Redaksjonen tar likevel selvkritikk på at sykehuset ikke ble kontaktet før publisering, men viser til at en kommentar fra sykehuset ble lagt inn i nettartikkelen få timer etter publisering. Endelig skriver GD at redaksjonen ikke har fulgt opp saken fordi politiet ikke ville kommentere forholdet, og at klager hadde full anledning til å kontakte redaksjonen om det var ønskelig å komme med ytterligere kommentarer.

 

Pressens Faglige Utvalg (PFU) registrerer at det var mangler ved den inngitte anmeldelsen som medførte at det ikke ble startet etterforskning. Basert på det foreliggende materialet finner utvalget at redaksjonen hadde dekning for å oppgi at sykehusstyret var anmeldt. Anmeldelsen gjaldt nedleggelsen av sykehuset, noe som nødvendigvis impliserte sykehusstyret. Redaksjonen forsøkte også å kontrollere opplysningene om anmeldelsen med politiet, jf. punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten (VVP), om kontroll av opplysninger.

Det er imidlertid opplagt for PFU at klager burde ha fått forelagt påstanden om anmeldelse før publisering. Selv om anmeldelsen sprang ut av forhold som alt var kjent gjennom medieomtale, hvor også klager hadde fått komme til orde, innebar omtalen av anmeldelsen en formalisert beskyldning om lovbrudd som utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse, jf. VVP 4.14. Utvalget registrerer at den korte kommentaren fra sykehusets kommunikasjonsdirektør ble lagt inn i nettpubliseringen etter noen timer, og at den inngikk i papirpubliseringen to dager senere. Dette veier imidlertid ikke opp for overtrampet.

Hadde redaksjonen etterlevd presseetikkens krav til samtidig imøtegåelse, kunne det ha tilført kildegrunnlaget mer bredde og relevans. Etter utvalgets syn var det relevant at anmeldelsen hadde så betydelige mangler at politiet valgte ikke å gå videre med den. Utvalget mener at redaksjonen skulle ha gjort mer for å forsøke å innhente en utfyllende samtidig imøtegåelse fra klager, både på nett og papir.

Gudbrandsdølen Dagningen har brutt god presseskikk på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 17. februar 2021

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,
Ylva Lindberg, Ingrid Rosendorf Joys, Melissa Lesamana