Styret i Gáisi språksenter i Tromsø ved styreleder Lisa Pedersen mot iTromsø

PFU-sak 202/18


SAMMENDRAG:

 iTromsø publiserte lørdag 25. august 2018 en artikkel med stikktittelen «Byttet ut samisk kjerneområde med urbant bysentrum» og tittelen «Språksenteret som stakk hjemmefra». Ingressen var:

«Dette er historien om hvordan ei lita bygd i en fjord i utkanten av Tromsø kommune, etter mange års kamp, fant tilbake til sine samiske røtter og etablerte et samisk språksenter. Og da noen bestemte seg for at det heller burde ligge i byen.»

 Artikkelen ble også publisert på nett fredag 24. august 2018. Det gikk frem at den aktuelle bygda var Lakselvbukt i  Ullsfjorden. En arbeidsgruppe med lærer Rune Benonisen som sekretær kom i år 2000 med utredningen «Samisk språksenter i Ullsfjorden», og i 2004 etablerte Troms fylke og Sametinget et samisk språksenter i bygda. Videre sto:

«I dag er Rune Benonisen […] påtroppende leder i Lakselvbukt utviklingslag. Nå lurer utviklingslaget på hvor i all verden språksenteret Benonisen var med å etablere i Ullsfjorden er blitt av.

– Prosessen skjedde utrolig fort virker det som. Plutselig var senteret lagt ned i Lakselvbukt og flyttet i til Tromsø, forteller Benonisen […] I september 2017 hadde plutselig senteret de så møysommelig hadde bygd opp, dukket opp i et gammelt trebygg i Tromsø sentrum, ved det gamle festningsområdet «Skansen». Spørsmålet bygdene i Ullsfjorden nå stiller seg er:

– Hvordan kunne et språksenter som var etablert i Ullsfjorden for å revitalisere samisk språk og kultur i det samiske kjerneområde i Tromsø, lokalisert til et grendehus i Lakselvbukt […] plutselig dukke opp midt i Tromsø sentrum?»

 I et uthevet sitat uttalte Benoisen at mange i byda var opprørte over at senteret var flyttet.

Under mellomtittelen «Svaret ligger i den dypeste dal» var det et intervju med Nils Djupen, mangeårig leder av sameforeningen i Ullsfjord, Moskaluokta NSR. Her sto det følgende:

«Sammen med Lakselvbukt sameforening SFF, under ledelse av Marit Ravna Lavoll, utgjør hans forening, det som via vedtektene til språksenteret i Ullsfjorden skal sikre senteret forankringen til lokalbefolkningen i fjorden. Helt til han ifølge han selv, plutselig ble fjernet fra styret i 2016.

– Det skjedde noe underlig de årene. Driften ved senteret i Lakselvbukt forsvant, og plutselig hørte jeg via mediene at det var valgt ett nytt styre. Vi ble i praksis avsatt fra styret, forteller Djupen.»

– Hva tenker du om at senteret nå ligger på Skansen i Tromsø? 

– Det er helt nytt for meg når du sier at det er flyttet til Tromsø, opplyser Djupen. Selv om Nils Djupen står oppført som styremedlem fra 2016 og er valgt helt fram til 2019, hevder Djupen at han ikke har hørt noe som helst fra språksenteret siden 2016, året etter at ny daglig leder Karin Mannela ble ansatt.

Til tross for at vedtektene er klare på at både Lakselvbukt sameforening og Ullsfjorden sameforening skal ha en representant hver i styret.

– Vi har forsøkt å etterlyse hvorfor driften ved språksenteret er lagt ned, men ingen vil gi oss noe svar. Jeg ble så skuffet da jeg skjønte at senteret var tatt fra oss [.]»

Ifølge Djupen begynte ting å endre seg på språksenteret da det i 2009 fikk en ny daglig leder «en reindriftsfamilie fra Øvre-Sopporo i Nord-Sverige». Videre sto:

«Etter en periode med midlertidig daglig leder ved språksenteret, ble Karin Mannela, fra Keinovuoppio utenfor Karesuando i Nord-Sverige, ansatt som ny daglig leder i 2015. Hennes arbeidssted ble rådhuset i Tromsø. Nils Djupen ble rett etter ansettelsen invitert sammen med resten av styret til et møte med Mannela i Lakselvbukt, der også daværende styreleder Marit Hauan deltok. Ifølge Djupen og Hauan var temaet for møtet «fremtidig drift ved senteret» der den nye daglige lederen ytret ønske om å flytte språksenteret til Tromsø. Dette ble raskt avvist av styrets representanter.

– Hele styret understreket at det ikke var aktuelt å flytte virksomheten for senteret fra Lakselvbukt, forteller Hauan. Marit Hauan hørte aldri noe mer fra språksenteret, og fikk vite gjennom mediene året etter at et nytt styre var kommet på plass, der hun ikke hadde fått noe plass. Nils Djupen ble kalt inn til et nytt møte etter dette, men så sluttet møteinvitasjonene å komme.»

Under mellomtittelen «Foreslo selv nytt styre» skrev iTromsø at redaksjonen hadde konfrontert Karin Mannela i språksenteret og Lise Hoen i Tromsø kommune med at Djupen ikke var blitt kalt inn til styremøte siden 2016. Videre sto:

«Hoen opplyser da at ett nytt styre er kommet på plass i vinter 2018, der sameforeningene i Ullsfjorden er erstattet med lag og foreninger i Tromsø. Dette er stikk i strid med vedtektene for senteret. Ifølge kultursjef Lisa Hoen har Karin Mannela hatt ansvaret selv å skaffe til veie nytt styre for språksenteret, og hun sier at ifølge Mannela har begge sameforeningene i Lakselvbukt fått tilbud om styreplass, men at begge foreningene har takket nei.»

Under mellomtittelen «Daglig leder svarer ikke på spørsmål» sto det:

«Nils Djupen som er leder i Ullsfjord sameforening avviser at han er blitt kontaktet. Djupen bruker ikke epost, og har gitt beskjed at han må kontaktes via telefon eller med post […] Marit Ravna Lavoll er leder i Lakselvbukt sameforening (SFF). Også hun avviser at hennes forening har fått tilbud om styreplass. Daglig leder Mannela har imidlertid forespurt andre i foreningen. iTromsø har spurt henne om hun dermed har håndplukket sitt eget styre. Mannela har ikke svart på spørsmålet.»

Lisa Hoen i Tromsø kommune opplyste følgende om hvem som vedtok å flytte senteret:

«– Jeg tok denne avgjørelsen i samråd med de ansatte. Vi hadde da en ansatt i deltidsstilling i Lakselvbukt – og denne personen ble flyttet til et felles kontor i Tromsø for å samle fagmiljøet. Personen er nå i permisjon. Det har ikke vært vedtatt politisk. Daglig leder og en administrativt ansatt ble flyttet før min tid [.]»

Journalisten spurte så Hoen om det ikke var «problematisk at senteret er flyttet fra Lakselvbukt uten vedtak i styret eller hjemmel i noe kommunestyrevedtak?». Hoen svarte:

«– Senteret er ikke flyttet da vi fortsatt har lokaler og en rekke aktiviteter i Lakselvbukt. Men jeg synes likevel det er viktig at styret i Gáisi språksenter ser på denne saken, og det vil vi også melde inn til styret […]

Ifølge Hoen har det hele tiden vært utfordringer med å rekruttere folk med samisk språkkompetanse til senteret, og at det derfor er besluttet å flytte de ansatte til Tromsø, og i stedet tilby jevnlige aktiviteter i Lakselvbukt.»»

Mot slutten av artikkelen spurte journalisten daglig leder ved språksenteret, Karin Mannela, om hva hun ville «gjøre med den manglende vedtektsmessig drift ved senteret». Hun svarte:

«– Om senteret ikke har drevet etter vedtektene, så får vi ta en titt på vedtektene på nytt.

iTromsø spurte så daglig leder om dette betød at hun skulle «endre vedtektene for senteret, eller […] begynne å drifte senteret etter de gjeldende vedtekter?» Mannela unnlot å svare på oppfølgingsspørsmålet, het det i artikkelen.

Helt til slutt i artikkelen sto følgende:

«De sjøsamiske familier rundt fjorden som en gang tok historien tilbake, mener de urettmessig har mistet språksenteret sitt og nå vil de ha det tilbake.»

 

KLAGEN:

Klager er styret i Gáisi språksenter ved nåværende styreleder Lisa Pedersen. Styret klager på vegne av seg selv, og på vegne av daglig leder, Karin Mannela. Klager viser til at iTromsø mottok dokumentasjon fra Tromsø kommune 23. august 2018, før publisering, uten at avisen, så langt klager kan se, tok hensyn til opplysninger i dokumentasjonen da artikkelen ble utformet. Klager viser til Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 3.2, 4.1, 4.2, 4.3, 4.4, 4.13 og 4.14, og legger frem sine kritiske anførsler punktvis.

1) Klager avviser at språksenteret er flyttet til Tromsø by. Språksenteret i Tromsø kommune har lokaler både i Lakselvbukt og Tromsø by. Vedlagte virksomhetsplan (Vedlegg 1) dokumenterer aktivitet i Lakselvbukt. Det er ikke vedtatt at senteret er flyttet. Journalist mottok nevnte virksomhetsplan fra kommunen 23. august 2018.

2) Klager avviser at styremedlem fra Ullsfjord NSR er oppført som styremedlem fra 2016-2019, slik det står i artikkelen. I saksfremlegg fra kommunen framgår det derimot at han var medlem av styret frem til 1. desember 2017 (Vedlegg 2). Journalist mottok nevnte saksfremlegg fra kommunen 23. august 2018.

3) Klager mener at artikkelen urettmessig fremmer «påstander om at styret er håndplukket av daglig leder». I e-post 21. september 2017 (Vedlegg 3) opplyste senterets daglig leder daværende styre om at nytt styre skal velges. I e-post framgår det at organisasjonene selv må komme med forslag til kandidat og vara og at dette måtte viderebringes til organisasjonene. Daværende styreleder, og mottaker av e-posten, representerte Lakselvbukt SFF i styret, og det er uvisst hvorfor det i artikkelen hevdes at Lakselvbukt SFF ikke har fått tilbudt styreplass. Daglig leder purret dessuten 6. desember 2017 (vedlegg 3). Vara for Ullsfjord NSR sto for øvrig også på mottakerlisten i tillegg til styremedlemmet fra Ullsfjord NSR som intervjues i artikkelen.

4) Klager er kritisk til følgende spørsmål i artikkelen: «Betyr dette at daglig leder skal endre vedtektene for senteret, eller å begynne å drifte senteret etter de gjeldende vedtekter». Klager viser til at det er styret som foreslår vedtektsendringer, og at endringene må godkjennes av Tromsø kommune. Styret har ikke fremmet vedtektsendringer. Klager oppfatter ikke at journalisten har satt seg inn i dette.

5) Styret i språksenteret vil poengtere at ansettelser skjer etter faglige kvalifikasjoner og ikke etter etnisk tilhørighet. Det er Tromsø kommune som ansetter personale. Klager viser til VVP punkt 4.3 om å vise respekt for menneskers egenart og å unngå stigmatisering, jf. artikkelens henvisninger til den geografiske bakgrunnen til de nye ansatte i språksenteret.

6) Journalist har ikke rettet opp feilaktige opplysninger, som vist til ovenfor.

7) Styreleder ble ikke kontaktet før publiseringen fant sted, og dermed ligger det fortsatt et rykte om at styret er blitt plukket ut av daglig leder.

Klager viser til at styret måtte komme med en redegjørelse til kommunen i etterkant av artikkelen (Vedlegg 4).

Endelig skriver klager: «I tillegg kan det opplyses om at […] [Ullsfjord NSR] i 2016 opphørte å eksistere under dette navnet, da de ikke lenger tilfredsstilte NSR hovedorganisasjon sine krav, da de ikke hadde avholdt årsmøte. Styret har ikke vært informert om dette. Dette ble opplyst via e-post fra NSR sitt hovedsekretariatet 29. august [Etter publisering, se vedlegg 2 til klagers tilsvar, sekr. anm] […] iTromsø har ikke undersøkt dette heller.»

 

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Det er ikke registrert kontakt mellom partene med sikte på å løse saken i minnelighet.

TILSVARSRUNDEN:

iTromsø skriver at Gaisi Språksenter ved flere anledninger har avslått å uttale seg om saken ved forespørsel. Redaksjonen svarer på klagen i henhold til klagers punkter.

 1) iTromsø anfører at aktører og informanter i Lakselvbukt mener at senteret er flyttet til Tromsø. Redaksjonen viser til at alle stillinger knyttet til senteret er i Tromsø. iTromsø fremholder at det i vedtektene ikke står at lokaliseringen skal være i både Tromsø og Lakselvbukt – men kun i Lakselvbukt (Vedlegg 2). Redaksjonen skriver at den siste ansatte som hadde tilholdssted i Lakselvbukt, flyttet fra bygda i 2016. Denne stillingen ble utlyst to ganger i 2018, og begge gangene er Tromsø oppført som arbeidssted (Vedlegg 1). Det er heller ikke, ifølge Tromsø kommune, utlyst stillinger med arbeidssted i Lakselvbukt siden 2010. I tillegg fremholder iTromsø at språksenteret selv annonserte, 16. september 2017, at de hadde flyttet til Skansen i Tromsø. (Se avisartikkel – Vedlegg 5). Avisen skriver:

«Selv om senteret leier to tomme rom på et grendehus i Lakselvbukt, må man kunne hevde at det ikke lenger er noe senter i Lakselvbukt. At flyttingen ikke er vedtatt i styret på noe tidspunkt, gjør det ekstra alvorlig. Den bakenforliggende årsaken til at enkelte føler seg utelukket fra styret er, ifølge våre informanter, at de har vært kritiske til det de mener er en skjult flytting av senteret fra Lakselvbukt. iTromsø har ikke tatt stilling til om flyttingen er en realitet eller ikke, bare gjengitt uttalelser og dokumentasjon.»

2) Redaksjonen innrømmer at det intervjuede styremedlemmet fra Ullsfjord NSR ikke var valgt inn i styret frem til 2019, slik det sto i artikkelen. Det var feil. Redaksjonen viser imidlertid til at informasjonen var hentet fra språksenterets nettside (Vedlegg 3), og skriver:

«Det er lite som tyder på at man ikke skulle kunne feste lit til denne informasjonen, da språksenteret selv må anses som en primærkilde. I etterkant ble vi gjort oppmerksomme på feilen, og vi korrigerte denne i form av en notis. Vi gjentok korrigeringen som del av et redaksjonelt oppslag 5. september. (Vedlegg 4).

3) Redaksjonen anfører at det er senterets daglige leder sin oppgave å reaktivere eget styre for hver valgperiode. Ifølge redaksjonen handler artikkelen i stor grad om at to samiske foreninger fra Lakselvbukt og Ullsfjorden, som har vedtektsmessig krav på å sitte i styret, ikke lenger får være med. Videre skriver iTromsø at språksenterets daglige leder, i siste styresammensetning i 2018, selv valgte hvilke organisasjoner som fikk tilbud om å sitte i styret. Etter redaksjonens syn gjorde ikke daglig leder nok for å forsikre seg om at beskjeden om å utnevne styremedlemmer nådde frem til lederne for foreningene. Redaksjonen skriver:

«Nils Djupen i Ullsfjord NSR har ifølge ham selv tidligere blitt kontaktet via telefon og brev, men det ble ikke gjort ved denne anledningen. I tillegg valgte Mannela å kontakte andre styremedlemmer, men ikke lederen, i [Lakselvbukt SFF, sekr. anm] […] Likevel har Mannela opplyst til kulturetaten […]: ‘De to sameforeningene i Lakselvbukt har begge gitt beskjed om at de ikke har noen kandidater å foreslå.’ Det finnes ingen dokumentasjon på at sameforeningene har mottatt henvendelsen […]»

Redaksjonen viser til at kultursjef i Tromsø kommune i en artikkel publisert 5. september 2018 (vedlegg 4) innrømmet at kommunikasjonen med sameforeningene ikke har vært tilstrekkelig.

4) Redaksjonen anfører at oppfølgingsspørsmålet klager er kritisk til («Betyr dette at daglig leder skal endre vedtektene for senteret, eller å begynne å drifte senteret etter de gjeldende vedtekter»), var naturlig, og at det ikke var mulig å få en presisering fra daglig leder.

5) Redaksjonen kan ikke se at reportasjen antydet at ansettelser i Gaisi Språksentret ble gjennomført på bakgrunn av etnisitet. Reportasjen nevner ikke dette med et ord.

6) ITromsø har rettet opp feil angående lengde på valgperiode. Dette ble korrigert både i      oppfølgingssak og i egen notis i iTromsø 6. september 2018.

7) Redaksjonen kan ikke se at kritikken i artikkelen var rettet mot nåværende styreleder (klager), og kan derfor heller ikke se at hun hadde rett til samtidig imøtegåelse. iTromsø viser til at både daglig leder og kultursjef i kommunen fikk uttale seg, og at klager har sluppet til i etterkant, både med eget innlegg 30. august 2018, og i oppfølgingssak (Vedl. 4).

Klager mener at iTromsø ikke forstår organiseringen av styret i språksenteret og dets virke. I stedet mener klager at avisen har tatt tydelig part i saken og ikke brydd seg om fakta.

Klager viser til at språksenteret har kontorlokaler i både Tromsø by og i Lakselvbukt. Videre skriver klager at senteret har slitt med å besette en ledig stilling som språkmedarbeider, og at vedkommende som får stillingen kan velge mellom å jobbe i Tromsø og Lakselvbukt.

Når det gjelder hvem som har ansvar for å foreslå styrekandidater, skriver klager at daglig leder skal informere om at et nytt styre skal velges, før det så er organisasjonene sitt ansvar å foreslå kandidater med vara. Endelig er det formannskapet som utnevner nytt styre.

Igjen avviser klager at noen foreninger ble kastet ut av styret. Klager anfører at den ene foreningen, Ullsfjord NSR, ikke har eksistert siden 2016, og legger ved e-post fra NSR-sekretariatet datert 29. august 2018 som dokumentasjon (Vedlegg 2). Klager anfører at styret burde ha vært orientert om dette slik at vedtektene kunne ha blitt endret.

Videre skriver klager at den andre foreningen, Lakselvbukt SFF, ikke klarte å finne en styrerepresentant, og at daglig leder fikk beskjed om dette fra den daværende styrelederen på telefon. Klager legger ved (Vedlegg 3) sms-korrespondanse fra 29. august 2018 mellom senterets daglige leder og den tidligere styrelederen. I sms-korrespondansen oppgir den tidligere styrelederen, som selv representerte Lakselvbukt SFF, at hun spurte daværende leder for Lakselvbukt SFF og flere andre medlemmer i foreningen om de hadde aktuelle kandidater til språksenterets styre. Klager har valgt å sladde navnene til de impliserte.

Ettersom daværende leder for Lakselvbukt SFF ble forespurt, jamfør sms-korrespondansen, reagerer klager på fremstillingen i artikkelen. Den nåværende lederen for Lakselvbukt SFF, som i artikkelen avviser at hennes forening har fått tilbud om styreplass, ble valgt i 2018 (Vedlegg 4), altså etter den aktuelle e-postkorrespondansen og nomineringen høsten 2017.

Klager mener at ingressen i den påklagede artikkelen, samt spørsmålsformuleringene gjengitt nedenfor, taler for at journalisten for egen regning la til grunn at senteret var flyttet.

– «Og da noen bestemte seg for at det heller burde ligge i byen.»

– «Hva tenker du om at senteret nå ligger på Skansen i Tromsø?

– «Synes du ikke det er problematisk at senteret er flyttet fra Lakselvbukt uten vedtak i styret eller hjemmel i noe kommunestyrevedtak?»

Klager er kritisk til at hun, som nåværende styreleder for språksenteret, ikke ble kontaktet før publisering. Klager viser til at språksenterets styre fikk en uttalelse på trykk i iTromsø fem dager etter at den påklagede artikkelen ble publisert, og at journalisten først da tok kontakt med klager for å innhente kommentarer. Klager legger ved journalistens e-post (Vedlegg 1) og er kritisk til at styret ikke ble gitt adgang til samtidig imøtegåelse.

Når det gjelder arbeidssted, presiserer klager:

«Senteret er berammet med to faste stillinger som består av daglig leder og språkmedarbeider. Stillingen som språkmedarbeider er ikke besatt. I stillingsingressene er det opplyst at senteret har lokaler i Tromsø by og i Lakselvbukt. Denne ordningen har tidligere språkmedarbeider benyttet seg av som per tid har permisjon fra stillingen. Hun hadde sitt virke i Lakselvbukt, før hun valgte (frivillig) å flytte derfra i 2016. Det var ingen tvangsforflytning av virksomhet. Daglig leder har kontor i Tromsø by. For øvrig har det ikke forekommet vedtekter som forbyr utvidelser av kontorsteder. Språksenteret sin virksomhet er under løpende utvikling.»

Klager fastholder også at artikkelen spiller på motsetninger mellom sjøsamer og svenske innlandssamer, og at det ble fremstilt som om «de fremmede» kom og tok språksenteret.

Endelig mener klager at iTromsø påstander om at daglig leder og styreleder ikke var villige til å svare på spørsmål fra journalisten, er uberettigede. Klager skriver:

«Daglig leder opplyste tidlig at journalist har opptrådt uetisk. I stedet for å få tema, spørsmål og avtalt tid, har journalist kommet til kontoret og avkrevd svar på stående fot. Gjennomgang av protokoller er en tidkrevende prosess, men det har vært vinklet slik at daglig leder nektet å svare. […]»

Klager legger ved Facebook-korrespondanse mellom journalist og klager som vedlegg 5.

 

iTromsø svarer:

«Så vidt vi kan se er den eneste dokumentasjonen senteret har lagt fram for at senteret ikke er flyttet, en aktivitetsplan hvor man viser til at man har hatt aktiviteter i Lakselvbukt – og at de fortsatt har lokaler tilgjengelig i Lakselvbukt grendehus. Disse lokalene står ifølge sentrale kilder i Lakselvbukt tomme, og vi fikk stadfestet på et tidlig tidspunkt at de ikke er i bruk. Når vedtektene er klare på at dette er et senter som skal være lokalisert i Lakselvbukt, når aktører mener at de er utsatt for en prosess som har flyttet senteret og når senteret i avisen selv tidligere har opplyst at de har flyttet, ja, så mener vi det er grunnlag for å skrive det.

[…] Hvorfor det skulle være kontroversielt å spørre et tidligere styremedlem hva han synes om at senteret er flyttet til Skansen i Tromsø, blir således vanskelig å forstå. Vi vil dessuten påpeke at det på Gule Sider og på senterets egen Facebookside står oppført at språksenteret er lokalisert på Skansen i Tromsø […]»

iTromsø viser til tidligere vedlagte stillingsannonser. Redaksjonen ser ikke at det går frem av dem at den som skal tiltre stillingen, kan velge arbeidssted.

Redaksjonen skriver at det ikke er journalistens eventuelle synspunkter som har drevet saken, men journalistiske spørsmål ved prosessen rundt flyttingen av senteret. Det går frem av artikkelen at kultursjefen i Tromsø kommune mener at språksenteret ikke er flyttet, og redaksjonen anfører igjen at daglig leder i senteret ikke ville svare på disse spørsmålene.

Redaksjonen gjentar at kritikken i artikkelen ikke var rettet mot språksenterets nåværende styre, og at klager slapp til da hun tok kontakt for å komme med tilsvar.

Redaksjonen skriver at de omtalte den geografiske bakgrunnen til daglig leder i senteret (og hennes forgjenger) for å få frem at «at dette er et område som har mistet sitt samiske språk, og at man derfor er avhengig av språkarbeidere fra kjernesamiske områder […].

Avslutningsvis skriver iTromsø:

«At det blir bedt om svar samme dag, er noe en kommunal leder eller en med et kommunalt verv må forvente. Når det er sagt, avviste som sagt daglig leder på et tidlig tidspunkt all kontakt, mens styreleder nektet å svare på oppfølgingsspørsmål på telefon. Det at iTromsø ventet to dager på å etterlyse svar, viser uansett at det ikke ble forlangt svar på dagen.»

 

 PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel publisert på nett og papir av iTromsø der det ble oppgitt at et samisk språksenter var blitt flyttet fra Lakselvbukt til nye lokaler i Tromsø sentrum. Flere kilder sa seg kritiske til prosessen, og det ble også satt et kritisk søkelys på at to lokale samiske foreninger hadde mistet sine plasser i språksenterets styre.

Klager er språksenterets styre som klager på vegne av seg selv og daglig leder. Klager er kritisk til avisens faktakontroll og avviser at senteret er flyttet fra Lakselvbukt. Videre anfører klager at de to saq            meforeningene som mistet styreplassen, ble bedt om å foreslå nye styremedlemmer, men at foreningene ikke gjorde dette. Klager mener i tillegg at avisen mistenkeliggjorde daglig leder og styret, blandet inn egne synspunkter i omtalen og trakk inn opplysninger om etnisitet som var saken uvedkommende. Endelig er klager kritisk til at språksenterets styre ikke fikk adgang til samtidig imøtegåelse. Klager viser til Vær-Varsom-plakatens (VVP) punkt 3.2, 4.1, 4.2, 4.3, 4.4, 4.13 og 4.14.

iTromsø avviser brudd på god presseskikk og mener at det var grunnlag for å skrive at språksenteret var flyttet. Redaksjonen fastholder også at det var grunnlag for å sette et kritisk søkelys på prosessen som ledet til at to lokale sameforeninger forsvant ut av språksenterets styre. Redaksjonen innrømmer at artikkelen inneholdt en feil, men viser til at opplysningen var hentet fra språksenterets egen nettside og at redaksjonen senere kom med korrigeringer. iTromsø avviser at språksenterets nåværende styre hadde krav på samtidig imøtegåelse.

 

Pressens Faglige Utvalg forstår at språksenterets nåværende styre mener seg berørt av den påklagede omtalen, men oppfatter ikke at artikkelen utløste imøtegåelsesretten til dagens styremedlemmer. Utvalget registrerer at styret slapp til med et tilsvar i etterkant, og mener at presseskikken ble overholdt på dette punktet.

Utvalget kan heller ikke se at omtalen av to aktørers geografiske bakgrunn var av en art som medførte brudd på VVPs punkt 4.3 om å unngå stigmatisering.

Basert på det foreliggende materialet mener utvalget at iTromsø måtte kunne omtale språksenteret som «flyttet». Det gikk frem av artikkelen at språksenteret fortsatt tilbyr aktiviteter i Lakselvbukt, og at det var de ansattes arbeidssted som i praksis var flyttet.

Så langt PFU kan se, hadde iTromsø på publiseringstidspunktet tilgang til dokumenter som viste at daglig leder i språksenteret hadde sendt ut e-poster og bedt medlemsorganisasjonene foreslå nye styrekandidater. I artikkelen blir daglig leders uttalelse om at de aktuelle sameforeningene var tilbudt styreplass, stående som en udokumentert påstand. Utvalget mener at redaksjonen med fordel kunne tydeliggjort at disse e-postene faktisk var sendt, selv om den var i sin fulle rett til å stille spørsmål ved om daglig leder hadde gjort nok for å se til at beskjeden nådde frem til alle de rette mottakerne. Samtidig merker utvalget seg at daglig leder i liten grad har bidratt til sakens opplysning, og ser ikke bort fra at enkelte nyanser ved prosessen ville ha gått tydeligere frem av omtalen om hun hadde tatt en mer aktiv rolle.

Utvalget registrerer at den påklagede artikkelen inneholdt en faktafeil knyttet til et styremedlems valgperiode. Ettersom  opplysningen stammet fra språksenterets egen nettside, har utvalget forståelse for at glippen kunne skje, og det er positivt at iTromsø har kommet med korrigeringer i etterkant, jf. VVPs 4.13 om retting av feil. Utvalget stiller seg imidlertid undrende til at redaksjonen tilsynelatende ikke har redigert den påklagede nettpubliseringen, verken ved å rette opp teksten eller ved å tydelig lenke til relevant korrigering i annen publisering. I sum mener likevel utvalget at iTromsøs grep for å korrigere feilen var innenfor det presseetisk akseptable, gitt feilens alvorlighetsgrad.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at iTromsø ikke har brutt god presseskikk.

 

Oslo, 23. januar 2019

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg,
Øyvind Kvalnes, Kristin Taraldsrud Hoff